Gå til innhold
Hundesonen.no

Dikt om hund


laikamor

Recommended Posts

Skrevet

Vi skal ha om dikt i norsken fremover, og i disse timene skal vi lese opp hvert vårt dikt i klassen. Jeg har lyst til å lese et dikt om hund, og lurer derfor på om noen her har noen fine dikt om hund på lager?

Jeg liker veldig godt dette, kan godt være det blir dette jeg leser opp, men vil gjerne ha noe å velge i :wub:

Jeg stryker over din gylne pels,

men halen din slår ikke mer.

Øynene dine er lukket igjen

over øyne som ikke ser.

Ditt gylne hjerte har sluttet å slå-

aldri mer løpe, hoppe, gå.

Alt er slutt..., det er over nå.

Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,

og tårene drypper som blod.

Aldri mer skal det bli som før-

aldri mer "oss to".

Som isende kulde inni meg

kjenner jeg noe dør med deg.

Jeg må reise meg, sier de,-jeg går mot en dør.

Der ute går livet videre som før.

Jeg snur meg - du ligger så livløs og stille.

Du kan ikke komme, selvom du ville.

Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.

Hvem var det som sa "BARE EN HUND".....

Skrevet

dette diktet var helt supert! Det er sånn en føler når en hund dør.

Jeg har heldigvis ikke opplevd dette, utenom en hund vi avlivet når jeg var liten. Husker ikke så mye av det, tror nok ikke jeg skjønte helt hva som skjedde på den tiden.Men kan tenke meg det føles veldig slik, gråter nesten av det diktet nå, selv om jeg ikke har opplevd det ordentlig :wub:

Skrevet

Ditt dikt er det beste jeg har hørt. :wub:

Skal jeg ta sjansen og prøve jeg og da ?

Tjaa, gjør vel det. Sorry viss det er verre enn det jeg tror det blir.

Første gang eg såg deg,

var du bare en valp.

Der du låg,

mens eg stod og såg.

Tilslutt ble du en hund,

som kostet en del pund.

Du var ikke bare dekor,

du var min beste venn.

En venn for livet.

Men når du forlot meg,

uten å si farvel.

Når du brått forsvann, ble jeg knust.

Du er aldri vekke,

du ligger en plass i hjerte mitt,

i en av de tusen knuste bitene som er igjen.

.Hva var igjen?

Jo minnene om oss to ilag.

Neeh,, var ikke det beste. Hold deg til det du skrev du ! :D

Det er helt forferdelig og miste en hund. En som er med din side i 15 år, svikter deg aldri. Er der for deg uansett. Har mistet noen hunder, familiehunder og en av mine egne.

Skrevet

jeg har desverre bare engelske hundedikt "/ men elsker det diktet ditt! akkurat sånn jeg har følt det de gangene vi har måttet avlive en hund..

Skrevet

MIN TROFASTE VENN!

Dine brune,runde øyne

Din lille våte snute

Din medfølelse, når

noe går galt.

Du gir livet ny verdi

Fordi du er akkurat den du er.

Dine poteavtrykk

som følger mine fotspor.

Din logrende hale,

din lykkelige velkomsthilsen

Du gir livet ny verdi

Fordi du er akkurat den du er.

Dine hjerteslag,

mot min kropp.

Din måte å vise evig vennskap

Din måte og vise gjensidig kjærlighet.

Du gir livet ny verdi

fordi du er akkurat den du er.

-------

DIN HUND...

En fuktig nese, et par fuktige runde øyne. Et varmt blikk, en pote som løftes og et hode som legges på snei.

Ører som forsøker å oppfatte og forstå...

Han ba ikke om å komme til deg, han bare kom fordi du ville ha ham. Han bare kom til deg, for å gi deg vennskap når noen andre sviktet og sympati når andre var imot deg.

Han kom for å gi deg kjærlighet, når du var alene, selskap når du var ensom.

Han tar imot deg med gledeshyl når du kommer hjem. Han er noen som behøver deg, noen å leke med og ha det koselig sammen med.

Han er avhengig av din omtanke og din kjærlighet.

Han protesterer ikke når du misforstår han. Han er utlevert til deg på godt og vondt. Han gir deg skjønne avkoblende turer, han gir deg selskap, kjærlighet og glede.

Han verner om deg mot fremmende. Han forlater deg ikke så lenge han lever. Han gir deg trygghet. Hva gir du han?

Sånn, det var mitt bidrag:)

Skrevet

MIN TROFASTE VENN!

Dine brune,runde øyne

Din lille våte snute

Din medfølelse, når

noe går galt.

Du gir livet ny verdi

Fordi du er akkurat den du er.

Dine poteavtrykk

som følger mine fotspor.

Din logrende hale,

din lykkelige velkomsthilsen

Du gir livet ny verdi

Fordi du er akkurat den du er.

Dine hjerteslag,

mot min kropp.

Din måte å vise evig vennskap

Din måte og vise gjensidig kjærlighet.

Du gir livet ny verdi

fordi du er akkurat den du er.

-------

DIN HUND...

En fuktig nese, et par fuktige runde øyne. Et varmt blikk, en pote som løftes og et hode som legges på snei.

Ører som forsøker å oppfatte og forstå...

Han ba ikke om å komme til deg, han bare kom fordi du ville ha ham. Han bare kom til deg, for å gi deg vennskap når noen andre sviktet og sympati når andre var imot deg.

Han kom for å gi deg kjærlighet, når du var alene, selskap når du var ensom.

Han tar imot deg med gledeshyl når du kommer hjem. Han er noen som behøver deg, noen å leke med og ha det koselig sammen med.

Han er avhengig av din omtanke og din kjærlighet.

Han protesterer ikke når du misforstår han. Han er utlevert til deg på godt og vondt. Han gir deg skjønne avkoblende turer, han gir deg selskap, kjærlighet og glede.

Han verner om deg mot fremmende. Han forlater deg ikke så lenge han lever. Han gir deg trygghet. Hva gir du han?

Sånn, det var mitt bidrag:)

Fine dikt begge to :wub: Skal vurdere det første, det andre var kanskje litt langt (vil helst bli fort ferdig, kan ha dikt ned til 7 ord om vi vil).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...