Gå til innhold
Hundesonen.no

Dikt om hund


laikamor

Recommended Posts

Vi skal ha om dikt i norsken fremover, og i disse timene skal vi lese opp hvert vårt dikt i klassen. Jeg har lyst til å lese et dikt om hund, og lurer derfor på om noen her har noen fine dikt om hund på lager?

Jeg liker veldig godt dette, kan godt være det blir dette jeg leser opp, men vil gjerne ha noe å velge i :wub:

Jeg stryker over din gylne pels,

men halen din slår ikke mer.

Øynene dine er lukket igjen

over øyne som ikke ser.

Ditt gylne hjerte har sluttet å slå-

aldri mer løpe, hoppe, gå.

Alt er slutt..., det er over nå.

Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,

og tårene drypper som blod.

Aldri mer skal det bli som før-

aldri mer "oss to".

Som isende kulde inni meg

kjenner jeg noe dør med deg.

Jeg må reise meg, sier de,-jeg går mot en dør.

Der ute går livet videre som før.

Jeg snur meg - du ligger så livløs og stille.

Du kan ikke komme, selvom du ville.

Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.

Hvem var det som sa "BARE EN HUND".....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette diktet var helt supert! Det er sånn en føler når en hund dør.

Jeg har heldigvis ikke opplevd dette, utenom en hund vi avlivet når jeg var liten. Husker ikke så mye av det, tror nok ikke jeg skjønte helt hva som skjedde på den tiden.Men kan tenke meg det føles veldig slik, gråter nesten av det diktet nå, selv om jeg ikke har opplevd det ordentlig :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ditt dikt er det beste jeg har hørt. :wub:

Skal jeg ta sjansen og prøve jeg og da ?

Tjaa, gjør vel det. Sorry viss det er verre enn det jeg tror det blir.

Første gang eg såg deg,

var du bare en valp.

Der du låg,

mens eg stod og såg.

Tilslutt ble du en hund,

som kostet en del pund.

Du var ikke bare dekor,

du var min beste venn.

En venn for livet.

Men når du forlot meg,

uten å si farvel.

Når du brått forsvann, ble jeg knust.

Du er aldri vekke,

du ligger en plass i hjerte mitt,

i en av de tusen knuste bitene som er igjen.

.Hva var igjen?

Jo minnene om oss to ilag.

Neeh,, var ikke det beste. Hold deg til det du skrev du ! :D

Det er helt forferdelig og miste en hund. En som er med din side i 15 år, svikter deg aldri. Er der for deg uansett. Har mistet noen hunder, familiehunder og en av mine egne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MIN TROFASTE VENN!

Dine brune,runde øyne

Din lille våte snute

Din medfølelse, når

noe går galt.

Du gir livet ny verdi

Fordi du er akkurat den du er.

Dine poteavtrykk

som følger mine fotspor.

Din logrende hale,

din lykkelige velkomsthilsen

Du gir livet ny verdi

Fordi du er akkurat den du er.

Dine hjerteslag,

mot min kropp.

Din måte å vise evig vennskap

Din måte og vise gjensidig kjærlighet.

Du gir livet ny verdi

fordi du er akkurat den du er.

-------

DIN HUND...

En fuktig nese, et par fuktige runde øyne. Et varmt blikk, en pote som løftes og et hode som legges på snei.

Ører som forsøker å oppfatte og forstå...

Han ba ikke om å komme til deg, han bare kom fordi du ville ha ham. Han bare kom til deg, for å gi deg vennskap når noen andre sviktet og sympati når andre var imot deg.

Han kom for å gi deg kjærlighet, når du var alene, selskap når du var ensom.

Han tar imot deg med gledeshyl når du kommer hjem. Han er noen som behøver deg, noen å leke med og ha det koselig sammen med.

Han er avhengig av din omtanke og din kjærlighet.

Han protesterer ikke når du misforstår han. Han er utlevert til deg på godt og vondt. Han gir deg skjønne avkoblende turer, han gir deg selskap, kjærlighet og glede.

Han verner om deg mot fremmende. Han forlater deg ikke så lenge han lever. Han gir deg trygghet. Hva gir du han?

Sånn, det var mitt bidrag:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MIN TROFASTE VENN!

Dine brune,runde øyne

Din lille våte snute

Din medfølelse, når

noe går galt.

Du gir livet ny verdi

Fordi du er akkurat den du er.

Dine poteavtrykk

som følger mine fotspor.

Din logrende hale,

din lykkelige velkomsthilsen

Du gir livet ny verdi

Fordi du er akkurat den du er.

Dine hjerteslag,

mot min kropp.

Din måte å vise evig vennskap

Din måte og vise gjensidig kjærlighet.

Du gir livet ny verdi

fordi du er akkurat den du er.

-------

DIN HUND...

En fuktig nese, et par fuktige runde øyne. Et varmt blikk, en pote som løftes og et hode som legges på snei.

Ører som forsøker å oppfatte og forstå...

Han ba ikke om å komme til deg, han bare kom fordi du ville ha ham. Han bare kom til deg, for å gi deg vennskap når noen andre sviktet og sympati når andre var imot deg.

Han kom for å gi deg kjærlighet, når du var alene, selskap når du var ensom.

Han tar imot deg med gledeshyl når du kommer hjem. Han er noen som behøver deg, noen å leke med og ha det koselig sammen med.

Han er avhengig av din omtanke og din kjærlighet.

Han protesterer ikke når du misforstår han. Han er utlevert til deg på godt og vondt. Han gir deg skjønne avkoblende turer, han gir deg selskap, kjærlighet og glede.

Han verner om deg mot fremmende. Han forlater deg ikke så lenge han lever. Han gir deg trygghet. Hva gir du han?

Sånn, det var mitt bidrag:)

Fine dikt begge to :wub: Skal vurdere det første, det andre var kanskje litt langt (vil helst bli fort ferdig, kan ha dikt ned til 7 ord om vi vil).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...