Nå trenger vi hjelp...

[SandyEyeCandy]

Jeg vil bare si at jeg føler med dere, og har ingen problemer med å forstå at det til tider blir litt mange tips og litt mye ivrighet når vi ferske hundeeiere skal være flinkest i verdens for fine hunden vår.

Samtidig håper jeg at dere etter dette skjønner at alfarulle, å bruke pute på bikkja og det å mase med situasjoner som i utgangspunktet skal være rolige og positive, ikke er veien å gå, uansett hva slags situasjon man står overfor. Det er superbra at dere er ydmyke nok til å søke hjelp og ønske å endre atferden til alle parter! Lykke til videre.

[soelvd]

Jeg vil bare si at jeg føler med dere, og har ingen problemer med å forstå at det til tider blir litt mange tips og litt mye ivrighet når vi ferske hundeeiere skal være flinkest i verdens for fine hunden vår.

Samtidig håper jeg at dere etter dette skjønner at alfarulle, å bruke pute på bikkja og det å mase med situasjoner som i utgangspunktet skal være rolige og positive, ikke er veien å gå, uansett hva slags situasjon man står overfor. Det er superbra at dere er ydmyke nok til å søke hjelp og ønske å endre atferden til alle parter! Lykke til videre.

Takk for det. Nå vil jeg påpeke et par ting, for det første brukte vi lang tid på positive metoder før vi, vel, ble litt desperate og tenkte at kanskje vi hadde feil tankegang. Og ang pute - hun bet vilt rundt seg og var tydelig "etter" han, altså hun bet etter han og hoppet mot han. På en eller annen måte må man stoppe henne da.

Men ja. Det blir mange tips, vanskelig å vite om det er for mye midt oppi alt når, osm du sier, vi vil gjøre alt for verdens fineste hund

[soelvd]

I dag oppdaget vi noe nytt. hun fikk en liten godbit i dag, som hun som regel hiver i seg og er borte på et blunk - men i dag bare la hun den fra seg og gikk. Senere kom jeg inn i stuen der hun lå - da hadde hun hentet godbiten og lå med den i stuen. Hun knurrer og truer når jeg kommer inn. Jeg finner en annen godbit for å få henne ut av transen hun tydelig er i, men da knurrer hun når hun kommer bort også. Så går hun tilbake til den gamle godbiten og knurrer om jeg går i hennes retning eller kikker på henne - da ser jeg at hun ligger og skjelver. Rister og skjelver som bare fy. Dette er noe vi kun ser når hun er redd - feks når vi støvsuger, om hun tror hun må bade, etc.

[Guest Belgerpia]

Jeg har lest meg gjennom tråden og føler med både dere og hunden. På meg virker det som om hun rett og slett er redd, men det er jo vanskelig å si når man ikke har sett hunden.

Flere her har nevnt at dere kanskje inntil videre skal gjøre det dere kan for å senke konfliktnivået. Og det synes jeg dere skal gjøre. Det er INGENTING som tilsier at ting blir værre om man ikke konfronterer det - tvert imot. Om ro og velbehag blir en vane for hunden så vil sannsynligheten for en konflikt bli drastisk mindre. Dess tryggere hun blir på at det er ro rundt mat, dess mindre sannsynlig er det at konflikter vil oppstå uten varsel i fremtiden.

Som sagt, jeg tror du har rett i at hun er redd - og med tanke på hvor mye stress det har blitt i matsituasjoner så er ikke det så rart. Hun føler vel ikke at hun kan slappe av.

Mitt råd blir en gjentagelse av hva andre har sagt - la henne være helt i fred når hun får mat. Gi henne mat på ett sted som er skjermet, gjerne eget rom - bruk gjerne "vent" og "værsågod" - og så går dere vekk og holder dere vekk til hun er ferdig.

Dropp matskål en periode - gi henne maten rett på gulvet (om hun får tørrfor) - bruk ellers ett brett og varier gjerne sånn at det ikke er likt.

Det viktigste er at dere holder dere vekk når hun spiser. Dropp griseører, tyggeting osv. - gi godbiter kun under trening, kompanser heller med litt mer pelsstell, kos og lek.

Fjellanger høres ut som en lur løsning, men dere kan starte før dere kommer dit.