Gå til innhold
Hundesonen.no

Underbitt


soelvd

Recommended Posts

Dere må huske å skille mellom forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven, det er nemlig stor forskjell på utfallet av en sånn sak avhengig av hvilken lov som benyttes.

Jaha, og hvorfor det mener du? Hvorfor skulle utfallet være ulikt etter hvilken lov som benyttes? Mangelsvurderingen er vel den samme?

Vil ellers tro at omtrent alle kjøp/salg av valp/hund vil falle inn under kjøpsloven. De fleste som bedriver "valpeproduksjon" har nok dette som ren hobby!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaha, og hvorfor det mener du? Hvorfor skulle utfallet være ulikt etter hvilken lov som benyttes? Mangelsvurderingen er vel den samme?

Vil ellers tro at omtrent alle kjøp/salg av valp/hund vil falle inn under kjøpsloven. De fleste som bedriver "valpeproduksjon" har nok dette som ren hobby!

Vel, kan man kalle det en hobby når man tar inn 60-100k i året? Neppe.

En tilfeldig person som får et kull på tispa si er neppe å regne som næringsdrivende, men en oppdretter som planlegger og faktisk har valper hvert år vil helt klart etter mitt skjønn være å regne som næringsdrivende i denne sammenheng.

Det er faktisk slik at mange oppdrettere bruker veldig mye tid på oppdrettet sitt, det er ikke uvanlig å ta 5-6 uker fri i forbindelse med parring og valpefødsel, det er heller ikke uvanlig å få inn relativt sett store pengesummer.

Så kommer da kjøperens status inn i bildet.

En vekter eller en politimann som kjøper seg en tjenestehund er helt klart diskvalifisert fra å kalle sin handel for forbrukerkjøp (det er jo et driftsmiddel det da er snakk om)

Men fru Hansen som skal ha seg en familiehund og handler fra en oppdretter som med ujevne mellomrom har valper kan helt klart regne sitt kjøp som forbrukerkjøp.

Som du sikkert vet er det ikke frivillig å forholde seg til en lov med preseptorisk virkning.

Den virkelig store forskjellen mellom lovene er at forbrukerkjøpsloven ALDRI kan fravikes slik at det går utover kjøperen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er så helt klart at det er Forbrukerkjøpsloven som gjelder også for Fru.Hansen er jeg ikke så sikker på Pan, jeg er prinsipielt uenig i den påstanden. Men det er en annen diskusjon, la oss ikke ta den her, trolig blir vi ikke enige heller. Men du har trolig rettsnorge med deg på den.

Poenget er som Pan sier, det er av stor betydning hvilken lov som benyttes da den ene er ufravikelig (preseptorisk), mens den andre er fravikelig (deklaratorisk). Dere er veldig opptatt av hva som står i kontraktene mellom valpekjøper og oppdretter, det hjelper ikke en dritt at det står noe der hvis det som er avtalt er til ulempe for forbrukeren, som blir ansett for å være den svake part i denne sammenhengen. Lovens formål er å beskytte forbrukeren, dermed kan det ikke avtales dårligere vilkår enn de som fremgår av loven. Enhver sånn avtale, eller de deler av den, vil det ikke være anledning til i inngå. Gjøres det allikevel så vil den ikke være gyldig.

Kjøpsloven på sin side åpner for avtalefrihet mellom to tilsynelatende likeverdige parter, og der kan man "avtale hva man vil", med de unntak som femgår av det som fremgår av paragraf 33 og 36 som går på urimelighet.

Derfor vil det være av stor betydning hvilken lov som benyttes, og her må man etter min mening anta at det ikke finnes bare ett svar, noe som gjør området litt rettslig vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemstillingen i denne tråden er slik jeg har forstått følgende:

Valp er kjøpt til vanlig pris for rasen og har etter levering utviklet bittfeil som på ingen måte plager hunden. Hunden er kjøpt som familiehund uten at selger har gitt noen spesielle garantier for at denne skal bli avlshund.

Kan da eier kreve prisavslag av oppdretter pga underbittet.

Spørsmålet er jo da om overbittet er en mangel hos varen - altså hunden.

I denne saken har det ingenting for seg å diskutere hvorvidt kjøp og salg av hund "rammes" av kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven. Å dra inn dette bygger på en total misforståelse av hva saken dreier seg om.

Avgjørende for vurderingen er hvorvidt tingen - altså hunden - passer for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til.

Det som altså bør diskuteres er hvorvidt en hund med underbitt passer til å være familiehund. Jeg vil mene ja - kanskje andre mener noe annet.

Selvsagt er det hyggelig om oppdretter i kontrakten har valgt å gi kjøper penger tilbake om hunden får overbitt, underbitt, tannmangel, for små øye, blir for liten eller stor etter standarden osv. Dette er noe annet enn at kjøper kan kreve prisavslag uavhengig av kontrakten.

Kjøper du en valp til vanlig valpepris kan du selvsagt håpe på at den skal bli en utstillingsstjerne eller en fantastisk avlshund - om den ikke blir det kan du fremdeles bruke den som familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er så helt klart at det er Forbrukerkjøpsloven som gjelder også for Fru.Hansen er jeg ikke så sikker på Pan, jeg er prinsipielt uenig i den påstanden. Men det er en annen diskusjon, la oss ikke ta den her, trolig blir vi ikke enige heller. Men du har trolig rettsnorge med deg på den.

Jeg tror nok jeg har rettsnorge med meg ja.

Problemstillingen i denne tråden er slik jeg har forstått følgende:

Valp er kjøpt til vanlig pris for rasen og har etter levering utviklet bittfeil som på ingen måte plager hunden. Hunden er kjøpt som familiehund uten at selger har gitt noen spesielle garantier for at denne skal bli avlshund.

Kan da eier kreve prisavslag av oppdretter pga underbittet.

Spørsmålet er jo da om overbittet er en mangel hos varen - altså hunden.

I denne saken har det ingenting for seg å diskutere hvorvidt kjøp og salg av hund "rammes" av kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven. Å dra inn dette bygger på en total misforståelse av hva saken dreier seg om.

Nja, det er litt både og.

Forbrukerkjøpslovens ordlyd er noe annerledes enn kjøpslovens.

Jeg velger å legge forbrukerkjøpsloven til grunn for min vurdering, da jeg anser denne for gjeldende.

Jeg antar altså at det er en valp fra en oppdretter som gjentatte ganger har hatt valper.

Etter mitt syn foreligger det helt klart en mangel på gjenstanden.

Det foreligger helt klart en mangel ut fra Forbrukerkjøpslovens §16.

Det fører igjen til at man kan kreve retting, omlevering, prisavslag, heving av kjøpet. I tillegg kan man kreve erstatning.

Avgjørende for vurderingen er hvorvidt tingen - altså hunden - passer for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til.

Det som altså bør diskuteres er hvorvidt en hund med underbitt passer til å være familiehund. Jeg vil mene ja - kanskje andre mener noe annet.

Jeg vil faktisk si at dette kan være en mangel av den enkle grunn at den ikke lenger vil kunne passe som eksempelvis avlshund, utstillingshund osv.

Uavhengig av hva det står i kontrakten at den er solgt som (Forbrukerkjøpsloven er jo som kjent preseptorisk)

Selvsagt er det hyggelig om oppdretter i kontrakten har valgt å gi kjøper penger tilbake om hunden får overbitt, underbitt, tannmangel, for små øye, blir for liten eller stor etter standarden osv. Dette er noe annet enn at kjøper kan kreve prisavslag uavhengig av kontrakten.

Igjen. Forbrukerkjøpsloven gjelder fullt og helt, hva som står i kontrakten er fullstendig uinteressant.

Kjøper du en valp til vanlig valpepris kan du selvsagt håpe på at den skal bli en utstillingsstjerne eller en fantastisk avlshund - om den ikke blir det kan du fremdeles bruke den som familiehund.

Enhver grov feil i forhold til rasestandard er helt klart en mangel etter forbrukerkjøpslovens bestemmelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På NKKs kjøpekontrakter står det under pkt 3 latente feil at kjøper kan kreve tilbakebetaling eller kjøpet hevet hvis hunden har vesentlig mangel. Så kan man såklart prøve å gjemme seg bak "familiehunder behøver ikke ha korrekt bitt", men det er jo selvsagt at det er en betydelig feil på hunden man har betalt full pris for. Den kan jo hindre at man kan stille ut og avle - mens søster/bror har disse inntjeningsmulighetene inntakt (og det er bet. samme pris for)

En bil MÅ ikke ha med verken nødblinklys, reservehjul eller baksete for de fleste av oss - men hadde jeg kjøpt en for full pris hadde jeg da forlangt å få det med uansett, liksom.

Jeg har vært på seminar avholdt av NKK ang. blant annet dette med kjøpslov i forhold til hunder. Og med mindre noe er endret de siste årene, så gjelder den fortsatt..

Saker har vært oppe i forbruksrådet (eller hva det nå heter) og de resulterer stort sett alltid i 50:50 deling mellom kjøper og selger.

Urimelig - ja, selvsagt. Men som kjøper synes jeg det er greit at oppdr. faktisk har noe å forholde seg til, jeg..

Vet om folk som til stadighet har valper etter hunder man VET gir bittfeil - hvorfor skal de få fortsette med dette uten at noen kan kreve de ansvarlig for det de holder på med?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror neppe videre diskusjon her fører frem.

Det er selvsagt riktig at forbrukerkjøpsloven er preseptorisk - eller mer folkelig sagt; ikke kan fravikes til ugunst for forbruker.

Men verken i kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven er det en egen paragraf der det står at bittfeil hos rasehund er en mangel. Altså må loven tolkes - og selvsagt kan man være uenige i hvorvidt bittfeil er en mangel eller ikke. Det er ulike tolkninger av lover vi jurister livnærer oss av.

Hvis vi legger til grunn at det i loven hadde stått at bittfeil hos hund var en mangel - og videre legger til grunn at forbrukerkjøpsloven gjelder i det konkrete tilfellet - er det riktig som du sier at det ikke har noen betydning hva som står i kontrakten. Nettopp fordi loven er ufravikelig. Men det blir jo litt søkt å diskutere ut fra disse forutsetningene, mener nå jeg da...

En annen ting - litt på siden av det hele. Synes generelt det er litt merkelig å ha den holdning at man enkelt og greit skal skrive under på en masse man er fullstendig uenig i fordi man mener man ikke trenger å bry seg om det i ettertid. For meg henger ikke alltid moral sammen med hva jeg har rett til...

For å ta et eksempel - jeg har lyst å kjøpe meg en rasekatt. Oppdrettere av "min" rase selger kattunger på vilkår av at kjøper kun må ha disse som innekatter, ev. også ute i bånd/luftegård. Jeg tviler på om det er lovlig å pålegge kjøper slike begrensninger for sitt kattehold. Til tross for dette ville jeg aldri kjøpt kattungen og skrevet under på kontrakten når jeg hele tiden var innstilt på å ha katten som vanlig utekatt... Men det er nå min moral da :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjor vel en ny vri ettersom jeg primært selger hunder til bruk og ikke utstilling.

Nå husker jeg ikke ordrett da jeg ikke har kontrakten her, så eieren får evt korrigere.

Jeg leverte en valp med noen mm overbitt. Jeg skrev i kontrakten at kjøper ville få igjen 50% av kjøpesummen om det viste seg være ett hinder for å oppnå høy nok premiering på utstilling for å få andre championat som Nlch, Nbch o.l. Og at hunden måtte stilles for 3 forsjellige dommere. (tror jeg også førte på en alder dette skulle gjøres etter).

Eller vist bittet viste seg å bli ett helsemessig problem som gjor at bittet måtte korrigeres av veterinær.

Jeg vet selv om flere AK som har fått CK og Cert med den type overbitt, og ingen helse problemer med det. Derfor skrev jeg at tilbakebetaling gjøres på det nevnte grunnlaget og ikke på grunnlag av bittfeilen i seg selv.

Så ikke dette før nå. :wub:

Valpen leveres med et lett overbitt. Om dette bittet hindrer hunden i å oppnå tilstrekkelig premiering på utstilling til å oppnå andre championat enn NUCH (NBUCH, NLCH e.l) etter 3 utstillinger for 3 forskjellige dommere i klasse AUK/BK/AK gjelder samme avtale som ved testikkel mangel. (50 % tilbake eller ny valp e. 18 mndr.)

Syntes også dette var bra! Men vi skal såklart klare både NUCH, NBUCH og NLUCH uansett da :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...