Gå til innhold
Hundesonen.no

Underdanig, redd, nervøs?


malc

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har forstått det slik at fra fire måneders alder skal man begynne å kunne se tegn på om valpen er underdanig eller dominant. Stemmer det?

Valpen vår er litt skeptisk av seg, særlig ute. Inne kan hun bli redd hvis ungene gir fra seg høye lyder eller brå bevegelser. Hos oss er det jo mye aktivitet og leven, så dette må hun lære seg å takle. Ingen skal plage valpen, selvsagt, og hun får være i fred når hun ønsker.

Dette er jo vår første valp, og valper jeg har hatt omgang med før har alle vært ganske tøffe, så dette er litt nytt på flere måter.

Ute varierer det egentlig en god del på hvordan hun reagerer, noen ganger er hun tøff og alt er greit. Men mesteparten av tiden er hun veldig kikkete og mister halen, hvis vi går en liten runde og hun hører lyder så stopper hun hver tredje meter, vil ofte ikke gå videre. Jeg pleier å lokke henne med litt til hvis hun blir slik også snur vi. Da vil hun gjerne løpe hjem.

Kan det være den såkalte spøkelsesalderen? Eller er hun kanskje en litt nervøs type?

Hva slags tegn kan man se etter eventuelt? Eller er det kanskje bare forbigående?

(Man lurer på mye som førstegangs, det skal jeg skrive under på når som helst :rolleyes2: )

Skrevet

Jeg vil si at dette er en usikker valp, da 'normale' valper skal være våkne og nysgjerrige. Jeg har selv hadt en usikker valp, men hun har blitt en veldig trygg og fin voksen hund, så det trenger ikke ha noe og si. :rolleyes2: Jeg tror det er viktig og ikke gjøre for mye ut av ting når man har usikre hunder, da kan det fort bli tolket som usikkerhet fra vår side og forsterke problemet, istedet for og minske det.

Skrevet

Det kan virke som du har en usikker og nervøs valp. Så da har dere en jobb foran dere med å rolig og gradvid bygge opp selvtilliten dens. Det er nå tidspuktet er bra for dette. La valpen mestre ting og ikke tving den til noe, men heller lokk og bruk mye godbiter og ros. Bygg opp tilliten til deg som eier. Spøkelsesalderen kommer ikke før hunden er fra 6-12 mnd (litt ulikt på rasene) Usikkerhet kan man se ganske fort på valper, mens dominanthet kommer mer fram når hunden begynner å bli kjønnsmoden. Men en valp kan virke dominant hvis den er veldig testende og vanskelig.

Skrevet

Ja, huff det var liksom det vi ikke skulle ha, barnefamilie og greier, vi tenkte vi måtte ha en som tåler en trøkk. Men nå er vi der vi er, så ingen grunn til å tenke på slikt.

Men bygge selvtillit: Vi leker drakamp og lar henne vinne. Hvis hun henter ting (hva som helst) sier vi at hun er en flink apportør (ja, vi sier jo ikke akkurat det i ord da, men) Hun får ros for å ta kontakt, gjerne godbiter, både ut og inne, er dette uheldig da?

Vi forsøker å gå på oppdagelsesferd sammen også, i garasjen feks. Jeg forsøker å vise henne at søppelcontaineren ikke er farlig, eller julelysene til naboen for den saks skyld. De boffer hun gjerne litt på. Jeg gjør sånn som jeg ville gjort med hesten, på en måte.

Men når hun ikke vil gå lenger ute, hva er best å gjøre da?

Hun elsker ungene og vil gjerne leke med de til alle døgnets tider. Hun løper opp i andre etasje hver morgen og vekker de med nuss og suss.

Jeg tenker at det er viktig at ikke vi demper oss når hun er litt skvetten, men er det riktig å tenke sånn?

Vi gruer oss til nyttårsaften.

Skrevet

Å tilvenne den til søppelkassa ol. kan gjøres på ulike måter. Jeg selv foretrekker å late som ingenting og bare gå rett forbi, gjerne flere ganger frem og tilbake til hunden ikke reagerer mer. Smatte litt og si kom her og dra litt forsiktig i båndet. Jeg "duller" ikke og gjør noe big deal ut av det, bare går forbi, gir hunden bånd å gå på, og hvis hunden virker nysgjerrig, la den få bruke tid på å undersøke seg ferdig. Du kan også gå rett bort til søppelboksen og sette deg på huk og prate med boksen og ta på den. Ja det ser teit ut, men da vil hunden bli ekstra nysgjerrig og den vil mest sannylig komme bort tilslutt, og da kan du rose hunden.

Det kommer litt an på hvordan hunden reagerer og hvor redd den er. Man skal ikke presse en hund som er totalt livredd, men man kan presse en hund som kun er litt skeptisk og trenger et ekstra dytt for å komme over det. Det avhenger at hunden stoler på deg som eier og at du er flink å lese hundens kroppsråk. En annen måte er å lære inn klikkertrening og klikk + godbit når du nærmer deg gradvis.

Ikke stress med å skal gjøre mest mulig på kortest mulig tid. Ikke slit den helt ut, men la den få ro også slik at den får koblet ut og slappet av, og heller gi den små utfordringer iløpet av dagen. Ta den med hvor du enn drar slik at den får sett litt ulike miljøer(om så bare det er i bilen eller på besøk til noen). Jeg vil ikke si at å skjerme den innendørs i mange måneder, er det lureste for en slik valp. Bare vær fornuftig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...