Gå til innhold
Hundesonen.no

Underdanig, redd, nervøs?


malc

Recommended Posts

Jeg har forstått det slik at fra fire måneders alder skal man begynne å kunne se tegn på om valpen er underdanig eller dominant. Stemmer det?

Valpen vår er litt skeptisk av seg, særlig ute. Inne kan hun bli redd hvis ungene gir fra seg høye lyder eller brå bevegelser. Hos oss er det jo mye aktivitet og leven, så dette må hun lære seg å takle. Ingen skal plage valpen, selvsagt, og hun får være i fred når hun ønsker.

Dette er jo vår første valp, og valper jeg har hatt omgang med før har alle vært ganske tøffe, så dette er litt nytt på flere måter.

Ute varierer det egentlig en god del på hvordan hun reagerer, noen ganger er hun tøff og alt er greit. Men mesteparten av tiden er hun veldig kikkete og mister halen, hvis vi går en liten runde og hun hører lyder så stopper hun hver tredje meter, vil ofte ikke gå videre. Jeg pleier å lokke henne med litt til hvis hun blir slik også snur vi. Da vil hun gjerne løpe hjem.

Kan det være den såkalte spøkelsesalderen? Eller er hun kanskje en litt nervøs type?

Hva slags tegn kan man se etter eventuelt? Eller er det kanskje bare forbigående?

(Man lurer på mye som førstegangs, det skal jeg skrive under på når som helst :rolleyes2: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at dette er en usikker valp, da 'normale' valper skal være våkne og nysgjerrige. Jeg har selv hadt en usikker valp, men hun har blitt en veldig trygg og fin voksen hund, så det trenger ikke ha noe og si. :rolleyes2: Jeg tror det er viktig og ikke gjøre for mye ut av ting når man har usikre hunder, da kan det fort bli tolket som usikkerhet fra vår side og forsterke problemet, istedet for og minske det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan virke som du har en usikker og nervøs valp. Så da har dere en jobb foran dere med å rolig og gradvid bygge opp selvtilliten dens. Det er nå tidspuktet er bra for dette. La valpen mestre ting og ikke tving den til noe, men heller lokk og bruk mye godbiter og ros. Bygg opp tilliten til deg som eier. Spøkelsesalderen kommer ikke før hunden er fra 6-12 mnd (litt ulikt på rasene) Usikkerhet kan man se ganske fort på valper, mens dominanthet kommer mer fram når hunden begynner å bli kjønnsmoden. Men en valp kan virke dominant hvis den er veldig testende og vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, huff det var liksom det vi ikke skulle ha, barnefamilie og greier, vi tenkte vi måtte ha en som tåler en trøkk. Men nå er vi der vi er, så ingen grunn til å tenke på slikt.

Men bygge selvtillit: Vi leker drakamp og lar henne vinne. Hvis hun henter ting (hva som helst) sier vi at hun er en flink apportør (ja, vi sier jo ikke akkurat det i ord da, men) Hun får ros for å ta kontakt, gjerne godbiter, både ut og inne, er dette uheldig da?

Vi forsøker å gå på oppdagelsesferd sammen også, i garasjen feks. Jeg forsøker å vise henne at søppelcontaineren ikke er farlig, eller julelysene til naboen for den saks skyld. De boffer hun gjerne litt på. Jeg gjør sånn som jeg ville gjort med hesten, på en måte.

Men når hun ikke vil gå lenger ute, hva er best å gjøre da?

Hun elsker ungene og vil gjerne leke med de til alle døgnets tider. Hun løper opp i andre etasje hver morgen og vekker de med nuss og suss.

Jeg tenker at det er viktig at ikke vi demper oss når hun er litt skvetten, men er det riktig å tenke sånn?

Vi gruer oss til nyttårsaften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å tilvenne den til søppelkassa ol. kan gjøres på ulike måter. Jeg selv foretrekker å late som ingenting og bare gå rett forbi, gjerne flere ganger frem og tilbake til hunden ikke reagerer mer. Smatte litt og si kom her og dra litt forsiktig i båndet. Jeg "duller" ikke og gjør noe big deal ut av det, bare går forbi, gir hunden bånd å gå på, og hvis hunden virker nysgjerrig, la den få bruke tid på å undersøke seg ferdig. Du kan også gå rett bort til søppelboksen og sette deg på huk og prate med boksen og ta på den. Ja det ser teit ut, men da vil hunden bli ekstra nysgjerrig og den vil mest sannylig komme bort tilslutt, og da kan du rose hunden.

Det kommer litt an på hvordan hunden reagerer og hvor redd den er. Man skal ikke presse en hund som er totalt livredd, men man kan presse en hund som kun er litt skeptisk og trenger et ekstra dytt for å komme over det. Det avhenger at hunden stoler på deg som eier og at du er flink å lese hundens kroppsråk. En annen måte er å lære inn klikkertrening og klikk + godbit når du nærmer deg gradvis.

Ikke stress med å skal gjøre mest mulig på kortest mulig tid. Ikke slit den helt ut, men la den få ro også slik at den får koblet ut og slappet av, og heller gi den små utfordringer iløpet av dagen. Ta den med hvor du enn drar slik at den får sett litt ulike miljøer(om så bare det er i bilen eller på besøk til noen). Jeg vil ikke si at å skjerme den innendørs i mange måneder, er det lureste for en slik valp. Bare vær fornuftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...