Gå til innhold
Hundesonen.no

Underdanig, redd, nervøs?


malc

Recommended Posts

Jeg har forstått det slik at fra fire måneders alder skal man begynne å kunne se tegn på om valpen er underdanig eller dominant. Stemmer det?

Valpen vår er litt skeptisk av seg, særlig ute. Inne kan hun bli redd hvis ungene gir fra seg høye lyder eller brå bevegelser. Hos oss er det jo mye aktivitet og leven, så dette må hun lære seg å takle. Ingen skal plage valpen, selvsagt, og hun får være i fred når hun ønsker.

Dette er jo vår første valp, og valper jeg har hatt omgang med før har alle vært ganske tøffe, så dette er litt nytt på flere måter.

Ute varierer det egentlig en god del på hvordan hun reagerer, noen ganger er hun tøff og alt er greit. Men mesteparten av tiden er hun veldig kikkete og mister halen, hvis vi går en liten runde og hun hører lyder så stopper hun hver tredje meter, vil ofte ikke gå videre. Jeg pleier å lokke henne med litt til hvis hun blir slik også snur vi. Da vil hun gjerne løpe hjem.

Kan det være den såkalte spøkelsesalderen? Eller er hun kanskje en litt nervøs type?

Hva slags tegn kan man se etter eventuelt? Eller er det kanskje bare forbigående?

(Man lurer på mye som førstegangs, det skal jeg skrive under på når som helst :rolleyes2: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at dette er en usikker valp, da 'normale' valper skal være våkne og nysgjerrige. Jeg har selv hadt en usikker valp, men hun har blitt en veldig trygg og fin voksen hund, så det trenger ikke ha noe og si. :rolleyes2: Jeg tror det er viktig og ikke gjøre for mye ut av ting når man har usikre hunder, da kan det fort bli tolket som usikkerhet fra vår side og forsterke problemet, istedet for og minske det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan virke som du har en usikker og nervøs valp. Så da har dere en jobb foran dere med å rolig og gradvid bygge opp selvtilliten dens. Det er nå tidspuktet er bra for dette. La valpen mestre ting og ikke tving den til noe, men heller lokk og bruk mye godbiter og ros. Bygg opp tilliten til deg som eier. Spøkelsesalderen kommer ikke før hunden er fra 6-12 mnd (litt ulikt på rasene) Usikkerhet kan man se ganske fort på valper, mens dominanthet kommer mer fram når hunden begynner å bli kjønnsmoden. Men en valp kan virke dominant hvis den er veldig testende og vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, huff det var liksom det vi ikke skulle ha, barnefamilie og greier, vi tenkte vi måtte ha en som tåler en trøkk. Men nå er vi der vi er, så ingen grunn til å tenke på slikt.

Men bygge selvtillit: Vi leker drakamp og lar henne vinne. Hvis hun henter ting (hva som helst) sier vi at hun er en flink apportør (ja, vi sier jo ikke akkurat det i ord da, men) Hun får ros for å ta kontakt, gjerne godbiter, både ut og inne, er dette uheldig da?

Vi forsøker å gå på oppdagelsesferd sammen også, i garasjen feks. Jeg forsøker å vise henne at søppelcontaineren ikke er farlig, eller julelysene til naboen for den saks skyld. De boffer hun gjerne litt på. Jeg gjør sånn som jeg ville gjort med hesten, på en måte.

Men når hun ikke vil gå lenger ute, hva er best å gjøre da?

Hun elsker ungene og vil gjerne leke med de til alle døgnets tider. Hun løper opp i andre etasje hver morgen og vekker de med nuss og suss.

Jeg tenker at det er viktig at ikke vi demper oss når hun er litt skvetten, men er det riktig å tenke sånn?

Vi gruer oss til nyttårsaften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å tilvenne den til søppelkassa ol. kan gjøres på ulike måter. Jeg selv foretrekker å late som ingenting og bare gå rett forbi, gjerne flere ganger frem og tilbake til hunden ikke reagerer mer. Smatte litt og si kom her og dra litt forsiktig i båndet. Jeg "duller" ikke og gjør noe big deal ut av det, bare går forbi, gir hunden bånd å gå på, og hvis hunden virker nysgjerrig, la den få bruke tid på å undersøke seg ferdig. Du kan også gå rett bort til søppelboksen og sette deg på huk og prate med boksen og ta på den. Ja det ser teit ut, men da vil hunden bli ekstra nysgjerrig og den vil mest sannylig komme bort tilslutt, og da kan du rose hunden.

Det kommer litt an på hvordan hunden reagerer og hvor redd den er. Man skal ikke presse en hund som er totalt livredd, men man kan presse en hund som kun er litt skeptisk og trenger et ekstra dytt for å komme over det. Det avhenger at hunden stoler på deg som eier og at du er flink å lese hundens kroppsråk. En annen måte er å lære inn klikkertrening og klikk + godbit når du nærmer deg gradvis.

Ikke stress med å skal gjøre mest mulig på kortest mulig tid. Ikke slit den helt ut, men la den få ro også slik at den får koblet ut og slappet av, og heller gi den små utfordringer iløpet av dagen. Ta den med hvor du enn drar slik at den får sett litt ulike miljøer(om så bare det er i bilen eller på besøk til noen). Jeg vil ikke si at å skjerme den innendørs i mange måneder, er det lureste for en slik valp. Bare vær fornuftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...