Gå til innhold
Hundesonen.no

Underdanig, redd, nervøs?


malc

Recommended Posts

Jeg har forstått det slik at fra fire måneders alder skal man begynne å kunne se tegn på om valpen er underdanig eller dominant. Stemmer det?

Valpen vår er litt skeptisk av seg, særlig ute. Inne kan hun bli redd hvis ungene gir fra seg høye lyder eller brå bevegelser. Hos oss er det jo mye aktivitet og leven, så dette må hun lære seg å takle. Ingen skal plage valpen, selvsagt, og hun får være i fred når hun ønsker.

Dette er jo vår første valp, og valper jeg har hatt omgang med før har alle vært ganske tøffe, så dette er litt nytt på flere måter.

Ute varierer det egentlig en god del på hvordan hun reagerer, noen ganger er hun tøff og alt er greit. Men mesteparten av tiden er hun veldig kikkete og mister halen, hvis vi går en liten runde og hun hører lyder så stopper hun hver tredje meter, vil ofte ikke gå videre. Jeg pleier å lokke henne med litt til hvis hun blir slik også snur vi. Da vil hun gjerne løpe hjem.

Kan det være den såkalte spøkelsesalderen? Eller er hun kanskje en litt nervøs type?

Hva slags tegn kan man se etter eventuelt? Eller er det kanskje bare forbigående?

(Man lurer på mye som førstegangs, det skal jeg skrive under på når som helst :rolleyes2: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at dette er en usikker valp, da 'normale' valper skal være våkne og nysgjerrige. Jeg har selv hadt en usikker valp, men hun har blitt en veldig trygg og fin voksen hund, så det trenger ikke ha noe og si. :rolleyes2: Jeg tror det er viktig og ikke gjøre for mye ut av ting når man har usikre hunder, da kan det fort bli tolket som usikkerhet fra vår side og forsterke problemet, istedet for og minske det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan virke som du har en usikker og nervøs valp. Så da har dere en jobb foran dere med å rolig og gradvid bygge opp selvtilliten dens. Det er nå tidspuktet er bra for dette. La valpen mestre ting og ikke tving den til noe, men heller lokk og bruk mye godbiter og ros. Bygg opp tilliten til deg som eier. Spøkelsesalderen kommer ikke før hunden er fra 6-12 mnd (litt ulikt på rasene) Usikkerhet kan man se ganske fort på valper, mens dominanthet kommer mer fram når hunden begynner å bli kjønnsmoden. Men en valp kan virke dominant hvis den er veldig testende og vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, huff det var liksom det vi ikke skulle ha, barnefamilie og greier, vi tenkte vi måtte ha en som tåler en trøkk. Men nå er vi der vi er, så ingen grunn til å tenke på slikt.

Men bygge selvtillit: Vi leker drakamp og lar henne vinne. Hvis hun henter ting (hva som helst) sier vi at hun er en flink apportør (ja, vi sier jo ikke akkurat det i ord da, men) Hun får ros for å ta kontakt, gjerne godbiter, både ut og inne, er dette uheldig da?

Vi forsøker å gå på oppdagelsesferd sammen også, i garasjen feks. Jeg forsøker å vise henne at søppelcontaineren ikke er farlig, eller julelysene til naboen for den saks skyld. De boffer hun gjerne litt på. Jeg gjør sånn som jeg ville gjort med hesten, på en måte.

Men når hun ikke vil gå lenger ute, hva er best å gjøre da?

Hun elsker ungene og vil gjerne leke med de til alle døgnets tider. Hun løper opp i andre etasje hver morgen og vekker de med nuss og suss.

Jeg tenker at det er viktig at ikke vi demper oss når hun er litt skvetten, men er det riktig å tenke sånn?

Vi gruer oss til nyttårsaften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å tilvenne den til søppelkassa ol. kan gjøres på ulike måter. Jeg selv foretrekker å late som ingenting og bare gå rett forbi, gjerne flere ganger frem og tilbake til hunden ikke reagerer mer. Smatte litt og si kom her og dra litt forsiktig i båndet. Jeg "duller" ikke og gjør noe big deal ut av det, bare går forbi, gir hunden bånd å gå på, og hvis hunden virker nysgjerrig, la den få bruke tid på å undersøke seg ferdig. Du kan også gå rett bort til søppelboksen og sette deg på huk og prate med boksen og ta på den. Ja det ser teit ut, men da vil hunden bli ekstra nysgjerrig og den vil mest sannylig komme bort tilslutt, og da kan du rose hunden.

Det kommer litt an på hvordan hunden reagerer og hvor redd den er. Man skal ikke presse en hund som er totalt livredd, men man kan presse en hund som kun er litt skeptisk og trenger et ekstra dytt for å komme over det. Det avhenger at hunden stoler på deg som eier og at du er flink å lese hundens kroppsråk. En annen måte er å lære inn klikkertrening og klikk + godbit når du nærmer deg gradvis.

Ikke stress med å skal gjøre mest mulig på kortest mulig tid. Ikke slit den helt ut, men la den få ro også slik at den får koblet ut og slappet av, og heller gi den små utfordringer iløpet av dagen. Ta den med hvor du enn drar slik at den får sett litt ulike miljøer(om så bare det er i bilen eller på besøk til noen). Jeg vil ikke si at å skjerme den innendørs i mange måneder, er det lureste for en slik valp. Bare vær fornuftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...