Gå til innhold
Hundesonen.no

Bullterrier


Wheaten terrier

Recommended Posts

Noen som kan fortelle meg litt om rasen? Etter det jeg har hørt har de en veldig spesiell personlighet og er vanskelige å trene, men, det hørte jeg også om chowen før jeg leste mer om dem, så om noen kan fortelle meg litt? Hvilke farger er de i? Er det noen klubb for dem i norke eller sverige eller danmark?

11.JPG

standar bull terrier i forhold til menneske

3.JPG

Så stor i forhold til kooiker

SallyMersumetsassaedesta.jpg

derishbt.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bull terrieren er en stor personlighet, den har uomtvistelig en mangesidig natur, og spør man forskjellige bull terriereiere hvordan hunden deres er, vil man få en mengde forskjellige svar, som vil variere fra lat, saktmodig og mild, til krevende, vilter, sprelsk og aktiv. Egentlig bærer alle bull terriere en snev av disse egenskapene i seg - som de lar titte frem ved tid, anledning og alder. Men en del egenskaper ser det ut til at alle bull terriereiere kan enes om - og det er at bull terrieren er snill, sta, egenrådig, oppfinnsom, munter, humoristisk og veldig morsom. Spør man en bull terriereier om hvorfor valget falt på nettopp denne rasen, vil man få til svar: tøff, stilig, vakker, festlig og kjempe-morsom.

Fysisk er bull terrieren voldsomt sterk, med lynraske bevegelser - når den bestemmer seg for å være rask. Psykisk er bull terrieren veldig sterk, og meget spesiell, og har her også særegenheter som man heller ikke finner hos noen annen rase.

Bull terrieren er snill. Den er godmodig, utrolig menneskekjær, og finner seg meget vel tilrette som familiehund og kjæledegge. Den leker mer enn gjerne, og er kvikk i oppfattelsen, selv om den ofte gir et falskt inntrykk av å være det stikk motsatte. Den er munter, livsglad, og veldig morsom. Den er viden kjent for sine pussige og humoristiske innfall, og setter ofte igang med de mest uventede klovnestreker og bajaserier.

Men bull terrieren er også fryktelig sta, egenrådig, uhyre selvsikker og besluttsom. Den ønsker sjelden veiledning, men foretrekker å peke ut sine egne retninger. Bull terrierens vesen er en spesiell blanding av selvstendighetstrang og sosial avhengighet, den søker integritet, samtidig som den søker fellesskap, og i praksis vil dette si at en bull terrier er en hund som elsker å tilbringe tid sammen med menneskene sine, samtidig som den gjerne vil bestemme over seg selv.

Bull terrierren liker gjerne å få oppmerksomhet, og kan bli yr av glede dersom den får være i begivenhetens sentrum. Men den viser ofte, selv i de mest ståkete omgivelser, en fantastisk tålmodighet, og en forbløffende evne til å koble av og til å ta livet med ro.

Valpe- og unghundstiden med en bull terrier kan være veldig slitsom, dens egenrådighet og nonchalanse overfor andres meninger er årsak til mange tålmodighetsprøver, og den bør tidlig lære at den ikke kan sprade omkring å gjøre akkurat som den selv vil. Men den voksne, veltilpassede bull terrieren er en fryd og glede for sin eier, og det er sjeldent å møte noen som har angret på sitt valg av hund. Tvert om ser det ut til at bull terriereiere blir dypt fascinerte av rasen, og vanskelig kan tenke seg noe annet for fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er bra stygge! Sikkert derfor at flere liker dem. Søstera mi syns så synd på de fordi de er stygge' date=' og vil derfor ha en. :D Men de er ihvertfall bedre de som er litt farge på, og ikke er hvit og rosa. Gikk forbi en sånn en på tur og den laget ekstremt merkelige lyder. Hørtes ut som en gris.[/quote']

Jeg synes heller ikke de var fine før jeg ble kjent med ei herlig tispe, hun gikk fra å være styggfin til Nydelig :D Men det er persoligheten til bull terrierne jeg liker best :P Fikk mange kommentarer da jeg gikk tur med henne hehe mange som synes hun lignet på en gris, sau o.s.v :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en på for en gang.

En herlig Bulle tispe.

Det er ikke min favoritt rase for ingenting. :)

(Sammen med Chow Chow og Hollender)

Du kan samenligne personligheten til en Bulle med en Chow Chow, bare Bullen er litt mer utadvendt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da... nå trakker jeg sikkert mange på tærne men..... synes ikke de er fine en plass jeg... :oops:

Nei, ville ikke akkurat brukt ordet vakker eller pen, men de er bra kule da :mrgreen: Og er kjent for og ha stoor personlighet! Men jeg kunne ikke tenkt meg en fordi jeg synes synd på dem, for det gjør jeg ikke, de er jo bare råe da, hehe 8)

Ikke søte en plass, heh? :)

bullebabies.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ville ikke akkurat brukt ordet vakker eller pen, men de er bra kule da :mrgreen: Og er kjent for og ha stoor personlighet! Men jeg kunne ikke tenkt meg en fordi jeg synes synd på dem, for det gjør jeg ikke, de er jo bare råe da, hehe 8)

Ikke søte en plass, heh? :)

bullebabies.jpg

Nei.... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant dette på en oppdretterside, håper det var greit at jeg lånte det...:

"Flere sendte oss medlidende blikk og en liten pike spurte forsiktig: “Er det der en hund”?

Til den første julen laget vi noen morsomme julekort hvor den lille valpen satt med en tversoversløyfe og så riktig søt ut. Ett av kortene fant veien til et par på Vestlandet. Mannen bemerket at det var en rar hund som vi hadde kjøpt oss. Hvorpå hans kone resolutt svarte: “Nei, men ikke si no’ sånt, det er jo bare en liten valp. Han vokser seg sikkert til og blir ordentlig”.

Det å spasere med en bull terrier er aldri kjedelig (såfremt du og hunden blir enige om hvor dere skal gå). En dag kom det en mann bortover veien med en løs sankt bernhardshund. Den ville selvfølgelig bort for å hilse på “Shaq”. Jeg foreslo for eieren at han burde kople hunden sin, men han sa at den var så snill at den gjorde ingen noe. Hundene hilste på hverandre med logrende haler. “Det var da en merkelig hund du har der”, sa mannen, “vilken rase er det”? “Det er en bull terrier”, svarte jeg. “Åh”, utbrøt mannen, koblet lynraskt hunden sin, og forsvant bortover Nyveien så blårøyken sto etter skosålene hans."

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Heisann

Vi har ei vennine med 3 bullterriere så kjenner jeg en oppdretter, som jeg jobbet sammen med i dyrebutikken.

Jeg fikk faktisk tilbud om og få den ene tispa til Vennina mi her, siden hun ble får mye for henne san det er for henne nå. Men så hadde jeg bestemt meg får boxer valp. Noe som var med denne bullrerrier tispa er at hun tranger veldig veldig mye aktivitet og sosialisering, noe jeg kunne gitt henne i og med at jeg er langtidssykmeldt, så er jeg sammen med hudene heletia. Hun har spist seg gjennom en vegg og en sofa, og spist opp i en bil. Det samme har den andre gjordt hos sin forje eier, han hadde hull mellom kjøkken veggen og stua.

De gjør sane ting om de for, for lite oppmerksomhet og aktivisering.

De er ikke lette og ha som valper, de er veldig viltre. Og i trassaldern er de veldig veldig vanskelig.

Men når de når voksene, så er dette veldig fine hunder.

En Bullterrier må du ha i bur, om du vil ha igjen noen vegger, sofa puter ol.

De blir avhengi av eiern og ha noen rundt seg.

Mvh Stine

Men en rase med så mye sjarm og sprell vet jeg ikke om, jeg kan le ler meg nesten i hjel av de til tider, de finner på de merkligste ting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...