Gå til innhold
Hundesonen.no

Bullterrier


Wheaten terrier

Recommended Posts

Noen som kan fortelle meg litt om rasen? Etter det jeg har hørt har de en veldig spesiell personlighet og er vanskelige å trene, men, det hørte jeg også om chowen før jeg leste mer om dem, så om noen kan fortelle meg litt? Hvilke farger er de i? Er det noen klubb for dem i norke eller sverige eller danmark?

11.JPG

standar bull terrier i forhold til menneske

3.JPG

Så stor i forhold til kooiker

SallyMersumetsassaedesta.jpg

derishbt.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bull terrieren er en stor personlighet, den har uomtvistelig en mangesidig natur, og spør man forskjellige bull terriereiere hvordan hunden deres er, vil man få en mengde forskjellige svar, som vil variere fra lat, saktmodig og mild, til krevende, vilter, sprelsk og aktiv. Egentlig bærer alle bull terriere en snev av disse egenskapene i seg - som de lar titte frem ved tid, anledning og alder. Men en del egenskaper ser det ut til at alle bull terriereiere kan enes om - og det er at bull terrieren er snill, sta, egenrådig, oppfinnsom, munter, humoristisk og veldig morsom. Spør man en bull terriereier om hvorfor valget falt på nettopp denne rasen, vil man få til svar: tøff, stilig, vakker, festlig og kjempe-morsom.

Fysisk er bull terrieren voldsomt sterk, med lynraske bevegelser - når den bestemmer seg for å være rask. Psykisk er bull terrieren veldig sterk, og meget spesiell, og har her også særegenheter som man heller ikke finner hos noen annen rase.

Bull terrieren er snill. Den er godmodig, utrolig menneskekjær, og finner seg meget vel tilrette som familiehund og kjæledegge. Den leker mer enn gjerne, og er kvikk i oppfattelsen, selv om den ofte gir et falskt inntrykk av å være det stikk motsatte. Den er munter, livsglad, og veldig morsom. Den er viden kjent for sine pussige og humoristiske innfall, og setter ofte igang med de mest uventede klovnestreker og bajaserier.

Men bull terrieren er også fryktelig sta, egenrådig, uhyre selvsikker og besluttsom. Den ønsker sjelden veiledning, men foretrekker å peke ut sine egne retninger. Bull terrierens vesen er en spesiell blanding av selvstendighetstrang og sosial avhengighet, den søker integritet, samtidig som den søker fellesskap, og i praksis vil dette si at en bull terrier er en hund som elsker å tilbringe tid sammen med menneskene sine, samtidig som den gjerne vil bestemme over seg selv.

Bull terrierren liker gjerne å få oppmerksomhet, og kan bli yr av glede dersom den får være i begivenhetens sentrum. Men den viser ofte, selv i de mest ståkete omgivelser, en fantastisk tålmodighet, og en forbløffende evne til å koble av og til å ta livet med ro.

Valpe- og unghundstiden med en bull terrier kan være veldig slitsom, dens egenrådighet og nonchalanse overfor andres meninger er årsak til mange tålmodighetsprøver, og den bør tidlig lære at den ikke kan sprade omkring å gjøre akkurat som den selv vil. Men den voksne, veltilpassede bull terrieren er en fryd og glede for sin eier, og det er sjeldent å møte noen som har angret på sitt valg av hund. Tvert om ser det ut til at bull terriereiere blir dypt fascinerte av rasen, og vanskelig kan tenke seg noe annet for fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er bra stygge! Sikkert derfor at flere liker dem. Søstera mi syns så synd på de fordi de er stygge' date=' og vil derfor ha en. :D Men de er ihvertfall bedre de som er litt farge på, og ikke er hvit og rosa. Gikk forbi en sånn en på tur og den laget ekstremt merkelige lyder. Hørtes ut som en gris.[/quote']

Jeg synes heller ikke de var fine før jeg ble kjent med ei herlig tispe, hun gikk fra å være styggfin til Nydelig :D Men det er persoligheten til bull terrierne jeg liker best :P Fikk mange kommentarer da jeg gikk tur med henne hehe mange som synes hun lignet på en gris, sau o.s.v :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en på for en gang.

En herlig Bulle tispe.

Det er ikke min favoritt rase for ingenting. :)

(Sammen med Chow Chow og Hollender)

Du kan samenligne personligheten til en Bulle med en Chow Chow, bare Bullen er litt mer utadvendt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da... nå trakker jeg sikkert mange på tærne men..... synes ikke de er fine en plass jeg... :oops:

Nei, ville ikke akkurat brukt ordet vakker eller pen, men de er bra kule da :mrgreen: Og er kjent for og ha stoor personlighet! Men jeg kunne ikke tenkt meg en fordi jeg synes synd på dem, for det gjør jeg ikke, de er jo bare råe da, hehe 8)

Ikke søte en plass, heh? :)

bullebabies.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ville ikke akkurat brukt ordet vakker eller pen, men de er bra kule da :mrgreen: Og er kjent for og ha stoor personlighet! Men jeg kunne ikke tenkt meg en fordi jeg synes synd på dem, for det gjør jeg ikke, de er jo bare råe da, hehe 8)

Ikke søte en plass, heh? :)

bullebabies.jpg

Nei.... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant dette på en oppdretterside, håper det var greit at jeg lånte det...:

"Flere sendte oss medlidende blikk og en liten pike spurte forsiktig: “Er det der en hund”?

Til den første julen laget vi noen morsomme julekort hvor den lille valpen satt med en tversoversløyfe og så riktig søt ut. Ett av kortene fant veien til et par på Vestlandet. Mannen bemerket at det var en rar hund som vi hadde kjøpt oss. Hvorpå hans kone resolutt svarte: “Nei, men ikke si no’ sånt, det er jo bare en liten valp. Han vokser seg sikkert til og blir ordentlig”.

Det å spasere med en bull terrier er aldri kjedelig (såfremt du og hunden blir enige om hvor dere skal gå). En dag kom det en mann bortover veien med en løs sankt bernhardshund. Den ville selvfølgelig bort for å hilse på “Shaq”. Jeg foreslo for eieren at han burde kople hunden sin, men han sa at den var så snill at den gjorde ingen noe. Hundene hilste på hverandre med logrende haler. “Det var da en merkelig hund du har der”, sa mannen, “vilken rase er det”? “Det er en bull terrier”, svarte jeg. “Åh”, utbrøt mannen, koblet lynraskt hunden sin, og forsvant bortover Nyveien så blårøyken sto etter skosålene hans."

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Heisann

Vi har ei vennine med 3 bullterriere så kjenner jeg en oppdretter, som jeg jobbet sammen med i dyrebutikken.

Jeg fikk faktisk tilbud om og få den ene tispa til Vennina mi her, siden hun ble får mye for henne san det er for henne nå. Men så hadde jeg bestemt meg får boxer valp. Noe som var med denne bullrerrier tispa er at hun tranger veldig veldig mye aktivitet og sosialisering, noe jeg kunne gitt henne i og med at jeg er langtidssykmeldt, så er jeg sammen med hudene heletia. Hun har spist seg gjennom en vegg og en sofa, og spist opp i en bil. Det samme har den andre gjordt hos sin forje eier, han hadde hull mellom kjøkken veggen og stua.

De gjør sane ting om de for, for lite oppmerksomhet og aktivisering.

De er ikke lette og ha som valper, de er veldig viltre. Og i trassaldern er de veldig veldig vanskelig.

Men når de når voksene, så er dette veldig fine hunder.

En Bullterrier må du ha i bur, om du vil ha igjen noen vegger, sofa puter ol.

De blir avhengi av eiern og ha noen rundt seg.

Mvh Stine

Men en rase med så mye sjarm og sprell vet jeg ikke om, jeg kan le ler meg nesten i hjel av de til tider, de finner på de merkligste ting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...