Gå til innhold
Hundesonen.no

Bullterrier


Wheaten terrier

Recommended Posts

Noen som kan fortelle meg litt om rasen? Etter det jeg har hørt har de en veldig spesiell personlighet og er vanskelige å trene, men, det hørte jeg også om chowen før jeg leste mer om dem, så om noen kan fortelle meg litt? Hvilke farger er de i? Er det noen klubb for dem i norke eller sverige eller danmark?

11.JPG

standar bull terrier i forhold til menneske

3.JPG

Så stor i forhold til kooiker

SallyMersumetsassaedesta.jpg

derishbt.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bull terrieren er en stor personlighet, den har uomtvistelig en mangesidig natur, og spør man forskjellige bull terriereiere hvordan hunden deres er, vil man få en mengde forskjellige svar, som vil variere fra lat, saktmodig og mild, til krevende, vilter, sprelsk og aktiv. Egentlig bærer alle bull terriere en snev av disse egenskapene i seg - som de lar titte frem ved tid, anledning og alder. Men en del egenskaper ser det ut til at alle bull terriereiere kan enes om - og det er at bull terrieren er snill, sta, egenrådig, oppfinnsom, munter, humoristisk og veldig morsom. Spør man en bull terriereier om hvorfor valget falt på nettopp denne rasen, vil man få til svar: tøff, stilig, vakker, festlig og kjempe-morsom.

Fysisk er bull terrieren voldsomt sterk, med lynraske bevegelser - når den bestemmer seg for å være rask. Psykisk er bull terrieren veldig sterk, og meget spesiell, og har her også særegenheter som man heller ikke finner hos noen annen rase.

Bull terrieren er snill. Den er godmodig, utrolig menneskekjær, og finner seg meget vel tilrette som familiehund og kjæledegge. Den leker mer enn gjerne, og er kvikk i oppfattelsen, selv om den ofte gir et falskt inntrykk av å være det stikk motsatte. Den er munter, livsglad, og veldig morsom. Den er viden kjent for sine pussige og humoristiske innfall, og setter ofte igang med de mest uventede klovnestreker og bajaserier.

Men bull terrieren er også fryktelig sta, egenrådig, uhyre selvsikker og besluttsom. Den ønsker sjelden veiledning, men foretrekker å peke ut sine egne retninger. Bull terrierens vesen er en spesiell blanding av selvstendighetstrang og sosial avhengighet, den søker integritet, samtidig som den søker fellesskap, og i praksis vil dette si at en bull terrier er en hund som elsker å tilbringe tid sammen med menneskene sine, samtidig som den gjerne vil bestemme over seg selv.

Bull terrierren liker gjerne å få oppmerksomhet, og kan bli yr av glede dersom den får være i begivenhetens sentrum. Men den viser ofte, selv i de mest ståkete omgivelser, en fantastisk tålmodighet, og en forbløffende evne til å koble av og til å ta livet med ro.

Valpe- og unghundstiden med en bull terrier kan være veldig slitsom, dens egenrådighet og nonchalanse overfor andres meninger er årsak til mange tålmodighetsprøver, og den bør tidlig lære at den ikke kan sprade omkring å gjøre akkurat som den selv vil. Men den voksne, veltilpassede bull terrieren er en fryd og glede for sin eier, og det er sjeldent å møte noen som har angret på sitt valg av hund. Tvert om ser det ut til at bull terriereiere blir dypt fascinerte av rasen, og vanskelig kan tenke seg noe annet for fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er bra stygge! Sikkert derfor at flere liker dem. Søstera mi syns så synd på de fordi de er stygge' date=' og vil derfor ha en. :D Men de er ihvertfall bedre de som er litt farge på, og ikke er hvit og rosa. Gikk forbi en sånn en på tur og den laget ekstremt merkelige lyder. Hørtes ut som en gris.[/quote']

Jeg synes heller ikke de var fine før jeg ble kjent med ei herlig tispe, hun gikk fra å være styggfin til Nydelig :D Men det er persoligheten til bull terrierne jeg liker best :P Fikk mange kommentarer da jeg gikk tur med henne hehe mange som synes hun lignet på en gris, sau o.s.v :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en på for en gang.

En herlig Bulle tispe.

Det er ikke min favoritt rase for ingenting. :)

(Sammen med Chow Chow og Hollender)

Du kan samenligne personligheten til en Bulle med en Chow Chow, bare Bullen er litt mer utadvendt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da... nå trakker jeg sikkert mange på tærne men..... synes ikke de er fine en plass jeg... :oops:

Nei, ville ikke akkurat brukt ordet vakker eller pen, men de er bra kule da :mrgreen: Og er kjent for og ha stoor personlighet! Men jeg kunne ikke tenkt meg en fordi jeg synes synd på dem, for det gjør jeg ikke, de er jo bare råe da, hehe 8)

Ikke søte en plass, heh? :)

bullebabies.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ville ikke akkurat brukt ordet vakker eller pen, men de er bra kule da :mrgreen: Og er kjent for og ha stoor personlighet! Men jeg kunne ikke tenkt meg en fordi jeg synes synd på dem, for det gjør jeg ikke, de er jo bare råe da, hehe 8)

Ikke søte en plass, heh? :)

bullebabies.jpg

Nei.... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant dette på en oppdretterside, håper det var greit at jeg lånte det...:

"Flere sendte oss medlidende blikk og en liten pike spurte forsiktig: “Er det der en hund”?

Til den første julen laget vi noen morsomme julekort hvor den lille valpen satt med en tversoversløyfe og så riktig søt ut. Ett av kortene fant veien til et par på Vestlandet. Mannen bemerket at det var en rar hund som vi hadde kjøpt oss. Hvorpå hans kone resolutt svarte: “Nei, men ikke si no’ sånt, det er jo bare en liten valp. Han vokser seg sikkert til og blir ordentlig”.

Det å spasere med en bull terrier er aldri kjedelig (såfremt du og hunden blir enige om hvor dere skal gå). En dag kom det en mann bortover veien med en løs sankt bernhardshund. Den ville selvfølgelig bort for å hilse på “Shaq”. Jeg foreslo for eieren at han burde kople hunden sin, men han sa at den var så snill at den gjorde ingen noe. Hundene hilste på hverandre med logrende haler. “Det var da en merkelig hund du har der”, sa mannen, “vilken rase er det”? “Det er en bull terrier”, svarte jeg. “Åh”, utbrøt mannen, koblet lynraskt hunden sin, og forsvant bortover Nyveien så blårøyken sto etter skosålene hans."

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Heisann

Vi har ei vennine med 3 bullterriere så kjenner jeg en oppdretter, som jeg jobbet sammen med i dyrebutikken.

Jeg fikk faktisk tilbud om og få den ene tispa til Vennina mi her, siden hun ble får mye for henne san det er for henne nå. Men så hadde jeg bestemt meg får boxer valp. Noe som var med denne bullrerrier tispa er at hun tranger veldig veldig mye aktivitet og sosialisering, noe jeg kunne gitt henne i og med at jeg er langtidssykmeldt, så er jeg sammen med hudene heletia. Hun har spist seg gjennom en vegg og en sofa, og spist opp i en bil. Det samme har den andre gjordt hos sin forje eier, han hadde hull mellom kjøkken veggen og stua.

De gjør sane ting om de for, for lite oppmerksomhet og aktivisering.

De er ikke lette og ha som valper, de er veldig viltre. Og i trassaldern er de veldig veldig vanskelig.

Men når de når voksene, så er dette veldig fine hunder.

En Bullterrier må du ha i bur, om du vil ha igjen noen vegger, sofa puter ol.

De blir avhengi av eiern og ha noen rundt seg.

Mvh Stine

Men en rase med så mye sjarm og sprell vet jeg ikke om, jeg kan le ler meg nesten i hjel av de til tider, de finner på de merkligste ting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...