Vil ikke bli klappet og trekker seg unna

[SAGA]

Kanskje noen her som har hatt samme problem eller som kan gi meg noen gode råd ang. hvordan jeg skal håndtere dette.

Jeg har en 6 mnd gammel papillonvalp som er helt håpløs å klappe på og kose med. Sånn har den vært helt siden dag 1, så det er ikke noe som har kommet snikende. Greia er at han kommer bort til deg, men så fort du strekker frem handa for å klappe, trekker han seg bakover. Får til nød klappe ham litt på hodet og bak øra. Han vil ikke bli strøket langs siden og klappet på rompa slik man vanligvis gjør med hunder. Han er sånn mot alle også meg. Er sikker på at han ikke har vondt noe sted, for han er grei å ta på når han bader og de få gangene han kommer ordentlig bort til oss er det ikke noe problem å klappe. Han ligger jo på fanget og koser når han er trøtt og da klappes og strykes det og det er helt greit. Til å begynne med trodde jeg at han trakk seg unna for å unngå å bli løftet, det var jo mange som løftet ham fordi han var liten og søt, så da ble jeg restriktiv på det. Men det har ikke hjulpet i det hele tatt. En hundetrener sa til meg at siden på en hund og bakover er en intimsone og at jeg bare måtte prøve å klappe ham der så mye som mulig, for dette var bare noe tull, mente han. Greit nok, jeg prøver å gjøre det og jeg prøver å få andre som hilser på ham til å gjøre det uten å grabbe tak i ham. Men det er helt håpløst. Han smetter unna så fort folk strekker fram hånda, vil omtrent ikke lukte på dem engang. Han bare hopper rundt og er helt tulling, for han er kjempeglad og vil jo sikkert hilse. Han virker heller ikke utpreget nervøs på noe vis.

Jeg syns dette bare blir verre og verre og jeg aner ikke hvordan jeg skal takle det. Skal vi tvangskose ham? Det er jo helt håpløst å trene ham for jeg får ham ikke inntil meg. Bruker jo bånd for å trene "på plass", men selv da klarer han å vri seg unna. Og hvis jeg begynner å pese med å få ham inntil meg, blir det bare tull. Han er kjempeflink og veldig oppvakt og fokusert på meg og godbiter er det beste i verden, men ingen er gode nok til at jeg f.eks klarer å få ham til å gå opp på fanget mitt hvis jeg sitter på gulvet. Har f.eks lært ham å sitte før vi tar på bånd, for det er eneste måten å få tak i ham på når vi skal ut uten å måtte jakte på ham og dèt gidder vi ikke. Jeg syns dette er så innmari frustrerende og leit. Han er jo supersosial og glad i alt og alle.

Håper noen skjønner hva jeg mener her, for ble kanskje litt rotete foklart.

[IdaC]

ser dere på hunden når dere skal klappe han? sett dere ned med ansikte beint fram, fra hunden, med sia til, (skjønte du?) å prøv å klapp han, med engang du får så vidt rørt han gir du godbit, men forsatt ser du ikke på hunden. men ikke sett deg ned bort med hånda ut, la den henge ned langs siden. skjønte du hva jeg prøvde å forklare?

[kaffedyr]

Så la være å klappe på hunden da..? Hvorfor skal du klappe ham?

Og angående andre folk som prøver å gripe etter hunden, hvis de likevel gjør det selv om du prøver å hindre (var litt vanskelig å tyde utifra innlegget ditt synes jeg), så må du gå fra "å prøve" til å faktisk forsikre deg om at det ikke skjer Vær oppmerksom, føre var, og tydelig. Ikke la folk prøve å hilse på hunden om de ikke helt klart forstår hva du har forklart at er en uting.

[Malamuten]

Det beste mot slik oppførsel er rett og slett ignorering. La han komme til deg. Når det er sagt så er det også en ung hund, så det er jo ikke så rart om man må finne seg i litt slik oppførsel, men som sagt ignorer alt av slik oppførsel og ros heller når han gjør rett, og da mener jeg ikke at du skal lokke han til deg, han skal komme selv. Det samme gjelder også under trening. BLir det for ille så gjør heller en enkel øvelse som sitter skikkelig og avslutt mens leken er god

[SAGA]

IdaC: Jeg har prøvd det, men han bare tuller rundt og småbiter i fingrene og er generelt helt propell.

Kaffedyr: Syns jo det hadde vært litt hyggelig å kunne klappet på sin egen hund, da. Spesielt når han spretter rundt og logrer og virker veldig glad. Jeg forklarte meg kanskje litt dumt. Det er ingen som griper etter ham, bortsett fra meg de gangene jeg MÅ ha tak i ham og da løper han litt unna før han stopper og lar seg løfte. Vi og andre som vil hilse, rekker frem hånda så han får snuse og hvis han kommer nærme nok, prøver vi å stryke ham langs kroppen, slik man vanligvis klapper en hund. Innbiller meg at hvis vi aldri klapper ham blir han bare verre. Eller?

Malamuten: Han kommer jo frivillig for å bli løftet opp eller hopper opp selv de gangene han vil ligge på fanget. Og det er jo positivt. Vi trener en del på vanlige ting som sitt, dekk, stå, sitt opp, gi labb osv, men han holder god avstand til meg og prøver jeg å rose med klapp smetter han unna. Kan jo hende det er valpefakter, men hva hvis det ikke er det? Vil det ikke bli verre ved ignorering?

Har aldri hatt en hund som har oppført seg sånn før. Så blir litt engstelig for at han skal bli nervøs av at vi prøver å hilse, men er også redd for at det blir verre hvis vi lar være.

[Lemen]

Jeg opplevde noe liknende med min dvergpuddel. Min hund søkte kontakt og ville ligge i fanget, men med en gang jeg tok på han så smatt han unna. Han ville ikke bli tatt på verken av meg eller fremmede, enda han viste hvor glad han var i folk med hele kroppen.

Nå var det ikke bare det at han ikke ville bli tatt på som gjorde at jeg sjekket han hos veterinær, han likte ikke å ta på genser, satt seg ofte ned på tur og forsøkte å bite seg i halen. Hos veterinæren ble han røntget og det ble tydelig at han hadde låsninger i kjeve, nakke, rygg og bekken. Hunden min hadde vondt og det gjorde vondt når vi tok på han, låsningene kom mest sannsynlig av lek med store hunder som slengte han rundt og lekte altfor røft med han. Etter behandling hos kiropraktor og akupunktør er han blitt helt fin og elsker å ligge i fanget for å bli kost med og massert - noe som var helt utenkelig før.

Miniatyrhunder er mye skjørere og tåler ikke det samme som en stor hund. Jeg ville sjekket hunden din hos veterinær og samtidig byttet til sele om ikke du allerede bruker det. Halsbånd på en miniatyrvalp er helt unødvendig og kan være en belastning på nakken hans.

Håper dere finner ut av det.

[SAGA]

Jeg opplevde noe liknende med min dvergpuddel. Min hund søkte kontakt og ville ligge i fanget, men med en gang jeg tok på han så smatt han unna. Han ville ikke bli tatt på verken av meg eller fremmede, enda han viste hvor glad han var i folk med hele kroppen.

Nå var det ikke bare det at han ikke ville bli tatt på som gjorde at jeg sjekket han hos veterinær, han likte ikke å ta på genser, satt seg ofte ned på tur og forsøkte å bite seg i halen. Hos veterinæren ble han røntget og det ble tydelig at han hadde låsninger i kjeve, nakke, rygg og bekken. Hunden min hadde vondt og det gjorde vondt når vi tok på han, låsningene kom mest sannsynlig av lek med store hunder som slengte han rundt og lekte altfor røft med han. Etter behandling hos kiropraktor og akupunktør er han blitt helt fin og elsker å ligge i fanget for å bli kost med og massert - noe som var helt utenkelig før.

Miniatyrhunder er mye skjørere og tåler ikke det samme som en stor hund. Jeg ville sjekket hunden din hos veterinær og samtidig byttet til sele om ikke du allerede bruker det. Halsbånd på en miniatyrvalp er helt unødvendig og kan være en belastning på nakken hans.

Håper dere finner ut av det.

Selvfølgelig kunne jeg tatt en ekstra sjekk hos dyrlegen. Jeg bruker halsbånd, ikke sele, men han verken drar eller nøkker noe særlig i båndet. Han herjer veldig mye med en jamnstor hund, der går det hardt for seg. Vet ikke om det kan ha noe å si.eg har liksom hele tiden vært helt sikker på at han ikke har vondt siden han mer enn gjerne lar seg kose med når han ligger på fanget. Da ligger han i alle mulige slags vinkler og posisjoner og blir klødd både på magen, ryggen og rompa. Han minner meg egentlig litt om katta. Jeg tillater kos når JEG vil, liksom.. Men jeg skal sjekke ham for sikkerhets skyld.

[kaffedyr]

Kaffedyr: Syns jo det hadde vært litt hyggelig å kunne klappet på sin egen hund, da. Spesielt når han spretter rundt og logrer og virker veldig glad. Jeg forklarte meg kanskje litt dumt. Det er ingen som griper etter ham, bortsett fra meg de gangene jeg MÅ ha tak i ham og da løper han litt unna før han stopper og lar seg løfte. Vi og andre som vil hilse, rekker frem hånda så han får snuse og hvis han kommer nærme nok, prøver vi å stryke ham langs kroppen, slik man vanligvis klapper en hund. Innbiller meg at hvis vi aldri klapper ham blir han bare verre. Eller?

Hvis du klår på hunden når den ikke vil, tror du han da blir mer eller mindre interessert i fysisk kontakt? Å fysisk håndtere hunden når du må blir selvsagt noe annet, men å prøve å kose med noen som ikke vil er jo veldig unødvendig? For hva er hensikten med klappingen? Det er ikke for din egen rene egoistiske trang til å stryke på hunden, vel? Men et ønske om felles glede av litt nærhet, forhåpentligvis.

Kos med hunden når hunden selv tar initiativ, og respekter det når han viser at han ikke vil eller at det ble for mye. Så kanskje han blir mer kosete, og kanskje også vil synes det er fint at du selv inviterer til kos, med tiden? Eller kanskje ikke. Noen hunder vil ha mye kos, andre er ikke så interessert. Noen foretrekker å alltid ta initiativet til kos selv, mens andre mer enn gjerne takker ja når vi kommer med tilbudet også. Og noen elsker å være inntil, nærhet og kroppskontakt, men uten den dillinga med klapping og kløing. Og sånn er det jo bare, hunder er forskjellige på det punktet som så mange andre ting

[SAGA]

Hvis du klår på hunden når den ikke vil, tror du han da blir mer eller mindre interessert i fysisk kontakt? Å fysisk håndtere hunden når du må blir selvsagt noe annet, men å prøve å kose med noen som ikke vil er jo veldig unødvendig? For hva er hensikten med klappingen? Det er ikke for din egen rene egoistiske trang til å stryke på hunden, vel? Men et ønske om felles glede av litt nærhet, forhåpentligvis.

Kos med hunden når hunden selv tar initiativ, og respekter det når han viser at han ikke vil eller at det ble for mye. Så kanskje han blir mer kosete, og kanskje også vil synes det er fint at du selv inviterer til kos, med tiden? Eller kanskje ikke. Noen hunder vil ha mye kos, andre er ikke så interessert. Noen foretrekker å alltid ta initiativet til kos selv, mens andre mer enn gjerne takker ja når vi kommer med tilbudet også. Og noen elsker å være inntil, nærhet og kroppskontakt, men uten den dillinga med klapping og kløing. Og sånn er det jo bare, hunder er forskjellige på det punktet som så mange andre ting

Jeg ser den. Men her er det jo snakk om at en glad og lykkelig hund stormer bort til deg og vrir seg av glede og da anser vel jeg og alle andre at den vil ha kontakt. Men så fort noen strekker ut handa spretter han unna. Ofte inntar han lekeposisjon med rompa i været og klasker labbene i henda på deg og småbiter.

[Malamuten]

Nei, det vil ikke bli værre ved ignorering, fordi hunden får ikke noe oppmerksomhet når den bedriver dette. Tror ikke dette har noe som helst og gjøre med nervøsitet, høres ut som typisk lek. Hunden vil at du skal jage etter den og vis du gjør det vil du bare forsterke adferden. Dette er et forholdsvis vanlig 'problem'. Du kan godt strekke deg etter hunden når den kommer, men med en gang den begynner og tulle slik snur du ryggen til og går unna. Så kan du heller leke litt mer når du bestemmer det og på en annen måte enn at du jager etter hunden.

[kaffedyr]

Jeg ser den. Men her er det jo snakk om at en glad og lykkelig hund stormer bort til deg og vrir seg av glede og da anser vel jeg og alle andre at den vil ha kontakt. Men så fort noen strekker ut handa spretter han unna. Ofte inntar han lekeposisjon med rompa i været og klasker labbene i henda på deg og småbiter.

Da ville jeg antatt at hunden bydde opp til lek. Og leken er at du prøver å fange ham. Kjempegøy for hunden, ikke videre praktisk for deg hvs det fører til en hund som alltid spretter lekent avgårde hver gang du strekker ut hånda i andre hensikter. Som Malamuten sier, ikke bli med på denne leken hvis du ikke vil at dette skal forverres. Bryt tvert oppmerksomheten mot hunden når den spretter unna hånda di, bli kjedelig og kjip så innser han etterhvert at du ikke blir med på den type leking. Nok av andre måter å leke på.

[SAGA]

Takk for gode råd. Det er ingen av oss som jager etter ham når han gjør sånn, bare for å ha sagt det. Men uansett blir det nok en lek utav det der han hopper og spretter. Skal virkelig prøve ut det med å ignorere. Må nok jobbe litt ekstra for å få ungene og andre folk til å gjøre det, men det skal jammen prøves. I verste fall skal ihvertfall JEG være konsekvent, så får jeg jo se om det utgjør en forskjell med meg kontra andre etterhvert.

[SiriEveline]

Jeg ser den. Men her er det jo snakk om at en glad og lykkelig hund stormer bort til deg og vrir seg av glede og da anser vel jeg og alle andre at den vil ha kontakt. Men så fort noen strekker ut handa spretter han unna. Ofte inntar han lekeposisjon med rompa i været og klasker labbene i henda på deg og småbiter.

Høres ut som phalenen min det der, vel inntil nylig, hvor hun faktisk har begynt å nyte å bli klødd. Og hun er akkurat blitt 2 år, med andre ord, mentalt voksen.

Du har i tillegg en valp.. og mange av de er helt uinteressert i det vi kaller kos

Bare slapp av du, ikke stress Det ordner seg

[SAGA]

Høres ut som phalenen min det der, vel inntil nylig, hvor hun faktisk har begynt å nyte å bli klødd. Og hun er akkurat blitt 2 år, med andre ord, mentalt voksen.

Du har i tillegg en valp.. og mange av de er helt uinteressert i det vi kaller kos

Bare slapp av du, ikke stress Det ordner seg

Å, dèt var jammen godt å høre. Jeg må nok bare prøve å stresse ned, men jeg har aldri hatt en hund som er sånn før. Akkurat nå ligger han som et slakt over fanget mitt her, så han liker jo kos òg. Han er nok bare litt teit. Håper det går seg til.

[ida]

Ville trent innkalling, jeg. Inn og få godbit, så fri igjen. Jeg har en bitteiten følelse av at han spretter unna, fordi han er vant til at moroa er over når han kommer til deg. Tjohei og hurra meg rundt, en glad hundevalpegutt som snart kommer i puberteten, har vel ikke tid til å kline... Lær han at det er hos deg det er kult å være. Aldri gi ham grunn til å tro at hender betyr tap av frihet. Ha med pipeleker, godbiter (de aller beste), ball, whatever og få HAM til å foretrekke ditt selskap og dine påfunn. Klapp og kos har også en funksjon, blant annet i rotrening og som belønning. Vil du ha en liten hund å kose på når det passer deg og ute av sammenhengen forøvrig, foreslår jeg en *kremt* IKEAhund.

[SAGA]

Ville trent innkalling, jeg. Inn og få godbit, så fri igjen. Jeg har en bitteiten følelse av at han spretter unna, fordi han er vant til at moroa er over når han kommer til deg. Tjohei og hurra meg rundt, en glad hundevalpegutt som snart kommer i puberteten, har vel ikke tid til å kline... Lær han at det er hos deg det er kult å være. Aldri gi ham grunn til å tro at hender betyr tap av frihet. Ha med pipeleker, godbiter (de aller beste), ball, whatever og få HAM til å foretrekke ditt selskap og dine påfunn. Klapp og kos har også en funksjon, blant annet i rotrening og som belønning. Vil du ha en liten hund å kose på når det passer deg og ute av sammenhengen forøvrig, foreslår jeg en *kremt* IKEAhund.

Han er faktisk veldig god på innkalling, bortsett fra at han aldri kommer helt inntil meg. Så for å få på ham båndet må jeg kommandere ham i sitt, da går det greit. Jeg er nøye på at han ikke blir satt i bånd eller "mister" friheten hver gang han kommer og vi leker mye med ham både ute og inne, så jeg tror ikke han syns noen av oss er spesielt kjedelige. Vi er jo stinne av godbiter og baller

Og jeg vil bare ha en "normal" hund som kommer bortil meg og andre han vil hilse på så det går an å få gitt ham en klapp på siden og klødd ham litt bak øret

[Easy]

Og jeg vil bare ha en "normal" hund som kommer bortil meg og andre han vil hilse på så det går an å få gitt ham en klapp på siden og klødd ham litt bak øret :rolleyes2:

Høres ut som klikkertrening (shaping) kan være noe for deg. Rett og slett lære hunden at det lønner seg å bli klappet eller stå stille når mor vil ha tak i en. Med slik positiv trening vil hunden også sannsynligvis ende opp med å like å bli håndtert (ihvertfall mer enn han har tålmodighet til nå). Skal ikke skrive en hel avhandling om hvordan det kan gjøres, men man begynner f.eks med å lære hunden håndtarget. Hunden må ikke presses men alt skal skje frivillig. Finnes gode klikkerbøker på www.canis.no som forklarer hvordan og hvorfor. Når man først er i gang og hunden har blit "klikkerklok"treningsklok kommer framgangen som regel kjapt.

[Gjest]

Det er mange valper som ikke er særlig interesert i kos, annet enn når de ligger nær og er trøtte. Min skjønte ikke vitsen med å kose når hun var våken. Da var det lek som gjaldt. Jeg har aldri gjort noe ut av dette, hun var godt selskap likevel.

Vi hadde fin kontakt, hun var alltid logrende og glad.

Da hun var ca 13 mnd gammel snudde hun plutselig. Hun har begynt å oppsøke meg for kos nå, og gjør det mer og mer.

Red. Håndtering blir noe annet. Det har jeg alltid gjort sånn som jeg vil, så hun er vandt til å pirkes i ører og under labber, o.s.v. Alltid godbit etterpå.

Sånne ting virker det som at hun oppfatter som nødvendig stell, og det er noe helt annet enn kos. Men viktig å få på plass at du kan håndtere hunden som du føler for. :rolleyes2:

[Kaja]

Cosmo var ikke interessert i noen annen form for kos enn å ligge på fanget inntil han var ca 6 mnd, da ble han totalt forandret og nå skal han kose hele tiden, gidder ikke vi får vi en labb på hånda eller ett hode i øye, for å si det sånn!

det kan jo endre seg med alderen for din å=)

Vi har aldri tvangskost eller klikket inn kosen, bare lot han være når han ville det, og kost når han ville det =)

[SAGA]

Cosmo var ikke interessert i noen annen form for kos enn å ligge på fanget inntil han var ca 6 mnd, da ble han totalt forandret og nå skal han kose hele tiden, gidder ikke vi får vi en labb på hånda eller ett hode i øye, for å si det sånn!

det kan jo endre seg med alderen for din å=)

Vi har aldri tvangskost eller klikket inn kosen, bare lot han være når han ville det, og kost når han ville det =)

Tusen takk for synspunkter og råd. Tror kanskje jeg skal slutte å tenke så mye på det. Jeg kan tross alt håntere ham så mye jeg vil når jeg må og han er sosial og glad og ligger helst i sofaen i nærheten av oss når han er trøtt. Skal slutte å stresse med det og se det an. Kanskje jeg en vakker dag får en liten kosegris som oppsøker oss for mer enn kun for å leke;-))

[Flyfilla]

Jeg har en hund som ikke liker klapp og kos. Hunden har vært slik fra den ble født. Ingen smerter eller dårlige erfaringer, bare ikke intressert i å bli klappet osv. Jeg overså det i mange år, gjorde ikke meg noe at den ene hunden min var selvstendig og ikke likte slikt, da ble det bare mer på de hundene som var stikk motsatt.

Men jeg "ombestemte" meg i sommer, og fant ut at NÅ skal tispeskinnet lære seg å motta klapp og kos. (Hun går hvis du prøver klappe, og holder du henne fast, står hun der å ser virkelig mishandlet ut, lyser lang vei at hun "lider". Hun gjør jo ikke det, men har jo lært at det fungerer, da slipper man )

Treningen er enkel. Hunden får belønning for håndtering og klapp/stryking. I hverdagen kan det være belønning å få gå ut døra. F eks En "kos", også rett ut.

Under trening benytter jeg klikker, eller bare ordet "BRA". Man tar på hunden, og idet man er nær dyret, så sier man bra, eller klikker, og gir belønning i form av noen gode gobiter. Hunden skjønner fort at den får belønning for en rast touch. Etterhvert holder man lenger, evt presser litt, eller stryker, og belønner rett FØR hunden reagerer negativt. (Trekker seg, eller ser ukomfortabel ut)

Slik trening fungerer ofte bedre når man har lenger økter enn vanlig. Kommer belønningen ofte nok, og man er flink til å variere hvor man tar, så blir hundens intimsone raskere mindre. Man kan komme veldig langt med slik trening meget fort, så lenge belønningen er noe hunden VIL ha, og man er flink til å vurdere hundens reaksjon.

Noen hunder kan kanskje bli mer intressert i kos osv med årene, men det skjedde altså aldri med min hund. Og nå er hun straks senior. Så jeg hadde trent på det hvis jeg var deg

Uansett aldri for sent da