Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe valp når man har en gammel hund


pippin

Recommended Posts

Tenkte litt på dette igår. Hvordan ser dere på det å kjøpe seg valp når man har èn gammel hund?

Det er jo mange som gjør dette for å få en lettere avskjed når den gamle hunden dør. Noen skaffer seg ny valp ikke lenge før den gamle hunden dør. Er dette bra eller dumt?

Jeg kom til å tenke over at hvis man kjøper seg valp, så får jo den gamle hunden mindre oppmerksomhet. En valp trenger mer oppmerksomhet enn en eldre hund som vet hvordan man lever. Så det blir litt urettferdig å skaffe seg valp for å lindre seg selv på en måte. Når den gamle hunden dør så vil jo også den unge hunden bli etterlatt alene. Og leter gjerne etter den gamle, nye vennen sin.

Jeg ble litt delt, fordi jeg synes det er fælt at unghunden opplever å miste en venn/flokkmedlem/etc. Og også fordi den eldre hunden kanskje ikke er like begeistret for det nye medlemmet som eieren er. Kanskje blir den sliten, kanskje blir den mer livslysten. Alt etter hvordan individet er såklart.

Og da mener jeg ikke å skaffe seg enny hund når den andre hunden er 4-5 år, men kanskje 8-10 år.

Hva tenker dere? Det er vel flere som har gjort dette? Ikke at jeg mener det er galt altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syntes det kommer an på den gamle hunden. Sjøl kjøpte jeg valp når gamle hunden var 8,5 år. Det var kun av egoistiske grunner da gamlehunden kanskje ikke kom til å holde så lenge pga spondylose. Hun var redningshund. jeg ville ha overlapping og kjøpte valp. Så viste det seg at gamlemor holdt lenge hun ble pensjonert 12 år gammel og levde til hun var 13,5 år. Valpen var en snill valp som respekterte gamlehunden. Så hun eldste var ikke plaget av unghunden, hun ble også trent paralelt med unghunden, så jeg syntes ikke at det her gikk utover den gamle hunden. Når hun døde så tok det kun en par dager for unghunden å komme over det.

Syntes ikke dte er noe fasitsvar. kommer an på individene både den gamle hunden og på valpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere ganger skaffet meg overlappingsvalp fordi jeg har trodd den gamle skulle bukke under hvert øyeblikk. Istedet har gamlingen livnet til og blitt rene ungdommen igjen.... Uansett, det er nok viktig at både valpen og gamlisen får alenetid sammen med eier. Hvis valpen er voldsom, må den gamle skjermes, og omvendt. Det er nok lett for at den gamle blir tilsidesatt, og her får man jo bruke fantasi og sunn fornuft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte valp når Foxi var 7 fordi hun utagerer på treninger og generelt blir mer og mer muggen etter pappa døde. Så jeg kan bare gå tur, ikke trene, konkurere, noe som helst med henne. Kjøpte derfor valp. Hun blir ikke noe mer oversett for det, for alle venner vil kose på henne og da er hun i ekstase. Men hun vil jo helst bare ligge å sove og ikke gjøre noe, så glad jeg kjøpte valp så jeg har noen å trene og jobbe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ofte at valget på å kjøpe ny valp mens man har den gamle hunden er nettopp fordi det kan være nyttig. Den kan hjelpe å prege valpen, slik at kvaliteter man liker i gamlehunden lettere kan gå "i arv".

Det vil også ta presset vekk fra den gamlehunden, og den kan slippe å ha så høye krav.

Tanten min kjøpte ny valp nå, mens gamlemann er 8år og har antagelivis 2 år igjen. Dette er nettopp av ovenstående grunner, spesielt er det kanskje siden hun driver med jakt, og man er mer avhengig av at hunden fungerer bra fysisk.

Dessuten syntes jeg virkelig hun fortjener en hund som fungerer nå, etter prolaps og HD på gamle mann, så litt egostiske grunner er det også.

Uansett, syntes det er helt greit at man kjøper ny hund mens den andre er gammel jeg. Så lenge man har gode grunner for det, og takler det å ha to hunder.

Men jeg har også sett tilfeller der gamlemann blir satt litt tilside, slik som foreldrene mine, men de har absolutt skjerpet seg. Dessuten kommer jeg og trener hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rambo var 14 år da vi henta Hampus.

Og han blomstra virkelig opp da valpen kom i hus.

Angra egentlig på at vi ikke hadde kjøpt valp før når vi så for en glede han hadde av å være sammen med valpen...

De fikk dog bare drøye 6 mnd sammen.

Rambo begynte å få sviktende helse, han ble 5 år eldre på ei helg liksom.

Han ble ustø, og begynte å få problemer med å komme seg opp på beina på glatt underlag noesom helt tydelig gav mye frustrasjoin.

Så da valgte vi å la han sovne inn her hjemme nesten 15 år gammel.

Jeg tror de 6 mnd hundene fikk sammen var bra for dem begge...

Så jeg ser ikke noe galt i å skaffe valp når man har en gammel hund, så¨lenge man tar hensyn til både valpens og den gamle hundens behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...