Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe valp når man har en gammel hund


pippin

Recommended Posts

Tenkte litt på dette igår. Hvordan ser dere på det å kjøpe seg valp når man har èn gammel hund?

Det er jo mange som gjør dette for å få en lettere avskjed når den gamle hunden dør. Noen skaffer seg ny valp ikke lenge før den gamle hunden dør. Er dette bra eller dumt?

Jeg kom til å tenke over at hvis man kjøper seg valp, så får jo den gamle hunden mindre oppmerksomhet. En valp trenger mer oppmerksomhet enn en eldre hund som vet hvordan man lever. Så det blir litt urettferdig å skaffe seg valp for å lindre seg selv på en måte. Når den gamle hunden dør så vil jo også den unge hunden bli etterlatt alene. Og leter gjerne etter den gamle, nye vennen sin.

Jeg ble litt delt, fordi jeg synes det er fælt at unghunden opplever å miste en venn/flokkmedlem/etc. Og også fordi den eldre hunden kanskje ikke er like begeistret for det nye medlemmet som eieren er. Kanskje blir den sliten, kanskje blir den mer livslysten. Alt etter hvordan individet er såklart.

Og da mener jeg ikke å skaffe seg enny hund når den andre hunden er 4-5 år, men kanskje 8-10 år.

Hva tenker dere? Det er vel flere som har gjort dette? Ikke at jeg mener det er galt altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syntes det kommer an på den gamle hunden. Sjøl kjøpte jeg valp når gamle hunden var 8,5 år. Det var kun av egoistiske grunner da gamlehunden kanskje ikke kom til å holde så lenge pga spondylose. Hun var redningshund. jeg ville ha overlapping og kjøpte valp. Så viste det seg at gamlemor holdt lenge hun ble pensjonert 12 år gammel og levde til hun var 13,5 år. Valpen var en snill valp som respekterte gamlehunden. Så hun eldste var ikke plaget av unghunden, hun ble også trent paralelt med unghunden, så jeg syntes ikke at det her gikk utover den gamle hunden. Når hun døde så tok det kun en par dager for unghunden å komme over det.

Syntes ikke dte er noe fasitsvar. kommer an på individene både den gamle hunden og på valpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere ganger skaffet meg overlappingsvalp fordi jeg har trodd den gamle skulle bukke under hvert øyeblikk. Istedet har gamlingen livnet til og blitt rene ungdommen igjen.... Uansett, det er nok viktig at både valpen og gamlisen får alenetid sammen med eier. Hvis valpen er voldsom, må den gamle skjermes, og omvendt. Det er nok lett for at den gamle blir tilsidesatt, og her får man jo bruke fantasi og sunn fornuft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte valp når Foxi var 7 fordi hun utagerer på treninger og generelt blir mer og mer muggen etter pappa døde. Så jeg kan bare gå tur, ikke trene, konkurere, noe som helst med henne. Kjøpte derfor valp. Hun blir ikke noe mer oversett for det, for alle venner vil kose på henne og da er hun i ekstase. Men hun vil jo helst bare ligge å sove og ikke gjøre noe, så glad jeg kjøpte valp så jeg har noen å trene og jobbe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ofte at valget på å kjøpe ny valp mens man har den gamle hunden er nettopp fordi det kan være nyttig. Den kan hjelpe å prege valpen, slik at kvaliteter man liker i gamlehunden lettere kan gå "i arv".

Det vil også ta presset vekk fra den gamlehunden, og den kan slippe å ha så høye krav.

Tanten min kjøpte ny valp nå, mens gamlemann er 8år og har antagelivis 2 år igjen. Dette er nettopp av ovenstående grunner, spesielt er det kanskje siden hun driver med jakt, og man er mer avhengig av at hunden fungerer bra fysisk.

Dessuten syntes jeg virkelig hun fortjener en hund som fungerer nå, etter prolaps og HD på gamle mann, så litt egostiske grunner er det også.

Uansett, syntes det er helt greit at man kjøper ny hund mens den andre er gammel jeg. Så lenge man har gode grunner for det, og takler det å ha to hunder.

Men jeg har også sett tilfeller der gamlemann blir satt litt tilside, slik som foreldrene mine, men de har absolutt skjerpet seg. Dessuten kommer jeg og trener hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rambo var 14 år da vi henta Hampus.

Og han blomstra virkelig opp da valpen kom i hus.

Angra egentlig på at vi ikke hadde kjøpt valp før når vi så for en glede han hadde av å være sammen med valpen...

De fikk dog bare drøye 6 mnd sammen.

Rambo begynte å få sviktende helse, han ble 5 år eldre på ei helg liksom.

Han ble ustø, og begynte å få problemer med å komme seg opp på beina på glatt underlag noesom helt tydelig gav mye frustrasjoin.

Så da valgte vi å la han sovne inn her hjemme nesten 15 år gammel.

Jeg tror de 6 mnd hundene fikk sammen var bra for dem begge...

Så jeg ser ikke noe galt i å skaffe valp når man har en gammel hund, så¨lenge man tar hensyn til både valpens og den gamle hundens behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...