Gå til innhold
Hundesonen.no

Husren!


86*modell

Recommended Posts

Ja, lurer kort og godt på når det er vanlig at valper blir husrene? Sånn grovt regnet.. Tar det lenger tid med små hunder enn med store? For vi har hatt stor hund før, og han var husren etter en måned hos oss, altså når han var tre måneder gammel. Frøkna vi har nå, hun er fire og en halv måned snart, og hun er helt tørr om natten samt stort sett alltid når hun er alene hjemme. Hun har fri tilgang til stua når det er natt / hun er alene, så det er ikke pga burbruk hun ikke går på do inne på natt osv.. MEN samma hvor flink jeg er å ha henne ut på do når hun har lekt, spist, sovet e.l. på dagtid, så måååå hun bare bæsje og tisse inne alikevel..! Jeg blir litt :ahappy::lol::lol: siden jeg VEEET hun kan...og at hun nettopp har vert på do, alikevel må hun gjerne alikevel inne. Dette er ikke veldig kult med to unger i hus altså.. :lol: Hjeelp??

Vår toller fra rundt seks måneder før det virket som om det gikk opp et lys for henne. Hun tisset ute og sånn om vi tok henne ut, men hun sa aldri ifra. Plutselig en dag begynte hun å bjeffe på døra når hun måtte ut :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wub: Hun har tilgang på mat hele tiden, fordi når hun fikk tre ganger for dag, så spiste hun nesten ingenting. Nå får hun i seg det hun skal, fordi hun kan spise når hun føler for det. Istarten fikk hun tre ganger for dag, men tapte seg i vekt ganske kjapt, fordi hun spiste ikke skikkelig.

Nå har du allerede fått svar på hvor lenge du skal la det stå etc. Men jeg ville bare nevne at min valp spiste nesten ingenting på 2 uker, det var snakk om å snuse på maten selvom jeg tok alt mulig godt oppi. Så byttet jeg for og hun spiste med iver og glede. Hun rett og slett likte ikke maten jeg hadde kjøpt. Så vi byttet fra RC til eukanuba. Nå har vi dog endt opp på vom og hundemat fordi det synes hun er enda bedre og hun blir så mye finere i pelsen og kroppen og alt. De fikk noe lignende av v/h hos oppdretter også.

Gir du foret oppdretter ga til de? Eller byttet du rett over til noe annet? Kan også være grunnen til å bli småspist, samt store omveltninger med å flytte.

Lykke til,det går seg nok til :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Denne tråden må jeg slenge meg på, kjenner jeg.

Vår Lotte var ekstremt småspist da hun kom til oss. Hun fikk litt magetrøbbel også. Så vi har falt for fristelsen til å dulle med maten. Men nå vet jeg at hun kan spise tørrfor, for det gjør hun jo innimellom. Dullingen vi har drevet med er leverpostei og vann i tørrforet. Hun spiser dette med stor iver noen ganger, mens andre ganger ikke i det hele tatt. Og tørrfor alene spiser hun enda sjeldnere. Hun liker best å få noe nytt hver gang, tror jeg. Makan.

Men i allefall så vil jeg gjerne slutte med dulling. Så det anbefales å la maten stå framme i ti minutter også bort helt til neste måltid? Og hunden kommer til å spise tilslutt? Dere lover?

Jeg vil i hvert fall ikke holde på med dette leverposteivannet, for når hun ikke spiser må jo dette foret kastes. Sånn sløsing vil vi ikke ha noe av.

Også er hun ikke husren heller, og det er helt umulig å følge med på bæsjerutinene. Litt nå og litt da og ofte på teppet i stua. Tissinga har vi passe kontroll på, men det er jo aldri sånn at hun sier fra når hun må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tepper fjerner man når man får seg valp, da slipper man mange problemer..

Ellers kan jeg anbefale eksempelvis Vom og Hundemat som et alternativ til de tørre ekle kulene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wub: Hun har tilgang på mat hele tiden, fordi når hun fikk tre ganger for dag, så spiste hun nesten ingenting. Nå får hun i seg det hun skal, fordi hun kan spise når hun føler for det. Istarten fikk hun tre ganger for dag, men tapte seg i vekt ganske kjapt, fordi hun spiste ikke skikkelig.

Når du gir henne mat, å hun ikke spiser det første måltidet tar du restene og gir de til neste måltid for da vil hun sannynligvis spise mer for da er hun enda mer svolten. Viss ikke prøv å bland litt kokt kjøttdeig med maten. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Men i allefall så vil jeg gjerne slutte med dulling. Så det anbefales å la maten stå framme i ti minutter også bort helt til neste måltid? Og hunden kommer til å spise tilslutt? Dere lover?

Noen vil kanskje love det, men det ville jeg ikke nødvendigvis satset på. Hvis ikke hunden ser på maten som mat, vil den ikke spise før det begynner å ha gått for langt. (feks hvis noen hadde servert meg en boks knapper, så hadde ikke jeg spist dem før jeg virkelig følte at jeg måtte.)

Men du kan jo alltids teste så finner du ut hvordan det ligger ann med akkurat din hund :(

Om hun er av den typen som absolutt ikke vil spise selv om det går flere dager, ville jeg byttet fôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...