Gå til innhold
Hundesonen.no

Husren!


86*modell

Recommended Posts

Ja, lurer kort og godt på når det er vanlig at valper blir husrene? Sånn grovt regnet.. Tar det lenger tid med små hunder enn med store? For vi har hatt stor hund før, og han var husren etter en måned hos oss, altså når han var tre måneder gammel. Frøkna vi har nå, hun er fire og en halv måned snart, og hun er helt tørr om natten samt stort sett alltid når hun er alene hjemme. Hun har fri tilgang til stua når det er natt / hun er alene, så det er ikke pga burbruk hun ikke går på do inne på natt osv.. MEN samma hvor flink jeg er å ha henne ut på do når hun har lekt, spist, sovet e.l. på dagtid, så måååå hun bare bæsje og tisse inne alikevel..! Jeg blir litt :ahappy::lol::lol: siden jeg VEEET hun kan...og at hun nettopp har vert på do, alikevel må hun gjerne alikevel inne. Dette er ikke veldig kult med to unger i hus altså.. :lol: Hjeelp??

Vår toller fra rundt seks måneder før det virket som om det gikk opp et lys for henne. Hun tisset ute og sånn om vi tok henne ut, men hun sa aldri ifra. Plutselig en dag begynte hun å bjeffe på døra når hun måtte ut :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wub: Hun har tilgang på mat hele tiden, fordi når hun fikk tre ganger for dag, så spiste hun nesten ingenting. Nå får hun i seg det hun skal, fordi hun kan spise når hun føler for det. Istarten fikk hun tre ganger for dag, men tapte seg i vekt ganske kjapt, fordi hun spiste ikke skikkelig.

Nå har du allerede fått svar på hvor lenge du skal la det stå etc. Men jeg ville bare nevne at min valp spiste nesten ingenting på 2 uker, det var snakk om å snuse på maten selvom jeg tok alt mulig godt oppi. Så byttet jeg for og hun spiste med iver og glede. Hun rett og slett likte ikke maten jeg hadde kjøpt. Så vi byttet fra RC til eukanuba. Nå har vi dog endt opp på vom og hundemat fordi det synes hun er enda bedre og hun blir så mye finere i pelsen og kroppen og alt. De fikk noe lignende av v/h hos oppdretter også.

Gir du foret oppdretter ga til de? Eller byttet du rett over til noe annet? Kan også være grunnen til å bli småspist, samt store omveltninger med å flytte.

Lykke til,det går seg nok til :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Denne tråden må jeg slenge meg på, kjenner jeg.

Vår Lotte var ekstremt småspist da hun kom til oss. Hun fikk litt magetrøbbel også. Så vi har falt for fristelsen til å dulle med maten. Men nå vet jeg at hun kan spise tørrfor, for det gjør hun jo innimellom. Dullingen vi har drevet med er leverpostei og vann i tørrforet. Hun spiser dette med stor iver noen ganger, mens andre ganger ikke i det hele tatt. Og tørrfor alene spiser hun enda sjeldnere. Hun liker best å få noe nytt hver gang, tror jeg. Makan.

Men i allefall så vil jeg gjerne slutte med dulling. Så det anbefales å la maten stå framme i ti minutter også bort helt til neste måltid? Og hunden kommer til å spise tilslutt? Dere lover?

Jeg vil i hvert fall ikke holde på med dette leverposteivannet, for når hun ikke spiser må jo dette foret kastes. Sånn sløsing vil vi ikke ha noe av.

Også er hun ikke husren heller, og det er helt umulig å følge med på bæsjerutinene. Litt nå og litt da og ofte på teppet i stua. Tissinga har vi passe kontroll på, men det er jo aldri sånn at hun sier fra når hun må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tepper fjerner man når man får seg valp, da slipper man mange problemer..

Ellers kan jeg anbefale eksempelvis Vom og Hundemat som et alternativ til de tørre ekle kulene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wub: Hun har tilgang på mat hele tiden, fordi når hun fikk tre ganger for dag, så spiste hun nesten ingenting. Nå får hun i seg det hun skal, fordi hun kan spise når hun føler for det. Istarten fikk hun tre ganger for dag, men tapte seg i vekt ganske kjapt, fordi hun spiste ikke skikkelig.

Når du gir henne mat, å hun ikke spiser det første måltidet tar du restene og gir de til neste måltid for da vil hun sannynligvis spise mer for da er hun enda mer svolten. Viss ikke prøv å bland litt kokt kjøttdeig med maten. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Men i allefall så vil jeg gjerne slutte med dulling. Så det anbefales å la maten stå framme i ti minutter også bort helt til neste måltid? Og hunden kommer til å spise tilslutt? Dere lover?

Noen vil kanskje love det, men det ville jeg ikke nødvendigvis satset på. Hvis ikke hunden ser på maten som mat, vil den ikke spise før det begynner å ha gått for langt. (feks hvis noen hadde servert meg en boks knapper, så hadde ikke jeg spist dem før jeg virkelig følte at jeg måtte.)

Men du kan jo alltids teste så finner du ut hvordan det ligger ann med akkurat din hund :(

Om hun er av den typen som absolutt ikke vil spise selv om det går flere dager, ville jeg byttet fôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...