Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr.2


Steffen

Recommended Posts

Jeg vurderer og få meg hund nr.2. Men jeg er ikke sikker på hvilken rase jeg skal ha :icon_redface:

Skal ikke ha hund nå, viss jeg finner en rase som passer så blir det mest sannsynlig i sommerferien får da har jeg 2 måneder fri.

Jeg har ikke så mye krav til hund da, men skal prøve og få med de viktigeste. Jeg vil ikke ha en sheltie til, vil prøve ut en ny hunderase, ikke prøve å prøve, men siden jeg var liten har jeg vokst opp med sheltie, føler at jeg vil prøve ut en ny rase nå.

- Ikke kjempe liten hund, middels til stor størrelse.

- Langhåret eller korthåret, ingen napperase eller krøller.

- Har ikke noen spessielt ønske om hvilken grupper de er i.

- Kan brukest til alt, helst ikke gjeting eller jakt.

- Må ha mye mosjon

- Er ikke så viktig om det er en andregangs eier

Ja, var de kravene jeg kom på nå, prøvde og forklare best mulig ;)

Har ikke vurdert noen rase ennå, så vennligst kom med ideer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Nevne alle raser som ikke har krøller, må nappes, ikke gjeting og ikke jakt*, nei, det orker jeg ikke :icon_redface:

Det blir ganske vanskelig å nevne noen raser når du ikke nevner noe mer enn dette. Jo mer du lister opp jo lettere er det for andre å komme med tips. I den kategorien du nevner er det masse masse hunderaser som passer inn.. ;)

Når du ikke vil ha jakt, hva er jakt? Kunne du hatt en cocker spaniel? Eller en annen spaniel? Dette er jo igrunn jakthunder, men er ikke en rase jeg ville utelukke med tanke på jakt. Da tenker jeg heller på mer ekstreme jakthunder, som vorsteh, setter osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spaniel og sånt teller ikke som "skikkelig" jakthund. Jeg mener noen raser er bare jakthunder, f.eks tamaskan hund, de bør helst bare være for jakt. Men sånne somme ikke har så utrolig masse jaktinnstinkt. Noe jaktinnstinkt kan det være, men når det gjelder napping, ingen strihåret hunder og krøller som pudler og sånt.

Helst familiehund og jah... jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg bor i en leilighet, midt i sentrum, så kan jo ikke være en for bjeffete rase som buhund. Heller ikke en Border Collie. Jeg kan vel nevne raser som jeg har utelukket:

Border Collie, Buhund, Shetland Sheepdog, Labrador, pudler ( og andre krøllehunder ), hunderaser som må nappest f.eks cairn, bichon, setter

Jeg er veldig kresen på hund,har kanskje vurdert en Siberian Husky noen erfarne som kan fortelle mer om den ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En siberian husky er en veldig aktiv hund, og jeg vil ikke si det passer om en bor i en leilighet midt i sentrum.

Hva tenker du om de forskjellige spanielene? Welsh springer spaniel, engelsk springer spaniel, begge disse rasene er aktive hunder som er forholdsvis lette å trene.

Golden retriever? Flatcoat retriever?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en welsh corgi? :icon_redface: Korte bein, men masse futt og muskler, kan brukes til det meste. Jeg liker best Welsh Corgi Cardigan, altså den med hale. Men man har jo den som er veldig lik, men som blir født med stumphale (ser kupert ut) og det er W. Corgi Pembroke. Personlig smak avgjør hvilken av de to man liker best :-)

Skal jeg være ærlig, er en siberian husky utrolig dårlig egnet til et liv i leilighet i byen.... Ville ikke hatt noen av polarhundrasene under slike boforhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var yngre og bodde i leilighet hadde jeg forferdelig lyst på en Siberian husky. Jeg fant ut at siden de er så aktive og de faktsik trenger en del trim for at de skal være fornøyde at jeg ikke ville ha en sh i byen i en liten leilighet.

Jeg vet om et par stykker som hadde sh(siberian husky) i leilighet og det har funka dårlig.

Så ville nok hatt en rase.

en siberian husky elsker å springe, de elsker å grave, mange av de elsker å stikke av dersom de er løs, og det kan ta mange timer før de kommer tilbake igjen.

jeg skjønner hvorfor du er så glad i sh fordi jeg er utrolig glad i rasen selv :icon_redface:

Jeg vil funnet en annen rase som passer i en leilighet.

Hva med toller? korthåret eller langhåret collie`?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoppsann:)

Lancashireheeler er en super kul hunderase, de er veldig inteligente.

Beste kompisen min eier en hannhund som snart er 5år gammel.

Han er snill med alle mennesker, barn og andre dyr.

Lancashireheeler er lavstilt og kompakt, den er lettlært, elsker å trene, lite bjeffete, tilpasser seg lett nye situasjoner og er generelt trygg på seg selv. De er kompakte hunder, men dette en ingen hindring for lange turer og mye mosjon.

Det er flere LH som konkurrerer i høyt i LP. De brukes også til gjeting

De er gjerne med på laaange turer daglig men trives også godt med soffakos

Jeg digger dem :icon_redface:

Hvis jeg skal kjøpe med valp igjen skal det definitivt være en Lancashireheeler ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer og få meg hund nr.2. Men jeg er ikke sikker på hvilken rase jeg skal ha :icon_redface:

Skal ikke ha hund nå, viss jeg finner en rase som passer så blir det mest sannsynlig i sommerferien får da har jeg 2 måneder fri.

Jeg har ikke så mye krav til hund da, men skal prøve og få med de viktigeste. Jeg vil ikke ha en sheltie til, vil prøve ut en ny hunderase, ikke prøve å prøve, men siden jeg var liten har jeg vokst opp med sheltie, føler at jeg vil prøve ut en ny rase nå.

- Ikke kjempe liten hund, middels til stor størrelse.

- Langhåret eller korthåret, ingen napperase eller krøller.

- Har ikke noen spessielt ønske om hvilken grupper de er i.

- Kan brukest til alt, helst ikke gjeting eller jakt.

- Må ha mye mosjon

- Er ikke så viktig om det er en andregangs eier

Ja, var de kravene jeg kom på nå, prøvde og forklare best mulig ;)

Har ikke vurdert noen rase ennå, så vennligst kom med ideer ;)

Eller en omplasseringshund. Jeg har 3stk, fantastiske hunder! Mine er fra Solplassen hundeomplassering, se bloggen:

http://hunden.no/blogg/profil.html?bid=754

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Ikke kjempe liten hund, middels til stor størrelse.

- Kan brukest til alt, helst ikke gjeting eller jakt.

Lancashireheeler er en super kul hunderase, de er veldig inteligente.

Lancashireheeler er lavstilt og kompakt, den er lettlært, elsker å trene, lite bjeffete, tilpasser seg lett nye situasjoner og er generelt trygg på seg selv. De er kompakte hunder, men dette en ingen hindring for lange turer og mye mosjon.

Det er flere LH som konkurrerer i høyt i LP. De brukes også til gjeting

Det kan være lurt å lese startinnlegget før man foreslår raser :icon_redface:

En middels til stor hund er liksom toller til belgisk fårehund størrelse.

Har du sett på canaanhund? Det er litt som en husky, bare mye mer primitiv rase og krever ikke like mye mosjon. Er jo bare å snakke med den norske oppdretteren Kennel Torefjell, og evt. besøke henne, eller en av hennes valpekjøpere ;)

Ellers har du jo korthåret collie, men du vil kanskje vekk fra colliene og prøve noe helt nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier ikke anbefale kooikeren men det ser ut som en Kooikerhund kan passe til beskrivelsen, passer også til str. på sheltien (enklere å gå tur med to hunder i bånd når de er ca samme str;). Men det er en hund som krever ganske mye av deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er mange forslag!

Men spaniel, jeg tror ikke det er en rase som akkuratt jeg vil ha, de er sikkert supre hunder, men det er bare ikke meg.

Men kanskje siden for jeg bor i leilighet, at jeg kanskje skal prøve litt mindre hunder å ikke store. :ahappy:

Jeg vet jeg skrev middels til stor hund, men tror jeg må endre middels til liten hund. For leiligheten min er veldig liten, har bare ett bad, et soverom og stue/kjøkken i ett med gangen. Så da bytter jeg fra middels til liten hund er det jeg vil ha.

Corgien er så sagt en veldig fin rase, var på kurs med en som hadde en sånn. Men har også sett på vastgøtaspets, er det noen som kan noe om den? Tror kanskje det er en gjeterhund jeg vet ikke.

Kooiker var jo en fin rase, kanskje den passer. Fortell litt mer om denne rasen.

Lancashireheeleren var jo også en fin rase, kan ikke noe særlig om den kan gjerne fortelle om den.

Toller har jeg hatt før, helt spessiell rase syns nå jeg, men tror ikke det blir en til.

Når jeg tenker meg om, kanskje jeg bør satse på litt mindre hunder, jeg har liksom alltid likt store hunder.

Vet jeg først skrev jeg ville ha middels til stor, men viss sh blir for stort da tenker jeg at man bør satse på "litt" mindre raser.

Hunden skal værte brukt kanskje til agility, det brukes hunden min nå, Sannah ( sheltie ). Jeg vurderer også lydighet, men ikke konkurranse, ikke så jeg har tenkt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kanskje siden for jeg bor i leilighet, at jeg kanskje skal prøve litt mindre hunder å ikke store. :ahappy:

Jeg vet jeg skrev middels til stor hund, men tror jeg må endre middels til liten hund. For leiligheten min er veldig liten, har bare ett bad, et soverom og stue/kjøkken i ett med gangen. Så da bytter jeg fra middels til liten hund er det jeg vil ha.

Når jeg tenker meg om, kanskje jeg bør satse på litt mindre hunder, jeg har liksom alltid likt store hunder.

Vet jeg først skrev jeg ville ha middels til stor, men viss sh blir for stort da tenker jeg at man bør satse på "litt" mindre raser.

Nå tror jeg du har misforstått litt, en SH er ikke for stor, men for aktiv. Du kunne jo sikkert hatt en GD f.eks. for den burde du klare å aktivisere nok, selvom du bor i leilighet. Regner med at du bedriver daglig aktivitet utendørs, og ikke løper rundt og rundt i leiligheten :blink:

Så for all del, så syntes jeg fremdeles du skal se på store raser, om det er det du vil ha. Selv angrer jeg ihvertfall veldig på at jeg kjøpte liten hund, og vil ikke anbefale noen andre å gjøre samme tabben. Om man virkelig vil ha stor hund, så ser man etter det :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor stor plass du har inne spiller ikke så stor rolle. Inne skal hunden slappe av/sove/være rolig, iallefall det jeg praktiserer, mens ute er det full rulle turbo. Så så lenge hunden får tilstrekkelig med mosjon og hodebry bør ikke størrelsen være et problem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kooiker; først: les her: http://www.123hjemmeside.no/mariannesimenoglinux

Prøver å fortelle litt ut fra punktene du kom med først her;

- Ikke kjempe liten hund, middels til stor størrelse: kooikeren blir fra ca 36 cm (tisper) til 40 cm (hanner) +- noen cm. ca 10 - 13 kg. En middels stor hund, men en ORDENTLIG hund, ikke noe skjødehund.

- Langhåret eller korthåret, ingen napperase eller krøller: Kooikeren har utrolig selvrensende pels, den er lett å børste og det trenger du å gjøre kanskje en gang i uka (og jeg må innrømme at det stadig går lenger tid imellom og, uten at det gjør noe). Blir den skitten, kan den ligge å "tørke" en halvtime, og så er den helt ren igjen. Grei pels for sånne som meg som ikke er så veldig interessert i å dille og dalle med pels. Men den røyter da, som de aller fleste hunder...

- Kan brukest til alt, helst ikke gjeting eller jakt: Kooikeren kan brukes til det aller meste, det er en brukshund, og det er bare størrelsen som evt setter en stopper for type snørekjøring osv (men min er 40 cm, 13 kg, og er GOD nok hjelp for meg på skitur; litt hjelp i oppoverbakkene, full fart i lett nedover, og så må jeg kanskje bremse litt i brattbakkene...men jeg vil ikke rase rundt hele fjellet heller, er bra nok med litt ekstra hjelp). Kooikeren er veldig lettlært, den lærer seg både det den skal OG det den ikke skal, nesten før du har fått sukk for deg. Så den trenger en eier som er litt "med", og henger med i svingene;) Den er også superrask, og det er flere kooikere som klatrer oppover resultatlistene i agility. Det er nok der den har mest suksess. Den egner seg også til lydighet, lærer fort, men kan allikevel være en utfordring å trene, fordi den har mye vilje, og terping på lydighetsøvelser passer ikke alle personligheter. Jeg trener mest lydighet, og for oss funker det helt fint. Det er bare min nervøsitet som gjør at vi ikke har konkurrert (annet enn bronsjemerket) enda. Alt av nesearbeid egner den seg også for, den bruker nesa mer enn synet, og de aller fleste er i himmelen når de får gå spor. Og ikke nok med det, de er ganske gode også:ahappy: Dessuten er det jo en apportør, om enn ikke så utpreget som retrieverne. Jeg tror ikke jeg noen gang har hørt at noen har prøvd seg på aktiviteter med en kooiker som den ikke har klart å lære seg. Vet til og med om noen som prøver seg på jakt, men det kan være en utfordring, for den er jo ikke en direkte jakthund, selv om den til en viss grad ble brukt til å drepe rotter o.l før...

- Må ha mye mosjon: En kooiker elsker aktivitet, og har ingen problemer med mye mosjon. Samtidig tåler de aller fleste noen stille dager, eller perioder, og det finnes både mange kooikere som lever glade dager som familiehunder med sine faste rusleturer og mange kooikere som er som toppidrettsutdøvere å regne.

Men så er det selvsagt også noen ulemper;

- en kooiker er en hund som i utgangspunktet var avlet for å passe på andadammene til "andrejetere/jegere" i nederland, den har dermed ofte litt varsling i seg. Den er dessuten "laget" for et ganske isolert liv, hvor eieren og familien er det viktigste, sammen med arbeidsoppgaven dens. Det gjør den knyttet til sin familie, sin flokk, men den kan være reservert i forhold til nye ting, nye mennesker, nye hunder. Derfor er sosialisering viktig. Og er man nøye med den får man en hund som fungerer;) En kooiker er ekstremt kjapp, og det gjelder selvsagt ikke bare det positive som man bruker i de forskjellige hundesportene. Alt går fort med en kooiker, også reaksjoner i forhold til andre hunder osv. Så man blir ekstremt god til å se signaler etterhvert, og de kommer fort!

Som du skjønner så er kooikeren en hund som krever sin eier, men det er også den hunden jeg har lært mest av av alle hunder jeg har vært borti. Det er en rase som er krevende, men veldig givende å trene og eie. Og samtidig lett på en måte. Og får du til et samarbeid (for det må være et samarbeid;) med en kooiker, da kan du også oppnå omtrent alt med den;) Veldig lite subjektivt sagt selvsagt;) Spør gjerne mer hvis du lurer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke det at det er at sh-en blir for stor som er problemmet :D som andre sier.

Nå skal jeg si hvordan jeg føler sh-en er og så må andre sh-eiere gjerne komme med innspill eller si om de mener noe annet. :ahappy:

En sh er en flott rase for de som liker en aktiv rase, de trives i flokk sh, noen går jo fint alene, men de trives best i flokk.

En sh kan finne på ule nå er det ikke snakk om at de står å uler i timevis, men de kan finne på ule litt og stoppe. Det er ikke alltid naboene er så glad i :)

Det beste en sh gjør er å springe, ja de elsker faktisk og springe masse. De er ikke de hundene som er lettest å trene, selv om klart en kan jo klare å trene en sh er jo ikke umulig, men blir nok aldri noe verdensmester i lydihget,

Det er en hund som er oppdrettet å springe i spann, og trives med å springe i spann, og de skjønner fort at skal trekke når de kommer foran saccogvogna/sleden.

Det er en meget sta hund på sitt vis hehe, men det finnes jo ingen herligere hunder ette rmin mening.

En sh elsker å grave, det vil si at har du en hage som du er veldig glad i passer sh-en meget lite i hagen :D

Det er ikke en rase du kan ha fri sånn uten videre, for om de oppdager noe som er mer intressant enn deg så kan den fort finne på å stikke av å lukke ørene totalt. Selv om det finnes sh-er som kan være løse også.

Det er en rase som kan finne på å ta nabokatten om en er uheldig, og den tar gnagere om den får sjangs.

Der er ikke en vakthund, selv om mange er redd dens utseende.

De er snille mot mennesker, og barn, og andre hunder, men klart det finnes unntak som i alle raser . :ahappy:

Ja sh er en herlig rase for meg, men den passer ikke for alle :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...