Gå til innhold
Hundesonen.no

En "god hund" sin MH


Ingvild

Recommended Posts

Det ble en litt tilfeldig plassering av dette emnet, men det får så være.

Jeg lurer rett og slett litt på hva dere ser etter når dere leser en MH. Hvordan vil dere at en hund (din egen, potensiell avlspartner, en du kanskje skal kjøpe hund etter osv) skal reagere på kontakt og håndtering? Lekemomentene? Jaktmomentene? Aktivitet? Avstandslek? Overraskning? Lydfølsomhet? Spøkelsene? Og skudd?

Rett og slett: Hvilke tall syns du er ønskelig på de ulike momentene?

Og er dette tall du syns en god representant av din rase skal ha, eller gjelder disse tallene det du generelt sett vil ha i en hund? (Og er det samsvar mellom det du vil ha og det rasen din som oftest gjennomfører på MH?) Hvilke kategorier betyr mest for deg, og hvilke er du mer villig til å fire noen krav på uten å nødvendigvis kalle hunden en "dårlig hund"?

Grunnen til at jeg spør om alt dette, er todelt: For det første er ikke jeg noe erfarent bruksmenneske, og jeg syns det er lettere å lese MH-er hvis jeg vet litt mer om hva som er ønskelig fra bruksmenneskers side (selv om jeg selvfølgelig har gjort meg opp en mening om hva jeg syns er bra og ikke fullt så bra selv, også). For det andre er jeg interessert i å se om det på sett og vis er enighet om hva som er en bra hund, og hvis ikke - om disse forskjellene kan spores i de ulike rasevalgene folk har tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1a: 3-4

1b: 3-4

1c: 3-5

2a: 3-5

2b: 4-5

2c: 3-5

3a: 3-5

3b: 2-5

4: ikke relevant

5a: ikke av betydning

5b:1

5c: 2-5

5d: 2-5

5e: 3-5

6a: cairn: 1-2, springer: 2-5, fortrinnsvis ca 3

6b: springer: 1, cairn: 1-2

6c: springer: 2-4, cairn: 3-5

6d:1 (2)

6e:1 (2)

7a: 1-3

7b: 4-5

7c:1(2)

7d:1(2)

8a: 1-2

8b: 1-5 (avhengig av hvordan resten av momentet utføres)

8c: 1-5 (avhengig av hvordan avreaksjonen står i stil)

8d: 2-5 (3-4 synes jeg er flott, spesielt hvis hunden ble redd de)

8e: 2-4 (1 og 5 er også kurant, avhengig av nøyaktig hva hunden gjorde)

9a:4-5 (men aldri dårligere enn første lekemoment)

9b: 4-5

10: 1-2 (springer hvis jaktet med kan tillates 3)

Noen ønsker springere opp på veldig "ekstreme" ruter; de vil at de skal løpe direkte frem til absolutt alt: spøkelser og kjeledress osv. Der er jeg uenig; vi vil ikke ha en sånn springer. Det er i utgangspunktet en relativt myk fuglehund, og det skal ikke bli en "tøff brukshund". Jeg håper du skjønner hva jeg mener. :icon_redface: Jeg vil heller ikke ha springeren for selvstendig på en MH, jeg synes det er helt i orden at den trenger støtte nå og da for å oppsøke det som er skummelt. Desto viktigere er det at når hunden skal ha avreagert, så har den virkelig avreagert. Det skal ikke henge igjen noe i hunden til neste moment.

En cairn derimot, er jo absolutt ikke noen brukshund, så de kan få være litt mer tøffe og selvstendige for min del. De skal ha utrolig mye guts, og jeg vil aldri, aldri se en cairn som flykter fra noe. Der cairnterrieren skal stå imot, kan en springer få vise redsel. Dog må ikke cairnens tøffhet gå over i aggresjon; det skal være balansert, og den skal aldri bli aggressiv. En cairn som har lett for å bite i pressete situasjoner, er helt feil.

Jeg har lagt inn litt slingringsmonn i hva jeg synes er ønskelig. Det har også blitt litt vanskelig siden jeg har to raser i hodet når jeg lagde listen, men der hvor jeg vil ha forskjeller, har jeg påpekt det. Noen av ønske-scorene på momentene vil variere i forhold til hva hunden gjør. En hund som leker ekstremt bra, vil jeg også forvente at går temmelig raskt inn til figurant på avstandslek (så sant den ser filla i alle fall). En hund med mindre lekeinteresse, forventer jeg ikke at går fram så fort, men heller at den går frem pga nysgjerrighet. Jeg synes også det er urimelig å ønske at en hund med litt dårlig lekelyst i starten skal henge i fille under avstandslek, og det er heller ikke noe jeg synes ser veldig springer-rase-typisk ut. Men hvis hunden har så ekstrem lekelyst at den scorer max i starten, forventer jeg mer under avstandslek... så sant den ser filla. Utrolig hvor viktig slikt er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper ikke folk er av den oppfatning at det finnes noen fasit på en god MH. Jeg tviler på at man ønsker de samme verdiene hos en malle og en sankt bernhardshund for eksempel.

Nei, jeg antydet vel heller ikke at det finnes en fasit på det? Men de fleste som trener aktivt med sine hunder og har raser som malle, schäfer, kelpie også videre, hvor MH er en del av avlsarbeidet, har vel en formening om hva de ønsker at det skal bo i slike hunder?

Jeg er ikke opptatt av om det finnes en fasit for alle hunderaser, jeg lurer på hva hver enkelt syns er en god MH. Enten for sin rase, eller for den typen hund de ønsker å ha - enten det er en hund som skal bli verdensmester i IPO eller om man ønsker et hundehold som krever gode, trygge familiehunder (uten at det nødvendigvis er en motsetning).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min drømme-MH viser en hund som er likegyldig til fremmede, men leker veldig godt med både fører og testleder. Jeg ønsker også fullt på jakt, og kanskje rundt 3 på aktivitetsmomentet. På avstandslek kan jeg gjerne ha litt aggressjon når fig kommer frem, men gjerne ingenting også. Hunden skulle ha løpt direkte frem til fig og lekt, og oppfordret til lek når fig ble passiv (men å oppsøke fører er heller ikke så gærnt). På overraskelse ønsker jeg ikke gjenstående redsel, og hunden skal undersøke raskt og selvstendig og dermed avreagere fullstendig. det samme gjelder skrammelet. På spøkelsene vil jeg ha en hund som står foran eller ved siden av fører, uten avstandsregulering og med moderat aggressjon, og som raskt hilser moderat på spøkelselsene. Og selvsagt leker like bra som før testen startet og med 1 på skudd. Men de hundene som har denne profilen er som oftest hunder jeg ikke ville hatt, som oftest alt for selvstendige hunder som fikser verden på egenhånd. Og jeg vektlegger jo annerledes, f.eks tillater jeg å søke støtte i føreren så lenge hunden avreagerer og sjekker ut noenlunde selvstendig. Selv om det ikke alltid stemmer, så er ofte hundene som søker litt støtte i føreren enklere å få til å samarbeide i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig god tråd, det samme lurer jeg litt på. Jeg vet ikke hva som er bra ved det ene eller det andre momentet. Klart har jeg egne meninger, men om det "stemmer" er jo noe annet. Jeg syns det er vanskelig å lese MH og forstå hva det vil bety at hunden fikk den poengsummen på det momentet. Ihvertfall når det står på svensk ;) Jeg skjønner ikke svensk så godt. Men jeg tror om jeg ser litt videoer av MH-tester og kanskje til og med tar et figurant kurs, så skjønner jeg mer.

Huldra sitt svar var veldig lærerikt! :icon_redface: Takk for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På MH er det sånn at 1 er lite av egenskapen mens 5 er mye.

Jeg ønsker lave tall på det som har med reddsel og avreaksjon å gjøre (optimalt 1). Jeg ønsker heller ikke så mye gjennstående interesse, men en 2'er er greit. På jakt og lekebitene ønsker jeg 4-5, mens på det sosiale/håndtering 3-4, Skal man ha en brukshund bør den ha forholdsvis mye nyskjerrighet og optimalt for meg er 4-5 på de aller fleste momenter. På aktivitet "drømmer" jeg om 2-3, mens min rase ofte ligger på 4-5 så dette er absolutt noe å tenke på i avl. Skudd 1-2. Men synes også at det er viktig å se på alderen til hunden når den blir testet, normalt trenger en 12 mnd gammel hund mer hjelp enn en på 18 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.. Nå er jeg glad jeg ikke rakk å skrive den lange avhandlinga mi igår, gitt. Ta en kjapp gjennomgang, kanskje?

På kontakt holder det med 3, bikkja trenger ikke å være kjempesosial så lenge den ikke har problemer med folk. Jeg vil selvsagt ha høy lek, det er jo morsomt , så 4 eller 5 på de momentene er fint! :blink: På jakt er jeg litt ambivalent, jeg har en hund som har høy jakt og en hund som ikke har (ifølge MH'en ihvertfall.. hehe) jakt, den førstnevnte jakter joggere og syklister, den sistnevnte gjør ikke. Så selv om jeg vil ha jakt, så vil jeg ikke ha så mye jakt at jeg må tenke på at vi kan møte på ting som beveger seg raskere enn gangfart når hundene er løse :)

På aktivitet er jeg enig med KennelXo, jeg drømmer om 2-3, men har en rase som ofte havner på 4-5, og det er absolutt noe man burde tenke på ang avl.

Avstandslek - morsomme momentet :ahappy: - der vil jeg ha 3 på interesse, det holder det, for min del. Jeg trenger ikke stort med trussel/aggresjon heller i hundene mine, så 1 er fint. På nysgjerrighet vil man jo selvsagt ha 5, og det samme på lekelyst. På samarbeide så er både 3, 4 og 5 greit for min del.

På overraskelse så syns jeg det er greit med 1, 2 og 3 - de må ikke være kjempeharde/tøffe, det er lov til å skvette. På trussel/aggresjon så holder det med 1 eller 2, og jeg vil fortsatt ha en 5'er på nysgjerrighet, selv om jeg kan leve med en 4'er her (på avstandslek, nysgjerrighet også, selvsagt). De trenger ikke å løse alle verdensproblemer selv, så for meg blir det å balansere nysgjerrighet/mot med en viss føreravhengighet. Vil selvsagt ikke ha noen gjenstående redsel, har de sjekket ut tingen, så bør det være greit. På gjenstående nysgjerrighet - vel, jeg vil fortsatt ha en nysgjerrig hund, men den trenger ikke å være kjempeinteressert heller, det er jo tross alt bare en kjeledress som henger der, liksom.

På lydfølsomhet, redsel, så er det fortsatt greit med 1, 2 eller 3, det er fortsatt lov til å skvette. På nysgjerrighet det samme som på overrraskelse og avstandslek, 5 er fint, men jeg kan leve med en 4'er også. Det samme som på overraskelse på gjenstående redsel og gjenstående interesse - de skal avreagere, men de kan fortsatt være interessert.

Spøkelsene, enda et morsomt moment :ahappy: På kontroll vil jeg ha 4 eller 5, og på redsel vil jeg ha 1 eller 2 - de skal være interessert når noen kommer mot oss på den måten, syns jeg. På nysgjerrighet vil jeg fortsatt ha 5, men kan leve med en 4'er. På kontakt vil jeg ha 3 eller 4 - både det at de ikke vil hilse på spøkelsene eller at de hilser overdrevent på spøkelsene (alt ettersom hvordan de er på kontaktbiten på første momentet, selvsagt) kan tyde på at spøkelser er litt vanskeligere å forholde seg til enn det så ut til. På lek vil jeg fortsatt ha 4 eller 5, og på skudd så vil man selvsagt aller helst ha 1, men det er greit med 2 også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant lesing fra flere kanter, her. :ahappy: Aktivitetsmomentet syns jeg er litt interessant - enten er det ikke særlig interesse for dette momentet, eller så anerkjennes det at det nok er høyere verdier der enn det kanskje burde være. For meg er det veldig greit å ha en hund som har evne til å koble ut og slappe av når det ikke skjer noe, men det har tydeligvis ikke vært så viktig for en del andre (f.eks. oppdrettere av brukshunder)? Det er jo selvfølgelig umulig å få til alt, og mye drifter, kontroll og nysgjerrighet er vel ikke helt forenlig med å "slukne" når det ikke skjer noe.

Forholdet mellom kontroll, selvstendighet, nysgjerrighet og føreravhengighet på de ulike fremmedelementmomentene (la oss kalle dem det :blink: Jeg tenker da altså på avstandslek, kjeledress, lyd og spøkelser) var veldig nyttig for meg å få deres tanker om. Jeg har til nå på sett og vis ønsket meg så mye selvstendighet som mulig og sett på det som litt negativt om hunden flere ganger trenger hjelp fra fører. Men det er klart - den typen hund jeg faktisk vil ha, er jo en slik hund som søker til fører og samarbeider med meg, både i vanskelige og enkle situasjoner. (Og kanskje særlig i de første!)

Så, med bakgrunn i det jeg fra før har ment og de par tankevekkerne dere har gitt meg nå, må jeg vel si at jeg generelt sett er på utkikk etter nysgjerrighet, mye lek, god avreagering, en viss grad av føreravhengighet/førerstøtte, skuddfasthet og en viss grad av kontroll og aggresjon. Da var det bare å finne denne hunden, da. :ahappy:

Forøvrig er det bare å slenge seg på hvis flere har synspunkter, gjerne også dere som ikke egentlig driver med bruks og/eller lp. Jeg ser jo at mye av de samme ønskene går igjen hos både dere som har svart her, og hos oppdrettere (gjennom hva slags MH deres avlshunder har gått). Jeg syns dette var interessant, artig å lese refleksjoner omkring tallrekkene også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Interessant lesing fra flere kanter, her. :ahappy: Aktivitetsmomentet syns jeg er litt interessant - enten er det ikke særlig interesse for dette momentet, eller så anerkjennes det at det nok er høyere verdier der enn det kanskje burde være. For meg er det veldig greit å ha en hund som har evne til å koble ut og slappe av når det ikke skjer noe, men det har tydeligvis ikke vært så viktig for en del andre (f.eks. oppdrettere av brukshunder)? Det er jo selvfølgelig umulig å få til alt, og mye drifter, kontroll og nysgjerrighet er vel ikke helt forenlig med å "slukne" når det ikke skjer noe.

En hund som får 3 på aktivitet er: "oppmerksom men forholdsvis rolig, men med enkelte aktivitetsforhøyninger". Med "enkelte aktivitetsforhøyninger" så kan man si at hunden iblandt går rundt eieren og snuser f.eks.

Zuma fikk 4 på denne øvelsen, grunnen til dette var at flokken ikke var stille (noen av de sto og snakket) og derfor fokuserte hun på de personene. Ifølge beskriverne så hadde hun fått en 3 (som er normalen på rasen) under dette momentet om flokken hadde vært stille.

Jeg har sett hunder som har fått 5 på dette momentet, de har funnet pinner o.l. som de la seg ned og spiste på. En av de har ikke noe problemer med å slappe av, f.eks. under 17. mai og MoldeJazz har hunden lagt seg ned når eieren har stått stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet jo hvordan mine hunder er til daglig. Sånn til sammenligning har cita 3 på aktivitet, og tia har 4. Tia røysterett mye, tullet seg inn i båndet og gikk på dø. Hun var vel nummeret fra å pipe også, og da hadde hun nok fått 5. Jeg syns det er et kjempeviktig moment, men jeg ser veldig ofte at det ikke gjenspeiler virkeligheten. MHene til cita og tia ligger på siden min hvis du vil titte på de. Syns reaksjonene deres på disse fremmeddelmomentene stod veldig i stil til hvordan de ellers er; tia førerorientert og cita selvstendig som labradorer flest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg teller det mer å se en film av en MH-test eller være der når den gåes, enn å bare lese på et skjema. Ting kan både se dårligere og bedre ut enn virkeligheten, når det er redusert til kryss på et skjema.

Men sånn generelt ønsker jeg 3 på kontaktmomentene, i mine øyne skal ikke en belger være en retriever i sin omgang med mennesker. På lek ønsker jeg 4-4-4 eventuelt 4-4-5. Jeg ønsker ikke en hund som starter altfor raskt hvis dette er noe som gjenspeiles i hverdagen (en unge med en lue i hånden osv). Jeg ønsker heller ikke en hund som hugger i gjenstanden, jeg vil ha en hund som biter fullt og har et rolig bitt, men den skal selvsagt dra i mot på drakampen. På jakt ønsker jeg 4 på første moment og 5 på andre. Jeg vil ha en hund som jakter, men er kontrollert og som beholder byttet. Hvorvidt dette eeegentlig er forenlig med at det opprinnelig skal være gjeterhunder er vel en annen ting kanskje. :ahappy:

På aktivitet vil jeg ha 2 eller 3. På belgeren er dette litt viktig synes jeg, da en del hunder ligger høyere i stress enn jeg setter pris på.

På avstandslek vil jeg at hunden skal vise interesse for figuranten, men har egentlig ingen drømmescore her. Jeg behøver ingen trusselatferd her, og vil at hunden uten å nøle skal løpe ut til figuranten. Avhengig av om hunden er trent i rundering eller ikke, "godtar" jeg litt forskjellige score her. Hvis hunden ikke er trent i rundering, og dermed ikke finner frem til figuranten med det samme og dermed ikke får 5 på nysgjerrighet, så er det greit. Det er også greit hvis den har litt lav kroppsholdning hvis den ikke er vant med at folk gjemmer seg i skogen, det er lov å bruke hodet litt også og ikke bare dure på. Hunder som ER trente i rundering, liker jeg ikke at har lav kroppsholdning inn mot figuranten eller at de nøler med å gå helt inntil. Jeg vil ha 4 eller 5 på drakamp, og 2-3-4 eller 5 på samarbeid. Jeg ser ikke på det som en stor feil at hunden løper tilbake til eier med filla i stedenfor å oppfordre figurant til mer lek. Men de må gjerne løpe ut igjen når figuranten blir aktiv igjen.

På overraskelse, redsel synes jeg det er greit med 1, 2 eller 3. Det er lov å hoppe litt sidelengs når det flyr opp en kjeledress midt i skogen, og belgerne reagerer raskt. Jeg foretrekker altså at de holder fokus på kjeledressen og at de ikke stikker av i redsel. På trussel her synes jeg det er nok med 1 eller 2. Og på nysgjerrighet vil jeg ha 4 eller 5, og jeg vil at det skal samsvare litt med redselen. Hvis en hund tilsynelatende ikke reagerer på kjeledressen i det den spretter opp, men likevel vegrer seg for å gå inntil, så synes jeg det er en litt "rar" oppførsel fra hunden sin side. På gjenstående redsel vil jeg ha 1, men 2 er greit. Det er ofte trangt rundt kjeledressen, og om de da velger å gå litt utenom første gangen de går forbi, så er det greit. Det er helt greit at de snuser eller kikker mot kjeledressen etterpå, men jeg ønsker ikke en hund som river og sliter i kjeledressen - det får meg til å lure på om hunden egentlig er helt ferdig.

På skrammelet vil jeg gjerne ha omtrent samme score som på kjeledressen, men jeg ønsker 1 på gjenstående redsel her.

På spøkelsene vil jeg ha ca en 3'er på trusselatferd. Belgeren skal opprinnelig kunne forsvare sin eier dersom det skulle være nødvendig, de skal altså ha litt forsvar. På kontroll er det optimale en 5'er, men 4 er greit. På redsel vil jeg ha 1 eller 2. Det er greit om de avstandsregulerer litt, men jeg vil at de skal hovedsaklig være ved siden av eller foran meg. Dette vil jeg også se i sammenheng med trusselatferden, har de virkelig forsvar eller prøver de bare å skremme litt og så stikker de så snart spøkelsene kommer nærme? På nysgjerrighet vil jeg ha 4 eller 5. På kontakten med spøkelsene er det greit med både 2, 3 og 4. Jeg ønsker som sagt ikke retriever-belgere, men det er greit at de selv tar kontakt med spøkelsene i og med at momentet er som det er.

Jeg vil ha samme lek på slutten av testen som på starten, selvsagt.

Og 1 på skudd, 2 er greit men da vil jeg helst ikke ha store utslag på skrammelet.

Sånn ca.. Jeg følger ikke dette slavisk og vil selvsagt veie opp mot kvalitetene til partner. Man må velge sine "slag" og man får ikke alt perfekt på en generasjon hvis intensjonen er å lage valper. Ellers er jeg jo selv eier til en hund som har gått en nær "perfekt" MH, det er ikke alltid de som har de beste MH'ene som er de beste arbeidshundene.

Edit: Det jeg mener kanskje er de største problemene hos belger når man tenker på det man ser på en MH (er jo mange ting man ikke ser på en MH), så er det mot, avreagering og skudd, så disse vil jeg være veldig nøye på når jeg vurderer hvor hundene mine skal komme fra eller når jeg vurderer hannhunder til tispene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Min erfaring og kunnskap om MH er veldig begrenset, men jeg syns Tassen sin MH var kjempefin :ahappy: Jeg ønsket meg vel litt mindre redsel i forhold til spøkelsene... men fikk ellers skryt av dommeren i forhold til at dette var en bc :ahappy:

Tassen sin MH

Totalt OT: Jeg var testleder da og det var en fin MH, både med tanke på hund som hund og rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Totalt OT: Jeg var testleder da og det var en fin MH, både med tanke på hund som hund og rasen.

Fortsatt OT: Ja, jeg husker det var deg som guidet meg imellom løypa :ahappy: Det var første gang jeg i det hele tatt hadde sett en MH så som sagt begrenset erfaring og kunnskap. Det var en morsom erfaring og jeg har lyst til å fortsette å gå MH med hundene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...