Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg deler i julens ånd..


Julenissen

Recommended Posts

..disse dikt som kom meg i hende i går!

Personlig kjenner jeg ikke til denne Cesar Milan - men det ser ut til at flere her ikke er så begeistret for ham!

Her er noen utvalgte:

Vakre Balto var en real homsehund,

ville helst være hjemme å ha kosestund,

få kloklipp, stell og litt pedikyr,

men eieren ville ha han med på no slede-styr.

Medisin skulle fraktes over land og strand.

Selv om det var Togo som fikk vist hva kan virkelig kan,

var det Balto som fikk tittelen som den store helt.

Han fikk massasje og sushi i sitt rosa telt.

Kjendisstatusen gikk han rett til hjernen,

han så på seg selv som DEN superstjernen!

Etter alt oppstyret rundt seg la Balto en plan,

han skulle bli Dog Whisperer som selveste Cesar Milan!

Nå har kulden flyttet inn og sleden igjen blitt funnet frem

Balto ja, han gleder seg, til å spille helt igjen

Men da Balto dro på prøvetur, snublet han så mye

Han fikk vondt og gråt en skvett og krøp tilbake i sitt hjem

Balto klødde seg i hodet, hvordan kan dette skje?

Han tok litt medisin og la seg demprimert ned

Han bladde i et blad og fant en annonse

I annonsen stod nummeret til Cesar Milan og Balto ringte

Når Cesar kom til Baltos hjem, fant han løsningen igjen

Kloklipp ja, det er tingen, og nå kunne Balto løpe igjen

Det skjedde den gang på Alaskas vestkyst,

at det var vinter, isolasjon og helt tyst.

Alle barnene fikk difteri,

som var noe skikkelig griseri.

De hadde verken telefon eller bil,

bare telegram, bue og pil.

Ikke hadde de internett og LAN,

og ikke kunne de ringe Cesar Milan.

Barnene trengte medisin og pleie,

men det som var det helt leie,

var at medisinene var langt vekke,

og veien derfra var til for å avskrekke.

Men på en slede ble medisinene lastet,

for nå kunne man virkelig si at det hastet!

Her var det bare en ting å gjøre,

og det var med hunder kjøre.

Disse hundene trengte ikke kloklipp,

for de kunne ikke begå en eneste glipp.

Veien var lang og hard,

og den krevde sin hund og sin kar.

Veien var delt i flere etapper,

slik at mennene ikke frøs til istapper.

Lederhunden Togo tok den lengste biten,

for han ble ikke så lett sliten.

Mange mente at han var en stor helt,

men det var en annen som ikke ble felt,

av det aller siste stykket,

for det var lederhunden Balto som avisen ville trykke.

Balto fikk det siste spannet i mål,

slik at Kaasen kunne varme seg på et stort bål.

Medisinene hadde endelig kommet,

og takknemligheten flommet,

Slik ble Balto gjort til stjerne,

og en statue står enda i det fjerne!

Balto

I måneskinn han ser ikke ut

Men sleden han drar, for nissefar

Med glede og iver, over fjell og nut

En liten helt, han er så snar.

Men nå er stakkars Balto syk

Nissefar prøver med medisin

Og da blir pelsen så myk, så myk

”Vi får behandle den med parafin”.

Etter kloklipp sparker han igjen ifra

Nå løper og løper han igjen hele da’n

Og nissefar roper ”Så bra, så BRA!”

Og den siste gaven går til Cesar Milan!

Hva er en helt?

Hvilken rolle spiller det om hunden het Balto eller Togo?

Føreren Shannon, Seppala eller Kaasen?

En helt bryr seg ikke om æren,

en helt has gotta do what he's gotta do.

Når Nome står i fare for å svinne hen

går nødropet med vindens stormkast:

Medisin er nødvendig å få fraktet over isen

Ikke vent, ikke nøl, det er stor hast

Hunder blir spent foran sin slede for dyst

Ingen tid til pelsstuss eller kloklipp

Ingen forberedelser, ingen knyst

Spannet fyker avgårde, ingen rom for glipp

Også dette eventyret ender godt,

de syke overlever og helter hylles

Som Cesar Milan ville ha sagt det så flott:

Lykkelige hunder har oppgaver som fylles

Så hva er en helt? Har helter navn?

Mirakler skjer hver eneste dag,

men likevel er det et tungt savn

etter hverdagshelter i drag.

Balto hørte et skrik og løp over isen

der fant en slede og dro den med seg

Han hørte et rop om hjelp og løp så fort han kunne

Vel fremme fant han CamillaSoppen liggende i snøen

Hun var hardt skadet etter sonentur til fjellet

Balto dro Soppen opp på sleden og begynte å dra sleden

Han måtte komme frem før hun ble helt borte

hun trengte medisin!

Etter langt om lenge kom de fram

slitne, nedsnødd og som et hundespann

Da ble Julenissen så glad at han ga Balto en kloklipp

og sendte han til Cesar Milan

Om soppen overlevde vet ingen, men Balto levde lykkelig hos Milan.

Balto heter han, trekke slede er det han kan.

Med sleda full av medisin, løper han så sterk og fin.

Over sjø og over fjell, tenker ikke på seg selv.

En ekte helt er det han er, han er kjent og populær.

Men når han selv en kloklipp trenger, er han ikke så medgjørlig lenger.

Og når eier ikke kan, må han tilkalle Cesar Milan.

For han er en hundehvisker, som får skikk på de fleste bisker.

Så er Balto klar igjen, til å hjelpe sin neste venn.

Serum run

I Alaska var en sledehund

Hans jobb var ganske tung igrunn

En slede full av medisin

Corynebacterium diphtheriae antitoxin

Difteri er svært uhyggelig

Kloklipp er en lek i forhold

Men det er heller ikke trivelig

Der har Cesar Milan full kontroll

I 85 kilometer trakk Balto som en helt

Men æren den bør være delt

For andre hunder ga sitt liv

På reisen over 30 mil

En storslagen ledarhund med Cesar Milan´s bälte,

inte kan vi något annat säga än att Balto är en hjälte?

I Alaska han slet,

till trots för att han inte sket.

Med kloklipp och medicin blev han så fin,

jag minns ej den melodin.

Ett kapplöp med döden med livet som insats,

hoppas jag nu att han är på en annan plats.

Men Balto kommer nog alltid springa framför en släde,

och fortsätta sprida sin glädje.

Det skjedde en vinter temperaturen var annet enn fin

Barna ble syke og trengte medisin

Om liv måtte veddes

Hvis barn skulle reddes

Og deres eneste håp var en mann, og hans hund, med sleden sin

Balto het hunden som skulle redde dagen

Han sprang det han kunne, med is under magen

Vel hjemme kunne de medisinen gi slipp

Og Balto ble presentert med en stuss og kloklipp

Dette er historien om en helt som enda minnes

Fra en tid fra før Cesar Milan i det hele tatt finnes

Nome ble i 1925 ble åsted for voldsomt taleri,

da gryvebyen ble rammet av dødelig difteri.

Det var vinter og kulden slo-

hvordan skulle medisinen komme fram mon tro?

Til hundesleder satte de sin lit-

og det uten Cesar Milans bedrevit.

Togo og Balto her nevnes bør-

de ledet an sleden som aldri før!

Helt uten tanke på kloklipp, kos og mat-

kom de fram i stormen, nei de var ikke lat!

Medisinen kom fram- og helter de ble.

Jeg er glad historien endte med dèt!

Listen to this story you dog owners all.

About the true bravery and skill in my story of old.

While we worry about fluffy fur and cutting those claws

A few men with packs of dog braved the elements and the cold.

Back in Nome in 1925 the alarm was sound.

People were dying, and no medicine could be found.

The answer from Anchorage was ever so clear.

They would give it their all and risk the lives they held dear.

With dog sleds the miles went quickly by

But the price that was paid was ever so high.

For many a brave dog lost his or hers life on that ride.

But for some fame would come out of this fight with the wild.

The most famous of them this day is Balto the brave.

But so many more helped these many lives to save.

Like Togo who has by many had his fame claimed.

But my word of wisdoms is remember all the dogs unnamed.

So who was the hero and who took the glory?

The answer to that will differ depending on whom you ask.

But one thing I know for sure deep in my heart.

Do THAT Cesar Milan then in true glory you may bask

Hunden Balto, vår helt

en husky som få,

trakk nissens slede,

så ungene gaver skulle få.

Hunden Balto, vår helt

hoppet salto om natten,

til Cesar Milans misnøye,

han likte bedre katten.

Hunden Balto, vår helt

trengte aldri medisin,

han var frisk som en fisk,

og selv under kloklipp var han fin.

Hunden Balto, vår helt

ble drept av plogen,

mens han var på ferie

i en hytte i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...