Gå til innhold
Hundesonen.no

Når merket du at hunden din begynte å bli gammel?


Huldra

Recommended Posts

"Blandingshunden Julius er kanskje Norges eldste hund.

Dersom det ikke skjer noe spesielt fyller Julius som er halvt yorkshire terrier og halvt dachs, 18 år den 25. april, 2010 skriver eier Arild Spaniland i en e-post.

Spaniland forteller at Julius ser og hører litt dårlig, men når han får sine daglig turer fra 2-7 km hopper og spretter han som en valp.

Den godt voksen hunden skal være en skikkelig sofagri, og er familiens minste barn - trass sin anselige alder."

Julius

Så vidt jeg vet er Julius still going strong! (Tilhører en i familien)

Jeg møtte en alaska husky i Karasjok som var 18år, om den fremdeles lever, så er den 19 nå :wub:

Ani, eldste dama vår er 11år, blir 12 i april. Vi som eier henne merker at hun er gammel, men andre tror hun er en unghund. Hun liker ikke lengre å gå ut i all slags vær, hun er litt stiv i bakben, hører litt dårlig, ser trolig litt dårlig. Hun er ikke veldig grå i fjeset, og når hun leker i vann så er hun som en 2åring! Henni på 7år er veldig grå, og kommer fra en kennel der hundene blir tidlig grå^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Den forrige hunden vår, Tussi, var ganske sprek helt til like før hun fylte 13. Hun døde sommeren 2008, 14 år gammel. Forventet levealder for buhund er vel 13-15 år.

Vinterferien 2007 (en måned før hun fylte 13) klarte hun plutselig ikke å løpe etter meg på ski (og hun som alltid pleide å løpe så fort). Senere ble hun også litt stivere i kroppen og gikk mye langsommere på tur. En tur jeg bruker 25 minutt med Luna, brukte jeg tre kvarter-en time med Tussi da hun var gammel. Hun orket ikke å gå så mye, hvertfall ikke fort. Hun begynte også med en hvileløs vandring i huset. Men snill var og ble hun, og apetitten var også alltid som den hadde vært.

Døden kom brått, plutselig ble hun syk og to dager senere døde hun. Savner henne så fryktelig, gode, snille vennen min! :rolleyes2:

Vi gjorde aldri noe spesielt med henne, sånn som agility osv, men hun var med på nesten alt vi gjorde, dvs mye tur i skog og mark, mange båtturer og litt gåing i fjell. Og hun var alltid glad og snill, og tiden uten henne er tung.

PA160139.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som har eller har hatt hunder med litt god alder; når begynte dere å merke at hunden deres begynte å bli gammel? Og hva la du merke til?

Vil gjerne vite hvor gammel hunden var, rase, og forventet levealder for rasen. Eventuelle tips - utover bra mosjon og god fôring - for å holde en hund "evig ung" tas også gjerne imot! :rolleyes2:

Dvergschnauzeren min ble 13,5 år. Og vi merket vel ikke at han var begynt å bli gammel før han var nærmere 13. Han var en skikkelig spreking, og vi ventet nesten hele livet hans på at han skulle bli voksen.

Da han nærmet seg 13 begynte han å bli stiv i ledd, foretrakk varme steder, tempoet sank og han klarte ikke lenger å gå så lange turer som før. Etter noen måneder oppdaget vi at han hadde kreft, og siste tiden gikk han på smertestillende. Tror det var kreften som gjorde at han hadde roet seg i utgangspunktet.

Søsteren hans ble 1 måned eldre enn hva han ble, og hun var sprek og valpete til det siste. Hun døde av hjertesvikt/infarkt, og viste veldig få tegn på alderdom før den tid.

Aner ikke hva forventet levealder for ds er. Og jeg har ingen gode tips å komme med. Bonzo, ds'en, fikk mye trim hele livet, men også en del godteri og matrester som ikke var så bra for hund. I tillegg ble han bitt av huggorm en gang som ung, noe som hadde påvirket leververdiene hans. Tror han levde lenge mot alle odds og at det rett og slett var genetisk :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...