Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva trenger ett marsvin


Margrete

Recommended Posts

Ja da har dagen kommet hvor min datter skal få seg ett dyr. Vi står å vipper mellom marsvin og hamster. Jeg vil gjerne at hun skal ha ett marsvin da jeg mistenker hun vil få mye mer igjen for det. Altså via kos og språk og "tamhet".

Hva trenger marsvinet? Det aller nødvendige vet jeg, men trenger den noe leker/aktivisering av noe slag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også valgt marsvin hvis jeg var deg. De har litt mer personlighet enn hamstern. Det mest nødvendige du trenger er:

Bur

Høy

Strø til å ha i bunnen av buret

Saltstein

Gnagestein

Drikkeflaske

C vitaminer

Mat

Kanskje ett lite hus

Marsvin trenger ikke like mye aktivisering som feks kaniner gjør, men liker godt å løpe litt på gulvet. Det man feks også kan gjøre inni buret er å ha trebroer osv som du kan legge noe godt oppå så er de nødt til å klatre litt for å få tak i godsakene. Bare vit at det er marsvintørke om dagen, nesten helt umulig å oppdrive. Kan også være lurt å kjøpe to, hvis du vet at intressen kanskje kommer til å dabbe av etterhvert. Der har man jo fordelen med hamster som ikke lever så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde to marsvin før, og da lot jeg de gå fritt på kjøkkenet. De hadde en bro som gikk inn til buret så de valgte selv å gå ut og inn. Da løp de rundt og lekte seg og var veldig fornøyd, på natten stengte jeg de inne i buret. Jeg la ut aviser med plast under, og da gikk de på do der. De ble liksom renslige og unngikk å tisse og besje på andre steder.

Jeg ville absolutt valgt marsvin fremfor hamster. De har stor personlighet, og er liksom litt mer å kose med. Mine to var brødre og var helt forskjellige sånn personlighetsmessig. Marsvin trenger å være to...

Det er jo litt stell med de som kloklipping og sånn, men det trengs ikke veldig ofte om de får løpe rundt, da slites klørne litt av seg selv :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært deg, hadde jeg også valgt to marsvin. De er liksom litt sånn som rotter - trives i hverandres selskap. Og tilpasser seg lettere også. De er jo nysgjerrige, og har man to, så blir det lett "tør du, så tør jeg også!". Om du skjønner? Da jeg jobbet i dyrebutikk, hadde folk flest aller best erfaring ved å få de tamme ved å ha to, enn en.

Klotang kan være greit å ha. Neglene vokser kjapt, og de kan lett gå i krøll i hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah takk! Da tipper jeg det blir to marsvin. Ungen kommer jo til å bli himmelfallen. MEN som jeg ble enig med Raksha på msn så er det veldig bra at de er to om barnet ikke har godt tid en dag.

Takk for gode råd :wub:

Da gjenstår det bare å se om hun vil ha marsvin eller hamster...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velg marsvin. Jeg hadde for 6 år siden elns, en hamster og venninda mi hun hadde et marsvin, og det var så mye mer personlighet i marsvinet enn i hamsteren. Marsvinet hennes brukte og slikke fingrene våre, men hamsteren bet :lol:

Og ja, velg TO marsvin :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyd er jo en viss forsjell da.

Marsvin er veldig pratsom, men en litt mindre pen lyd iblandt.

Den er jeg enig i, jeg hadde 2 engang og det skal jeg aldri ha igjen. Det var mas fra jeg gikk inn døra til jeg dro igjen også likte jeg ikke lukta av dem. :wub:

nei, takke meg til kaniner, de er så å si lydløse, renslige og herlige :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marsvinlyder er helt herlige syns jeg! Både sqwiiiikinga og kurringa dems. Digger de 4 som bor på badet her om dagen jeg. Og hadde jeg ikke hatt så mange andre dyr i huset her, at jeg ikke hadde klart å gi burdyr nok oppmerksomhet her, så skulle jeg hatt et svin eller to :) Herlige saker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ennå jeg har til gode å møte noen som har noe særlig hyggelig å si om hamstre som kjæledyr ...

Jeg kan si hyggelige ting om hamster :)

Har hatt to, Bastian og Knøtte. Hadde de ikke samtidig da.

Herlige små skapninger begge to, og totalt forskjellige som individ.

Bastian var av typen oppdager. Han utforsket det meste av stua, men virket å trives best i vinduskarmen og på stuebordet. Fantes ikke redd hunder, men likte ikke høye menneskestemmer.

Han var litt langhåret, så han ble børstet ett par ganger i uka med tannbørste.

Bastian fikk lungebetennelse når han var rundt året, sannsynligvis pga trekk i vinduskarmen, men det var null problem å gi ham medisin. På slutten av kuren hev han seg selv på rygg når jeg viste ham pipetten. Han overlevde lungebetennelsen og ble nesten 3 år. Sovnet inn stille inn.

Knøtte var av den mer "hjemmekjære" typen. Hun trivdes best i buret, hvor hun ommøbelerte ett par ganger i uka, eller i en menneskehånd.

Hun likte ikke hunder, men hadde ikke noe problem med høye menneskestemmer.

Knøtte sovnet inn i en alder av 2 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler stort sett alltid marsvin framfor hamster til barn jeg faktisk (på jobben altså). Jeg tror mange tenker at hamster er så lite og enkelt at det passer barn godt. Men jeg tror ærlig talt barn og marsvin er en bedre kombo. Mer å ta i, lettere å håndtere/klappe/holde og ikke minst et dyr som ikke sove hele dagen! Når barn skal ha dyr handler det også om å planlegge og å lære barna at dyr ikke bare er noe man kan gå lei av og kvitte seg med. Min oppfatning er at barn blir litt fort lei, og at flere blir lei hamster enn marsvin (hender tilogmed folk vil levere tilbake hamstre til oss fordi de er lei! :thumbs: )

Har selv hatt hamstere, men jeg skal aldri mer ha det, garantert. Jeg har hatt fisk, kaniner, ilder, hamster og hund opp gjennom. Hamsteren var det desidert kjedeligste dyret i alle fall, om jeg kan si det så brutalt. For meg blir det for lite til at jeg klarer få noe forhold til det.

Men det er som det sies over her - marsvin trenger jo sitt og lager en del lyd. Men de er så utsolig søte, og veldig obersvante dyr. Piper bare jeg er nær bøtta vi har høyet i på jobben. Søteste, små grisetrynene :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...