Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva mener du er dårlig gemytt på en hund?


ipadda

Recommended Posts

Det du skriver her er at alt skyldes miljø, og ingenting skyldes arv. Mener du virkelig det?

Om jeg mener at alt i bunn og grunn skyldes påvirkning? Nei. Om jeg mener at hundens mentalitet har endret seg grunnet påvirkning fra mennesker? Ja. Når det kommer til tamhunder, så mener jeg faktisk det i stor grad. Ulvens mentale sunnhet blir styrk av at naturlig utvalg eliminerer de mentalt mest usunne. Vi temmet ulven, og har avlet opp et stort nummer raser. Her sluttet naturlig utvalg å bety noe, for vi har avlet på det vi vil. Påvirkning fra mennesker har endret atferden til de første tamhundene, akkurat som den har endret atferden til dagens tamhunder. Det at vi fortsetter å avle på mentalt ustabile hunder, er en ting, men hvor kommer disse mentalt ustabile hundene fra? De har blitt sånn etter påvirkning fra mennesker. Ingen hunder blir født mentalt ustabile, det er helt unaturlig, og selvom naturlig utvalg har sluttet å ha noen innvirkning, er innstinkter og grunnmentalitet fortsatt der. Dårlig gemytt skyldes arv i en viss grad, fordi vi lar dårlig påvirkede, mentalt ustabile hunder fortsette å delta i avlen, kanskje også i den tro at de er et godt eksempel på rasens ønskelige standard, mest sannsynlig fordi vi leser hunden feil. Derfor skylder jeg mest på miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar
Guest Gråtass

Om jeg mener at alt i bunn og grunn skyldes påvirkning? Nei. Om jeg mener at hundens mentalitet har endret seg grunnet påvirkning fra mennesker? Ja. Når det kommer til tamhunder, så mener jeg faktisk det i stor grad. Ulvens mentale sunnhet blir styrk av at naturlig utvalg eliminerer de mentalt mest usunne. Vi temmet ulven, og har avlet opp et stort nummer raser. Her sluttet naturlig utvalg å bety noe, for vi har avlet på det vi vil. Påvirkning fra mennesker har endret atferden til de første tamhundene, akkurat som den har endret atferden til dagens tamhunder. Det at vi fortsetter å avle på mentalt ustabile hunder, er en ting, men hvor kommer disse mentalt ustabile hundene fra? De har blitt sånn etter påvirkning fra mennesker. Ingen hunder blir født mentalt ustabile, det er helt unaturlig, og selvom naturlig utvalg har sluttet å ha noen innvirkning, er innstinkter og grunnmentalitet fortsatt der. Dårlig gemytt skyldes arv i en viss grad, fordi vi lar dårlig påvirkede, mentalt ustabile hunder fortsette å delta i avlen, kanskje også i den tro at de er et godt eksempel på rasens ønskelige standard, mest sannsynlig fordi vi leser hunden feil. Derfor skylder jeg mest på miljø.

...og jeg antar at du under påvirkning av dårlige mennesker i ett dårlig miljø, må ha røyka sokka dine.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og jeg antar at du under påvirkning av dårlige mennesker i ett dårlig miljø, må ha røyka sokka dine.. :blink:

Hvorfor? Det er strengt talt på denne måten tamhunden ble til. Det er en forskjell på dårlig gemytt og dårlig oppførsel, og dårlig oppførsel er det vi som påvirker til. Dårlig oppførsel gjennom flere generasjoner skaper dårlig gemytt. "Dårlig gemytt" er i mine øyne bare en annen måte å si "vi sliter med å trene bikja". Det finnes ikke en hund som i bunn og grunn ikke kan påvirkes til bedre oppførsel (eller bedre "gemytt") ved bruk av metoder basert på naturlige innstinkter og grunnmentalitet. Det at folk behandler problemet feil er ikke grunn nok til å si dyret har dårlig gemytt og mangler livets rett, synes nå jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig man ikke tolker uttrykkene likt, men jeg har alltid lært at gemytt er genotype (altså arv), mens adferd er fenotype (altså oppførsel). Det fødes hunder hver dag med dårlig gemytt! Hovedsaklig fordi oppdretterne (ikke alle heldigvis) vektlegger hundens utseende i større grad enn mentaliteten! Hadde det vært krav til at ALLE avlsdyr skulle mentaltestes, hadde man fått luket vekk endel av den dårlige mentaliteten... Tar man f.eks. redsel, så kan ALLE hunder bli redd/skremt, men det er veldig arvelig hvor fort de avreagerer! En selvsikker hund velger vanligvis "å stå i redselen" og avreagerer fort, mens en usikker hund vil flykte om den får muligheten, eller i verste fall bite om den ikke får sjansen til å flykte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tror de miljøtrener sine hunder, men fakta er at de presser dem langt over normale grenser (om en valp viser noe usikkerhet overfor mennesker, så skal det presses og godbites og styres og ordnes så overvettes mye for å få denne valpen til å bli så trygg - mens sannheten er at man bare forsterker valpens inntrykk av at dette er skummelt).

Jeg har en valp på 4. mnd. som er redd/usikker på mennesker vi møter på tur, men jeg vil ikke kalle henne en drittbikkje? Er hun det i deres øyne?

Er forresten laget en tråd om dette, passeringer av Ida. Ta gjerne en tur inn og gi meg noen tips til hvordan vi kan trene på det! Det er tydeligvis lett for at jeg bare gjør det verre enn det er? Jeg takker for alle råd vi kan få! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

hei lurer på en ting,har en amerikansk cocier,9mnd gammel.hentet ho 2mnd gammel,når ho ble 3mnd.gikk vi til dyrelegen for vaksine.mætte der ett søsken fra samme kullet.da de møttes,var den andre kjempesinna,knurra å ville bite å flippa helt ut på henne..min hund skrek å bar seg i det samme ho så den andre..livredd fra første stund.kom inn til dyrelegen,der var det en godmodig snill gammel hannhund,som gjerne ville hilse da...ho løp i en krok å gjemte seg å peip å skreik no fryktelig,livredd.jeg ville helst ta ho opp i armene å beskytte henne,3mnd gammel syntes synt på ho.men dyrelegen sa att ho bare måtte skrike,å tvinges på denne andre hunden,så da var ho trengt opp i ett hjørne livredd.jeg mente det var galt,men dyrelegen sa att det måtte til så ho ble vant til andre hunder.for ordens skyld er ho vokst opp med en annen hund her hjemme da,så ho hadde sett hunder før.så da endte det med att jeg gjorde som dyrelegen sa.så etter det så når vi møter enkelte hunder så friker ho helt ut,blir aggresiv..ikke alle,men noen.ser ut som det er tisper,å gjerne andre usikkre hunder.kan dette komme fra det ho opplevde tidlig alder..ho er veldig glad i mennesker.spesielt barn.men ikke alle hunder..??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...