Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva mener du er dårlig gemytt på en hund?


ipadda

Recommended Posts

Det du skriver her er at alt skyldes miljø, og ingenting skyldes arv. Mener du virkelig det?

Om jeg mener at alt i bunn og grunn skyldes påvirkning? Nei. Om jeg mener at hundens mentalitet har endret seg grunnet påvirkning fra mennesker? Ja. Når det kommer til tamhunder, så mener jeg faktisk det i stor grad. Ulvens mentale sunnhet blir styrk av at naturlig utvalg eliminerer de mentalt mest usunne. Vi temmet ulven, og har avlet opp et stort nummer raser. Her sluttet naturlig utvalg å bety noe, for vi har avlet på det vi vil. Påvirkning fra mennesker har endret atferden til de første tamhundene, akkurat som den har endret atferden til dagens tamhunder. Det at vi fortsetter å avle på mentalt ustabile hunder, er en ting, men hvor kommer disse mentalt ustabile hundene fra? De har blitt sånn etter påvirkning fra mennesker. Ingen hunder blir født mentalt ustabile, det er helt unaturlig, og selvom naturlig utvalg har sluttet å ha noen innvirkning, er innstinkter og grunnmentalitet fortsatt der. Dårlig gemytt skyldes arv i en viss grad, fordi vi lar dårlig påvirkede, mentalt ustabile hunder fortsette å delta i avlen, kanskje også i den tro at de er et godt eksempel på rasens ønskelige standard, mest sannsynlig fordi vi leser hunden feil. Derfor skylder jeg mest på miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar
Guest Gråtass

Om jeg mener at alt i bunn og grunn skyldes påvirkning? Nei. Om jeg mener at hundens mentalitet har endret seg grunnet påvirkning fra mennesker? Ja. Når det kommer til tamhunder, så mener jeg faktisk det i stor grad. Ulvens mentale sunnhet blir styrk av at naturlig utvalg eliminerer de mentalt mest usunne. Vi temmet ulven, og har avlet opp et stort nummer raser. Her sluttet naturlig utvalg å bety noe, for vi har avlet på det vi vil. Påvirkning fra mennesker har endret atferden til de første tamhundene, akkurat som den har endret atferden til dagens tamhunder. Det at vi fortsetter å avle på mentalt ustabile hunder, er en ting, men hvor kommer disse mentalt ustabile hundene fra? De har blitt sånn etter påvirkning fra mennesker. Ingen hunder blir født mentalt ustabile, det er helt unaturlig, og selvom naturlig utvalg har sluttet å ha noen innvirkning, er innstinkter og grunnmentalitet fortsatt der. Dårlig gemytt skyldes arv i en viss grad, fordi vi lar dårlig påvirkede, mentalt ustabile hunder fortsette å delta i avlen, kanskje også i den tro at de er et godt eksempel på rasens ønskelige standard, mest sannsynlig fordi vi leser hunden feil. Derfor skylder jeg mest på miljø.

...og jeg antar at du under påvirkning av dårlige mennesker i ett dårlig miljø, må ha røyka sokka dine.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og jeg antar at du under påvirkning av dårlige mennesker i ett dårlig miljø, må ha røyka sokka dine.. :blink:

Hvorfor? Det er strengt talt på denne måten tamhunden ble til. Det er en forskjell på dårlig gemytt og dårlig oppførsel, og dårlig oppførsel er det vi som påvirker til. Dårlig oppførsel gjennom flere generasjoner skaper dårlig gemytt. "Dårlig gemytt" er i mine øyne bare en annen måte å si "vi sliter med å trene bikja". Det finnes ikke en hund som i bunn og grunn ikke kan påvirkes til bedre oppførsel (eller bedre "gemytt") ved bruk av metoder basert på naturlige innstinkter og grunnmentalitet. Det at folk behandler problemet feil er ikke grunn nok til å si dyret har dårlig gemytt og mangler livets rett, synes nå jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig man ikke tolker uttrykkene likt, men jeg har alltid lært at gemytt er genotype (altså arv), mens adferd er fenotype (altså oppførsel). Det fødes hunder hver dag med dårlig gemytt! Hovedsaklig fordi oppdretterne (ikke alle heldigvis) vektlegger hundens utseende i større grad enn mentaliteten! Hadde det vært krav til at ALLE avlsdyr skulle mentaltestes, hadde man fått luket vekk endel av den dårlige mentaliteten... Tar man f.eks. redsel, så kan ALLE hunder bli redd/skremt, men det er veldig arvelig hvor fort de avreagerer! En selvsikker hund velger vanligvis "å stå i redselen" og avreagerer fort, mens en usikker hund vil flykte om den får muligheten, eller i verste fall bite om den ikke får sjansen til å flykte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tror de miljøtrener sine hunder, men fakta er at de presser dem langt over normale grenser (om en valp viser noe usikkerhet overfor mennesker, så skal det presses og godbites og styres og ordnes så overvettes mye for å få denne valpen til å bli så trygg - mens sannheten er at man bare forsterker valpens inntrykk av at dette er skummelt).

Jeg har en valp på 4. mnd. som er redd/usikker på mennesker vi møter på tur, men jeg vil ikke kalle henne en drittbikkje? Er hun det i deres øyne?

Er forresten laget en tråd om dette, passeringer av Ida. Ta gjerne en tur inn og gi meg noen tips til hvordan vi kan trene på det! Det er tydeligvis lett for at jeg bare gjør det verre enn det er? Jeg takker for alle råd vi kan få! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

hei lurer på en ting,har en amerikansk cocier,9mnd gammel.hentet ho 2mnd gammel,når ho ble 3mnd.gikk vi til dyrelegen for vaksine.mætte der ett søsken fra samme kullet.da de møttes,var den andre kjempesinna,knurra å ville bite å flippa helt ut på henne..min hund skrek å bar seg i det samme ho så den andre..livredd fra første stund.kom inn til dyrelegen,der var det en godmodig snill gammel hannhund,som gjerne ville hilse da...ho løp i en krok å gjemte seg å peip å skreik no fryktelig,livredd.jeg ville helst ta ho opp i armene å beskytte henne,3mnd gammel syntes synt på ho.men dyrelegen sa att ho bare måtte skrike,å tvinges på denne andre hunden,så da var ho trengt opp i ett hjørne livredd.jeg mente det var galt,men dyrelegen sa att det måtte til så ho ble vant til andre hunder.for ordens skyld er ho vokst opp med en annen hund her hjemme da,så ho hadde sett hunder før.så da endte det med att jeg gjorde som dyrelegen sa.så etter det så når vi møter enkelte hunder så friker ho helt ut,blir aggresiv..ikke alle,men noen.ser ut som det er tisper,å gjerne andre usikkre hunder.kan dette komme fra det ho opplevde tidlig alder..ho er veldig glad i mennesker.spesielt barn.men ikke alle hunder..??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...