Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva mener du er dårlig gemytt på en hund?


ipadda

Recommended Posts

Det du skriver her er at alt skyldes miljø, og ingenting skyldes arv. Mener du virkelig det?

Om jeg mener at alt i bunn og grunn skyldes påvirkning? Nei. Om jeg mener at hundens mentalitet har endret seg grunnet påvirkning fra mennesker? Ja. Når det kommer til tamhunder, så mener jeg faktisk det i stor grad. Ulvens mentale sunnhet blir styrk av at naturlig utvalg eliminerer de mentalt mest usunne. Vi temmet ulven, og har avlet opp et stort nummer raser. Her sluttet naturlig utvalg å bety noe, for vi har avlet på det vi vil. Påvirkning fra mennesker har endret atferden til de første tamhundene, akkurat som den har endret atferden til dagens tamhunder. Det at vi fortsetter å avle på mentalt ustabile hunder, er en ting, men hvor kommer disse mentalt ustabile hundene fra? De har blitt sånn etter påvirkning fra mennesker. Ingen hunder blir født mentalt ustabile, det er helt unaturlig, og selvom naturlig utvalg har sluttet å ha noen innvirkning, er innstinkter og grunnmentalitet fortsatt der. Dårlig gemytt skyldes arv i en viss grad, fordi vi lar dårlig påvirkede, mentalt ustabile hunder fortsette å delta i avlen, kanskje også i den tro at de er et godt eksempel på rasens ønskelige standard, mest sannsynlig fordi vi leser hunden feil. Derfor skylder jeg mest på miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar
Guest Gråtass

Om jeg mener at alt i bunn og grunn skyldes påvirkning? Nei. Om jeg mener at hundens mentalitet har endret seg grunnet påvirkning fra mennesker? Ja. Når det kommer til tamhunder, så mener jeg faktisk det i stor grad. Ulvens mentale sunnhet blir styrk av at naturlig utvalg eliminerer de mentalt mest usunne. Vi temmet ulven, og har avlet opp et stort nummer raser. Her sluttet naturlig utvalg å bety noe, for vi har avlet på det vi vil. Påvirkning fra mennesker har endret atferden til de første tamhundene, akkurat som den har endret atferden til dagens tamhunder. Det at vi fortsetter å avle på mentalt ustabile hunder, er en ting, men hvor kommer disse mentalt ustabile hundene fra? De har blitt sånn etter påvirkning fra mennesker. Ingen hunder blir født mentalt ustabile, det er helt unaturlig, og selvom naturlig utvalg har sluttet å ha noen innvirkning, er innstinkter og grunnmentalitet fortsatt der. Dårlig gemytt skyldes arv i en viss grad, fordi vi lar dårlig påvirkede, mentalt ustabile hunder fortsette å delta i avlen, kanskje også i den tro at de er et godt eksempel på rasens ønskelige standard, mest sannsynlig fordi vi leser hunden feil. Derfor skylder jeg mest på miljø.

...og jeg antar at du under påvirkning av dårlige mennesker i ett dårlig miljø, må ha røyka sokka dine.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og jeg antar at du under påvirkning av dårlige mennesker i ett dårlig miljø, må ha røyka sokka dine.. :blink:

Hvorfor? Det er strengt talt på denne måten tamhunden ble til. Det er en forskjell på dårlig gemytt og dårlig oppførsel, og dårlig oppførsel er det vi som påvirker til. Dårlig oppførsel gjennom flere generasjoner skaper dårlig gemytt. "Dårlig gemytt" er i mine øyne bare en annen måte å si "vi sliter med å trene bikja". Det finnes ikke en hund som i bunn og grunn ikke kan påvirkes til bedre oppførsel (eller bedre "gemytt") ved bruk av metoder basert på naturlige innstinkter og grunnmentalitet. Det at folk behandler problemet feil er ikke grunn nok til å si dyret har dårlig gemytt og mangler livets rett, synes nå jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig man ikke tolker uttrykkene likt, men jeg har alltid lært at gemytt er genotype (altså arv), mens adferd er fenotype (altså oppførsel). Det fødes hunder hver dag med dårlig gemytt! Hovedsaklig fordi oppdretterne (ikke alle heldigvis) vektlegger hundens utseende i større grad enn mentaliteten! Hadde det vært krav til at ALLE avlsdyr skulle mentaltestes, hadde man fått luket vekk endel av den dårlige mentaliteten... Tar man f.eks. redsel, så kan ALLE hunder bli redd/skremt, men det er veldig arvelig hvor fort de avreagerer! En selvsikker hund velger vanligvis "å stå i redselen" og avreagerer fort, mens en usikker hund vil flykte om den får muligheten, eller i verste fall bite om den ikke får sjansen til å flykte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tror de miljøtrener sine hunder, men fakta er at de presser dem langt over normale grenser (om en valp viser noe usikkerhet overfor mennesker, så skal det presses og godbites og styres og ordnes så overvettes mye for å få denne valpen til å bli så trygg - mens sannheten er at man bare forsterker valpens inntrykk av at dette er skummelt).

Jeg har en valp på 4. mnd. som er redd/usikker på mennesker vi møter på tur, men jeg vil ikke kalle henne en drittbikkje? Er hun det i deres øyne?

Er forresten laget en tråd om dette, passeringer av Ida. Ta gjerne en tur inn og gi meg noen tips til hvordan vi kan trene på det! Det er tydeligvis lett for at jeg bare gjør det verre enn det er? Jeg takker for alle råd vi kan få! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

hei lurer på en ting,har en amerikansk cocier,9mnd gammel.hentet ho 2mnd gammel,når ho ble 3mnd.gikk vi til dyrelegen for vaksine.mætte der ett søsken fra samme kullet.da de møttes,var den andre kjempesinna,knurra å ville bite å flippa helt ut på henne..min hund skrek å bar seg i det samme ho så den andre..livredd fra første stund.kom inn til dyrelegen,der var det en godmodig snill gammel hannhund,som gjerne ville hilse da...ho løp i en krok å gjemte seg å peip å skreik no fryktelig,livredd.jeg ville helst ta ho opp i armene å beskytte henne,3mnd gammel syntes synt på ho.men dyrelegen sa att ho bare måtte skrike,å tvinges på denne andre hunden,så da var ho trengt opp i ett hjørne livredd.jeg mente det var galt,men dyrelegen sa att det måtte til så ho ble vant til andre hunder.for ordens skyld er ho vokst opp med en annen hund her hjemme da,så ho hadde sett hunder før.så da endte det med att jeg gjorde som dyrelegen sa.så etter det så når vi møter enkelte hunder så friker ho helt ut,blir aggresiv..ikke alle,men noen.ser ut som det er tisper,å gjerne andre usikkre hunder.kan dette komme fra det ho opplevde tidlig alder..ho er veldig glad i mennesker.spesielt barn.men ikke alle hunder..??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...