Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva mener du er dårlig gemytt på en hund?


ipadda

Recommended Posts

Det du skriver her er at alt skyldes miljø, og ingenting skyldes arv. Mener du virkelig det?

Om jeg mener at alt i bunn og grunn skyldes påvirkning? Nei. Om jeg mener at hundens mentalitet har endret seg grunnet påvirkning fra mennesker? Ja. Når det kommer til tamhunder, så mener jeg faktisk det i stor grad. Ulvens mentale sunnhet blir styrk av at naturlig utvalg eliminerer de mentalt mest usunne. Vi temmet ulven, og har avlet opp et stort nummer raser. Her sluttet naturlig utvalg å bety noe, for vi har avlet på det vi vil. Påvirkning fra mennesker har endret atferden til de første tamhundene, akkurat som den har endret atferden til dagens tamhunder. Det at vi fortsetter å avle på mentalt ustabile hunder, er en ting, men hvor kommer disse mentalt ustabile hundene fra? De har blitt sånn etter påvirkning fra mennesker. Ingen hunder blir født mentalt ustabile, det er helt unaturlig, og selvom naturlig utvalg har sluttet å ha noen innvirkning, er innstinkter og grunnmentalitet fortsatt der. Dårlig gemytt skyldes arv i en viss grad, fordi vi lar dårlig påvirkede, mentalt ustabile hunder fortsette å delta i avlen, kanskje også i den tro at de er et godt eksempel på rasens ønskelige standard, mest sannsynlig fordi vi leser hunden feil. Derfor skylder jeg mest på miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar
Guest Gråtass

Om jeg mener at alt i bunn og grunn skyldes påvirkning? Nei. Om jeg mener at hundens mentalitet har endret seg grunnet påvirkning fra mennesker? Ja. Når det kommer til tamhunder, så mener jeg faktisk det i stor grad. Ulvens mentale sunnhet blir styrk av at naturlig utvalg eliminerer de mentalt mest usunne. Vi temmet ulven, og har avlet opp et stort nummer raser. Her sluttet naturlig utvalg å bety noe, for vi har avlet på det vi vil. Påvirkning fra mennesker har endret atferden til de første tamhundene, akkurat som den har endret atferden til dagens tamhunder. Det at vi fortsetter å avle på mentalt ustabile hunder, er en ting, men hvor kommer disse mentalt ustabile hundene fra? De har blitt sånn etter påvirkning fra mennesker. Ingen hunder blir født mentalt ustabile, det er helt unaturlig, og selvom naturlig utvalg har sluttet å ha noen innvirkning, er innstinkter og grunnmentalitet fortsatt der. Dårlig gemytt skyldes arv i en viss grad, fordi vi lar dårlig påvirkede, mentalt ustabile hunder fortsette å delta i avlen, kanskje også i den tro at de er et godt eksempel på rasens ønskelige standard, mest sannsynlig fordi vi leser hunden feil. Derfor skylder jeg mest på miljø.

...og jeg antar at du under påvirkning av dårlige mennesker i ett dårlig miljø, må ha røyka sokka dine.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og jeg antar at du under påvirkning av dårlige mennesker i ett dårlig miljø, må ha røyka sokka dine.. :blink:

Hvorfor? Det er strengt talt på denne måten tamhunden ble til. Det er en forskjell på dårlig gemytt og dårlig oppførsel, og dårlig oppførsel er det vi som påvirker til. Dårlig oppførsel gjennom flere generasjoner skaper dårlig gemytt. "Dårlig gemytt" er i mine øyne bare en annen måte å si "vi sliter med å trene bikja". Det finnes ikke en hund som i bunn og grunn ikke kan påvirkes til bedre oppførsel (eller bedre "gemytt") ved bruk av metoder basert på naturlige innstinkter og grunnmentalitet. Det at folk behandler problemet feil er ikke grunn nok til å si dyret har dårlig gemytt og mangler livets rett, synes nå jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig man ikke tolker uttrykkene likt, men jeg har alltid lært at gemytt er genotype (altså arv), mens adferd er fenotype (altså oppførsel). Det fødes hunder hver dag med dårlig gemytt! Hovedsaklig fordi oppdretterne (ikke alle heldigvis) vektlegger hundens utseende i større grad enn mentaliteten! Hadde det vært krav til at ALLE avlsdyr skulle mentaltestes, hadde man fått luket vekk endel av den dårlige mentaliteten... Tar man f.eks. redsel, så kan ALLE hunder bli redd/skremt, men det er veldig arvelig hvor fort de avreagerer! En selvsikker hund velger vanligvis "å stå i redselen" og avreagerer fort, mens en usikker hund vil flykte om den får muligheten, eller i verste fall bite om den ikke får sjansen til å flykte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tror de miljøtrener sine hunder, men fakta er at de presser dem langt over normale grenser (om en valp viser noe usikkerhet overfor mennesker, så skal det presses og godbites og styres og ordnes så overvettes mye for å få denne valpen til å bli så trygg - mens sannheten er at man bare forsterker valpens inntrykk av at dette er skummelt).

Jeg har en valp på 4. mnd. som er redd/usikker på mennesker vi møter på tur, men jeg vil ikke kalle henne en drittbikkje? Er hun det i deres øyne?

Er forresten laget en tråd om dette, passeringer av Ida. Ta gjerne en tur inn og gi meg noen tips til hvordan vi kan trene på det! Det er tydeligvis lett for at jeg bare gjør det verre enn det er? Jeg takker for alle råd vi kan få! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

hei lurer på en ting,har en amerikansk cocier,9mnd gammel.hentet ho 2mnd gammel,når ho ble 3mnd.gikk vi til dyrelegen for vaksine.mætte der ett søsken fra samme kullet.da de møttes,var den andre kjempesinna,knurra å ville bite å flippa helt ut på henne..min hund skrek å bar seg i det samme ho så den andre..livredd fra første stund.kom inn til dyrelegen,der var det en godmodig snill gammel hannhund,som gjerne ville hilse da...ho løp i en krok å gjemte seg å peip å skreik no fryktelig,livredd.jeg ville helst ta ho opp i armene å beskytte henne,3mnd gammel syntes synt på ho.men dyrelegen sa att ho bare måtte skrike,å tvinges på denne andre hunden,så da var ho trengt opp i ett hjørne livredd.jeg mente det var galt,men dyrelegen sa att det måtte til så ho ble vant til andre hunder.for ordens skyld er ho vokst opp med en annen hund her hjemme da,så ho hadde sett hunder før.så da endte det med att jeg gjorde som dyrelegen sa.så etter det så når vi møter enkelte hunder så friker ho helt ut,blir aggresiv..ikke alle,men noen.ser ut som det er tisper,å gjerne andre usikkre hunder.kan dette komme fra det ho opplevde tidlig alder..ho er veldig glad i mennesker.spesielt barn.men ikke alle hunder..??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...