Gå til innhold
Hundesonen.no

CACIB på utenlandsk hund


SiriEveline

Recommended Posts

Skrevet

Chico er en kleiner münsterländer som er født i USA og flyttet til Mexico som 8 uker og der bodde han i 3 år, i løpet av den tiden har han ihvertfall et cacib, om ikke flere (litt usikker her, men det skal sjekkes). Han er amerikansk og meksikansk champion, og dette ble han mens han bodde i Mexico.

Som 3åring flyttet han til Norge og idag tok han sitt første norske CACIB. Si at han har et CACIB fra Mexico (han ble VV-07 i Mexico) som beboer der, og nå et CACIB i Norge som beboer her og da mangler han jo to CACIB, hvorav minst et av de må være i utlandet (f.eks. Sverige).

Men så er det jo sånn at hunden må være champion i enten rasens eller eierens hjemland. En periode var jo eierens hjemland Mexico og der er han champion, han er også champion i landet han er født.. men hans nåværende hjem (Norge), er han ikke champion.

Hva trenger vi da? Må han bli champion her til lands også? Eller holder de championatene han har? Hvor kan CACIBene vinnes for å bli Int UCH?

Skrevet

Veldig interessant problemstilling, jeg har ikke vært borti lignende før, og har dermed ikke noe svar til deg.

Skal jeg gjette, vil jeg tro at han må være tysk eller norsk champion siden han bor i Norge på det tidspunktet han oppnår det siste CACIB'et som utløser det internasjonale championatet. Men dette er altså ren gjetting. Jeg ville kontaktet NKK og hørt med dem.

Det amerikanske championatet vil jeg tro ikke teller, siden det ikke er et FCI-land.

Men for ditt siste spørsmål, så er svaret ethvert land som er medlem av FCI. Nå er det jo to ulike internasjonale championat å oppnå, grovt sett med og uten jaktpremiering, men han har ikke slike resultat? For om han har jaktpremiering holder det med CACIB i to land.

Uansett er det bare å finne en passende utstilling dere kan tenke dere å delta på, og dra dit. Sverige og Danmark er jo nærliggende, Finland er det mange som reiser til. Jeg vet mange drar til nordtyske utstillinger for å jakte på CACIB, ikke så mye lengre å dra enn til enkelte danske utstillinger.

Skrevet

Veldig interessant problemstilling, jeg har ikke vært borti lignende før, og har dermed ikke noe svar til deg.

Skal jeg gjette, vil jeg tro at han må være tysk eller norsk champion siden han bor i Norge på det tidspunktet han oppnår det siste CACIB'et som utløser det internasjonale championatet. Men dette er altså ren gjetting. Jeg ville kontaktet NKK og hørt med dem.

Det amerikanske championatet vil jeg tro ikke teller, siden det ikke er et FCI-land.

Men for ditt siste spørsmål, så er svaret ethvert land som er medlem av FCI. Nå er det jo to ulike internasjonale championat å oppnå, grovt sett med og uten jaktpremiering, men han har ikke slike resultat? For om han har jaktpremiering holder det med CACIB i to land.

Uansett er det bare å finne en passende utstilling dere kan tenke dere å delta på, og dra dit. Sverige og Danmark er jo nærliggende, Finland er det mange som reiser til. Jeg vet mange drar til nordtyske utstillinger for å jakte på CACIB, ikke så mye lengre å dra enn til enkelte danske utstillinger.

Han har det amerikanske championatet i navnet sitt her i Norge da, men uansett så har den vel lite å si i forhold til Int UCH'en.

Foreløpig er han ikke jaktpremiert, men jeg tenkte meg også til at han må være champion enten her, eller i Tyskland. Og enkleste løsningen ser ut til å komme oss ut på jaktprøve og håpe på det beste, for vi jobber masse med det.

Men morro å komme seg til Sverige og få sanket CACIB der og da.

Og tusen takk for flott svar ;)

Skrevet

Han har det amerikanske championatet i navnet sitt her i Norge da, men uansett så har den vel lite å si i forhold til Int UCH'en.

Foreløpig er han ikke jaktpremiert, men jeg tenkte meg også til at han må være champion enten her, eller i Tyskland. Og enkleste løsningen ser ut til å komme oss ut på jaktprøve og håpe på det beste, for vi jobber masse med det.

Men morro å komme seg til Sverige og få sanket CACIB der og da.

Og tusen takk for flott svar :wub:

Jeg mente ikke at det amerikanske championatet ikke teller som i at han ikke får ha tittelen - men siden USA ikke er med i FCI, tviler jeg sterkt på at en kan bruke en amerikansk tittel som grunnlag for en internasjonal tittel.

Lykke til med CACIB-sanking og jaktprøver - og skriv gjerne hva NKK svarer om du spør, det er en interessant problemstilling.

Skrevet

Skjønte det du mente med amerikanske tittelen altså :wub: Og var kjekt å lære at USA ikke er en del av FCI

Jeg skal poste her når jeg får samlet meg til å sende mail til NKK, akkurat nå er hodet bare litt veldig slitent.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...