Gå til innhold
Hundesonen.no

CACIB på utenlandsk hund


SiriEveline

Recommended Posts

Chico er en kleiner münsterländer som er født i USA og flyttet til Mexico som 8 uker og der bodde han i 3 år, i løpet av den tiden har han ihvertfall et cacib, om ikke flere (litt usikker her, men det skal sjekkes). Han er amerikansk og meksikansk champion, og dette ble han mens han bodde i Mexico.

Som 3åring flyttet han til Norge og idag tok han sitt første norske CACIB. Si at han har et CACIB fra Mexico (han ble VV-07 i Mexico) som beboer der, og nå et CACIB i Norge som beboer her og da mangler han jo to CACIB, hvorav minst et av de må være i utlandet (f.eks. Sverige).

Men så er det jo sånn at hunden må være champion i enten rasens eller eierens hjemland. En periode var jo eierens hjemland Mexico og der er han champion, han er også champion i landet han er født.. men hans nåværende hjem (Norge), er han ikke champion.

Hva trenger vi da? Må han bli champion her til lands også? Eller holder de championatene han har? Hvor kan CACIBene vinnes for å bli Int UCH?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant problemstilling, jeg har ikke vært borti lignende før, og har dermed ikke noe svar til deg.

Skal jeg gjette, vil jeg tro at han må være tysk eller norsk champion siden han bor i Norge på det tidspunktet han oppnår det siste CACIB'et som utløser det internasjonale championatet. Men dette er altså ren gjetting. Jeg ville kontaktet NKK og hørt med dem.

Det amerikanske championatet vil jeg tro ikke teller, siden det ikke er et FCI-land.

Men for ditt siste spørsmål, så er svaret ethvert land som er medlem av FCI. Nå er det jo to ulike internasjonale championat å oppnå, grovt sett med og uten jaktpremiering, men han har ikke slike resultat? For om han har jaktpremiering holder det med CACIB i to land.

Uansett er det bare å finne en passende utstilling dere kan tenke dere å delta på, og dra dit. Sverige og Danmark er jo nærliggende, Finland er det mange som reiser til. Jeg vet mange drar til nordtyske utstillinger for å jakte på CACIB, ikke så mye lengre å dra enn til enkelte danske utstillinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant problemstilling, jeg har ikke vært borti lignende før, og har dermed ikke noe svar til deg.

Skal jeg gjette, vil jeg tro at han må være tysk eller norsk champion siden han bor i Norge på det tidspunktet han oppnår det siste CACIB'et som utløser det internasjonale championatet. Men dette er altså ren gjetting. Jeg ville kontaktet NKK og hørt med dem.

Det amerikanske championatet vil jeg tro ikke teller, siden det ikke er et FCI-land.

Men for ditt siste spørsmål, så er svaret ethvert land som er medlem av FCI. Nå er det jo to ulike internasjonale championat å oppnå, grovt sett med og uten jaktpremiering, men han har ikke slike resultat? For om han har jaktpremiering holder det med CACIB i to land.

Uansett er det bare å finne en passende utstilling dere kan tenke dere å delta på, og dra dit. Sverige og Danmark er jo nærliggende, Finland er det mange som reiser til. Jeg vet mange drar til nordtyske utstillinger for å jakte på CACIB, ikke så mye lengre å dra enn til enkelte danske utstillinger.

Han har det amerikanske championatet i navnet sitt her i Norge da, men uansett så har den vel lite å si i forhold til Int UCH'en.

Foreløpig er han ikke jaktpremiert, men jeg tenkte meg også til at han må være champion enten her, eller i Tyskland. Og enkleste løsningen ser ut til å komme oss ut på jaktprøve og håpe på det beste, for vi jobber masse med det.

Men morro å komme seg til Sverige og få sanket CACIB der og da.

Og tusen takk for flott svar ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har det amerikanske championatet i navnet sitt her i Norge da, men uansett så har den vel lite å si i forhold til Int UCH'en.

Foreløpig er han ikke jaktpremiert, men jeg tenkte meg også til at han må være champion enten her, eller i Tyskland. Og enkleste løsningen ser ut til å komme oss ut på jaktprøve og håpe på det beste, for vi jobber masse med det.

Men morro å komme seg til Sverige og få sanket CACIB der og da.

Og tusen takk for flott svar :wub:

Jeg mente ikke at det amerikanske championatet ikke teller som i at han ikke får ha tittelen - men siden USA ikke er med i FCI, tviler jeg sterkt på at en kan bruke en amerikansk tittel som grunnlag for en internasjonal tittel.

Lykke til med CACIB-sanking og jaktprøver - og skriv gjerne hva NKK svarer om du spør, det er en interessant problemstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
    • Jeg tenker at det er ikke noe særlig vits å lage et problem av noe som trolig bare er valpeadferd.    Men ellers så er valpen min, som er blitt unghund 10 mnd idag, hvor er tida blitt av???  Og jeg elsker å ha valper, hater unghundtida... så nå har vi noen herlige måneder fremover.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...