Gå til innhold
Hundesonen.no

vet vi hvor heldige vi er?!


MarieR

Recommended Posts

vi med helt friske, mentalt sunne hunder, vet vi egentlig hvor utrolig heldige vi er? som slipper en mentalt dårlig hund, eller en hund som har sterk HD, forkalkninger og alt mulig annet?

jeg fikk meg en kaldusj da en av deltagerne på treffet kungjorde at hun avliver den herlige hunden sin, casper, på grunn av mental nervøsitet og angst. jeg er så ekstremt takknemlig for at jeg slipper( enda hvertfall) og ta det steget og avlive hunden min! hvor heldig jeg egentlig er, som har en helt frisk hund. Da spiller det ingen rolle om hunden blir champion i utstilling, eler om vi består bronsjemerket. hunden er frisk!

synns så utrolig synd på hun, som må avlive en ellers herlig og flink hund, på grunn av angsten hans. det er jo til det beste for både hund og eier, men alikevell!

jeg kommer iallefall til og sette mer pris på hunden min framover. jeg setter jo selfølgeli stor pris på han nå å, men casper lærte meg og elske hunden som den er, og sette pris den mens man har den.

vel, takk for alt casper, du forlater oss ikke riktig enda, du har to omganger med hundetreff igjenn, der skal du få gjøre det du liker aller best: løpe løs med ask, tinka og de andre hundene på treffet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Hyper_Bærta

Ja...Casper gjorde det samma meg meg. Lærte meg virkelig å tenke på hvor heldig jeg var...

Jeg synes utrolig synd på eieren som har jobbet innmari mye med han.. Men hun er en veldig snill hunde eier som kan mye om hund. Hun viser at hun tenker på hunden sitt beste da hun tar denne avgjørelsen..

Føler med dere!!!!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tydeligvis.. på treffene virker han "stødig" nok synns jeg, men det skal ikke mye til og ruinere mye trening..ute på tur er han vistnok nervøs hele tiden, skal ta andre hunder osv..dette er som sagt noe de har jobbet MYE med, så de gir han ikke opp lett. jeg vil ikke kalle det og gi han opp heller egentlig, det er nok til det beste for alle parter..men det er så trist...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor tror dere jeg mener Loke er så perfekt ? De fleste andre får litt hetta av han. :D

Jeg priser hans mentale sunnhet hver dag jeg :wink:

Jeg har mistet 3 hunder på 3 år,først gamlegronnisen min som jeg måtte ta fordi han sleit med angst og demens.I tillegg hadde han sterkt nedsatt imunn forsvar pga et liv med stress :)

Og kort tid etterpå klarte ikke tispa mi å gå tur mer så jeg måtte ta henne og...Hun hadde HD E på begge hofter :)

Og så fikk jeg Pan...etter 2 års kamp måtte jeg krype til korset å gi han den siste sprøyta og :D

Det er en stor lettelse å se en sunn hund avreagere! :P

Slike enke ting som å kunne gå tur med hunden uten å være bekymret for alt mulig...helt fantastisk :wink:

Varme tanker til hun på kurset deres...det er en tøff avgjørelse å ta :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det er en tøff besluttning å ta.. og jeg er vel ikke den som er flinkest til å ta slike besluttninger...

men en eller annen gang må vel jeg også ta en sånn beslutting.. kan ikke si at jeg gleder meg til den dagen altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er utrolig glad for at min hund virker som en veldig stødig valp. Kan ikke forestille meg så fælt det må være å avlive hunden på et grunnlag som nervøsitet elle slikt. Men som hundeeier er det en riktig avgjørelse å ta, i og med at menneskene ofte er skyld i avel som resulterer i nervøsitet. Og ikke minst for hundens egen del er det viktig å ikke være egoistisk i et slikt tilfelle. Hadde Chessea vært så ustabil på det området, at jeg så hun led av det, ville jeg latt henne slippe...

Sa, jeg er veldig heldig som har en frisk hund sånn sett, det har du helt rett i Buhund_jenta!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er utrolig glad for at min hund virker som en veldig stødig valp. Kan ikke forestille meg så fælt det må være å avlive hunden på et grunnlag som nervøsitet elle slikt. Men som hundeeier er det en riktig avgjørelse å ta, i og med at menneskene ofte er skyld i avel som resulterer i nervøsitet. Og ikke minst for hundens egen del er det viktig å ikke være egoistisk i et slikt tilfelle. Hadde Chessea vært så ustabil på det området, at jeg så hun led av det, ville jeg latt henne slippe...

Sa, jeg er veldig heldig som har en frisk hund sånn sett, det har du helt rett i Buhund_jenta!

jeg vet hvrdan det er å ta en hund pga nervøsitet/ usikkerhet/ agresjon...

det er ikke mye morro :S lei meg bare av å tenke på det altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...