Gå til innhold
Hundesonen.no

vet vi hvor heldige vi er?!


MarieR

Recommended Posts

vi med helt friske, mentalt sunne hunder, vet vi egentlig hvor utrolig heldige vi er? som slipper en mentalt dårlig hund, eller en hund som har sterk HD, forkalkninger og alt mulig annet?

jeg fikk meg en kaldusj da en av deltagerne på treffet kungjorde at hun avliver den herlige hunden sin, casper, på grunn av mental nervøsitet og angst. jeg er så ekstremt takknemlig for at jeg slipper( enda hvertfall) og ta det steget og avlive hunden min! hvor heldig jeg egentlig er, som har en helt frisk hund. Da spiller det ingen rolle om hunden blir champion i utstilling, eler om vi består bronsjemerket. hunden er frisk!

synns så utrolig synd på hun, som må avlive en ellers herlig og flink hund, på grunn av angsten hans. det er jo til det beste for både hund og eier, men alikevell!

jeg kommer iallefall til og sette mer pris på hunden min framover. jeg setter jo selfølgeli stor pris på han nå å, men casper lærte meg og elske hunden som den er, og sette pris den mens man har den.

vel, takk for alt casper, du forlater oss ikke riktig enda, du har to omganger med hundetreff igjenn, der skal du få gjøre det du liker aller best: løpe løs med ask, tinka og de andre hundene på treffet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Hyper_Bærta

Ja...Casper gjorde det samma meg meg. Lærte meg virkelig å tenke på hvor heldig jeg var...

Jeg synes utrolig synd på eieren som har jobbet innmari mye med han.. Men hun er en veldig snill hunde eier som kan mye om hund. Hun viser at hun tenker på hunden sitt beste da hun tar denne avgjørelsen..

Føler med dere!!!!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tydeligvis.. på treffene virker han "stødig" nok synns jeg, men det skal ikke mye til og ruinere mye trening..ute på tur er han vistnok nervøs hele tiden, skal ta andre hunder osv..dette er som sagt noe de har jobbet MYE med, så de gir han ikke opp lett. jeg vil ikke kalle det og gi han opp heller egentlig, det er nok til det beste for alle parter..men det er så trist...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor tror dere jeg mener Loke er så perfekt ? De fleste andre får litt hetta av han. :D

Jeg priser hans mentale sunnhet hver dag jeg :wink:

Jeg har mistet 3 hunder på 3 år,først gamlegronnisen min som jeg måtte ta fordi han sleit med angst og demens.I tillegg hadde han sterkt nedsatt imunn forsvar pga et liv med stress :)

Og kort tid etterpå klarte ikke tispa mi å gå tur mer så jeg måtte ta henne og...Hun hadde HD E på begge hofter :)

Og så fikk jeg Pan...etter 2 års kamp måtte jeg krype til korset å gi han den siste sprøyta og :D

Det er en stor lettelse å se en sunn hund avreagere! :P

Slike enke ting som å kunne gå tur med hunden uten å være bekymret for alt mulig...helt fantastisk :wink:

Varme tanker til hun på kurset deres...det er en tøff avgjørelse å ta :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det er en tøff besluttning å ta.. og jeg er vel ikke den som er flinkest til å ta slike besluttninger...

men en eller annen gang må vel jeg også ta en sånn beslutting.. kan ikke si at jeg gleder meg til den dagen altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er utrolig glad for at min hund virker som en veldig stødig valp. Kan ikke forestille meg så fælt det må være å avlive hunden på et grunnlag som nervøsitet elle slikt. Men som hundeeier er det en riktig avgjørelse å ta, i og med at menneskene ofte er skyld i avel som resulterer i nervøsitet. Og ikke minst for hundens egen del er det viktig å ikke være egoistisk i et slikt tilfelle. Hadde Chessea vært så ustabil på det området, at jeg så hun led av det, ville jeg latt henne slippe...

Sa, jeg er veldig heldig som har en frisk hund sånn sett, det har du helt rett i Buhund_jenta!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er utrolig glad for at min hund virker som en veldig stødig valp. Kan ikke forestille meg så fælt det må være å avlive hunden på et grunnlag som nervøsitet elle slikt. Men som hundeeier er det en riktig avgjørelse å ta, i og med at menneskene ofte er skyld i avel som resulterer i nervøsitet. Og ikke minst for hundens egen del er det viktig å ikke være egoistisk i et slikt tilfelle. Hadde Chessea vært så ustabil på det området, at jeg så hun led av det, ville jeg latt henne slippe...

Sa, jeg er veldig heldig som har en frisk hund sånn sett, det har du helt rett i Buhund_jenta!

jeg vet hvrdan det er å ta en hund pga nervøsitet/ usikkerhet/ agresjon...

det er ikke mye morro :S lei meg bare av å tenke på det altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...