Gå til innhold
Hundesonen.no

Meniskoperasjon


Havana

Recommended Posts

Kneet mitt begynte å krangle i sommer og nå blir det sannsynligvis operasjon i løpet av vinteren. Er det noen her som har fått operert menisken (på seg selv - ikke hunden) og som kan fortelle meg at det er enkelt og greit og at man blir helt fin igjen etterpå? Eller andre erfaringer?

Og hvordan fungerer det f.eks å trene agility senere? Går det greit, eller må man være ekstra påpasselig i all fremtid? Nå står vinteren for døra og jeg har uansett ingen store ambisjoner, men vil jo gjerne fortsette å fuske litt i faget :aww: Merker også at kneet mitt ikke er spesielt glad i alle vendingene i rallylydigheten, men håper at det vil gå litt bedre enn agilityen siden det ikke går så fort.

(Må understreke at jeg er ute etter folks erfaringer og ikke medisinske råd her. Medisinsk rådgivning overlater jeg til legen. Er også selvfølgelig klar over at skadene er forskjellige fra person til person og at det som gjelder for andre ikke nødvendigvis gjelder meg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eks tok meniskoperasjon en tid tilbake (da vi fremdeles var sammen of course). De sa også at det skulle være en enkel prosedyre, og behovet for krykker skulle vare i maks noen dager og deretter var det ikke nødvendig å ta noen hensyn.

Fredagen gikk og han var hjemme på dagen. Dessverre ble han dårligere og dårligere utover helgen, kjempehøy feber osv. Det visste seg at han hadde pådratt seg en infeksjon (hvite streptokokker eller stafylokokker, husker ikke helt) og de måtte operere en gang til for å få ut infeksjonen. Deretter ble han på sykehuset i to uker

Men infeksjon er en risiko uansett inngrep, og det skal sies at han etter det ble tilnærmet bra igjen. Altså han fungerer fint i jobben sin som barnehageassistent, og har ikke noe varige men.

Så alt i alt, så var det velykket, med litt uhell på veien :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en operasjon i fjor. Enkelt og greit og på beina igjen kjapt. Dessverre er jeg dårlig igjen... Nå skal det være sagt at jeg har to store og gamle skader i samme kneet, så jeg vil nok aldri bli som før igjen.

Min søster opererte menisken for ett par år tilbake og hun er i kjempefin form igjen. Hun var skadefri før det skjedde :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En meniskoperasjon er som regel en enkel og grei affære. De lager noen kikkehull, drar ut menisken(e), og lapper deg sammen igjen. Det blir som regel gitt lokalbedøvelse så du er nogelunde tilstedet under inngrepet. Et par dager på krykker, men dette kommer litt ann på kroppsvekt og hvor godt trent du er før inngrepet.

Selv har jeg rekonstruert korsbåndet to ganger uten hell, og fjernet 2 av meniskene, og røket fremre leddbånd (alt i samme knee). Nå tusler jeg rundt med et kne som rett og slett hopper ut av ledd et par ganger i uken uten at det skal mer til enn å reise seg fra sofa'n før det smeller. Siden de ikke kan lage et nytt korsbånd en gang til grunnet for lite "bein" å feste det i siden det er fullt av hull fra tidligere forsøk, og at de ikke vil ta sener fra andre låret, så har jeg fått klar beskjed om å bite tenna sammen og bruke masse sportsteip/isposer :aww:

Men du skal jo bare fjerne en menisk, de har jo egentlig ingen anne funksjon enn demping av kneet. Du kommer deg helt sikkert tilbake til tidligere aktivitetsnivå. Det kan hende du kjenner det ved lengre aktiviteter som løping/jogging, men ellers er fjerning av menisk no problemo :aww:

Du sier du skal operere, skal du fjerne, eller beskjære, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for tilbakemeldinger! Godt å høre at det stort sett er enkelt og greit. Så vidt jeg har forstått er det en av de vanligste inngrepene som blir gjort.

Du sier du skal operere, skal du fjerne, eller beskjære, eller?

Høres ut som om du har fått gjennomgå, Reefer :aww: Jeg vet ikke hvor mye som må bort eller om det er flere ting som lager krøll inni der (har ikke tatt MR), men jeg håper at det bare blir litt enkel beskjæring. Prøver i hvertfall å ikke ta sorgene på forskudd. Det viktigste er at jeg kan fortsette med hundetrening og gå lengre turer til våren igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reefer: Uæ! Stakkars! Selv skal jeg sy på plass noen leddbånd om et par uker, men i håndleddet da- satser på at det er litt mer vellykket enn ditt stakkars kne!

Havana: Jeg hadde samme operasjon, bare uten å faktisk reparere noe, fikk bare kikkhullene og sånt noe. Regner med at du får mer vondt enn meg, siden de skal gjøre mer enn å bare åpne og lukke, men jeg gikk iallefall på krykker en uke, og hadde et svakt og vondt kne i et par uker etter det. Men dette er en skade som går veldig langt tilbake, hele det beinet er svakere enn den andre pga avlasting av kneet og sånt, og det bidro nok til langvarig vondter etterpå. Riktig opptrening er iallefall viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forstått det sånn at det ikke lenger er vanlig å fjerne menisken, men at de reparerer den på et vis? Mener det var det som ble gjort på min eks, eller er jeg helt på jordet nå?

Før var det visst vanligere å fjerne hele menisken, men nå forsøker man å beholde så mye som mulig av den. Men hvor mye man kan beholde kommer jo an på hvor ødelagt den er. Hos unge personer hender det at de syr den sammen ved akutte skader, så vidt jeg har forstått. (Men jeg vet ikke hva de regner for å være ung i den sammenhengen.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før var det visst vanligere å fjerne hele menisken, men nå forsøker man å beholde så mye som mulig av den. Men hvor mye man kan beholde kommer jo an på hvor ødelagt den er. Hos unge personer hender det at de syr den sammen ved akutte skader, så vidt jeg har forstått. (Men jeg vet ikke hva de regner for å være ung i den sammenhengen.)

Ok, da stemte informasjonen jeg fikk. Min eks var jo 19 når han ble operert, og det tror jeg de ihvertfall regner som ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da stemte informasjonen jeg fikk. Min eks var jo 19 når han ble operert, og det tror jeg de ihvertfall regner som ung.

Jeg var bare 14 år da menisken på innsiden av det ene kneet ble knust, dengang var jeg den yngste i landet som fikk en slik operasjon (legene trodde faktisk ikke at det gikk an når man var så ung, og de fikk hakeslipp da de så hvor ille kneet var).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var bare 14 år da menisken på innsiden av det ene kneet ble knust, dengang var jeg den yngste i landet som fikk en slik operasjon (legene trodde faktisk ikke at det gikk an når man var så ung, og de fikk hakeslipp da de så hvor ille kneet var).

Woow, men det hørtes virkelig ut som en ekstremt tilfelle. Hvordan går det med kneet ditt nå da?

Men da regner jeg med at 19 også er ungt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har operert både indre og ytre menisk i det kneet, og har ingen problemer med det etter operasjonene :hmm:

Edit: aner ikke hva gjennomsnittsalderen er, min første skade skjedde på skolen (ramlet på isen og slo kneet i steintrappa, den andre var en idrettsskade).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...