Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra valpeshow til utstllingsstjerne


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Få hunden til å elske utstilling. Det er jo ikke noen hemmelighet at flere vinnere kanskje ikke er sååååå fine eksteriørmessig men vinner på sin attitude og at de "eier ringen". En utstillingsstjerne er for meg en pen hund som er en stjerne i ringen (derav navnet utstillingsstjerne antakelig?). Dermed må den ha det lille ekstra som gjør den til et blikkfang - syntes jeg. Det lille ekstra kan jo variere hva er, såklart. Men for min del er det ofte attituden.

Skrevet

Men hvordan får man til det?..

Det er jo individuelt, såklart. Min hund har mye medfødt - han er som mora, hehe :) Ellers har jeg jobbet mye med laaange leeette bevegelser med hodet hevet. Prøvd flere veier underveis for å finne ut hva som funket for ham.. Applaus har løftet ham, løper ofte hakket bedre med applaus ringside. Og såklart masse godord og ros - utstilling er bare bra og morsomt! :hmm:

Alle hunder blir ikke showhunder, noen har det kanskje ikke i seg. De er forskjellige, akkurat som oss mennesker - heldigvis :ahappy:

Skrevet

Ringtreninger kan vel være en liten nøkkel her, ihvertfall for å få hunden komfortabel i ringen, samt erfaring (delta på mange utstillinger).

Det sies at øvelse skal gjøre mester.. men som HHC sier, alle hunder har kanskje ikke det i seg.

Skrevet

Men hvordan får man til det?..

Letteste måte jeg har funnet ut er ved å ha det gøy på utstilling. Ikke stress og la det smitte over på hunden, ikke la det skje ubehagelige hendelser (Etter letohallen noen helger tilbake så skal jeg være ekstrem føre var på hvem hunder min valp for i det hele tatt gå forbi)

Godbiter, ros som Katrine sier. Og ha det gøy selv. Når man selv har det gøy, så smitter det også på hunden.

Skrevet

Letteste måte jeg har funnet ut er ved å ha det gøy på utstilling. Ikke stress og la det smitte over på hunden, ikke la det skje ubehagelige hendelser (Etter letohallen noen helger tilbake så skal jeg være ekstrem føre var på hvem hunder min valp for i det hele tatt gå forbi)

Godbiter, ros som Katrine sier. Og ha det gøy selv. Når man selv har det gøy, så smitter det også på hunden. ]

Veldig sant og som nevnt - veldig viktig! :ahappy:

Skrevet

Veldig sant og som nevnt - veldig viktig! :ahappy:

På Leto dag 1 var jeg mye tuslet rundt alene og satt og så på rare ting og Amiga var veldig rolig og bare ok,dette var egentlig litt kjedelig. Også satte jeg meg med Mona, Emma, Toril og Labbis og da ble det litt mer gøy for begge to.

På søndagen hadde jeg med Lill og Sandra, og da storkoset Amiga seg. Sandra giret henne opp og herjet rundt der inne, og Lill foret henne med pølser. Heldigvis tenkte de litt lengre enn jeg, fordi vi kom oss ikke forbi et bur pga 2 illsinte boxere som ville helst drepe Amiga så Lill løftet henne opp og bar henne forbi fordi hun var jo livredd og på god vei hjem igjen. Så jeg merket at å kjenne noen og å være med noen andre hjalp mye, istedenfor at jeg bare satt der veldig forvirret :hmm:

Amiga reagerte veldig på applaus i grupperingen da, da var hu stolt da!

Men ja, skal dra på utstillingstreninger med Lill, vil nok hjelpe litt :)

Skrevet

Men om man er slik som meg, og har presentasjonangst og alltid bærer litt nervøsitet med meg, men selvfølgelig har det super gøy samtidig, vil hunden merke det da og bli "dempet"? :ahappy:

Skrevet

Slapp av, og ikke stress. Utstilling er morro, og uansett om bikkja får gul, blå, cert eller ck, så er den fortsatt den samme. Glem ikke det.

Noen spsielt gode råd har jeg ikke, annet enn dette: Ikke gå rundt på utstilling og se en hel dag med bikkja subbende etter deg i x-antall timer. Bikkja blir sliten, og vil mestsannsyenlig synes at utstilling, DET er kjedelig det! Ta heller med bikkja når du skal stille den ut, eller en kort tur for sosialisering og lek.Gjør det gøy, korte økter av gangen. Jeg var så dum at jeg surra rundt på utstilling ganske lenge med bikkja i bånd, og det straffa seg med en hund som synes utstilling var kjedelig. Først nå synes hun det er gøy igjen.

:ahappy:

Skrevet

Bli en god handler og kjenn hundens feil og fordeler. Få frem det beste i hunden på en elegant måte, og da må man slappe av i ringen også. Ha det moro med hunden, for den viser seg nok ikke fra sin beste side om den bare daffer etter.

Skrevet

Når jeg var på valpeshow, så fikk jeg beskjed av dommer at han var veldig bra, å at han hadde lyst å gi oss 1pr, men fikk 2pr, for hunden så veldig forvirret ut i ringen. Grunnen til det var nok at jeg var superstressa å kjempe nervøs :hmm: Så det viktigste er å ha det gøy, både for hund og eier :ahappy: Sier hun som har vert i ringen en gang... :)

Skrevet

Jeg stiller fordi jeg synes det er super skummelt. Jeg blir alltid ganske stresset og det er jo en utfordring. Egentlig er det overhode ikke serlig gøy, og hunden leser mine følelser og responderer på dem. En eller annen gang klarer jeg kanskje å moderere følelsene mine slik at hunden ikke blir for livlig eller for daff. Men at Lillanen min har gått fra å være litt redd med halen ned til å være hoppende glad i ringen er jo en slags forbedring, jeg har jobbet masse for at hun skal synes at utstilling er gøy og for en shih tzu er det virkelig ikke gøy. Jeg tror ingen hunder egentilg liker å ligge i to, tre eller flere timer og bli børstet, at de må ligge på et bord å slappe av og helst ikke bevege seg noe serlig er så sin sak. Men det er da også det mesteparten av utstillings dagen går med til.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...