Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra valpeshow til utstllingsstjerne


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Få hunden til å elske utstilling. Det er jo ikke noen hemmelighet at flere vinnere kanskje ikke er sååååå fine eksteriørmessig men vinner på sin attitude og at de "eier ringen". En utstillingsstjerne er for meg en pen hund som er en stjerne i ringen (derav navnet utstillingsstjerne antakelig?). Dermed må den ha det lille ekstra som gjør den til et blikkfang - syntes jeg. Det lille ekstra kan jo variere hva er, såklart. Men for min del er det ofte attituden.

Skrevet

Men hvordan får man til det?..

Det er jo individuelt, såklart. Min hund har mye medfødt - han er som mora, hehe :) Ellers har jeg jobbet mye med laaange leeette bevegelser med hodet hevet. Prøvd flere veier underveis for å finne ut hva som funket for ham.. Applaus har løftet ham, løper ofte hakket bedre med applaus ringside. Og såklart masse godord og ros - utstilling er bare bra og morsomt! :hmm:

Alle hunder blir ikke showhunder, noen har det kanskje ikke i seg. De er forskjellige, akkurat som oss mennesker - heldigvis :ahappy:

Skrevet

Ringtreninger kan vel være en liten nøkkel her, ihvertfall for å få hunden komfortabel i ringen, samt erfaring (delta på mange utstillinger).

Det sies at øvelse skal gjøre mester.. men som HHC sier, alle hunder har kanskje ikke det i seg.

Skrevet

Men hvordan får man til det?..

Letteste måte jeg har funnet ut er ved å ha det gøy på utstilling. Ikke stress og la det smitte over på hunden, ikke la det skje ubehagelige hendelser (Etter letohallen noen helger tilbake så skal jeg være ekstrem føre var på hvem hunder min valp for i det hele tatt gå forbi)

Godbiter, ros som Katrine sier. Og ha det gøy selv. Når man selv har det gøy, så smitter det også på hunden.

Skrevet

Letteste måte jeg har funnet ut er ved å ha det gøy på utstilling. Ikke stress og la det smitte over på hunden, ikke la det skje ubehagelige hendelser (Etter letohallen noen helger tilbake så skal jeg være ekstrem føre var på hvem hunder min valp for i det hele tatt gå forbi)

Godbiter, ros som Katrine sier. Og ha det gøy selv. Når man selv har det gøy, så smitter det også på hunden. ]

Veldig sant og som nevnt - veldig viktig! :ahappy:

Skrevet

Veldig sant og som nevnt - veldig viktig! :ahappy:

På Leto dag 1 var jeg mye tuslet rundt alene og satt og så på rare ting og Amiga var veldig rolig og bare ok,dette var egentlig litt kjedelig. Også satte jeg meg med Mona, Emma, Toril og Labbis og da ble det litt mer gøy for begge to.

På søndagen hadde jeg med Lill og Sandra, og da storkoset Amiga seg. Sandra giret henne opp og herjet rundt der inne, og Lill foret henne med pølser. Heldigvis tenkte de litt lengre enn jeg, fordi vi kom oss ikke forbi et bur pga 2 illsinte boxere som ville helst drepe Amiga så Lill løftet henne opp og bar henne forbi fordi hun var jo livredd og på god vei hjem igjen. Så jeg merket at å kjenne noen og å være med noen andre hjalp mye, istedenfor at jeg bare satt der veldig forvirret :hmm:

Amiga reagerte veldig på applaus i grupperingen da, da var hu stolt da!

Men ja, skal dra på utstillingstreninger med Lill, vil nok hjelpe litt :)

Skrevet

Men om man er slik som meg, og har presentasjonangst og alltid bærer litt nervøsitet med meg, men selvfølgelig har det super gøy samtidig, vil hunden merke det da og bli "dempet"? :ahappy:

Skrevet

Slapp av, og ikke stress. Utstilling er morro, og uansett om bikkja får gul, blå, cert eller ck, så er den fortsatt den samme. Glem ikke det.

Noen spsielt gode råd har jeg ikke, annet enn dette: Ikke gå rundt på utstilling og se en hel dag med bikkja subbende etter deg i x-antall timer. Bikkja blir sliten, og vil mestsannsyenlig synes at utstilling, DET er kjedelig det! Ta heller med bikkja når du skal stille den ut, eller en kort tur for sosialisering og lek.Gjør det gøy, korte økter av gangen. Jeg var så dum at jeg surra rundt på utstilling ganske lenge med bikkja i bånd, og det straffa seg med en hund som synes utstilling var kjedelig. Først nå synes hun det er gøy igjen.

:ahappy:

Skrevet

Bli en god handler og kjenn hundens feil og fordeler. Få frem det beste i hunden på en elegant måte, og da må man slappe av i ringen også. Ha det moro med hunden, for den viser seg nok ikke fra sin beste side om den bare daffer etter.

Skrevet

Når jeg var på valpeshow, så fikk jeg beskjed av dommer at han var veldig bra, å at han hadde lyst å gi oss 1pr, men fikk 2pr, for hunden så veldig forvirret ut i ringen. Grunnen til det var nok at jeg var superstressa å kjempe nervøs :hmm: Så det viktigste er å ha det gøy, både for hund og eier :ahappy: Sier hun som har vert i ringen en gang... :)

Skrevet

Jeg stiller fordi jeg synes det er super skummelt. Jeg blir alltid ganske stresset og det er jo en utfordring. Egentlig er det overhode ikke serlig gøy, og hunden leser mine følelser og responderer på dem. En eller annen gang klarer jeg kanskje å moderere følelsene mine slik at hunden ikke blir for livlig eller for daff. Men at Lillanen min har gått fra å være litt redd med halen ned til å være hoppende glad i ringen er jo en slags forbedring, jeg har jobbet masse for at hun skal synes at utstilling er gøy og for en shih tzu er det virkelig ikke gøy. Jeg tror ingen hunder egentilg liker å ligge i to, tre eller flere timer og bli børstet, at de må ligge på et bord å slappe av og helst ikke bevege seg noe serlig er så sin sak. Men det er da også det mesteparten av utstillings dagen går med til.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...