Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra valpeshow til utstllingsstjerne


MarieR

Recommended Posts

Få hunden til å elske utstilling. Det er jo ikke noen hemmelighet at flere vinnere kanskje ikke er sååååå fine eksteriørmessig men vinner på sin attitude og at de "eier ringen". En utstillingsstjerne er for meg en pen hund som er en stjerne i ringen (derav navnet utstillingsstjerne antakelig?). Dermed må den ha det lille ekstra som gjør den til et blikkfang - syntes jeg. Det lille ekstra kan jo variere hva er, såklart. Men for min del er det ofte attituden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan får man til det?..

Det er jo individuelt, såklart. Min hund har mye medfødt - han er som mora, hehe :) Ellers har jeg jobbet mye med laaange leeette bevegelser med hodet hevet. Prøvd flere veier underveis for å finne ut hva som funket for ham.. Applaus har løftet ham, løper ofte hakket bedre med applaus ringside. Og såklart masse godord og ros - utstilling er bare bra og morsomt! :hmm:

Alle hunder blir ikke showhunder, noen har det kanskje ikke i seg. De er forskjellige, akkurat som oss mennesker - heldigvis :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan får man til det?..

Letteste måte jeg har funnet ut er ved å ha det gøy på utstilling. Ikke stress og la det smitte over på hunden, ikke la det skje ubehagelige hendelser (Etter letohallen noen helger tilbake så skal jeg være ekstrem føre var på hvem hunder min valp for i det hele tatt gå forbi)

Godbiter, ros som Katrine sier. Og ha det gøy selv. Når man selv har det gøy, så smitter det også på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Letteste måte jeg har funnet ut er ved å ha det gøy på utstilling. Ikke stress og la det smitte over på hunden, ikke la det skje ubehagelige hendelser (Etter letohallen noen helger tilbake så skal jeg være ekstrem føre var på hvem hunder min valp for i det hele tatt gå forbi)

Godbiter, ros som Katrine sier. Og ha det gøy selv. Når man selv har det gøy, så smitter det også på hunden. ]

Veldig sant og som nevnt - veldig viktig! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig sant og som nevnt - veldig viktig! :ahappy:

På Leto dag 1 var jeg mye tuslet rundt alene og satt og så på rare ting og Amiga var veldig rolig og bare ok,dette var egentlig litt kjedelig. Også satte jeg meg med Mona, Emma, Toril og Labbis og da ble det litt mer gøy for begge to.

På søndagen hadde jeg med Lill og Sandra, og da storkoset Amiga seg. Sandra giret henne opp og herjet rundt der inne, og Lill foret henne med pølser. Heldigvis tenkte de litt lengre enn jeg, fordi vi kom oss ikke forbi et bur pga 2 illsinte boxere som ville helst drepe Amiga så Lill løftet henne opp og bar henne forbi fordi hun var jo livredd og på god vei hjem igjen. Så jeg merket at å kjenne noen og å være med noen andre hjalp mye, istedenfor at jeg bare satt der veldig forvirret :hmm:

Amiga reagerte veldig på applaus i grupperingen da, da var hu stolt da!

Men ja, skal dra på utstillingstreninger med Lill, vil nok hjelpe litt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slapp av, og ikke stress. Utstilling er morro, og uansett om bikkja får gul, blå, cert eller ck, så er den fortsatt den samme. Glem ikke det.

Noen spsielt gode råd har jeg ikke, annet enn dette: Ikke gå rundt på utstilling og se en hel dag med bikkja subbende etter deg i x-antall timer. Bikkja blir sliten, og vil mestsannsyenlig synes at utstilling, DET er kjedelig det! Ta heller med bikkja når du skal stille den ut, eller en kort tur for sosialisering og lek.Gjør det gøy, korte økter av gangen. Jeg var så dum at jeg surra rundt på utstilling ganske lenge med bikkja i bånd, og det straffa seg med en hund som synes utstilling var kjedelig. Først nå synes hun det er gøy igjen.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var på valpeshow, så fikk jeg beskjed av dommer at han var veldig bra, å at han hadde lyst å gi oss 1pr, men fikk 2pr, for hunden så veldig forvirret ut i ringen. Grunnen til det var nok at jeg var superstressa å kjempe nervøs :hmm: Så det viktigste er å ha det gøy, både for hund og eier :ahappy: Sier hun som har vert i ringen en gang... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller fordi jeg synes det er super skummelt. Jeg blir alltid ganske stresset og det er jo en utfordring. Egentlig er det overhode ikke serlig gøy, og hunden leser mine følelser og responderer på dem. En eller annen gang klarer jeg kanskje å moderere følelsene mine slik at hunden ikke blir for livlig eller for daff. Men at Lillanen min har gått fra å være litt redd med halen ned til å være hoppende glad i ringen er jo en slags forbedring, jeg har jobbet masse for at hun skal synes at utstilling er gøy og for en shih tzu er det virkelig ikke gøy. Jeg tror ingen hunder egentilg liker å ligge i to, tre eller flere timer og bli børstet, at de må ligge på et bord å slappe av og helst ikke bevege seg noe serlig er så sin sak. Men det er da også det mesteparten av utstillings dagen går med til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...