Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund VS Tispe


Ane

Recommended Posts

Jeg har jo alltid tenkt tispe, men i det siste så har jeg lurt litt på hvorfor jeg ikke ser på hannhund. Liker jo begge. Har kanskje fått følelsen på at tisper kan være mer lettlært, er dette feil? Men samtidig at det er lettere å få hannhunden til å konsentrere seg og være mer stabil som du sier! Dette er bare noe jeg tenker, ikke vet, derfor jeg lurer :hmm:

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo alltid tenkt tispe, men i det siste så har jeg lurt litt på hvorfor jeg ikke ser på hannhund. Liker jo begge. Har kanskje fått følelsen på at tisper kan være mer lettlært, er dette feil? Men samtidig at det er lettere å få hannhunden til å konsentrere seg og være mer stabil som du sier! Dette er bare noe jeg tenker, ikke vet, derfor jeg lurer :ahappy:

Jeg har tenkt omvendt enn deg hele tiden, kanskje fordi jeg har vokst opp med hannbikkjer. Grunnet til at jeg gikk "feil vei" og valgte tispe når jeg kjøpte Tinka, var rett og slett fordi jeg ble overtalt av en god venn av meg. Han mente at det var mye lettere å trene en tispe, da de generelt ikke er så selvstendige, bl. andre ting, enn hannhunder.

Det var et flott valg, og jeg har kost meg masse. Tinka er uproblematisk rundt løpetid (hittil) og grunnen til at min neste hund blir hannhund er rett og slett fordi jeg syntes de er litt, hva skal jeg si, tøffere men kosete?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TJa ikke vet jeg om det er rasebetinget og alder, men hannen min er mye mer fjern og interssert i lukter og andre ting som skjer. Tispene har alltid vært mer konsentrert og "med". Hanner er jo interessert i lukter overalt og tispene blir spennende og de vil flørte, kanskje tøffe seg og markere seg hvis andre hanner kommer osv. Det negative med tisper kan være hormoner i forbindelse med løpetid, men det er periodevis og veldig ulikt. Hannene vil man alltids måtte behøve å trene på disse forstyrrelsene, i mer eller mindre grad. Det er det inntrykker jeg har ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette tror jeg er alt etter hvem du spør og hvilket kjønn vedkommende har best "kjemi" med. Jeg synes hannene er 100 ganger enklere enn tispene fordi de er mer ærlige og rett frem, der jeg synes tispene gjerne er litt "sneaky" (husker ikke et godt norskt ord for det..). Derfor synes jeg også hannhunder er mye enklere å trene, det har jeg syntes siden jeg var liten og lånte andre sine hunder. Hvis du har best kjemi med et av kjønnene, så er det jo bare å velge det du foretrekker tenker jeg. Til syvende og sist synes jeg det er viktigst å finne et kull og en valp man føler ser ut til å ha de egenskaper man ønsker og man tror man kan trives med.

Når det gjelder feks AG, så kommer det jo kanskje litt an på rasen og hvordan de er bygget. Men da tenker jeg på fysiske og ikke mentale egenskaper. En tispe av en stor rase kan jo ofte være litt lettere og kanskje smidigere enn en større hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hann hund er fjern og opptatt av lukter, vi har vert på 7 kurs og trent en enkel koriografi i fire måneder. Han forsvinner rett ut av ringen om han lukter en for intressant tispe, og han hører knapt noen gang på meg. Tispen min derimot har knapt vert på et eneste kurs, hun kan 12 triks, enkelte av triksene har hun lært nermest av seg selv ved å tilby adferd. Hun går alltid løs om vi går steder det ikke er trafikk og kommer så og si alltid på innkalling. Hannen min kan kanskje fire til fem triks på en god dag og han kommer i hvertfall ikke på inkalling. Jeg kommer aldri frivillig til å skaffe meg en hanne når det er mulig å velge tispe :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye handler om kjemi som nevnt. Jeg er hannhundmenneske, har nå min første og antageligvis siste tispe.

Jeg synes hannhunder er jevnere å jobbe med, ja de kan være noe herk i pubertetslusperioder, men når det er over er de supre i mine øyne.

Samtidig kan du få en tispe med heftig hormonforsturrelser løpetid/innbildt osv. Merethe ble en jevn arbeidshund først etter sterilisering.

Jeg ville nok ikke hatt hannhund dersom jeg skulle ha en rase med veldig høy kjønnsdrift...

En hund som pisser inne fordi tispenen 5 hus nedi gaten har løpetid er ikke overhode aktuelt!

De fleste labradorhanner jeg har møtt synes jeg er kvalme voldteksforbrytere, om jeg har vært uheldig vet jeg ikke, men de få arbeidssomme labbeguttene jeg har møtt er alle av jaktlinjer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har en av hver, men med tanke på at de to er de første hundene mine blir det jo vanskelig å treffe en konklusjon på hva som er "best".

Mine er vidt forskjellige på mange områder, og de har positive og negative sider begge to. Jeg TROR jeg kommer til å velge tispe neste gang også, men det er nok mest basert på erfaringene jeg har med mine, og går antakeligvis mye ut på både kjemi og erfaringen JEG hadde når den ene kom i hus kontra den andre. Jeg visste og kunne mer når jeg fikk Norma, mens Orry ble en prøveklut for en tenåring med sin første hund.

Samtidig er jeg usikker, rett og slett fordi mye går på individ, noe går på rase og noe går på kjemi. Jeg ser så mye bra i begge mine på hver sin måte :innocent:

Mitt inntrykk er at hannhundene er jevnere og mer stabile. Om man først "knekker koden" og bryter i gjennom alt "fjaset" tror jeg de generelt er bedre konkurransehunder, rett og slett fordi de er som de er hele tiden. De er ærligere og enklere til sinns, og du vet stort sett hvor du har dem og hva du kan forvente i en hver situasjon. Tispene er mer hormonelle, vinglete og styrete, men samtidig er det ofte enklere å nå inn hos dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er tydeligvis mange forskjellige meninger :wub:

Jeg har jo mest erfaring med tisper, da vi har fire tisper og en hannhund. Jeg tror nok det blir tispe på meg, men liker hannhunder veldig godt også! Det kommer nok en etter hvert :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...