Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund VS Tispe


Ane

Recommended Posts

Jeg har jo alltid tenkt tispe, men i det siste så har jeg lurt litt på hvorfor jeg ikke ser på hannhund. Liker jo begge. Har kanskje fått følelsen på at tisper kan være mer lettlært, er dette feil? Men samtidig at det er lettere å få hannhunden til å konsentrere seg og være mer stabil som du sier! Dette er bare noe jeg tenker, ikke vet, derfor jeg lurer :hmm:

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo alltid tenkt tispe, men i det siste så har jeg lurt litt på hvorfor jeg ikke ser på hannhund. Liker jo begge. Har kanskje fått følelsen på at tisper kan være mer lettlært, er dette feil? Men samtidig at det er lettere å få hannhunden til å konsentrere seg og være mer stabil som du sier! Dette er bare noe jeg tenker, ikke vet, derfor jeg lurer :ahappy:

Jeg har tenkt omvendt enn deg hele tiden, kanskje fordi jeg har vokst opp med hannbikkjer. Grunnet til at jeg gikk "feil vei" og valgte tispe når jeg kjøpte Tinka, var rett og slett fordi jeg ble overtalt av en god venn av meg. Han mente at det var mye lettere å trene en tispe, da de generelt ikke er så selvstendige, bl. andre ting, enn hannhunder.

Det var et flott valg, og jeg har kost meg masse. Tinka er uproblematisk rundt løpetid (hittil) og grunnen til at min neste hund blir hannhund er rett og slett fordi jeg syntes de er litt, hva skal jeg si, tøffere men kosete?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TJa ikke vet jeg om det er rasebetinget og alder, men hannen min er mye mer fjern og interssert i lukter og andre ting som skjer. Tispene har alltid vært mer konsentrert og "med". Hanner er jo interessert i lukter overalt og tispene blir spennende og de vil flørte, kanskje tøffe seg og markere seg hvis andre hanner kommer osv. Det negative med tisper kan være hormoner i forbindelse med løpetid, men det er periodevis og veldig ulikt. Hannene vil man alltids måtte behøve å trene på disse forstyrrelsene, i mer eller mindre grad. Det er det inntrykker jeg har ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette tror jeg er alt etter hvem du spør og hvilket kjønn vedkommende har best "kjemi" med. Jeg synes hannene er 100 ganger enklere enn tispene fordi de er mer ærlige og rett frem, der jeg synes tispene gjerne er litt "sneaky" (husker ikke et godt norskt ord for det..). Derfor synes jeg også hannhunder er mye enklere å trene, det har jeg syntes siden jeg var liten og lånte andre sine hunder. Hvis du har best kjemi med et av kjønnene, så er det jo bare å velge det du foretrekker tenker jeg. Til syvende og sist synes jeg det er viktigst å finne et kull og en valp man føler ser ut til å ha de egenskaper man ønsker og man tror man kan trives med.

Når det gjelder feks AG, så kommer det jo kanskje litt an på rasen og hvordan de er bygget. Men da tenker jeg på fysiske og ikke mentale egenskaper. En tispe av en stor rase kan jo ofte være litt lettere og kanskje smidigere enn en større hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hann hund er fjern og opptatt av lukter, vi har vert på 7 kurs og trent en enkel koriografi i fire måneder. Han forsvinner rett ut av ringen om han lukter en for intressant tispe, og han hører knapt noen gang på meg. Tispen min derimot har knapt vert på et eneste kurs, hun kan 12 triks, enkelte av triksene har hun lært nermest av seg selv ved å tilby adferd. Hun går alltid løs om vi går steder det ikke er trafikk og kommer så og si alltid på innkalling. Hannen min kan kanskje fire til fem triks på en god dag og han kommer i hvertfall ikke på inkalling. Jeg kommer aldri frivillig til å skaffe meg en hanne når det er mulig å velge tispe :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye handler om kjemi som nevnt. Jeg er hannhundmenneske, har nå min første og antageligvis siste tispe.

Jeg synes hannhunder er jevnere å jobbe med, ja de kan være noe herk i pubertetslusperioder, men når det er over er de supre i mine øyne.

Samtidig kan du få en tispe med heftig hormonforsturrelser løpetid/innbildt osv. Merethe ble en jevn arbeidshund først etter sterilisering.

Jeg ville nok ikke hatt hannhund dersom jeg skulle ha en rase med veldig høy kjønnsdrift...

En hund som pisser inne fordi tispenen 5 hus nedi gaten har løpetid er ikke overhode aktuelt!

De fleste labradorhanner jeg har møtt synes jeg er kvalme voldteksforbrytere, om jeg har vært uheldig vet jeg ikke, men de få arbeidssomme labbeguttene jeg har møtt er alle av jaktlinjer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har en av hver, men med tanke på at de to er de første hundene mine blir det jo vanskelig å treffe en konklusjon på hva som er "best".

Mine er vidt forskjellige på mange områder, og de har positive og negative sider begge to. Jeg TROR jeg kommer til å velge tispe neste gang også, men det er nok mest basert på erfaringene jeg har med mine, og går antakeligvis mye ut på både kjemi og erfaringen JEG hadde når den ene kom i hus kontra den andre. Jeg visste og kunne mer når jeg fikk Norma, mens Orry ble en prøveklut for en tenåring med sin første hund.

Samtidig er jeg usikker, rett og slett fordi mye går på individ, noe går på rase og noe går på kjemi. Jeg ser så mye bra i begge mine på hver sin måte :innocent:

Mitt inntrykk er at hannhundene er jevnere og mer stabile. Om man først "knekker koden" og bryter i gjennom alt "fjaset" tror jeg de generelt er bedre konkurransehunder, rett og slett fordi de er som de er hele tiden. De er ærligere og enklere til sinns, og du vet stort sett hvor du har dem og hva du kan forvente i en hver situasjon. Tispene er mer hormonelle, vinglete og styrete, men samtidig er det ofte enklere å nå inn hos dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er tydeligvis mange forskjellige meninger :wub:

Jeg har jo mest erfaring med tisper, da vi har fire tisper og en hannhund. Jeg tror nok det blir tispe på meg, men liker hannhunder veldig godt også! Det kommer nok en etter hvert :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...