Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund VS Tispe


Ane

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan er "forskjellene" på hannhund og tispe når det gjelder trening og konkurranse(LP, AG, osv). Egner den ene seg bedre enn den andre, eller er det likt?

Skrevet

Min erfaring er at det er veldig individavhengig, og til tider rase/linjeavhengig. Men generelt ser jeg på hannhunder er mer stabile, mens tisper er til tider litt mer fyrige (for å bruke et ord som er mest brukt i hesteverden).

Skrevet

Jeg har jo alltid tenkt tispe, men i det siste så har jeg lurt litt på hvorfor jeg ikke ser på hannhund. Liker jo begge. Har kanskje fått følelsen på at tisper kan være mer lettlært, er dette feil? Men samtidig at det er lettere å få hannhunden til å konsentrere seg og være mer stabil som du sier! Dette er bare noe jeg tenker, ikke vet, derfor jeg lurer :hmm:

:ahappy:

Skrevet

Jeg har jo alltid tenkt tispe, men i det siste så har jeg lurt litt på hvorfor jeg ikke ser på hannhund. Liker jo begge. Har kanskje fått følelsen på at tisper kan være mer lettlært, er dette feil? Men samtidig at det er lettere å få hannhunden til å konsentrere seg og være mer stabil som du sier! Dette er bare noe jeg tenker, ikke vet, derfor jeg lurer :ahappy:

Jeg har tenkt omvendt enn deg hele tiden, kanskje fordi jeg har vokst opp med hannbikkjer. Grunnet til at jeg gikk "feil vei" og valgte tispe når jeg kjøpte Tinka, var rett og slett fordi jeg ble overtalt av en god venn av meg. Han mente at det var mye lettere å trene en tispe, da de generelt ikke er så selvstendige, bl. andre ting, enn hannhunder.

Det var et flott valg, og jeg har kost meg masse. Tinka er uproblematisk rundt løpetid (hittil) og grunnen til at min neste hund blir hannhund er rett og slett fordi jeg syntes de er litt, hva skal jeg si, tøffere men kosete?

Skrevet

TJa ikke vet jeg om det er rasebetinget og alder, men hannen min er mye mer fjern og interssert i lukter og andre ting som skjer. Tispene har alltid vært mer konsentrert og "med". Hanner er jo interessert i lukter overalt og tispene blir spennende og de vil flørte, kanskje tøffe seg og markere seg hvis andre hanner kommer osv. Det negative med tisper kan være hormoner i forbindelse med løpetid, men det er periodevis og veldig ulikt. Hannene vil man alltids måtte behøve å trene på disse forstyrrelsene, i mer eller mindre grad. Det er det inntrykker jeg har ihvertfall.

Skrevet

Dette tror jeg er alt etter hvem du spør og hvilket kjønn vedkommende har best "kjemi" med. Jeg synes hannene er 100 ganger enklere enn tispene fordi de er mer ærlige og rett frem, der jeg synes tispene gjerne er litt "sneaky" (husker ikke et godt norskt ord for det..). Derfor synes jeg også hannhunder er mye enklere å trene, det har jeg syntes siden jeg var liten og lånte andre sine hunder. Hvis du har best kjemi med et av kjønnene, så er det jo bare å velge det du foretrekker tenker jeg. Til syvende og sist synes jeg det er viktigst å finne et kull og en valp man føler ser ut til å ha de egenskaper man ønsker og man tror man kan trives med.

Når det gjelder feks AG, så kommer det jo kanskje litt an på rasen og hvordan de er bygget. Men da tenker jeg på fysiske og ikke mentale egenskaper. En tispe av en stor rase kan jo ofte være litt lettere og kanskje smidigere enn en større hannhund.

Skrevet

Min hann hund er fjern og opptatt av lukter, vi har vert på 7 kurs og trent en enkel koriografi i fire måneder. Han forsvinner rett ut av ringen om han lukter en for intressant tispe, og han hører knapt noen gang på meg. Tispen min derimot har knapt vert på et eneste kurs, hun kan 12 triks, enkelte av triksene har hun lært nermest av seg selv ved å tilby adferd. Hun går alltid løs om vi går steder det ikke er trafikk og kommer så og si alltid på innkalling. Hannen min kan kanskje fire til fem triks på en god dag og han kommer i hvertfall ikke på inkalling. Jeg kommer aldri frivillig til å skaffe meg en hanne når det er mulig å velge tispe :-)

Skrevet

Mye handler om kjemi som nevnt. Jeg er hannhundmenneske, har nå min første og antageligvis siste tispe.

Jeg synes hannhunder er jevnere å jobbe med, ja de kan være noe herk i pubertetslusperioder, men når det er over er de supre i mine øyne.

Samtidig kan du få en tispe med heftig hormonforsturrelser løpetid/innbildt osv. Merethe ble en jevn arbeidshund først etter sterilisering.

Jeg ville nok ikke hatt hannhund dersom jeg skulle ha en rase med veldig høy kjønnsdrift...

En hund som pisser inne fordi tispenen 5 hus nedi gaten har løpetid er ikke overhode aktuelt!

De fleste labradorhanner jeg har møtt synes jeg er kvalme voldteksforbrytere, om jeg har vært uheldig vet jeg ikke, men de få arbeidssomme labbeguttene jeg har møtt er alle av jaktlinjer...

Skrevet

Tja, jeg har en av hver, men med tanke på at de to er de første hundene mine blir det jo vanskelig å treffe en konklusjon på hva som er "best".

Mine er vidt forskjellige på mange områder, og de har positive og negative sider begge to. Jeg TROR jeg kommer til å velge tispe neste gang også, men det er nok mest basert på erfaringene jeg har med mine, og går antakeligvis mye ut på både kjemi og erfaringen JEG hadde når den ene kom i hus kontra den andre. Jeg visste og kunne mer når jeg fikk Norma, mens Orry ble en prøveklut for en tenåring med sin første hund.

Samtidig er jeg usikker, rett og slett fordi mye går på individ, noe går på rase og noe går på kjemi. Jeg ser så mye bra i begge mine på hver sin måte :innocent:

Mitt inntrykk er at hannhundene er jevnere og mer stabile. Om man først "knekker koden" og bryter i gjennom alt "fjaset" tror jeg de generelt er bedre konkurransehunder, rett og slett fordi de er som de er hele tiden. De er ærligere og enklere til sinns, og du vet stort sett hvor du har dem og hva du kan forvente i en hver situasjon. Tispene er mer hormonelle, vinglete og styrete, men samtidig er det ofte enklere å nå inn hos dem.

Skrevet

Ja, det er tydeligvis mange forskjellige meninger :wub:

Jeg har jo mest erfaring med tisper, da vi har fire tisper og en hannhund. Jeg tror nok det blir tispe på meg, men liker hannhunder veldig godt også! Det kommer nok en etter hvert :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...