Silo til hest

[Tuskelusken]

I fjor gikk vi over fra høy til silo fordi bonden ønsket det. Siloen er mye billigere enn høyet, bl.a fordi han lager det selv. Det tok ikke lang tid før hesten min ble tynn, jeg gav ham mer silo (13 - 15kg), men det spiste han ikke. Jeg prøvde å gi han høy, da det fremdeles var høy igjen etter høsten, men da fikk jeg bonden i baken, og han sa at jeg ikke måtte gi høy. Han mente at Azur hvertfall ikke ville spise silo da, fordi han visste han at til slutt fikk høy.. Noen uker senere prøvde jeg igjen å gi høy da synet av min tynne, sultne og ulykkelige hest, og maten hans som lå uspist i boksen, skar meg i hjertet hver dag. Da jeg er av den sjenerte typen, turte jeg ikke¨å protestere da bonden kom å sa at jeg måtte gi silo, "det er det samme gresset" sa han, "og hesten blir verken fetere eller tynnere av å spise det ene eller det andre". Mitt desperate forsøk på å få hesten min til å gå opp i vekt var kraftfôr og havre, og etter jeg begynte med 2 kg kraftför og 2 kg havre om dagen, gikk han endelig opp i vekt.

Nå er det på'n igjen. Jeg vil virkelig ikke, men jeg må, for bonden skal nemlig ikke kjøpe mer høy. Og det er bare noen høyballer igjen. Datteren hans gir nå kun silo til sin hest, og den nye hesten som kom til stallen nylig, får også kun silo nå. Og nå maser de på meg. Jeg gir nesten bare silo og litt høy nå. Har jeg noe valg? Jeg synes så synd på de to andre hestene, hvertfall deres egen hest. Hun sluker maten, hun er utrolig glad i mat, og så står hun der bare, føler seg sikkert sulten enda og har ikke noe å gjøre på inne i boksen. Den nye hesten spiser siloen sakte, men sikkert, og hver gang jeg kommer forbi der med høyet til Azur, humrer han høyt å nikker med hodet. Jeg vil ikke at hesten min også skal være så rastløs og sulten.

Grunner for at jeg ikke vil gi silo:

- De spiser det mye fortere. Tok tiden på hesten deres, 20 min brukte hun på å spise opp siloklatten sin. Azur brukte nesten to timer på å spise 3 kg høy og 1 kg silo i nett.

- Det gir liten metthetsfølelse, dette vet jeg ikke, men jeg føler det, fordi hestene virker så utrolig sultne og rastløse selvom de nettopp har spist.

- Jeg må gi mye[/i for å holde holdet oppe. Etter å ha reknet på fôrenheter, fant jeg ut at de bør ha ca 40 kg silo om dagen. Jeg tviler på at de har analyse av fôret, men i følge Hesteboka er det ca 0,15 fôrenheter per kg i silo, og en hest på 500 kg i lett trening burde ha ca 5,9 fôrenheter om dagen. Azur spiser ikke 40 kg silo, han spiser så vidt 10...

Dessuten, en mann mamma snakket med, mente at hester ikke burde ha silo i det hele tatt, på grunn av syren eller noe. Ja, jeg snakker om skikkelig silo, som sauene spiser, og kuer også, ikke ensilage.

Så, hvem har "retten på sin side" her? Kan hester få silo eller ikke?

[Raksha]

Silo er til kyr, ikke hester. Det der hadde jeg ikke gått med på. Enten flytta hesten til en plass den får skikkelig for, eller kjøpt inn for selv til den.

[tulip]

Kan du ikke kjøpe høy selv da, og gi Azur dette?

Nå vet jeg ikke hvor mye du betaler for stallplass/silo ol, men jeg ville aldri helfôret en hest på silo.

[Aya]

For det første, bare for å få begrepene på plass. Silo er fòr som er lagret i en silo, tilsatt syre og som har gjennomgått en gjæringsprosess. Rundballe er fòr som er pakket i plast, og tilsatt syre. Det samme er ensilasje, men det inneholder mer tørrstoff enn rundballer. Både rundballer, ensilasje og silo kan kalles surfòr. Det i seg selv er et flott fòr til hester! Syren, som fòret er tilsatt, gjør ikke noe annet enn å holde fòret friskt lenger (såvidt jeg har forstått), og fòrets lave Ph er ikke i seg selv negativt. Det som er noe å tenke over er at frøblandingen man sår med for å lage fòr til melkekyr/storfe og hest ofte er rimelig forskjellige. Ofte kan man finne rundballer/silo med mye belger og sånt i, det er ikke noe særlig for hester. Hester bør ha timoteiblanding. Dessuten er ofte fòr beregnet på storfe rimelig kraftig (veeldig godt gjødslet!), og for endel hester kan dette bli problematisk. Det blir mye proteiner og lite fiber, og hesten blir dårlig i magen.

I tillegg er det selvsagt veldig viktig å dele opp rundballen (en rundballe satt ute på et jorde for fri tilgang til hestene er det verste jeg ser! for å se etter jord, mugg eller lignende. Det kan være farlig. Min erfaring er at fòr lagret i en silo blir vanskelig, jeg synes oftest det er for dårlig kvalitet for hestene. Rundballer har jeg bedre erfaring med. Når det gjelder din hest tror jeg rett og slett jeg ville kjøpt høy privat, og eventuelt kombinert med surfòr, dersom det også er av god kvalitet. Det ser jo ut som at han ikke klarer å spise nok surfòr til å holde vekten oppe. Synes det høres merkelig ut at de spiser det opp så fort jeg, er det veldig vått? Mine bruker minst like lang tid, om ikke lenger, på runballe- men den er tørr da.

Dette skriver Fiskå mølle:

Surfôr

I høy, korn og kraftfôr er tørrstoffprosenten konstant, mens surfôr og rundballer kan inneholde fôr med sterkt varierende tørrstoffprosent. Eller rettere sagt – vanninnholdet i surfôr kan variere mye. Det er helt avgjørende å kjenne vannprosenten i surfôr for å vite hvor mye surfôr hesten trenger.

Når du kjenner tørrstoffprosenten i surfôr kan du finne hvor mange kg surfôr du må gi hesten for å erstatte ett kg høy. Bruk denne formelen: 85/tørrstoff % i surfôr = kg surfôr som er lik ett kg høy. Eksempel – rundball med 35 % tørrstoff – (85/35 = 2,45) – du må gi nesten 2,5 kg surfôr for å erstatte ett kg høy!

Surfôr som skal brukes til hest bør ikke være for bløtt og det bør heller ikke være for proteinrikt og fiberfattig

Dette skriver Forkonsulenten om Enislasje:

Ensilert grovfôr: Alle fôrtyper

som er konservert på en lufttett

måte. Dette er fôr som har fått

mange forskjellige navn. Surfôr

eller silo er de tradisjonelle, mens

mange bare sier «rundball». Nyere

navn som blir brukt kan være

høyensilage, høysilage, ensilasje

og wrap.

Ensilert fôr tilbys både i runde-

og firkantede baller i flere

størrelser, fra 30 til 600 kg.

Uansett hva vi velger å kalle det

ensilerte fôret, og uansett om

det tilbys som små eller store,

runde eller firkantede baller, så

er det alltid et konservert fôr.

Ensilert fôr er altså gress som

blir pakket lufttett slik at det

foregår en gjæringsprosess.

Sagt på en annen måte er dette

høy som ikke har blitt tørket

ferdig, og som har blitt pakket

i plast slik at det ikke skal

mugne eller råtne. Ettersom

gresset ikke har blitt tørket til

det er lagringstørt, starter en

gjæringsprosess når det pakkes

lufttett.

Ehm ... Det ble mye fakta og lite svar på spørsmålene dine dette ... Men jeg synes det er litt viktig å avlive myten om at surfòr er et dårlig eller farlig alternativ til hest, for det er det absolutt ikke- så lenge det er av god kvalitet og behandles riktig!

[meika]

Jeg ville aldri ha gitt silo til min hest.

Kan du ikke kjøpe inn høy/ensilage som du gir til din? Bonden kan ikke si noe på hva du velger å fôre din hest med. Jeg har vært i lignende situasjoner før og det er ikke lett, jeg måtte bare lukke øre og øyne for min bonde og fôre med det jeg mente min hest hadde godt av og bonden gav seg tilslutt...

[Raksha]

Her i området er det umulig å få tak i surfor tilpasset hest, alt er tilpasset kyr med hvaslags frøblanding, og ikke minst gjødslingen. Jeg hadde aldri gamblet på å gi surfor til mine. Derimot får de høysilasje, som ikke er tilsatt syre, og er nøyaktig samme frøblanding som er brukt til tørrhøyet - bare gjerne andre slått - litt avhengig av været om sommern.

[Aya]

Men så er det jo store variasjoner i rundballe til storfe og! Jeg bruker det på mine nå, og brukte det i hele fjor. Har også hatt hest på stall hvor alle foret med det. Men det var timoteiblanding, vi valgte de rundballene som var slått på siste slåtten, som var tørrest og "grovest", og det går som regel veldig greit! Det er ikke akkurat noe man gambler med, så lenge du vet litt om hva som er i fòret. Det går ikke ann å si at generelt sett er det farlig eller utrygt å fòre hest på surfòr beregnet for storfe, for det er så utrolig mye forskjellig.

[Tuskelusken]

Silo er til kyr, ikke hester. Det der hadde jeg ikke gått med på. Enten flytta hesten til en plass den får skikkelig for, eller kjøpt inn for selv til den.

Kan du ikke kjøpe høy selv da, og gi Azur dette?

Nå vet jeg ikke hvor mye du betaler for stallplass/silo ol, men jeg ville aldri helfôret en hest på silo.

Jo, jeg vil kjøpe høy selv, men vi har ikke råd til å betale 3000 i måneden + ekstra høy, så derfor må vi spørre om å få leie billigere å kjøpe høy selv.

*klipp*

Interessant å lese!

Siloen er laget i silo, og ja, den er veldig våt! Deres hest sluker den hvertfall fort, kaldboldstraveren som kom nylig, bruker lengre tid. Og den hesten deres har jo sykt med diarè også, det bare renner noe gørr ut av henne. Men det er bare hun som er bløt i magen, da.

Jeg ville aldri ha gitt silo til min hest.

Kan du ikke kjøpe inn høy/ensilage som du gir til din? Bonden kan ikke si noe på hva du velger å fôre din hest med. Jeg har vært i lignende situasjoner før og det er ikke lett, jeg måtte bare lukke øre og øyne for min bonde og fôre med det jeg mente min hest hadde godt av og bonden gav seg tilslutt...

Det er ikke lett nei! Han tenker vel mest økonomi også, greit nok det, men jeg synes ikke det er greit lenger når økonomien betyr mer enn velferden til hestene.

[meika]

Det er ikke lett nei! Han tenker vel mest økonomi også, greit nok det, men jeg synes ikke det er greit lenger når økonomien betyr mer enn velferden til hestene.

Hvis grovfôr er inkludert i leia kan du jo høre om du kan få billigere leie hvis du kjøper grovfôret selv?

[Aya]

Ja, det ville jeg definitivt ikke gitt til hest!

[Tuskelusken]

Hvis grovfôr er inkludert i leia kan du jo høre om du kan få billigere leie hvis du kjøper grovfôret selv?

Ja, det er det vi har tenkt til, men mamma vil liksom ikke spørre før jeg har en god nok grunn til å ikke gi siloen..

Ja, det ville jeg definitivt ikke gitt til hest!

Da vil ikke jeg det heller.

[Gjest]

Jeg syntes det høres litt vått ut, altså lavt tørrstoffinnhold / næring og endel vann. At en fjording blir tynn ved bytte av grovfor er heller unormalt, så jeg håper du får lov til å kjøpe eget høy. Er ikke det at hesten din blir tynn grunn god nok?

Selv er jeg nok litt skeptisk til siloforing selv om jeg er enig i det Aya sier, det kan/ skal være fint og flott også.

Er bare at jeg har hørt om noen tilfeller av boutoulisme samt rundballesjuke.

Hvis dere orker, kan dere jo sende inn foret til analyse? Da får du vite næringsinnhold og om det har tilfredstillende hygiene, dvs lite mugg og soppsporer o.l

Legger også ved en artikkel jeg fant, selv om den kanskje ikke svarer på akkurat det du lurer på. Det står iallefall om ting man må være obs på:

Fôring med rundballer - helsemessige konsekvenser?

Artikkel fra Våre Hester, nr.3-4 2000 av: Carl Fredrik Ihler og Siv Hanche-Olsen; Institutt for stordyrsjukdommer, Seksjon hestesjukdommer, Norges veterinærhøgskole

Bruk av konservert gras i form av rundballer har de siste årene blitt mer populært som grovfôr til hest her i landet. Det samme har skjedd i Danmark, Sverige og ikke minst på Island. Rundballefôret blir mest brukt til avlshopper og unghester og i mindre grad til konkurransehester. Det er generell enighet om at rundballefôr av god kvalitet er et smaklig og ernæringsmessig godt alternativ som grovfôr til hest.

Forbruket av rundballer til hest varierer fra år til år med tilgangen på høy. Regnfulle somre med dårlige muligheter for høsting av høy av god kvalitet vil naturlig øke etterspørselen og forbruket av rundballer som hestefôr.

Det må stilles strenge kvalitetskrav til rundballefôret. Konservering av gras er som all annen konservering av nærings- og fôrmidler. Resultatet blir ikke bedre enn det du konserverer. Det vil si at kvaliteten på rundballefôret både når det gjelder næringsverdi og hygienisk kvalitet er avhengig av graskvaliteten på pakketidspunktet. Det har vært vanlig å gi graset noen timers fortørk på bakken før innpakking. Dette har gitt høgere tørrstoffinnhold i fôret og redusert sjansen for uheldige kjemiske prosesser etter pakkingen. I de seinere åra har det i tillegg til fortørking blitt mer og mer vanlig å sete til konserveringsmidler i form av f.eks. maursyre for å sikre optimale konserveringsbetingelser. De kjemiske prosessene er avhengige av anaerobe forhold, og det er derfor en forutsetning at innpakkingsplasten forholder seg tett til den blir åpnet for bruk.

Rundballefôring og sjukdom

Fôring med silo og rundballer av dårlig kvalitet er hos drøvtyggere satt i forbindelse med listeriose og botulisme. Det forefinnes imidlertid rapporter om kliniske tilfeller av disse sjukdommene etter bruk av rundballefôr og silo også hos hest.

Botulisme

Botulisme er en forgiftning med toksiner (giftstoffer) produsert av den sporedannende bakterien Clostridium botulinum. Rester av dyrekadavre i rundballene er den hyppigste årsaken til bakterievekst og dannelse av disse toksiner. Det kan enten dreie seg om smågnagere, fugler, katter eller deler av kadavre fra større dyr som har ligget på jordet under innhøstingen. Toksinet er et neutrotoksin som ved fôring suges opp fra tarmen.

Symptomer oppstår fra 3 -14 dager etter inntak av botulismetoksiner. Store mengder toksiner kan gi et preakutt forløp, dvs. at dyret dør uten at en oppdager forutgående symptomer. Dette er ikke det vanlige. Det vanligste er en subakutt form som manifesterer seg med ustøhet, dårlig koordinerte bevegelser og tegn på lammelser i tunge og svelg. Tunga henger ut av munnen og hesten klarer verken å tygge eller svelge.

Det finnes på markedet antitoksiner til bruk i behandling av botulisme, men det er ikke praktisk til bruk hos hest, bl.a. pga. pris. Botulisme behandles symptomatisk med væskebehandling og evt. kunstig næringstilførsel i håp om at lammelsene går over. Prognosen er imidlertid dårlig, og dyrene må som regel avlives hvis totale lammelser av svelg og lammelser av ekstremitetene har oppstått.

Diagnosen må som regel stilles på bakgrunn av de kliniske symptomer og på sjukehistoria. Sjukdommen gir ikke spesifikke forandringer i organer, slik at en sikker diagnose som regel ikke kan stilles ved obduksjon. Påvisning av botulismetoksiner i det mistenkte fôret kan gjøres, men ofte er det slik at toksinet ikke er jevnt fordelt i fôret. En negativ fôrprøve kan derfor ikke utelukke botulisme.

Listeriose

Listeriose forårsakes av bakterien Listeria monocytogenes, som er en vanlig forekommende jord- og vannbakterie. Bakterien vokser ved pH over 5, og er spesiell ved at den vokser ved langt lavere temperaturer enn de fleste andre sjukdomsframkallende bakterier. Listeria finnes som sagt normalt i miljøet, og en kan derfor regne med at dyr får bakterien i seg under normale forhold. Hvorvidt Listeria skal forårsake sjukdom er et spørsmål om smittemengde. Dårlig rundballekvalitet med sterk smørsyrelukt er forbundet med høg pH og optimale forhold for vekst av Listeria.

Symptomer på listeriose er sløvhet, tvangsstillinger og lammelser av ansiktsmuskulatur som følge av en infeksjonstilstand i hjernen. Lenger ut i et slikt forløp kan en se svelgelammelser og generelle lammelser slik at dyret blir liggende. Utsikten for helbredelse ved listeriose er dårlige hvis en er langt ute i sjukdomsforløpet før intensiv antibiotikabehandling blir satt i verk. Det er i tillegg til sentralnervøse symptomer også sett sepsistilstander (bakterier ført til flere organer via blodet) og aborterer i forbindelse med listeriose. Liseriose hos hest, i motsetning til småfe, er imidlertid en svært sjelden sjukdom, men er aktuell ved fôring med rundballer av ekstrem dårlig kvalitet.

Andre neurologiske symptomer relatert til rundballefôring

I de siste 2-3 årene har vi ved Instituttet for stordyrsjukdommer hatt flere tilfeller av neurologiske symptomer vesentlig knyttet til bakbeina. De typiske symptomene ved disse hestene har vært dårlig koordinering av bakbeinsføring med overkoding. Enkelte har også vist unormale forhold i frambeina. Symptomene har i de fleste tilfeller kommet gradvis. Utover i forløpet har hestene gjerne overkodet bakbeina med det resultatet at de er blitt stående i den posisjonen. De langt fleste tilfellene har endt med at hestene er blitt liggende og måttet avlives. Enkelte har hatt et raskt forløp, mens andre har hatt symptomene i flere måneder før de forverres slik at avliving har vært nødvendig.

Et fellestrekk for hestene med disse symptomene har vært rundballefôring. Ingen av hestene i vårt materiale har hatt antistoffer mot herpesvirusinfeksjon som klinisk kunne vært en aktuell differensialdiagnose. Blodprøver for undersøkelse av selen og E vitamininnhold i blod har heller ikke gitt unormale verdier. Behandling med kortison og B-vitaminer har av og til gitt midlertidig bedring, men ser ikke ut til permanent å kurere lidelsen.

Ved obduksjon har en hos noen hester sett en degenerasjon av nervetråder, vesentlig på bakbeina. det er mistanke om en toksisk degenerasjon uten at en vet hvilket toksin som er på ferde. I en del tilfeller har rundballefôret vært undersøkt med hensyn på hygienisk kvalitet (sopp og bakterier) uten at en har påvist noe utover det en forventer i normalt rundballefôr.

Fra Sverige er det kommet en rapport hvor tilfeller med neurologiske symptomer ved rundballefôring er beskrevet. I rapporten beskrives nøyaktig samme symptomer som vi har sett hos oss. Heller ikke her har en funnet noen eksakt forklaring på sjukdommen, og en har funnet degenerasjoner i de store nervetrådene på bakbeina hos flere av de obduserte dyra. Hygieniske fôranalyser viste at det i enkelte fôrprøver var nedsatt kvalitet (høg pH og mye sopp) uten at det ble påvist spesielle neurotoksiner. I litteraturen er det ikke beskrevet kjente toksiner eller smittestoffer som gir slike symptomer eller forandringer i nervetrådene som passer med disse sjukdomstilfellene.

Er rundballefôring til hest risikofylt?

I en situasjon hvor en med ganske stor sikkerhet vet at det kan forekomme neurologiske symptomer ved fôring med rundballer vil det være naturlig å spørre seg om en skal fraråde bruk av rundballer til hest. På den ene siden vet vi at de nevnte rundballefôrrelaterte sjukdommene er vanskelige å behandle og har en dårlig prognose. På den annen side er det svært få tilfeller av sjukdommene sett i forhold til utbredelsen av rundballefôring. Den svenske rapporten indikerer at sjukdomsutbruddene med overkoding og ustøhet er relatert til dårlig rundballekvalitet. Dårlig kvalitet har ikke vært påvist ved tilfellene her i landet. Årsakene til det kan være flere. For det første er det få fôrprøver vi har undersøkt. For de andre har ett av problemene vært at symptomene kommer gradvis, og at en derfor ikke vet tidspunktet for toksinpåvirkningen. Videre er spørsmålet om vi kan stole på fôranalyser da kvaliteten på rundballefôret kan variere sterkt frarundballe til rundballe og også innen en rundballe.

Som konklusjon er det ikke grunnlag for generelt å fraråde rundballefôring til hest. En må imidlertid være svært nøye med kvaliteten på rundballefôret. For å sikre kvaliteten på det rundballefôret som blir bruk anbefales følgende:

o Sikre rundballene mot ødeleggelser av plasten (smågnagere, fugl)

o Skjær rundballen helt i gjennom kjernen før bruk. Sjekk kvaliteten.

o Ved fôring utendørs, lag en egen fôringsplass med f.eks. treplatting slik at fôret ikke blir dratt utover og trått ned.

o Legg ikke ut mer för enn det som blir spist opp daglig. Daglig sjekk av fôret som blir lagt ut.

o Rundballen bør ikke ligge lenger enn en uke etter den er åpnet.

o Rundballene bør fôres opp i løpet av vinteren. Bruk ikke rundballer fra året før.

o Kast mistenkelig fôr med mugg og smørsyrelukt.

o Kast hele rundballen hvis en oppdager kadavre av smågnager og fugl i fôret.

[tm100005]

Synes det blir feil å sammenligne ensilasje med silo ;- ) vi bruker ensilasje til våre hester på stallen, og det er AKKURAT det samme som høy - bare det er tilsatt tre ganger så mye vann (og absolutt ingen surstoffer .. er det tilsatt surstoffer - så er det silo, uansett grad!). Ensilasje produseres likens som høy, bare at det ligger lengre i våtperioden for å gjennomvåtes før den lages i rundballene. Bonden kunne kanskje ha laget dette istede for silo? Eneste forskjellen er jo at han ikke dynker fôret i syre og at det tar litt lengre tid å lage enn høy siden han må vente på regnværet.. (Er forresten her mange sammenligner ensilasje med silo, siden veldig mange ikke venter på regnværsperioden og heller får fôret vått ved å tilsette det syre.)

Vet dette for jeg er med på å lage ensilasjen selv til hestene siden vi må det om sommeren (er også veldig gøy)

[Guest Stella]

Synes det blir feil å sammenligne ensilasje med silo ;- ) vi bruker ensilasje til våre hester på stallen, og det er AKKURAT det samme som høy - bare det er tilsatt tre ganger så mye vann (og absolutt ingen surstoffer .. er det tilsatt surstoffer - så er det silo, uansett grad!). Ensilasje produseres likens som høy, bare at det ligger lengre i våtperioden for å gjennomvåtes før den lages i rundballene. Bonden kunne kanskje ha laget dette istede for silo? Eneste forskjellen er jo at han ikke dynker fôret i syre og at det tar litt lengre tid å lage enn høy siden han må vente på regnværet.. (Er forresten her mange sammenligner ensilasje med silo, siden veldig mange ikke venter på regnværsperioden og heller får fôret vått ved å tilsette det syre.)

Vet dette for jeg er med på å lage ensilasjen selv til hestene siden vi må det om sommeren (er også veldig gøy)

Mulig jeg har misforstått veldig, men høysilage/silage blir ikke tilsatt vann, og det skal ikke regnes på. Høysilage er gress som fortørkes i ulik grad før det pakkes i plast, uten ensileringsmidler. Man kan få høysilage med så mye som 75% TS (Høy har 85%TS). Vanlig er 60-70% TS. Gress, rett fra jordet uten å tørkes først, har svært lite tørrstoff, jeg tror det er 15-20%.

Jeg fôrer nå kaninene mine på høysilage laget for hest, og er veldig fornøyd med dette. Brukte høysilage til hesten da jeg hadde den, og det var utmerket. Problemet med høysilage kontra høy kan være at høysilage har mer næring, og kan gi feite hester og de er av nøysom rase, og det kan bli litt mye å gi fri tilgang, som ved utegangshester. Jeg løste dette ved å gi fri tilgang på et næringsfattig høy og måltider med høysilage. Fungerte utmerket som eneste fôring til en nøysom kaldblods på utegang.

Silo av den våte typen laget for ku ville jeg holdt hesten min langt unna.

[Guest Belgerpia]

Mulig jeg har misforstått veldig, men høysilage/silage blir ikke tilsatt vann, og det skal ikke regnes på. Høysilage er gress som fortørkes i ulik grad før det pakkes i plast, uten ensileringsmidler. Man kan få høysilage med så mye som 75% TS (Høy har 85%TS). Vanlig er 60-70% TS. Gress, rett fra jordet uten å tørkes først, har svært lite tørrstoff, jeg tror det er 15-20%.

Jeg fôrer nå kaninene mine på høysilage laget for hest, og er veldig fornøyd med dette. Brukte høysilage til hesten da jeg hadde den, og det var utmerket. Problemet med høysilage kontra høy kan være at høysilage har mer næring, og kan gi feite hester og de er av nøysom rase, og det kan bli litt mye å gi fri tilgang, som ved utegangshester. Jeg løste dette ved å gi fri tilgang på et næringsfattig høy og måltider med høysilage. Fungerte utmerket som eneste fôring til en nøysom kaldblods på utegang.

Silo av den våte typen laget for ku ville jeg holdt hesten min langt unna.

Nei, du har ikke missforstått - frøkna ovenfor har missforstått.