Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund + katt


Renate A

Recommended Posts

Har flyttet "på landet" i eget hus og savnet etter å ha katt melder seg VELDIG, men så har man da Chicka :hmm:

Chicka har bodd sammen katter før hun kom til meg, men var ikke så lenge hun bodde i det hjemmet, de sa det hadde gått bra.

Mamma har to katter og hun kan være rundt dem uten å jage dem, men løper de avgårde så kan hun finne på å sette etter, men stopper etter litt, har aldri "tatt" dem.

Når vi møter katter på tur så kikker hun bare på dem, er hun løs og de begynner å løpe så hender det at hun løper litt etter, men stopper når jeg roper på hun, så hun kommer aldri så lagt.

Det jeg lurer på er: Tror dere det går bra at en 9år gammel bortskjemt hund aksepterer å leve sammen en katt (egentlig har hun ikke noe valg hvis jeg virkelig bestemmer meg, da MÅ hun akseptere det)?

Også lurer jeg litt på hvordan katt jeg skal skaffe meg.

Burde vel egentlig tatt imot en fra et omplasseringssenter, men siden det er hund her så lurer jeg på å faktisk skaffe meg en kattunge som kan bli vant med Chicka fra den er liten.

Jeg har liksom aldri hatt dyr fra dem er små før (i mitt voksene liv), har bare fått dyr fra omplasseringer eller som Gråpus som var villkatt og bestemte seg for at han skulle bo hos meg, så tenkte at kanskje jeg denne gangen skulle være litt selvsentrert og skaffe meg noe kun jeg har hatt før og forme det dyret som jeg selv vil, er det egoistisk av meg? (legge hodet på hoggestubben... ) :hmm:

Hva mener dere? Tror dere denne planen min vil gå uten alt for mye jobb og tårer?

Er det slemt av meg å få inn en katt i huset når Chicka er vant med å være her alene og er veldig mammadalt?

Er veldig for, men det er også noe imot, men det er det jo alltid, katten vil iallefall få et supert liv her på landet :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville absolutt hatt en kattunge ihvertfall, voksne omplasseringskatter vet du aldri hvordan vil reagere. Vi hadde to, som vi måtte omplassere fordi de ikke gikk med Odin (eller omvendt).

Men man får jo kattunger også via dyrebeskyttelsen eller omplasseringssentre. Dessverre altfor mange drektige katter som kommer inn...

Høres jo ut som Chica har et fornuftig forhold til disse dyrene også, så med forsiktig tilvenning burde det vel gå bra.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går helt sikkert bra :hmm:

Jeg fikk katt et par år etter at jeg overtok en schäfer som var kjent som kattejager de lux.

Det var ikke noe problem i det hele tatt. Hunden skilte veldig på "vår" katt og fremmede katter. Schäfern og "vår katt" ble faktisk så gode venner at de delte matskål.. bortsett fra de gangene jeg serverte spagetti, da var det krig :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border ollie tispa her i hus blir gal når jeg sier "hvor er pus" og jager dem med glede ute, hehe. Men så bodde jeg sammen med en venninna med 4katter, å det gikk kjempe fint, hun vil gjerne leke, men kommer hun for nær katten blir hun redd. Minsten er oppvokst med katt, så han elsker dem, litt for mye av og til, eneste minuset er at han tror alle katter er like kule som kattungen han vokste opp med, og det er ikke alle katter gitt, så han har fått juling et par ganger. ¨Men som regel går det kjempe fint så lenge katten er liten, å man tar det forsikitg i starten :hmm: Men lot aldri hundene være alene med kattene, kun for å være sikker :hmm:

702295-10-1275860891617.jpg

Bestevenner :P -jeg var bare nødt, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både Gubben og Valpis er katteglade, i den gode forstanden :hmm: Gubben ble vant til katt i voksen alder (kattunge) og han ble så glad i henne at han ville hilse (bumpe nese) på alle fremmede katter. Har aldri jagd katt, ute som inne. Valpis kom i hus til voksen hundevant katt, og hun koser, koser og koser med katter inne, kjente som ukjente. Hun liker at de legger seg på rygg, for da kan hun blåse de på magen :hmm: Ute kan hun jage fremmedkatt, men stopper på kommando, HVER gang. Og det finnes nok voksne hundevante katter på omplasseringsentra, om du ikke helst vil ha kattunge da. Og de kryr det jo av, landet rundt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...