Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund + katt


Renate A

Recommended Posts

Har flyttet "på landet" i eget hus og savnet etter å ha katt melder seg VELDIG, men så har man da Chicka :hmm:

Chicka har bodd sammen katter før hun kom til meg, men var ikke så lenge hun bodde i det hjemmet, de sa det hadde gått bra.

Mamma har to katter og hun kan være rundt dem uten å jage dem, men løper de avgårde så kan hun finne på å sette etter, men stopper etter litt, har aldri "tatt" dem.

Når vi møter katter på tur så kikker hun bare på dem, er hun løs og de begynner å løpe så hender det at hun løper litt etter, men stopper når jeg roper på hun, så hun kommer aldri så lagt.

Det jeg lurer på er: Tror dere det går bra at en 9år gammel bortskjemt hund aksepterer å leve sammen en katt (egentlig har hun ikke noe valg hvis jeg virkelig bestemmer meg, da MÅ hun akseptere det)?

Også lurer jeg litt på hvordan katt jeg skal skaffe meg.

Burde vel egentlig tatt imot en fra et omplasseringssenter, men siden det er hund her så lurer jeg på å faktisk skaffe meg en kattunge som kan bli vant med Chicka fra den er liten.

Jeg har liksom aldri hatt dyr fra dem er små før (i mitt voksene liv), har bare fått dyr fra omplasseringer eller som Gråpus som var villkatt og bestemte seg for at han skulle bo hos meg, så tenkte at kanskje jeg denne gangen skulle være litt selvsentrert og skaffe meg noe kun jeg har hatt før og forme det dyret som jeg selv vil, er det egoistisk av meg? (legge hodet på hoggestubben... ) :hmm:

Hva mener dere? Tror dere denne planen min vil gå uten alt for mye jobb og tårer?

Er det slemt av meg å få inn en katt i huset når Chicka er vant med å være her alene og er veldig mammadalt?

Er veldig for, men det er også noe imot, men det er det jo alltid, katten vil iallefall få et supert liv her på landet :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville absolutt hatt en kattunge ihvertfall, voksne omplasseringskatter vet du aldri hvordan vil reagere. Vi hadde to, som vi måtte omplassere fordi de ikke gikk med Odin (eller omvendt).

Men man får jo kattunger også via dyrebeskyttelsen eller omplasseringssentre. Dessverre altfor mange drektige katter som kommer inn...

Høres jo ut som Chica har et fornuftig forhold til disse dyrene også, så med forsiktig tilvenning burde det vel gå bra.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går helt sikkert bra :hmm:

Jeg fikk katt et par år etter at jeg overtok en schäfer som var kjent som kattejager de lux.

Det var ikke noe problem i det hele tatt. Hunden skilte veldig på "vår" katt og fremmede katter. Schäfern og "vår katt" ble faktisk så gode venner at de delte matskål.. bortsett fra de gangene jeg serverte spagetti, da var det krig :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border ollie tispa her i hus blir gal når jeg sier "hvor er pus" og jager dem med glede ute, hehe. Men så bodde jeg sammen med en venninna med 4katter, å det gikk kjempe fint, hun vil gjerne leke, men kommer hun for nær katten blir hun redd. Minsten er oppvokst med katt, så han elsker dem, litt for mye av og til, eneste minuset er at han tror alle katter er like kule som kattungen han vokste opp med, og det er ikke alle katter gitt, så han har fått juling et par ganger. ¨Men som regel går det kjempe fint så lenge katten er liten, å man tar det forsikitg i starten :hmm: Men lot aldri hundene være alene med kattene, kun for å være sikker :hmm:

702295-10-1275860891617.jpg

Bestevenner :P -jeg var bare nødt, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både Gubben og Valpis er katteglade, i den gode forstanden :hmm: Gubben ble vant til katt i voksen alder (kattunge) og han ble så glad i henne at han ville hilse (bumpe nese) på alle fremmede katter. Har aldri jagd katt, ute som inne. Valpis kom i hus til voksen hundevant katt, og hun koser, koser og koser med katter inne, kjente som ukjente. Hun liker at de legger seg på rygg, for da kan hun blåse de på magen :hmm: Ute kan hun jage fremmedkatt, men stopper på kommando, HVER gang. Og det finnes nok voksne hundevante katter på omplasseringsentra, om du ikke helst vil ha kattunge da. Og de kryr det jo av, landet rundt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...