Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkalling


K9Rex

Recommended Posts

Den nye schæferen våres på 7 mnd oppfører seg eksemplarisk. Jeg er vertfall veldig fornøyd med ham. Han går fint i bånd, forsiktig med babyen, ingen knurring med andre hunder, ingenting å si på ham sånn sett..

Han kommer på innkalling, jeg gjør det som en lek for ham også så han har lyst å komme hver gang, han kommer løpende uansett hvor stor avstander er, å alt er liksom tipp topp, alt under kontroll. Har fått flere komentarer fra folk at dette er den roligste schæferen de har sett, og enda forbauset over å høre at han kun er 7 mnd.

Men... Ser han andre hunder løper ham bort og vil leke.. Han forsvinner helt for meg, lukker rett og slett ørene.

Jeg har drevet med klikker trening på min tidligere hund og hest. Hvordan skal jeg gå frem her, da uten eller med klikker. Jeg ser det som litt vanskelig å trene på dette. Må jo på en måte bruke andre folk med hundene sine som offrer :) Han er jo SUPER på innkalling, men akkuratt det med andre hunder...

Tips mottas :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel f.ex så trener vi valpeinnkalling (tjo og hei jeg er kul og leker med deg og hele den JEG er best teorien (ja jeg går på klikkerkurs :) )) og vi har jo etterhvert hatt bildørene åpne så de andre hundene får se, noen lager lyder iblant etc. Du kan jo øke det fra det. Ta med deg langline og medhjelpere og en rolig snill hund som kan sitte et stykke langt unna. Legg lista sånn at hunden har størst sjangs til å lykkes. Når det går bra flere ganger kan dere øke til at hunden er nærmere, øke til at hunden går pent med sin eier og du trener innkalling. Øk det sakte men sikkert, og gå tilbake om han faller ut og feiler. Tar nok litt tid men om du bare gjør det rolig og sakte og legger lista så du har mest sjangs til å lykkes, ikke gjør det for vanskelig å slipp hann på områder med mange hunder etc, bruk heller langline da.

Det er iallefall mitt tips, for min er helt lik din, forstyrrelsene tar overhånd. Så trene på hennes nivå, øke sakte og gjøre at hun lykkes gjør at hun blir bedre og bedre. Jeg driter i om jeg løper rundt og hopper og gjør meg morsom jeg, sålenge hun kommer til meg. Heller det enn at hun løper bort til de andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen der ja :)

Vi får begynne med det å trene da :) Drev mye på med dette på den andre hunden min, han er nå 6 år å ikke forbedret seg.. Så dette innebærer for meg også å slette alt det gamle å tenke frem og posetivt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen der ja :)

Vi får begynne med det å trene da :) Drev mye på med dette på den andre hunden min, han er nå 6 år å ikke forbedret seg.. Så dette innebærer for meg også å slette alt det gamle å tenke frem og posetivt!

Fremover, positivt og legg lista lav så hunden kan lykkes, den lærer mer av det enn å feile *ønske seg sånn blunke med ett øye smiley*

Om du bor i Vestfold kunne vi jo hjulpet hverandre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...