Gå til innhold
Hundesonen.no

Øyeproblemer...


Midas

Recommended Posts

Midas har helt siden vi fikk han slitt litt med verk fra øynene og hovne "underøyelokk". Jeg har vært til veterinær flere ganger for dette, og fått ulike øyedråper. Sist vi var fikk han en antibiotikakur (øyesalve) som han gikk på i ti dager. Da ble vi enig med veterinæren om at hvis det ikke fungerte skulle han inn for å se på øynene om han har øyehår som irriterer. Antibiotikakuren hjalp, han var helt fin i øynene. Da han hadde gått på den i ti dager, og vi sluttet, ble han sakte men sikkert værre igjen. Han verker, og de nedre øyelokkene henger. Han er rød og irritert på øynene.

Ville antibiotikaen hjulpet om det er øyehår? Er det vits i å øyelyse han nå som han er så ung, vil det vises om han har øyesykdommer?

Hvis noen har noen idé om hva dette kan være, så vil jeg gjerne høre, så jeg kan spørre veterinæren. Jeg blir fortvilt, fordi han har slitt med dette lenge nå. Så synes jeg det er litt merkelig om antibiotikaen hjalp mot øyehår?? Vil at gutten min skal bli frisk i øynene sine :lol:

Vi skal til veterinæren på onsdag, og da blir det vel full narkose for å se etter øyehår i mikroskop...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De pleier ikke å sedere hunder for å se etter ekstra øyehår, men derimot må de sederes dersom de skal fjernes (svis vekk). Dette kan sees i ganske tidlig alder dersom det er et problem, og vil ikke forsvinne med antibiotika nei, de må fysisk fjernes.

Okei, det er jo fint at han ikke må sederes for å sjekke det da. Det er nettopp det jeg og tenkte, at hvis dette er øyehår så hadde han ikke blitt bedre av antibiotika... Eller hadde han det? Kan antibiotikaen "bedøve" øyet såpass mye at det blir bedre selv om det ikke er betennelse? Kan det være en betennelse som er så kraftig at ti dagers antibiotika ikke får det helt vekk?

Hvis det nå er øyehår da, må dette fjernes jevnlig, eller blir de borte om man fjerner de en gang? Hvordan er de etter en sånn behandling om øyehårene svis vekk?

Mange spørsmål her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, det er jo fint at han ikke må sederes for å sjekke det da. Det er nettopp det jeg og tenkte, at hvis dette er øyehår så hadde han ikke blitt bedre av antibiotika... Eller hadde han det? Kan antibiotikaen "bedøve" øyet såpass mye at det blir bedre selv om det ikke er betennelse? Kan det være en betennelse som er så kraftig at ti dagers antibiotika ikke får det helt vekk?

Hvis det nå er øyehår da, må dette fjernes jevnlig, eller blir de borte om man fjerner de en gang? Hvordan er de etter en sånn behandling om øyehårene svis vekk?Mange spørsmål her...

Jag vet att när jag hade Leo så gick vi till veterinär för att checka hans öron eftersom jag såg att det var något som irriterade honom även om jag tittat ner och rensat men inte sett något. Det visade sig att det var hår som irriterade och då valde jag att dem skulle dra bort det eftersom det låg och irriterade på trumhinnan. Jag vet att du pratar om ögon men jag frågade veterinären om det samma, om håret kommer komma tillbaks så att vi måste komma och dra bort flera gånger liksom. Men hon sa att det var svårt att svara på och hon kunde inte säga att det inte skulle komma tillbaks hår där igen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan type verk er det han har hatt? Er det tjukt og farget, eller er det helt rennende og gjennomsiktig, som tårer? Er det alltid likt, eller har det vært noen endring på hvordan verket ser ut, hvor intenst det er, osv (utover hva du tror behandlingene har gjort)?

Valper kan ha litt hengende øyerender, noe som fører til at når valpene stikker snutene sine borti alt mulig rart og spennende, så kommer det støv og småkorn, frø osv inn på øyet, og skaper en slags betennelse hvis dette ikke kommer ut igjen. Mye luft på øyet kan også gi lignende reaksjoner. Det er da snakk om mer rennende øyne, og ikke nødvendigvis så mye verk, men verk kan komme det også. Når valpen blir eldre, blir huden generelt mer riktig for størrelsen deres (valper har ofte endel hud "til overs"), og problemet kan da forsvinne av seg selv.

Det kan også komme av tette tårekanaler (har hatt god erfaring med homeopati mot dette, spør Storm&Meg her på sonen), alternativt må de stikkes opp. Det kan også løse seg av seg selv ved at de vokser det av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan type verk er det han har hatt? Er det tjukt og farget, eller er det helt rennende og gjennomsiktig, som tårer? Er det alltid likt, eller har det vært noen endring på hvordan verket ser ut, hvor intenst det er, osv (utover hva du tror behandlingene har gjort)?

Valper kan ha litt hengende øyerender, noe som fører til at når valpene stikker snutene sine borti alt mulig rart og spennende, så kommer det støv og småkorn, frø osv inn på øyet, og skaper en slags betennelse hvis dette ikke kommer ut igjen. Mye luft på øyet kan også gi lignende reaksjoner. Det er da snakk om mer rennende øyne, og ikke nødvendigvis så mye verk, men verk kan komme det også. Når valpen blir eldre, blir huden generelt mer riktig for størrelsen deres (valper har ofte endel hud "til overs"), og problemet kan da forsvinne av seg selv.

Det kan også komme av tette tårekanaler (har hatt god erfaring med homeopati mot dette, spør Storm&Meg her på sonen), alternativt må de stikkes opp. Det kan også løse seg av seg selv ved at de vokser det av seg.

Det var litt betryggende å høre..

Verket er tykt, og grønt (yummiii :) ). Jeg synes det virker like ille hele dagen, men når han sover og lukker øynene synes jeg kanskje han er litt bedre. Øynene er aldri klistret igjen pga verket. Jeg synes at det har vært likt hele tiden når han ikke har fått behandling. Når han fikk antibiotika tok det ikke en dag engang før vi begynte å se bedring.

Iom at det nedre øyelokket henger litt, så blir det mindre beskyttelse, og enklere for at ting kan komme innpå der. Han er jo en nysgjerrigper av dimensjoner, og stikker nesa si borti det meste, så det kan jo hende at det bare har satt seg noe skikkelig dritt innpå der. Det veterinæren trodde sist vi var der, var nettopp det. Og at siden det har gått så lang tid, så har betennelsen satt seg (for de første gangene han ble behandlet fikk han ikke antibiotika) og krever mer intensiv behandling for å få det fjernet.

Jeg grugleder meg til å komme til vet i morgen og høre hva han sier. Håper bare at det ikke er noe alvorlig med øynene hans... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var litt betryggende å høre..

Verket er tykt, og grønt (yummiii :) ). Jeg synes det virker like ille hele dagen, men når han sover og lukker øynene synes jeg kanskje han er litt bedre. Øynene er aldri klistret igjen pga verket. Jeg synes at det har vært likt hele tiden når han ikke har fått behandling. Når han fikk antibiotika tok det ikke en dag engang før vi begynte å se bedring.

Iom at det nedre øyelokket henger litt, så blir det mindre beskyttelse, og enklere for at ting kan komme innpå der. Han er jo en nysgjerrigper av dimensjoner, og stikker nesa si borti det meste, så det kan jo hende at det bare har satt seg noe skikkelig dritt innpå der. Det veterinæren trodde sist vi var der, var nettopp det. Og at siden det har gått så lang tid, så har betennelsen satt seg (for de første gangene han ble behandlet fikk han ikke antibiotika) og krever mer intensiv behandling for å få det fjernet.

Jeg grugleder meg til å komme til vet i morgen og høre hva han sier. Håper bare at det ikke er noe alvorlig med øynene hans... :)

Det er jo ikke sikkert at han har fått riktig type antibiotika da, og at det er derfor det ikke virker skikkelig. En annen side av saken, er jo at det er et velkjent problem at når man behandler med antibiotika, så setter man ned hundens immunforsvar og ødelegger i så måte hundens evne til å lege seg selv. Dvs at jo mer antibiotika, desto dårligere vil hundens evne til å håndtere slikt selv bli. Hyppige kurer kan gi kroniske problemer av slik art; det kan dreie seg om ører, øyne, hud, osv. Antibiotika løser jo på sett og vis problemet ved å kurere symtpomene, men samtidig gjør det hunden mer mottagelig for slike sykdommer. Det er virkelig noe å tenke på. I tillegg; ved å pøse på med masse øyedråper (eller ørerens hvis det hadde vært snakk om ører), vil hundens kropp ikke få mulighet til å "lære" seg å bekjempe sånt selv, fordi den alltid får hjelp, og da kan du få en ond sirkel gående. Jeg kjenner noen med et skrekkeksempel på dette; hunden fikk hyppige kurer mot både ører og øyne for relativt lite alvorlige problemer (litt guff i øynene, litt guff i ørene). Den fikk ødelagt immunforsvaret sitt totalt. Eieren fant ut at dette ikke var en levelig situasjon, og sluttet å kure hunden. Den ble verre (selvsagt; immunforsvaret var jo skakk-kjørt), men nå er den bedre. Helt god blir den aldri, pga den ødeleggende effekten så langvarig bruk av antibiotika har hatt på den. Jeg sier dette litt for å skremme deg, men også for å bevisstgjøre deg rundt hva du egentlig driver med. Det kan kanskje høres ut som om jeg er totalt avholdskvinne fra antibiotika (hehe), men det er jeg slett ikke. Antibiotika trengs virkelig noen ganger, men det er da ekstremt viktig at man dyrker de bakteriene som medisinen skal bekjempe, sånn at man får helt riktig type aller første gang. Da vil det ta knekken på det. Det er også greit å vite at det er ikke alle ting antibiotika kan løse, feks infeksjon.

Så, det jeg ville gjort: hvis dyrlegen på død og liv mener det trengs antibiotika - nekt å ta imot resepten med mindre det er dyrket bakterier fra pusset, sånn at du er garantert riktig type. Følg kuren til punkt og prikke når du først gir en kur; ikke glem å gi, og ikke slutt før tiden. Under kuren vær restriktiv med evt slikking i ansiktet, og prøv å begrens nærkontakten med hunden. Dette for å få i deg selv så lite som mulig av antibiotikaen; den utsonderes via huden og i spyttet, og det kan gjøre bakterier resitstente, det kan også sette ned ditt eget immunforsvar. Jeg ville vært ekstremt varsom med å gi mye antibiotika i den perioden han kommer inn i nå; kjønnsmodningen. Immunforsvaret kan pga hormoner få en liten nedtur akkurat nå, noe som gjør han mer mottagelig for slike problemer, og da trenger han virkelig ikke en antibiotikakur som setter det ytterligere ute av funksjon... :P

Når det er sagt, så høres det ikke ut som tette tårekanaler (da ser det mer ut som tårer og partiet under øynene kan være konstant vått), det høres mer ut som om han har fått noe på øyet som skaper betennelse, evt at han har øyekatarr (men da ville Dina fått det også, ergo kan vi sikkert utelukke det alternativet).

Jeg er veldig nysgjerrig på hvor lenge du lar han gå med verk før du drar til dyrlegen? Jeg innrømmer glatt at det har hendt et par ganger at mine hunder har hatt øyeverk (type grønt guff dog aldri sammenklistret), og jeg innrømmer glatt at jeg har ikke gjort en "skit". I løpet av en liten uke har det alltid, alltid blitt bra igjen, og jeg er hellig overbevist om at det er fordi hundens immunforsvar for en sjans til å virke, og i det lange løp vil det gjøre hunden sterkere rustet. Det blir selvsagt noe helt annet hvis hunden har gått med det over lengre tid, dvs over to uker for min del. De gangene hundene mine har fått øyeverk har det vært pga trekk i bil (Aynï), og pga smittsom øyekatarr (Tulla). Nenya har ikke hatt grønt guff, men hadde litt tette tårekanaler som valp, det har hun vokst av seg nå.

Verket kommer jo av en grunn; sannsynligvis fordi det er noe på øyet som irriterer. Verket har da til hensikt å kapsle inn dette fremmedlegemet, og ta det med seg ut. Verket er ikke et problem i seg selv, det er det fremmedlegemet som er. Verket er immunforsvaret som reagerer på noe, og er - i likhet med feber - et tegn på at immunforsvaret virker. Antibiotika vil fjerne verket, men fremmedlegemet kan jo fremdeles være inne i øyet et sted... Ser du hvor jeg vil?

Når det gjelder øyehår; jeg har jo en hund med øyehår (Tulla), som har et bittelite ett på nedre øyelokk på ene øyet. Øyehår vokser visstnok hele hundens liv, og vil bli lengre og lengre. Tulla sitt er heldigvis veldig kort, så dyrlegen skjønte ikke helt hvordan det kunne være så kort, men det er en annen sak. Hvis Midas har et øyehår, som allerede plager han så mye, ville jeg anbefalt å fjerne det. Hvordan er det med slekten; er noen øyelyst med øyehår? (Resultat fra Sverige må tas med en klype salt, de er ikke noe nøye på øyehår.) Hvor uttalt var øyehårene i så fall (mild?)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg usikker på. Han skal i utgangspunktet ikke øyelyses nå. Veterinæren mente at hornhinnene så fine ut, slik at problemet ikke ligger i selve øyet.

Jeg har ikke så god erfaring med å la "vanlige" veterinærer behandle øyne jeg, må jeg innrømme. Med Emma så kjørte de hele den runden du driver med nå, med antibiotikakur og skraping og fjerning av øyehår, før de fant ut at det er faktisk en autoimmun sykdom hun hadde på øynene. Når de fikk fastslått at det var pannus/keratitt, så har de ikke vært spesielt behjelpelige med behandlingen av sykdommen, fordi de veit rett og slett ikke nok om øyesykdommer.

Når det er sagt, så heller jeg vel til å være enig med Huldra. Når mine valper har hatt rennende/verk i øyne, har jeg enten vasket de rundt øynene med våt bomull, eller så har jeg bare skylt øynene med øyebadevann. Antibiotika bruker jeg helst ikke før jeg er sikker på at det er nødvendig. Jeg ville prøvd det først.. Hvis det er et vedvarende problem, så ville jeg dratt til autorisert øyelyser, selv om han i utgangspunktet ikke skal øyelyses nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så god erfaring med å la "vanlige" veterinærer behandle øyne jeg, må jeg innrømme. Med Emma så kjørte de hele den runden du driver med nå, med antibiotikakur og skraping og fjerning av øyehår, før de fant ut at det er faktisk en autoimmun sykdom hun hadde på øynene. Når de fikk fastslått at det var pannus/keratitt, så har de ikke vært spesielt behjelpelige med behandlingen av sykdommen, fordi de veit rett og slett ikke nok om øyesykdommer.

Når det er sagt, så heller jeg vel til å være enig med Huldra. Når mine valper har hatt rennende/verk i øyne, har jeg enten vasket de rundt øynene med våt bomull, eller så har jeg bare skylt øynene med øyebadevann. Antibiotika bruker jeg helst ikke før jeg er sikker på at det er nødvendig. Jeg ville prøvd det først.. Hvis det er et vedvarende problem, så ville jeg dratt til autorisert øyelyser, selv om han i utgangspunktet ikke skal øyelyses nå.

Vi har holdt på på samme måten, antibiotika og alt mulig. Til slutt møtte vi en ny vet som drøppet et middel på øynene og man så en rar hinne der. Dro til NVH til øyeekspert og ble påvist auto immun sykdom, som kommer og går, det løses lett emd noen øyedråper i et par dager så er det borte. Mye bedre enn alt mulig antibiotika og mye rart våre vanlige dyrleger påstod det var og fungerte med ol. Men hun ble jo ikke bra av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har holdt på på samme måten, antibiotika og alt mulig. Til slutt møtte vi en ny vet som drøppet et middel på øynene og man så en rar hinne der. Dro til NVH til øyeekspert og ble påvist auto immun sykdom, som kommer og går, det løses lett emd noen øyedråper i et par dager så er det borte. Mye bedre enn alt mulig antibiotika og mye rart våre vanlige dyrleger påstod det var og fungerte med ol. Men hun ble jo ikke bra av det.

Hva for slags autoimmun sykdom er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Midas har hatt dette problemet av og på siden vi fikk han. Han har fått en øyedråpetype tidligere som ikke hjalp. Så ventet jeg en god stund igjen før jeg kontaktet veterinær.

Jeg er jo ikke så gira på å bruke antibiotika gang på gang jeg heller. Samtidig så synes jeg han har gått sånn lenge nok nå, og nå må vi finne ut hva som skjer med øynene hans. Jeg skal høre med oppdretter om dette har vært et problem på hundene.

Det har ikke vært noe snakk om øyelysing i denne omgang, det har vært snakk om å se på øynene om han har øyehår, men hvis han skal øyelyses skal jeg sørge for å få det gjort av autorisert veterinær. Jeg synes det er en smule håpløst at de bare gir han antibiotika...

Takk for tipset om dyrking Huldra, det skal jeg varsle fra om. Det har jo ingen hensikt å pøse på med antibiotika som kanskje ikke tar de bakteriene han eventuelt har.

Har noen tips om veterinærer i Oslo og omegn som er gode på øyer? Hvis de ikke finner noe i morgen drar jeg til en annen veterinær heller enn å gi han antibiotika.

Takk for svar alle sammen. Det er litt greit å ha litt "kjøtt på beina" når vi skal til vetten i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Midas har hatt dette problemet av og på siden vi fikk han. Han har fått en øyedråpetype tidligere som ikke hjalp. Så ventet jeg en god stund igjen før jeg kontaktet veterinær.

Jeg er jo ikke så gira på å bruke antibiotika gang på gang jeg heller. Samtidig så synes jeg han har gått sånn lenge nok nå, og nå må vi finne ut hva som skjer med øynene hans. Jeg skal høre med oppdretter om dette har vært et problem på hundene.

Det har ikke vært noe snakk om øyelysing i denne omgang, det har vært snakk om å se på øynene om han har øyehår, men hvis han skal øyelyses skal jeg sørge for å få det gjort av autorisert veterinær. Jeg synes det er en smule håpløst at de bare gir han antibiotika...

Takk for tipset om dyrking Huldra, det skal jeg varsle fra om. Det har jo ingen hensikt å pøse på med antibiotika som kanskje ikke tar de bakteriene han eventuelt har.

Har noen tips om veterinærer i Oslo og omegn som er gode på øyer? Hvis de ikke finner noe i morgen drar jeg til en annen veterinær heller enn å gi han antibiotika.

Takk for svar alle sammen. Det er litt greit å ha litt "kjøtt på beina" når vi skal til vetten i morgen.

Vi ble henvist til øyespesialistene på NVH, kanskje de tar vanlige timer også ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig man kan se med det blotte øyet uten øyelysning at hunden har øyehår, men det er en "diagnose" som blir satt ved øyelysning. Tror ikke at dyrleger som ikke er autoriserte øyelysere kan sette en slik diagnose uten å øyelyse, og ergo må du øyelyse. Men joda, hvis han har så mye øyehår at han får så store problemer, så skal du klare å se det selv - hvis du vet hva du ser etter! Jeg kunne se Tulla sitt da dyrlegen øyelyste henne, selv om det var forsvinnende lite. Det er nok enklere å se på nedre øyelokk enn øvre vil jeg tro, i og med at du da ikke har noe særlig med øyevipper å luke vekk som hår. Vanligvis trenger man ikke å dope hunder for å øyelyse de, så det er ikke noe "farlig" å gjøre det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt var ikke å få han øyelyst, men å ta han til en veterinær som faktisk har greie på øyesykdommer. Min erfaring er at "vanlige" veterinærer har forsvinnende liten kunnskap om sykdommer på øynene, så sant det ikke dreier seg om øyekatarer som lar seg kurere med kloramfenikol eller fuciderm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig man kan se med det blotte øyet uten øyelysning at hunden har øyehår, men det er en "diagnose" som blir satt ved øyelysning. Tror ikke at dyrleger som ikke er autoriserte øyelysere kan sette en slik diagnose uten å øyelyse, og ergo må du øyelyse. Men joda, hvis han har så mye øyehår at han får så store problemer, så skal du klare å se det selv - hvis du vet hva du ser etter! Jeg kunne se Tulla sitt da dyrlegen øyelyste henne, selv om det var forsvinnende lite. Det er nok enklere å se på nedre øyelokk enn øvre vil jeg tro, i og med at du da ikke har noe særlig med øyevipper å luke vekk som hår. Vanligvis trenger man ikke å dope hunder for å øyelyse de, så det er ikke noe "farlig" å gjøre det. :ahappy:

Nå forstår jeg :ahappy: Veterinæren sa ikke noe om øyelysning sist nemlig, men da er det nok det han skal gjøre for å diagnostisere det.

Poenget mitt var ikke å få han øyelyst, men å ta han til en veterinær som faktisk har greie på øyesykdommer. Min erfaring er at "vanlige" veterinærer har forsvinnende liten kunnskap om sykdommer på øynene, så sant det ikke dreier seg om øyekatarer som lar seg kurere med kloramfenikol eller fuciderm.

Jeg får høre hva de sier i morgen, jeg vet ikke om denne veterinæren er autorisert øyelyser. Jeg drar med han uansett i morgen, så får vi se hva som blir gjort.

Takk for tips :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes helt sikkert veterinærer som er gode på øyne nærmere, men ellers er øyespesialist Ruth Anne Aas på Jeløy dyreklinikk utrolig flink. Både med behandling av hund, eier og øyne :ahappy:

Spent på å høre hva dere finner ut - spesielt ettersom jeg planlegger å bruke Rivals kullbror selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi kommet hjem fra veterinæren med en bedugget liten gutt. Jeg føler at vi fikk god hjelp.

Midas har et overaktivt immunforsvar innenfor det 3. øyelokket. Der hadde han "ruglete" hud. Det ble tatt prøver av bakteriene der, og han har ingen allergener der, men han har to typer bakterier, som er overivrige på å drepe alle slags bakterier som kommer inn i øyet. Jeg husker ikke helt hva han kalte sykdommen, men det er en unghundsykdom som han vokser av seg. Han fikk nå behandling med Maxitrol, som han skal dryppes med 6 ganger daglig i tre uker. Dette er et preparat som roer ned immunforsvaret på øynene, så det ikke skal reagere på absolutt alt, i tillegg til at det er litt antibiotika som skal gjøre at bakteriene ikke får gro seg til, siden immunforsvaret roer seg.

Dette kan det hende han må gå på flere runder, men etterhvert som han blir voksen, vil det forsvinne.

Trøttisen til veterinæren i dag :ahappy:

73668_500146896334_666261334_7598524_885433_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, så bra at de fant ut hva det var da! :ahappy: Men jeg stusser litt over hvorfor han må medisineres hvis det går over av seg selv? Plages han så voldsomt? Jeg trodde ikke at øyet klistret seg sammen jeg? Ok, sorry, var ikke meningen å leke dyrlege her - selvsagt skal du høre på dyrlegen, ble bare litt ivrig på å dele tanker. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

'Sykdommen' kalles folikulær konjunktivitt, og det er som du sier immunforsvaret som har gått 'bananas'

Grunnen til at man drypper er for å få det til å roe seg ned. Hvis man ikke behandler går det sjelden tilbake helt av seg selv, og når hunden passerer året blir foliklene i mange tilfeller skrapt/irritert bort før man tar en runde med drypping.

Bra de fant ut hva som var problemet til Midas :ahappy: Det er i allefall ikke noe arvelig og 'farlig' :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, så bra at de fant ut hva det var da! :ahappy: Men jeg stusser litt over hvorfor han må medisineres hvis det går over av seg selv? Plages han så voldsomt? Jeg trodde ikke at øyet klistret seg sammen jeg? Ok, sorry, var ikke meningen å leke dyrlege her - selvsagt skal du høre på dyrlegen, ble bare litt ivrig på å dele tanker. :ahappy:

Ja, det plager han til en viss grad. Jeg var litt redd for antibiotikaen, men siden han så på bakteriene og den indre øyelokket, så synes jeg det var trygt å stole på han.

'Sykdommen' kalles folikulær konjunktivitt, og det er som du sier immunforsvaret som har gått 'bananas'

Grunnen til at man drypper er for å få det til å roe seg ned. Hvis man ikke behandler går det sjelden tilbake helt av seg selv, og når hunden passerer året blir foliklene i mange tilfeller skrapt/irritert bort før man tar en runde med drypping.

Bra de fant ut hva som var problemet til Midas :ahappy: Det er i allefall ikke noe arvelig og 'farlig' :D

Takk for det Anita, godt å få en litt mer forståelig forklaring :( Jeg er så glad for at det ikke er noe farlig og arvelig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...