Gå til innhold
Hundesonen.no

Bringkobbel


Superbikkja

Recommended Posts

  • 6 months later...
Skrevet

Jeg kjøpte mitt bringkobbel fra canis i størrelsen large og jeg har border collie på 22 kg.

quote fra canis:

"Størrelse stor (eller bare "vanlig") passer til alle store og mellomstore hunderaser.

Størrelse small passer til små hunder som f.eks. kelpie eller veldig små border collier. "

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har størrelse stor. Den passer til alle mine (også mini-kelpien).

Den dagen hun løper med det løst så vil hun stappe bena i det, hekte seg i busker e.l. AK hannhunder må også ha små bitt pga dette etterhvert som de må litt mer enn bare løpe rett fram på flatmark :)

Hvor stor bittet er kommer ann på pelsen og løpestil. Omtrent Alle AK jeg kjenner, BC tisper og BC hannhunder av mindre str bruker small bittet. En fin regel er at bittet ikke skal gå "utafor" nakken når det er på. Bittet skal heller ligge på innsiden av nakken for da er det mindre sjangs for at de hekter seg i høyt tempo og hundne må presse seg fram i terrenget.

Skrevet

Mulig at det blir et problem når hun løper i tøffere terreng, men det ser hvertfall veldig bra ut på når det er strammet godt nok. Men Tia (21kg) og Cita (24kg) har ingen problemer å løpe med det overhodet selv i ulendt terreng. Men de er jo litt større hunder enn en liten BC hann kanskje...

Guest Jonna
Skrevet

Mulig at det blir et problem når hun løper i tøffere terreng, men det ser hvertfall veldig bra ut på når det er strammet godt nok. Men Tia (21kg) og Cita (24kg) har ingen problemer å løpe med det overhodet selv i ulendt terreng. Men de er jo litt større hunder enn en liten BC hann kanskje...

Det har også litt mer løpestil å gjøre. AK (og BC) er gjerne litt mer lavtflyvende i terrenget enn feks labbis og Aussie.

Dette er normal "linje" på en AK, hvis bitte blir for hengete så tråkket de inni det på 2 sek. (Og dette er en hund som ikke har det høyeste tempoet og dermed ikke er så lavtflyvende)

226950_221557357871481_100000516542715_876673_7539884_n.jpg

Bittet skal henge så det ikke stikker utenfor halslinjen, om hun hadde hatt ett stort bitt så hadde halsbåndet vært det samme, men bittet hadde fått en "knekk" i leddet på utsiden. Bittet skal helst ikke komme nedenfor brystbenet når senket for det øker sjangsen for at bittet hekter seg i bena og kvist så de turner i det de hopper over ting.

228669_221557091204841_100000516542715_876665_8211715_n.jpg

Skrevet

Aussiehannen jeg hadde brukte det største/store bittet. Fungerte fint på ham. Nå har jeg byttet det i det minste bittet. Lira, aussietispa på 16kg har en løpsstil som gjør at hun trør inn i det store bittet i veldig ulent terreng. Det gjør hun ikke med det lille bittet.

Her henger det litt høyt, så det vises ikke så godt, men det er ca sånn på henne.

09.JPG

Bildet er frekt og freidig stjålet fra Mikkel på www.iskonirm.com

Slik så hun ut med det store bittet, ganske høyt festet. Når jeg slakket det opp trødde hun det ut.

trening%20004.JPG

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...