Gå til innhold
Hundesonen.no

Bringkobbel


Superbikkja

Recommended Posts

  • 6 months later...
Skrevet

Jeg kjøpte mitt bringkobbel fra canis i størrelsen large og jeg har border collie på 22 kg.

quote fra canis:

"Størrelse stor (eller bare "vanlig") passer til alle store og mellomstore hunderaser.

Størrelse small passer til små hunder som f.eks. kelpie eller veldig små border collier. "

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har størrelse stor. Den passer til alle mine (også mini-kelpien).

Den dagen hun løper med det løst så vil hun stappe bena i det, hekte seg i busker e.l. AK hannhunder må også ha små bitt pga dette etterhvert som de må litt mer enn bare løpe rett fram på flatmark :)

Hvor stor bittet er kommer ann på pelsen og løpestil. Omtrent Alle AK jeg kjenner, BC tisper og BC hannhunder av mindre str bruker small bittet. En fin regel er at bittet ikke skal gå "utafor" nakken når det er på. Bittet skal heller ligge på innsiden av nakken for da er det mindre sjangs for at de hekter seg i høyt tempo og hundne må presse seg fram i terrenget.

Skrevet

Mulig at det blir et problem når hun løper i tøffere terreng, men det ser hvertfall veldig bra ut på når det er strammet godt nok. Men Tia (21kg) og Cita (24kg) har ingen problemer å løpe med det overhodet selv i ulendt terreng. Men de er jo litt større hunder enn en liten BC hann kanskje...

Guest Jonna
Skrevet

Mulig at det blir et problem når hun løper i tøffere terreng, men det ser hvertfall veldig bra ut på når det er strammet godt nok. Men Tia (21kg) og Cita (24kg) har ingen problemer å løpe med det overhodet selv i ulendt terreng. Men de er jo litt større hunder enn en liten BC hann kanskje...

Det har også litt mer løpestil å gjøre. AK (og BC) er gjerne litt mer lavtflyvende i terrenget enn feks labbis og Aussie.

Dette er normal "linje" på en AK, hvis bitte blir for hengete så tråkket de inni det på 2 sek. (Og dette er en hund som ikke har det høyeste tempoet og dermed ikke er så lavtflyvende)

226950_221557357871481_100000516542715_876673_7539884_n.jpg

Bittet skal henge så det ikke stikker utenfor halslinjen, om hun hadde hatt ett stort bitt så hadde halsbåndet vært det samme, men bittet hadde fått en "knekk" i leddet på utsiden. Bittet skal helst ikke komme nedenfor brystbenet når senket for det øker sjangsen for at bittet hekter seg i bena og kvist så de turner i det de hopper over ting.

228669_221557091204841_100000516542715_876665_8211715_n.jpg

Skrevet

Aussiehannen jeg hadde brukte det største/store bittet. Fungerte fint på ham. Nå har jeg byttet det i det minste bittet. Lira, aussietispa på 16kg har en løpsstil som gjør at hun trør inn i det store bittet i veldig ulent terreng. Det gjør hun ikke med det lille bittet.

Her henger det litt høyt, så det vises ikke så godt, men det er ca sånn på henne.

09.JPG

Bildet er frekt og freidig stjålet fra Mikkel på www.iskonirm.com

Slik så hun ut med det store bittet, ganske høyt festet. Når jeg slakket det opp trødde hun det ut.

trening%20004.JPG

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...