Gå til innhold
Hundesonen.no

Bringkobbel


Superbikkja

Recommended Posts

  • 6 months later...
Skrevet

Jeg kjøpte mitt bringkobbel fra canis i størrelsen large og jeg har border collie på 22 kg.

quote fra canis:

"Størrelse stor (eller bare "vanlig") passer til alle store og mellomstore hunderaser.

Størrelse small passer til små hunder som f.eks. kelpie eller veldig små border collier. "

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har størrelse stor. Den passer til alle mine (også mini-kelpien).

Den dagen hun løper med det løst så vil hun stappe bena i det, hekte seg i busker e.l. AK hannhunder må også ha små bitt pga dette etterhvert som de må litt mer enn bare løpe rett fram på flatmark :)

Hvor stor bittet er kommer ann på pelsen og løpestil. Omtrent Alle AK jeg kjenner, BC tisper og BC hannhunder av mindre str bruker small bittet. En fin regel er at bittet ikke skal gå "utafor" nakken når det er på. Bittet skal heller ligge på innsiden av nakken for da er det mindre sjangs for at de hekter seg i høyt tempo og hundne må presse seg fram i terrenget.

Skrevet

Mulig at det blir et problem når hun løper i tøffere terreng, men det ser hvertfall veldig bra ut på når det er strammet godt nok. Men Tia (21kg) og Cita (24kg) har ingen problemer å løpe med det overhodet selv i ulendt terreng. Men de er jo litt større hunder enn en liten BC hann kanskje...

Guest Jonna
Skrevet

Mulig at det blir et problem når hun løper i tøffere terreng, men det ser hvertfall veldig bra ut på når det er strammet godt nok. Men Tia (21kg) og Cita (24kg) har ingen problemer å løpe med det overhodet selv i ulendt terreng. Men de er jo litt større hunder enn en liten BC hann kanskje...

Det har også litt mer løpestil å gjøre. AK (og BC) er gjerne litt mer lavtflyvende i terrenget enn feks labbis og Aussie.

Dette er normal "linje" på en AK, hvis bitte blir for hengete så tråkket de inni det på 2 sek. (Og dette er en hund som ikke har det høyeste tempoet og dermed ikke er så lavtflyvende)

226950_221557357871481_100000516542715_876673_7539884_n.jpg

Bittet skal henge så det ikke stikker utenfor halslinjen, om hun hadde hatt ett stort bitt så hadde halsbåndet vært det samme, men bittet hadde fått en "knekk" i leddet på utsiden. Bittet skal helst ikke komme nedenfor brystbenet når senket for det øker sjangsen for at bittet hekter seg i bena og kvist så de turner i det de hopper over ting.

228669_221557091204841_100000516542715_876665_8211715_n.jpg

Skrevet

Aussiehannen jeg hadde brukte det største/store bittet. Fungerte fint på ham. Nå har jeg byttet det i det minste bittet. Lira, aussietispa på 16kg har en løpsstil som gjør at hun trør inn i det store bittet i veldig ulent terreng. Det gjør hun ikke med det lille bittet.

Her henger det litt høyt, så det vises ikke så godt, men det er ca sånn på henne.

09.JPG

Bildet er frekt og freidig stjålet fra Mikkel på www.iskonirm.com

Slik så hun ut med det store bittet, ganske høyt festet. Når jeg slakket det opp trødde hun det ut.

trening%20004.JPG

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...