Jump to content
Hundesonen.no

Bitehemming


PsychoLynx

Recommended Posts

Boka "Hundens språk og atferd" skriver dette s53:

Bitehemming: Hunder har evnen til å utøve fintfølende kontroll over HVOR MYE KRAFT (uthevet av meg selv) de bruker når de bruker munnen sin.

og s.9: ritualisert aggresjon: truende uttrykk som brukes som kommunikasjon, men uten å virkelig ville forårsake skade ... i virkelige slagsmål hugger hundene med tennene som våpen.

også, s.1: Ervervet bitehemming: Ervervet bitehemming er et uttrykk som brukes av enkelte profesjonelle når de evaluerer hvor mye skade et hundebitt forårsaker på et menneske eller en hund... viktig når det skal lages rehabiliteringsprogram for hunder som tidligere har bitt

- Dvs. at hundens "intensjon" blir trukket inn som forklaring for skadende bitt, når hemmingen ikke funker, ikke er medfødt (f.eks avlet vekk for å få "gode" kamphunder) og/eller ikke innlært i miljøet/sosialisert, eller har en atferdsforstyrrelse ev andre grunner. Biter den for å skade, eller biter den for å kommunisere?

Anders Hallgren s 23 forklarer dette: bitehemming....utgjøres av et mentalt hinder, hemming, som gjør at det blir et stopp, en blokkering, når de er i en konflikt, truer hverandre, eller er i et slagsmål.... uten bitehemming hos hunder kunne vi ikke ha dem som husdyr......

Dessuten:...Bitehemming er ikke bare nedarvet, det må også trenes.Det finnes et kritisk tidspunkt der dette må skje, i følge Ian Dunbar, veterinær med atferd som spesialitet, så er dette før 4 mndr alder.

-OT (det er vel derfor f.eks Lore Haug sier at å "pipe" som tiltak når man blir utsatt for valpenafsing/tannfekting, bare virker før 4 mndrs alder, siden Dunbar er en av autoritetene)

Dessuten tar Hallgren med noe metode til slutt s.24: Det er når valpen leker med andre valper eller voksne - tilogmed med mennesker - at dette læres. Den som blir bitt piper til, slutter å leke og går derfra. Eller blir sint , knurrer og tipper rundt valpen som bet. .... etter noen slike erfaringer har bitehemmingen blitt effektivt øvd inn.

-OT: (om mennesker skal gjøre dette siste, har det sannelig vært diskutert - og bør diskuteres - både her på sonen og i andre miljøer - også atferdsproffe)

Etter dette er mitt svar på spørsmålet fra TS:

- bitehemming er et medfødt anlegg som utløses av miljøet, og der "finpusset" evne til å ha KONTROLL OVER HVOR MYE KRAFT hunden legger i bittet, og IKKE hvor "munnkommuniserende" / mouthy - hunden er "av natur"- dvs som rase eller individ.

Link to comment
Share on other sites

Bitehemming for meg har alltid vært hvor mye kraft en hund legger i et bitt.

Hvor fort den biter, har jeg alltid sett på som "biteterskel". En hund kan godt ha lav biteterskel, men høy bitehemning slik jeg ser det. At den er rask med å komme med tenna, men det er aldri annet enn markeringer og klyp. Andre hunder derimot har høy terskel for å bite, men dårlig bitehemning. Det skal mye til for at de biter, men når de først gjør det så er skadene store siden de legger i mye kraft i bittene.

Sikkert ikke korrekte oppfatninger, men heller resultat av egne erfaringer...

Link to comment
Share on other sites

Et konkret eksempel; hunden liker virkelig ikke kloklipp, flekker tenner og viser med hele seg at dette er skikkelig ekkelt.

Hunden tjafser tak rundt armen og trekker armen unna. Det blir overhode ikke merker i armen. Har den da lav bitehemming?

Link to comment
Share on other sites

For meg så er det begge deler. Hvor mye hemninger de har for å bruke tennene, og hvordan de bruker dem. Rett og slett.

Og dette oppsummerer vel på en enkel måte DETTE *peke ned* :)

Boka "Hundens språk og atferd" skriver dette s53:

Bitehemming: Hunder har evnen til å utøve fintfølende kontroll over HVOR MYE KRAFT (uthevet av meg selv) de bruker når de bruker munnen sin.

og s.9: ritualisert aggresjon: truende uttrykk som brukes som kommunikasjon, men uten å virkelig ville forårsake skade ... i virkelige slagsmål hugger hundene med tennene som våpen.

også, s.1: Ervervet bitehemming: Ervervet bitehemming er et uttrykk som brukes av enkelte profesjonelle når de evaluerer hvor mye skade et hundebitt forårsaker på et menneske eller en hund... viktig når det skal lages rehabiliteringsprogram for hunder som tidligere har bitt

- Dvs. at hundens "intensjon" blir trukket inn som forklaring for skadende bitt, når hemmingen ikke funker, ikke er medfødt (f.eks avlet vekk for å få "gode" kamphunder) og/eller ikke innlært i miljøet/sosialisert, eller har en atferdsforstyrrelse ev andre grunner. Biter den for å skade, eller biter den for å kommunisere?

Anders Hallgren s 23 forklarer dette: bitehemming....utgjøres av et mentalt hinder, hemming, som gjør at det blir et stopp, en blokkering, når de er i en konflikt, truer hverandre, eller er i et slagsmål.... uten bitehemming hos hunder kunne vi ikke ha dem som husdyr......

Dessuten:...Bitehemming er ikke bare nedarvet, det må også trenes.Det finnes et kritisk tidspunkt der dette må skje, i følge Ian Dunbar, veterinær med atferd som spesialitet, så er dette før 4 mndr alder.

-OT (det er vel derfor f.eks Lore Haug sier at å "pipe" som tiltak når man blir utsatt for valpenafsing/tannfekting, bare virker før 4 mndrs alder, siden Dunbar er en av autoritetene)

Dessuten tar Hallgren med noe metode til slutt s.24: Det er når valpen leker med andre valper eller voksne - tilogmed med mennesker - at dette læres. Den som blir bitt piper til, slutter å leke og går derfra. Eller blir sint , knurrer og tipper rundt valpen som bet. .... etter noen slike erfaringer har bitehemmingen blitt effektivt øvd inn.

-OT: (om mennesker skal gjøre dette siste, har det sannelig vært diskutert - og bør diskuteres - både her på sonen og i andre miljøer - også atferdsproffe)

Etter dette er mitt svar på spørsmålet fra TS:

- bitehemming er et medfødt anlegg som utløses av miljøet, og der "finpusset" evne til å ha KONTROLL OVER HVOR MYE KRAFT hunden legger i bittet, og IKKE hvor "munnkommuniserende" / mouthy - hunden er "av natur"- dvs som rase eller individ.

Og ja, jeg kan tendere til å være enig :).

Link to comment
Share on other sites

Bitehemming for meg har alltid vært hvor mye kraft en hund legger i et bitt.

Hvor fort den biter, har jeg alltid sett på som "biteterskel". En hund kan godt ha lav biteterskel, men høy bitehemning slik jeg ser det. At den er rask med å komme med tenna, men det er aldri annet enn markeringer og klyp. Andre hunder derimot har høy terskel for å bite, men dårlig bitehemning. Det skal mye til for at de biter, men når de først gjør det så er skadene store siden de legger i mye kraft i bittene.

Sikkert ikke korrekte oppfatninger, men heller resultat av egne erfaringer...

Ja, jeg er enig med deg. Jeg har sett sånn på det. Altså at de kan å kontrollere styrken på bittet.

Feks om en hund bommer på en leke og treffer en arm, så biter den automatisk svakere enn om den hadde truffet leken. Dette er vel det jeg kaller bitehemming. Pluss en del andre eksempler selvfølgelig :)

Og nei, jeg syns ikke det er snakk om LAV bitehemming i Landy sitt eksemplar, heller sterk / høy (?) bitehemming, siden hunden helt tydelig viser stor kontroll på tennene sine. Han vil bare flytte på hånden, ikke egentlig hverken skade eller skremme. (...)

Har selv vært borti hund som hatet å bli børstet, og han tok gjerne tak i armen min flere ganger mens jeg holdt på, og så ut som helvetet selv. Men det ble aldri merke, gjorde aldri vondt, han bare markerte at dette var skikkelig slemt gjort av meg.

Link to comment
Share on other sites

Bitehemming for meg har alltid vært hvor mye kraft en hund legger i et bitt.

Hvor fort den biter, har jeg alltid sett på som "biteterskel". En hund kan godt ha lav biteterskel, men høy bitehemning slik jeg ser det. At den er rask med å komme med tenna, men det er aldri annet enn markeringer og klyp. Andre hunder derimot har høy terskel for å bite, men dårlig bitehemning. Det skal mye til for at de biter, men når de først gjør det så er skadene store siden de legger i mye kraft i bittene.

Sikkert ikke korrekte oppfatninger, men heller resultat av egne erfaringer...

Dette har jeg også erfart.

Link to comment
Share on other sites

Jeane Donaldson: Kulturkollisjonen, s.93:"Bitehemming" (Donaldson bruker uttrykkene: Myk munn (høy bitehemming) og hard munn (lav bitehemming)

Den viktigste delen av ritualisert atferd er bitehemming. Hunder er ikke født med myke bitt, men de har evnen til å lære evnen til å bite uten kraft dersom forholdene er riktige. De riktige forholdene er: tilstrekkelig tilbakemelding på bitestyrke de første månedene i livet. For å sikre at valpene får nok tilbakemeldinger om bitestyrker har naturen sørget for at valper er regelrette bitemaskiner med nållignende tenner.

Ritualisert atferd: hunden bruker bittet i kommunikativ hensikt - hunder er "diskusjonslystne" - en sosial ferdighet. "PsykoLynx" sitt eksempel om hunden som hatet å bli børstet, er glimrende. heia deg!

Dersom en hund har lett for å være "mouthy" / har lav "biteterskel" ("Nirm", ovenfor) er det fordi a)rasen/individet er mer "diskusjonslystent" enn andre, og/ eller 2) eieren ikke har brydd seg med å sosialisere den til ikke å berører menneskehud med tennene overhode.

- Og det siste gjør vi vanligvis ikke - gjør vi vel? Eller? .... Fordi de fleste aksepterer enkelte former for "mouthyness"/lav "biteterskel"? Hunden kommuniserer jo, og det er nyttig og skaper kontakt! -vi liker det, sosiale som vi også er. Og så vet vi jo at selvom hunden vår har lav "biteterskel", så har den høy bitehemming - myk munn - er flink til å porsjonere kraften i bittet.

Donaldson mener vi skulle, ser jeg, - etter at bittet er hemmet, that is. Har hun rett? Noen som har synspunkter?

Klare eksempler på kombinasjoner av disse to begrepene "Nirm" ! heia deg, også!

Selv bruker jeg "biteterskel" som "Nirm", men er egentlig ikke fornøyd med begrepet. Alt som smaker av "bite" har lag til å virke skremmende og er negativt. "Munnbruk" er gjerne en nærmere oversettelse av "mouthyness", men vanskelig å bruke, syns jeg. Diskusjonslysten? nææh..Forslag noen? (Jeg synes jeg hører meg selv si til folk at min hund har veldig mye ritualisert atferd i form av diskusjonslysten munnbruk som ikke er undertrykt, men høy bitehemming, så bare ta det med ro!. :icon_redface: . )

Dersom hunden "biter for å bite", dvs angriper og biter for å skade", er det aggresjon, Ikke ritualisert "munnbruk" overhodet, og en helt annen "historie" og tråd.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Glemt å oppdatere med 7 måneders bilde. Ikke har jeg fått veid eller målt han heller. Kommer tilbake med det senere.    Vel, her er Tempo 7 måneder gammel. 
    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...