Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitehemming


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Jeg mener bitehemming betyr hvor høy terskel en hund har for å bite i ulike situasjoner (og ikke på hvor hardt eller forsiktig en hund biter i lek f eks), kanskje helst i pressa situasjoner.

Skrevet

For meg så er det begge deler. Hvor mye hemninger de har for å bruke tennene, og hvordan de bruker dem. Rett og slett.

Skrevet

Boka "Hundens språk og atferd" skriver dette s53:

Bitehemming: Hunder har evnen til å utøve fintfølende kontroll over HVOR MYE KRAFT (uthevet av meg selv) de bruker når de bruker munnen sin.

og s.9: ritualisert aggresjon: truende uttrykk som brukes som kommunikasjon, men uten å virkelig ville forårsake skade ... i virkelige slagsmål hugger hundene med tennene som våpen.

også, s.1: Ervervet bitehemming: Ervervet bitehemming er et uttrykk som brukes av enkelte profesjonelle når de evaluerer hvor mye skade et hundebitt forårsaker på et menneske eller en hund... viktig når det skal lages rehabiliteringsprogram for hunder som tidligere har bitt

- Dvs. at hundens "intensjon" blir trukket inn som forklaring for skadende bitt, når hemmingen ikke funker, ikke er medfødt (f.eks avlet vekk for å få "gode" kamphunder) og/eller ikke innlært i miljøet/sosialisert, eller har en atferdsforstyrrelse ev andre grunner. Biter den for å skade, eller biter den for å kommunisere?

Anders Hallgren s 23 forklarer dette: bitehemming....utgjøres av et mentalt hinder, hemming, som gjør at det blir et stopp, en blokkering, når de er i en konflikt, truer hverandre, eller er i et slagsmål.... uten bitehemming hos hunder kunne vi ikke ha dem som husdyr......

Dessuten:...Bitehemming er ikke bare nedarvet, det må også trenes.Det finnes et kritisk tidspunkt der dette må skje, i følge Ian Dunbar, veterinær med atferd som spesialitet, så er dette før 4 mndr alder.

-OT (det er vel derfor f.eks Lore Haug sier at å "pipe" som tiltak når man blir utsatt for valpenafsing/tannfekting, bare virker før 4 mndrs alder, siden Dunbar er en av autoritetene)

Dessuten tar Hallgren med noe metode til slutt s.24: Det er når valpen leker med andre valper eller voksne - tilogmed med mennesker - at dette læres. Den som blir bitt piper til, slutter å leke og går derfra. Eller blir sint , knurrer og tipper rundt valpen som bet. .... etter noen slike erfaringer har bitehemmingen blitt effektivt øvd inn.

-OT: (om mennesker skal gjøre dette siste, har det sannelig vært diskutert - og bør diskuteres - både her på sonen og i andre miljøer - også atferdsproffe)

Etter dette er mitt svar på spørsmålet fra TS:

- bitehemming er et medfødt anlegg som utløses av miljøet, og der "finpusset" evne til å ha KONTROLL OVER HVOR MYE KRAFT hunden legger i bittet, og IKKE hvor "munnkommuniserende" / mouthy - hunden er "av natur"- dvs som rase eller individ.

Skrevet

For meg så er det begge deler. Hvor mye hemninger de har for å bruke tennene, og hvordan de bruker dem. Rett og slett.

Her å, og jeg orker ikke å utdype

Skrevet

Bitehemming for meg har alltid vært hvor mye kraft en hund legger i et bitt.

Hvor fort den biter, har jeg alltid sett på som "biteterskel". En hund kan godt ha lav biteterskel, men høy bitehemning slik jeg ser det. At den er rask med å komme med tenna, men det er aldri annet enn markeringer og klyp. Andre hunder derimot har høy terskel for å bite, men dårlig bitehemning. Det skal mye til for at de biter, men når de først gjør det så er skadene store siden de legger i mye kraft i bittene.

Sikkert ikke korrekte oppfatninger, men heller resultat av egne erfaringer...

Skrevet

Et konkret eksempel; hunden liker virkelig ikke kloklipp, flekker tenner og viser med hele seg at dette er skikkelig ekkelt.

Hunden tjafser tak rundt armen og trekker armen unna. Det blir overhode ikke merker i armen. Har den da lav bitehemming?

Skrevet

For meg så er det begge deler. Hvor mye hemninger de har for å bruke tennene, og hvordan de bruker dem. Rett og slett.

Og dette oppsummerer vel på en enkel måte DETTE *peke ned* :)

Boka "Hundens språk og atferd" skriver dette s53:

Bitehemming: Hunder har evnen til å utøve fintfølende kontroll over HVOR MYE KRAFT (uthevet av meg selv) de bruker når de bruker munnen sin.

og s.9: ritualisert aggresjon: truende uttrykk som brukes som kommunikasjon, men uten å virkelig ville forårsake skade ... i virkelige slagsmål hugger hundene med tennene som våpen.

også, s.1: Ervervet bitehemming: Ervervet bitehemming er et uttrykk som brukes av enkelte profesjonelle når de evaluerer hvor mye skade et hundebitt forårsaker på et menneske eller en hund... viktig når det skal lages rehabiliteringsprogram for hunder som tidligere har bitt

- Dvs. at hundens "intensjon" blir trukket inn som forklaring for skadende bitt, når hemmingen ikke funker, ikke er medfødt (f.eks avlet vekk for å få "gode" kamphunder) og/eller ikke innlært i miljøet/sosialisert, eller har en atferdsforstyrrelse ev andre grunner. Biter den for å skade, eller biter den for å kommunisere?

Anders Hallgren s 23 forklarer dette: bitehemming....utgjøres av et mentalt hinder, hemming, som gjør at det blir et stopp, en blokkering, når de er i en konflikt, truer hverandre, eller er i et slagsmål.... uten bitehemming hos hunder kunne vi ikke ha dem som husdyr......

Dessuten:...Bitehemming er ikke bare nedarvet, det må også trenes.Det finnes et kritisk tidspunkt der dette må skje, i følge Ian Dunbar, veterinær med atferd som spesialitet, så er dette før 4 mndr alder.

-OT (det er vel derfor f.eks Lore Haug sier at å "pipe" som tiltak når man blir utsatt for valpenafsing/tannfekting, bare virker før 4 mndrs alder, siden Dunbar er en av autoritetene)

Dessuten tar Hallgren med noe metode til slutt s.24: Det er når valpen leker med andre valper eller voksne - tilogmed med mennesker - at dette læres. Den som blir bitt piper til, slutter å leke og går derfra. Eller blir sint , knurrer og tipper rundt valpen som bet. .... etter noen slike erfaringer har bitehemmingen blitt effektivt øvd inn.

-OT: (om mennesker skal gjøre dette siste, har det sannelig vært diskutert - og bør diskuteres - både her på sonen og i andre miljøer - også atferdsproffe)

Etter dette er mitt svar på spørsmålet fra TS:

- bitehemming er et medfødt anlegg som utløses av miljøet, og der "finpusset" evne til å ha KONTROLL OVER HVOR MYE KRAFT hunden legger i bittet, og IKKE hvor "munnkommuniserende" / mouthy - hunden er "av natur"- dvs som rase eller individ.

Og ja, jeg kan tendere til å være enig :).

Skrevet

Bitehemming for meg har alltid vært hvor mye kraft en hund legger i et bitt.

Hvor fort den biter, har jeg alltid sett på som "biteterskel". En hund kan godt ha lav biteterskel, men høy bitehemning slik jeg ser det. At den er rask med å komme med tenna, men det er aldri annet enn markeringer og klyp. Andre hunder derimot har høy terskel for å bite, men dårlig bitehemning. Det skal mye til for at de biter, men når de først gjør det så er skadene store siden de legger i mye kraft i bittene.

Sikkert ikke korrekte oppfatninger, men heller resultat av egne erfaringer...

Ja, jeg er enig med deg. Jeg har sett sånn på det. Altså at de kan å kontrollere styrken på bittet.

Feks om en hund bommer på en leke og treffer en arm, så biter den automatisk svakere enn om den hadde truffet leken. Dette er vel det jeg kaller bitehemming. Pluss en del andre eksempler selvfølgelig :)

Og nei, jeg syns ikke det er snakk om LAV bitehemming i Landy sitt eksemplar, heller sterk / høy (?) bitehemming, siden hunden helt tydelig viser stor kontroll på tennene sine. Han vil bare flytte på hånden, ikke egentlig hverken skade eller skremme. (...)

Har selv vært borti hund som hatet å bli børstet, og han tok gjerne tak i armen min flere ganger mens jeg holdt på, og så ut som helvetet selv. Men det ble aldri merke, gjorde aldri vondt, han bare markerte at dette var skikkelig slemt gjort av meg.

Skrevet

Bitehemming for meg har alltid vært hvor mye kraft en hund legger i et bitt.

Hvor fort den biter, har jeg alltid sett på som "biteterskel". En hund kan godt ha lav biteterskel, men høy bitehemning slik jeg ser det. At den er rask med å komme med tenna, men det er aldri annet enn markeringer og klyp. Andre hunder derimot har høy terskel for å bite, men dårlig bitehemning. Det skal mye til for at de biter, men når de først gjør det så er skadene store siden de legger i mye kraft i bittene.

Sikkert ikke korrekte oppfatninger, men heller resultat av egne erfaringer...

Dette har jeg også erfart.

Skrevet

Jeane Donaldson: Kulturkollisjonen, s.93:"Bitehemming" (Donaldson bruker uttrykkene: Myk munn (høy bitehemming) og hard munn (lav bitehemming)

Den viktigste delen av ritualisert atferd er bitehemming. Hunder er ikke født med myke bitt, men de har evnen til å lære evnen til å bite uten kraft dersom forholdene er riktige. De riktige forholdene er: tilstrekkelig tilbakemelding på bitestyrke de første månedene i livet. For å sikre at valpene får nok tilbakemeldinger om bitestyrker har naturen sørget for at valper er regelrette bitemaskiner med nållignende tenner.

Ritualisert atferd: hunden bruker bittet i kommunikativ hensikt - hunder er "diskusjonslystne" - en sosial ferdighet. "PsykoLynx" sitt eksempel om hunden som hatet å bli børstet, er glimrende. heia deg!

Dersom en hund har lett for å være "mouthy" / har lav "biteterskel" ("Nirm", ovenfor) er det fordi a)rasen/individet er mer "diskusjonslystent" enn andre, og/ eller 2) eieren ikke har brydd seg med å sosialisere den til ikke å berører menneskehud med tennene overhode.

- Og det siste gjør vi vanligvis ikke - gjør vi vel? Eller? .... Fordi de fleste aksepterer enkelte former for "mouthyness"/lav "biteterskel"? Hunden kommuniserer jo, og det er nyttig og skaper kontakt! -vi liker det, sosiale som vi også er. Og så vet vi jo at selvom hunden vår har lav "biteterskel", så har den høy bitehemming - myk munn - er flink til å porsjonere kraften i bittet.

Donaldson mener vi skulle, ser jeg, - etter at bittet er hemmet, that is. Har hun rett? Noen som har synspunkter?

Klare eksempler på kombinasjoner av disse to begrepene "Nirm" ! heia deg, også!

Selv bruker jeg "biteterskel" som "Nirm", men er egentlig ikke fornøyd med begrepet. Alt som smaker av "bite" har lag til å virke skremmende og er negativt. "Munnbruk" er gjerne en nærmere oversettelse av "mouthyness", men vanskelig å bruke, syns jeg. Diskusjonslysten? nææh..Forslag noen? (Jeg synes jeg hører meg selv si til folk at min hund har veldig mye ritualisert atferd i form av diskusjonslysten munnbruk som ikke er undertrykt, men høy bitehemming, så bare ta det med ro!. :icon_redface: . )

Dersom hunden "biter for å bite", dvs angriper og biter for å skade", er det aggresjon, Ikke ritualisert "munnbruk" overhodet, og en helt annen "historie" og tråd.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...