Gå til innhold
Hundesonen.no

Ombesörjer säljare eller köpare retur av defekt valp?


Marisa

Recommended Posts

Skrevet

Hej!

Jag bor i Sverige och köpte en liten valp från Norge.

Emellertid visade det sig, då jag mottog valpen via ombud, att den förutom blåsljud på hjärtat, även var behäftad med kroksvans, en gravt genetisk defekt,

Varken veterinärbesiktningsprotokoll eller stamtavla medföljde valpen. De skulle komma senare med posten, enl. säljaren.

Min väninna, som köpte valpens syster, bestämde med uppfödaren, att överlämnandet av båda valparna skulle ske till henne vid ett möte i Göteborg, vilket var halva vägen för båda parter.

(Hon har ännu inte fått varken stamtavla eller veterinärsprotokoll på till sin valp. Valparna levererades 7/9-10).

Blåsljudet stod omnämnt på köpekontraktet, men jag resonerade som så, att ett vanligt blåsljud brukar ju för det mesta växa bort, och det var vad jag antog, då inget allvarligare framkom. Min väninna, som har ett flertal veterinärer i sin släkt, ansåg samma sak.

Jag lovade att göra ny kontroll av valpens hjärta vid 12 veckors ålder och bestämde mig således för att köpa valpen.

Har nyligen fått veta, att säljarens veterinär hade avrått henne från, att sälja valpen med tanke på blåsljudet den hade vid kontrollen vid 7 veckors ålder.

Veterinären ansåg då, att stetoskopet var för stort för att kunna göra en korrekt bedömning och ville därför att valpen skulle komma tillbaka vid 12 veckors ålder.

Då jag fått hem den lille valpen, gjorde jag samma kontroll hos min egen veterinär här i Sverige, då valpen var 8 veckor och då misstänktes PDA, vilket numera är konstaterat även av veterinär i Norge, där valpen nu vistas.

Min veterinär hörde faktiskt blåsljudet även utan stetoskop. Jag lät även röntga valpens svans samtidigt, för att kunna påvisa defekten på kotorna.

I.o.m. detta så hävde jag omedelbart köpet och det godkändes av säljaren. Veterinärens journalanteckningar mailades över samtidigt till säljaren.

Med anledning av allt detta, tycker ju jag, att det är säljarens ansvar att svara för att valpen kommer tillbaka till henne.

Att säljaren dessutom förbisett, att valpen hade kroksvans, finner jag mycket egendomligt...

Meningen med köpet var, att valpen med tiden skulle kunna bli fin avelshane i min lilla uppfödning och det var säljaren väl medveten om, men man använder inte en hund med kroksvans i avel.... ej heller köper man en hund, som inte förväntas kunna leva ett normallångt liv.

Köpesumman och veterinärkostnaden för röntgen och avlyssning av hjärtat fick jag tillbaka efter 3 veckor från det valpen nått Norge... avtalat var, att dessa pengar skulle sättas in på mitt konto samma dag som valpen mottogs...

Nu anser jag, med tanke på ovanstående omständigheter, att säljaren ska bekosta valpens resa tillbaka till Norge. En bur inköptes också av mig för ändamålet.

Enl .Svenska Kennelklubben ska köparen inte behöva stå för några som helst egna kostnader vid hävning av köp av defekt valp, utan det åvilar säljaren ersätta sådana utgifter, och det verkar ju väldigt logiskt, tycker jag.

Tacksam för kommentarer i ämnet!

Hade ni, som är uppfödare begärt, att köparen skulle stå för kostnaderna för att leverera tillbaka en, vid tidpunkten för köpet, defekt valp till er, vare sig ni var medvetna om felet/felen själva, eller hade ni tagit på er det ansvaret?

Intressant att veta hur det går till i Norge.

Skrevet

Du er mer bekymret for haleknekken enn bilyd på hjertet? Og du kjøpte en valp med henblikk på avl vel vitende om at den hadde bilyd? :aww:

Skrevet

Ber om ursäkt att inlägget hamnade i flera forum! Lyckades inte ta bort dem heller...

Tack alla ni, som svarar och hjälper mig här!!

Vill också poängtera, att jag absolut inte anser att kroksvans skulle vara allvarligare än hjärtfel!

Vad gäller blåsljud på hjärtat så har jag lärt mig följande:

"I moderlivet har tiken och fostret gemensam blodcirkulation via navelsträngen.

Blodets kretslopp ändras när valpen föds.

En artär, ductus arteriosus (även kallad ductus Botalli), som leder blodet förbi fostrets lungor blir överflödig och skall återbildas inom första levnadsdygnen.

Om så inte sker får valpen en felaktig blodcirkulation.

Defekten kallas (patent eller persisterande) ductus arteriosus, förkortat PDA."

Givetvis antog vi, att ductus Botllli skulle återbildas även om valpen nu var 7 veckor.

Jag äslkade denne lille valp! Han var allt jag hade drömt om länge... han fick bara inte vara sjuk!!

Jag hade väldigt mycket arbete med att försöka hitta lämpligt sätt, att få den lille valpen tillbaka till Norge.

Skrevet

Jeg bruker å forlange at mine valpekjøpere henter hunden selv ved levering, eventuelt så kan jeg levere hunden men da må valpekjøper bekoste reisen min. Om hunden skal leveres tilbake til meg så henter jeg hunden selv. En valp med hjertefeil hadde jeg aldri solgt til noen som skal drive med oppdrett, jeg hadde faktisk ikke solgt den i det hele tatt, så der syntes jeg både du og oppdretteren har tatt dumme valg. Når det dreier seg om haleknekk/kroksvans så ville jeg solgt valpen til redusert pris, og det er helt utrolig dårlig at ikke oppdretteren så dette før levering. Hva loven sier om tilbakelevering av defekt vare aner jeg ikke, men du kjøpte jo varen usett og med en defekt du var klar over (hjertefeil). du må nesten høre med en forbruker rådet i norge, hva de sier om saken.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg syns du skal bekoste halve reisen selv fordi: Hadde reist og hentet valpen selv som er normalt så ville du jo sett haleknekken med en gang og ikke kjøpt hunden. At man velger å la andre ta med seg sin valp gir jo en viss risiko for at man kan få slike problemer. Hadde du kjøpt valp hos meg så hadde jeg krevd at vi skulle møtes på halvveien med overlevering av hund og penger. Ingen penger - ingen hund. Når du i tillegg slik jeg forstår innlegget ditt, har fått noen andre til også levere valpen for deg, det er tre uker siden og du NÅ lurer på om de skulle ha betalt din mellommann for å levere valpen, så syns jeg du er alt for sent ute. Det skulle du i såfall ha krevd ved avlevering av hunden.

Forøvrig er det ikke unormalt at man ikke får stamtavlene umiddelbart etter kjøpe av valp i norge, det kan ta tid, da hver enkelt valp skal registreres på eier, så at den ikke har kommet 6-7 uker etter kjøp er ikke nødvendigvis svindel.

Jeg vil anbefale deg at om du skal kjøpe en hund til avlhanne i ditt oppdrett, så kjøper man en voksen, helseundersøkt og frisk hund, som matcher dine tisper. Da kan du ihvertfall ha en formening om hva du får.

Skrevet

Jeg tror noen har slettet mitt svar som var vesentlig mer utfyldende enn det jeg kommer med nå..

Men det er ingen tvil, selger er ansvarlig.

Hele lovverket ligger tilgjengelig på Http://lovdata.no

Kjøpsloven er riktig lov å bla i.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg tror noen har slettet mitt svar som var vesentlig mer utfyldende enn det jeg kommer med nå..

Men det er ingen tvil, selger er ansvarlig.

Hele lovverket ligger tilgjengelig på Http://lovdata.no

Kjøpsloven er riktig lov å bla i.

Hvor lenge da? Hvor lenge er selger ansvarlig for kostnadene for hunden etter tilbakelevering? Da antar jeg at kjøper kan kreve etterbetalt for forutgifter, veterinærutgifter, forsikring etc for de ukene h*n hadde valpen etter kjøpet og fram til kjøpet blir hevet. Når hunden er levert tilbake for tre uker siden, kan man da fortsatt kreve tilbakebetaling og inget ansvar selv, selv om man har valgt å bruke mellommann i alle ledd av prosessen?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...