Gå til innhold
Hundesonen.no

Ombesörjer säljare eller köpare retur av defekt valp?


Marisa

Recommended Posts

Skrevet

Hej!

Jag bor i Sverige och köpte en liten valp från Norge.

Emellertid visade det sig, då jag mottog valpen via ombud, att den förutom blåsljud på hjärtat, även var behäftad med kroksvans, en gravt genetisk defekt,

Varken veterinärbesiktningsprotokoll eller stamtavla medföljde valpen. De skulle komma senare med posten, enl. säljaren.

Min väninna, som köpte valpens syster, bestämde med uppfödaren, att överlämnandet av båda valparna skulle ske till henne vid ett möte i Göteborg, vilket var halva vägen för båda parter.

(Hon har ännu inte fått varken stamtavla eller veterinärsprotokoll på till sin valp. Valparna levererades 7/9-10).

Blåsljudet stod omnämnt på köpekontraktet, men jag resonerade som så, att ett vanligt blåsljud brukar ju för det mesta växa bort, och det var vad jag antog, då inget allvarligare framkom. Min väninna, som har ett flertal veterinärer i sin släkt, ansåg samma sak.

Jag lovade att göra ny kontroll av valpens hjärta vid 12 veckors ålder och bestämde mig således för att köpa valpen.

Har nyligen fått veta, att säljarens veterinär hade avrått henne från, att sälja valpen med tanke på blåsljudet den hade vid kontrollen vid 7 veckors ålder.

Veterinären ansåg då, att stetoskopet var för stort för att kunna göra en korrekt bedömning och ville därför att valpen skulle komma tillbaka vid 12 veckors ålder.

Då jag fått hem den lille valpen, gjorde jag samma kontroll hos min egen veterinär här i Sverige, då valpen var 8 veckor och då misstänktes PDA, vilket numera är konstaterat även av veterinär i Norge, där valpen nu vistas.

Min veterinär hörde faktiskt blåsljudet även utan stetoskop. Jag lät även röntga valpens svans samtidigt, för att kunna påvisa defekten på kotorna.

I.o.m. detta så hävde jag omedelbart köpet och det godkändes av säljaren. Veterinärens journalanteckningar mailades över samtidigt till säljaren.

Med anledning av allt detta, tycker ju jag, att det är säljarens ansvar att svara för att valpen kommer tillbaka till henne.

Att säljaren dessutom förbisett, att valpen hade kroksvans, finner jag mycket egendomligt...

Meningen med köpet var, att valpen med tiden skulle kunna bli fin avelshane i min lilla uppfödning och det var säljaren väl medveten om, men man använder inte en hund med kroksvans i avel.... ej heller köper man en hund, som inte förväntas kunna leva ett normallångt liv.

Köpesumman och veterinärkostnaden för röntgen och avlyssning av hjärtat fick jag tillbaka efter 3 veckor från det valpen nått Norge... avtalat var, att dessa pengar skulle sättas in på mitt konto samma dag som valpen mottogs...

Nu anser jag, med tanke på ovanstående omständigheter, att säljaren ska bekosta valpens resa tillbaka till Norge. En bur inköptes också av mig för ändamålet.

Enl .Svenska Kennelklubben ska köparen inte behöva stå för några som helst egna kostnader vid hävning av köp av defekt valp, utan det åvilar säljaren ersätta sådana utgifter, och det verkar ju väldigt logiskt, tycker jag.

Tacksam för kommentarer i ämnet!

Hade ni, som är uppfödare begärt, att köparen skulle stå för kostnaderna för att leverera tillbaka en, vid tidpunkten för köpet, defekt valp till er, vare sig ni var medvetna om felet/felen själva, eller hade ni tagit på er det ansvaret?

Intressant att veta hur det går till i Norge.

Skrevet

Du er mer bekymret for haleknekken enn bilyd på hjertet? Og du kjøpte en valp med henblikk på avl vel vitende om at den hadde bilyd? :aww:

Skrevet

Ber om ursäkt att inlägget hamnade i flera forum! Lyckades inte ta bort dem heller...

Tack alla ni, som svarar och hjälper mig här!!

Vill också poängtera, att jag absolut inte anser att kroksvans skulle vara allvarligare än hjärtfel!

Vad gäller blåsljud på hjärtat så har jag lärt mig följande:

"I moderlivet har tiken och fostret gemensam blodcirkulation via navelsträngen.

Blodets kretslopp ändras när valpen föds.

En artär, ductus arteriosus (även kallad ductus Botalli), som leder blodet förbi fostrets lungor blir överflödig och skall återbildas inom första levnadsdygnen.

Om så inte sker får valpen en felaktig blodcirkulation.

Defekten kallas (patent eller persisterande) ductus arteriosus, förkortat PDA."

Givetvis antog vi, att ductus Botllli skulle återbildas även om valpen nu var 7 veckor.

Jag äslkade denne lille valp! Han var allt jag hade drömt om länge... han fick bara inte vara sjuk!!

Jag hade väldigt mycket arbete med att försöka hitta lämpligt sätt, att få den lille valpen tillbaka till Norge.

Skrevet

Jeg bruker å forlange at mine valpekjøpere henter hunden selv ved levering, eventuelt så kan jeg levere hunden men da må valpekjøper bekoste reisen min. Om hunden skal leveres tilbake til meg så henter jeg hunden selv. En valp med hjertefeil hadde jeg aldri solgt til noen som skal drive med oppdrett, jeg hadde faktisk ikke solgt den i det hele tatt, så der syntes jeg både du og oppdretteren har tatt dumme valg. Når det dreier seg om haleknekk/kroksvans så ville jeg solgt valpen til redusert pris, og det er helt utrolig dårlig at ikke oppdretteren så dette før levering. Hva loven sier om tilbakelevering av defekt vare aner jeg ikke, men du kjøpte jo varen usett og med en defekt du var klar over (hjertefeil). du må nesten høre med en forbruker rådet i norge, hva de sier om saken.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg syns du skal bekoste halve reisen selv fordi: Hadde reist og hentet valpen selv som er normalt så ville du jo sett haleknekken med en gang og ikke kjøpt hunden. At man velger å la andre ta med seg sin valp gir jo en viss risiko for at man kan få slike problemer. Hadde du kjøpt valp hos meg så hadde jeg krevd at vi skulle møtes på halvveien med overlevering av hund og penger. Ingen penger - ingen hund. Når du i tillegg slik jeg forstår innlegget ditt, har fått noen andre til også levere valpen for deg, det er tre uker siden og du NÅ lurer på om de skulle ha betalt din mellommann for å levere valpen, så syns jeg du er alt for sent ute. Det skulle du i såfall ha krevd ved avlevering av hunden.

Forøvrig er det ikke unormalt at man ikke får stamtavlene umiddelbart etter kjøpe av valp i norge, det kan ta tid, da hver enkelt valp skal registreres på eier, så at den ikke har kommet 6-7 uker etter kjøp er ikke nødvendigvis svindel.

Jeg vil anbefale deg at om du skal kjøpe en hund til avlhanne i ditt oppdrett, så kjøper man en voksen, helseundersøkt og frisk hund, som matcher dine tisper. Da kan du ihvertfall ha en formening om hva du får.

Skrevet

Jeg tror noen har slettet mitt svar som var vesentlig mer utfyldende enn det jeg kommer med nå..

Men det er ingen tvil, selger er ansvarlig.

Hele lovverket ligger tilgjengelig på Http://lovdata.no

Kjøpsloven er riktig lov å bla i.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg tror noen har slettet mitt svar som var vesentlig mer utfyldende enn det jeg kommer med nå..

Men det er ingen tvil, selger er ansvarlig.

Hele lovverket ligger tilgjengelig på Http://lovdata.no

Kjøpsloven er riktig lov å bla i.

Hvor lenge da? Hvor lenge er selger ansvarlig for kostnadene for hunden etter tilbakelevering? Da antar jeg at kjøper kan kreve etterbetalt for forutgifter, veterinærutgifter, forsikring etc for de ukene h*n hadde valpen etter kjøpet og fram til kjøpet blir hevet. Når hunden er levert tilbake for tre uker siden, kan man da fortsatt kreve tilbakebetaling og inget ansvar selv, selv om man har valgt å bruke mellommann i alle ledd av prosessen?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...