Gå til innhold
Hundesonen.no

Ombesörjer säljare eller köpare retur av defekt valp?


Marisa

Recommended Posts

Skrevet

Hej!

Jag bor i Sverige och köpte en liten valp från Norge.

Emellertid visade det sig, då jag mottog valpen via ombud, att den förutom blåsljud på hjärtat, även var behäftad med kroksvans, en gravt genetisk defekt,

Varken veterinärbesiktningsprotokoll eller stamtavla medföljde valpen. De skulle komma senare med posten, enl. säljaren.

Min väninna, som köpte valpens syster, bestämde med uppfödaren, att överlämnandet av båda valparna skulle ske till henne vid ett möte i Göteborg, vilket var halva vägen för båda parter.

(Hon har ännu inte fått varken stamtavla eller veterinärsprotokoll på till sin valp. Valparna levererades 7/9-10).

Blåsljudet stod omnämnt på köpekontraktet, men jag resonerade som så, att ett vanligt blåsljud brukar ju för det mesta växa bort, och det var vad jag antog, då inget allvarligare framkom. Min väninna, som har ett flertal veterinärer i sin släkt, ansåg samma sak.

Jag lovade att göra ny kontroll av valpens hjärta vid 12 veckors ålder och bestämde mig således för att köpa valpen.

Har nyligen fått veta, att säljarens veterinär hade avrått henne från, att sälja valpen med tanke på blåsljudet den hade vid kontrollen vid 7 veckors ålder.

Veterinären ansåg då, att stetoskopet var för stort för att kunna göra en korrekt bedömning och ville därför att valpen skulle komma tillbaka vid 12 veckors ålder.

Då jag fått hem den lille valpen, gjorde jag samma kontroll hos min egen veterinär här i Sverige, då valpen var 8 veckor och då misstänktes PDA, vilket numera är konstaterat även av veterinär i Norge, där valpen nu vistas.

Min veterinär hörde faktiskt blåsljudet även utan stetoskop. Jag lät även röntga valpens svans samtidigt, för att kunna påvisa defekten på kotorna.

I.o.m. detta så hävde jag omedelbart köpet och det godkändes av säljaren. Veterinärens journalanteckningar mailades över samtidigt till säljaren.

Med anledning av allt detta, tycker ju jag, att det är säljarens ansvar att svara för att valpen kommer tillbaka till henne.

Att säljaren dessutom förbisett, att valpen hade kroksvans, finner jag mycket egendomligt...

Meningen med köpet var, att valpen med tiden skulle kunna bli fin avelshane i min lilla uppfödning och det var säljaren väl medveten om, men man använder inte en hund med kroksvans i avel.... ej heller köper man en hund, som inte förväntas kunna leva ett normallångt liv.

Köpesumman och veterinärkostnaden för röntgen och avlyssning av hjärtat fick jag tillbaka efter 3 veckor från det valpen nått Norge... avtalat var, att dessa pengar skulle sättas in på mitt konto samma dag som valpen mottogs...

Nu anser jag, med tanke på ovanstående omständigheter, att säljaren ska bekosta valpens resa tillbaka till Norge. En bur inköptes också av mig för ändamålet.

Enl .Svenska Kennelklubben ska köparen inte behöva stå för några som helst egna kostnader vid hävning av köp av defekt valp, utan det åvilar säljaren ersätta sådana utgifter, och det verkar ju väldigt logiskt, tycker jag.

Tacksam för kommentarer i ämnet!

Hade ni, som är uppfödare begärt, att köparen skulle stå för kostnaderna för att leverera tillbaka en, vid tidpunkten för köpet, defekt valp till er, vare sig ni var medvetna om felet/felen själva, eller hade ni tagit på er det ansvaret?

Intressant att veta hur det går till i Norge.

Skrevet

Du er mer bekymret for haleknekken enn bilyd på hjertet? Og du kjøpte en valp med henblikk på avl vel vitende om at den hadde bilyd? :aww:

Skrevet

Ber om ursäkt att inlägget hamnade i flera forum! Lyckades inte ta bort dem heller...

Tack alla ni, som svarar och hjälper mig här!!

Vill också poängtera, att jag absolut inte anser att kroksvans skulle vara allvarligare än hjärtfel!

Vad gäller blåsljud på hjärtat så har jag lärt mig följande:

"I moderlivet har tiken och fostret gemensam blodcirkulation via navelsträngen.

Blodets kretslopp ändras när valpen föds.

En artär, ductus arteriosus (även kallad ductus Botalli), som leder blodet förbi fostrets lungor blir överflödig och skall återbildas inom första levnadsdygnen.

Om så inte sker får valpen en felaktig blodcirkulation.

Defekten kallas (patent eller persisterande) ductus arteriosus, förkortat PDA."

Givetvis antog vi, att ductus Botllli skulle återbildas även om valpen nu var 7 veckor.

Jag äslkade denne lille valp! Han var allt jag hade drömt om länge... han fick bara inte vara sjuk!!

Jag hade väldigt mycket arbete med att försöka hitta lämpligt sätt, att få den lille valpen tillbaka till Norge.

Skrevet

Jeg bruker å forlange at mine valpekjøpere henter hunden selv ved levering, eventuelt så kan jeg levere hunden men da må valpekjøper bekoste reisen min. Om hunden skal leveres tilbake til meg så henter jeg hunden selv. En valp med hjertefeil hadde jeg aldri solgt til noen som skal drive med oppdrett, jeg hadde faktisk ikke solgt den i det hele tatt, så der syntes jeg både du og oppdretteren har tatt dumme valg. Når det dreier seg om haleknekk/kroksvans så ville jeg solgt valpen til redusert pris, og det er helt utrolig dårlig at ikke oppdretteren så dette før levering. Hva loven sier om tilbakelevering av defekt vare aner jeg ikke, men du kjøpte jo varen usett og med en defekt du var klar over (hjertefeil). du må nesten høre med en forbruker rådet i norge, hva de sier om saken.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg syns du skal bekoste halve reisen selv fordi: Hadde reist og hentet valpen selv som er normalt så ville du jo sett haleknekken med en gang og ikke kjøpt hunden. At man velger å la andre ta med seg sin valp gir jo en viss risiko for at man kan få slike problemer. Hadde du kjøpt valp hos meg så hadde jeg krevd at vi skulle møtes på halvveien med overlevering av hund og penger. Ingen penger - ingen hund. Når du i tillegg slik jeg forstår innlegget ditt, har fått noen andre til også levere valpen for deg, det er tre uker siden og du NÅ lurer på om de skulle ha betalt din mellommann for å levere valpen, så syns jeg du er alt for sent ute. Det skulle du i såfall ha krevd ved avlevering av hunden.

Forøvrig er det ikke unormalt at man ikke får stamtavlene umiddelbart etter kjøpe av valp i norge, det kan ta tid, da hver enkelt valp skal registreres på eier, så at den ikke har kommet 6-7 uker etter kjøp er ikke nødvendigvis svindel.

Jeg vil anbefale deg at om du skal kjøpe en hund til avlhanne i ditt oppdrett, så kjøper man en voksen, helseundersøkt og frisk hund, som matcher dine tisper. Da kan du ihvertfall ha en formening om hva du får.

Skrevet

Jeg tror noen har slettet mitt svar som var vesentlig mer utfyldende enn det jeg kommer med nå..

Men det er ingen tvil, selger er ansvarlig.

Hele lovverket ligger tilgjengelig på Http://lovdata.no

Kjøpsloven er riktig lov å bla i.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg tror noen har slettet mitt svar som var vesentlig mer utfyldende enn det jeg kommer med nå..

Men det er ingen tvil, selger er ansvarlig.

Hele lovverket ligger tilgjengelig på Http://lovdata.no

Kjøpsloven er riktig lov å bla i.

Hvor lenge da? Hvor lenge er selger ansvarlig for kostnadene for hunden etter tilbakelevering? Da antar jeg at kjøper kan kreve etterbetalt for forutgifter, veterinærutgifter, forsikring etc for de ukene h*n hadde valpen etter kjøpet og fram til kjøpet blir hevet. Når hunden er levert tilbake for tre uker siden, kan man da fortsatt kreve tilbakebetaling og inget ansvar selv, selv om man har valgt å bruke mellommann i alle ledd av prosessen?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...