Gå til innhold
Hundesonen.no

Cisco har middels HD


cisco

Recommended Posts

uff, så dumt med HD :)

Merker du noe på han?

Nja, hvis han springer for fullt ser du at noe ikke er helt slik det skal være. Får han heller ikke til å trave i ringen, men ellers i "vanlig" daglig "bruk" merkes det ikke. Såh... vi tar hensyn til det, og fortsetter som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffda... :D

Godt tips jeg fikk når gamletispa mi fikk påvist HD:ikke si det til han :wink:

Nå måtte jeg ta min tispe tidligere enn jeg hadde håpet fordi den kliniske tilstanden hennes forverret seg etter en påkjørsel :)

Men det betyr jo ikke at cisco ikke har maange lykkelige år forann seg.

En ting er hva det står på papiret,en annen ting er hvordan hunden fungerer :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid trist å få vite at hunden har HD... Men' date=' tror nesten du trodde den hadde sterkere grad...?[/quote']

Jepp... hadde forberedt meg på en E, så sånn sett er jeg "glad" for resultatet. Blir ikke snakk om å "ta" han i alle fall. Og det var oppdretter helt enig i. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så heldig dere var då, vi fikk beskjed av vetten når samojeden ble rønket om at hofetene var beine og fine men det så ut til å være noe der som ikke stemte helt(men hun trodde ikke at det var så gale), og etter at NKK hadde sjekka så fikk hun diagnose E på begge sider med forkalkninger :) , og jeg kan love deg at det er ikke mulig å se på hunden. :wink:

men vi skal rønke henne på nytt til neste år det har vi bestemt oss for, bare for å se hva en annen dyrelege kan få til med rønkingen, og ffor at vi vil se bilder selv før de sendes inn til NKK. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg var ikkje forberedt på HD med Goshi så det var litt av et sjokk å få beskjed om E med forkalkninger. var hele tiden redd for at hun skulle ha noe i fronten fordi hun var så voldsom med å hoppe og få støt i frembeina. Men der var hun fri... Men så lenge hun er i form skal hun få bli. Tar henne ikke før jeg ser at hun begynner å få vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempe synd med HD :D Håper han (?) lever ett langt og smertefritt liv da :)

Gruer meg kjempe masse til å rønke Lunah, føler på meg at hun har HD (selvom jeg ikke har merka noe til det). Hu var også kjempe fæl til å hoppe og få støt i frambeina. Dessuten er jeg redd for at hu fikk for mye tur når hu var liten (pga daghund mamman vi hadde. Hu var ute å lekte med hunder fra 10 ukers alder i en time)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...