Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelske aussieoppdrettere??


Benedicte

Recommended Posts

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Hva er dette med prøvekluter??

Om man er er virkelig interessert i hund, har tid, innsatsvilje, overskudd og lyst i tillegg til erfaring, som faktisk Benedicte har enormt av, hva er da i veien med å søke en formel1-hund? Hadde du vært mindre bekymra om hun hadde sagt hun ville ha en Malinois, Vicky?

En hund er tross alt en hund, noen har mye motor, andre lite, noen har mye jaktdrift, andre mindre blabla, om hun vil ha en "formel1", spiller det noen rolle om det er en import-aussie, eller malle, eller bruksschæfer fra Sverige, eller en tyskimportert ipo-premiert rottis eller whatever??

Hun vet hva mye hund er, hun vet å takle det, og da skjønner jeg ikke vaset med å teste rasen osv, sette seg inn i rasen gjør man jo uansett om man er en seriøs valpekjøper, man har treningskompiser med den rasen, man ser dem i konkurranser, treffer dem på utstillinger, har dem innom på kennelbesøk osv, sitter timesvis på internett og i telefon, man lager seg jo et inntrykk?!

har jeg kalt det prøvehund? Det er lurt å bli kjent med rasen først og deretter begynne med store operasjoner som inport. Det koster å inportere, og det er så mange fall luker. Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan velge en prima hund fra kennel i Norge, hvor man får sett hunden, og får fulgt med å bli kjent med rasen. Inportering fra USA tar 11 mnd hørte jeg fra min venninne som inporterer en hund nå. Det er ikke bare bare. den skal vaksineres, og det vil bli tatt en blodprøve før den drar. De fleste jeg kjenner har hatt hundene sine i danmark under denne tiden før den får komme til Norge. Det er bare det jeg mener. Og som regel anbefaler de fleste aussie folk å ikke gå mer ned enn 50% bruks linjer. Dette er på godt og vondt. Man kan fint få en 100% utstillings hund med 50% brukslinjer. Jeg har møtt så mange som er missfornøyde fordi de fikk en veldig sliten og daff hund. 50% regnes for å være det beste og mest sunne av kombinasjonene. En aussie med aktivitets nivået til en nådags golden retriever er ikke en aussie.

Skrevet
Enig med vipsen og Aya her, å kjøpe seg en "prøvehund" av en rase før man skaffer seg seg det man egentlig vil ha høres ikke logisk ut for meg..

Dette skjønner jeg ikke kan være noe problem for handler91, da stiller hun vel ikke sin hun for norske dommere da vel? Dette er jo en kjent problem i mange raser, at dommere fra forskjellige land dømmer en rase ulikt.

jeg har aldri kalt det en prøvehund? quote det er du snill, for det kan jeg ikke huske! jeg bare sier at man bør bli kjent med rasens gode og vonde sider, og med dens helse og sykdommer før man investerer så mye tid og penger på å inportere.

Nei, da stiller man ikke for Norske dommere. Men jeg tror nok Handler91 vil ha en hund hun kan stille i Norge og. Hvertfall det hun sa til meg. Jeg er helt sikker på at Handler91 kommer til å matche perfekt med aussie, men hvorfor inportere så tidlig å så forhastet? Hvorfor ikke bli kjent med rasen og Norges aussie miljø? det er så mye å lære om aussien som kan være viktig å vite når man skal inportere for første gang. Og jeg er helt sikker på at Benedicte vil inportere en hund en gang, men det er virkelig lurt å bli kjent med rasen og rasens sykdommer før man gjør slike store operasjoner.

Skrevet

har jeg kalt det prøvehund? Det er lurt å bli kjent med rasen først og deretter begynne med store operasjoner som inport. Det koster å inportere, og det er så mange fall luker. Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan velge en prima hund fra kennel i Norge, hvor man får sett hunden, og får fulgt med å bli kjent med rasen. Inportering fra USA tar 11 mnd hørte jeg fra min venninne som inporterer en hund nå. Det er ikke bare bare. den skal vaksineres, og det vil bli tatt en blodprøve før den drar. De fleste jeg kjenner har hatt hundene sine i danmark under denne tiden før den får komme til Norge. Det er bare det jeg mener. Og som regel anbefaler de fleste aussie folk å ikke gå mer ned enn 50% bruks linjer. Dette er på godt og vondt. Man kan fint få en 100% utstillings hund med 50% brukslinjer. Jeg har møtt så mange som er missfornøyde fordi de fikk en veldig sliten og daff hund. 50% regnes for å være det beste og mest sunne av kombinasjonene. En aussie med aktivitets nivået til en nådags golden retriever er ikke en aussie.

takk vipsen :wink: Du fikk frem det jeg ønsket :D Det er vel like mye "fall luker" i Norge som i utlandet, og jeg har gått gjennom dette nøye, og fikk anbefalt flere kennler fra en aussiedommer :) Og ja, jeg vil gjerne stille i Norge, men det er utrolig mange utenlandske dommere som dømmer i Norge! Og jeg forhaster meg for all del ikke.

Og jeg har aldri sagt at kombinasjonen jeg får fra ikke er annet enn showhunder. Jeg sa faktisk det stikk motsatte, at dette IKKE er sofahunder som bare brukes til å stille ut! Den ene kennelen jeg er interessert i er i Belgia, og moren er utstillingchampion i tillegg til å være gjeterhund. Og jeg vet om folk i Norge som har iportert fra samme kennel, men gode resultater.

Og jeg sier det igjen:

Hunden jeg leter etter finner jeg ikke i Norge!

Hvordan kan du si at jeg forhaster meg når jeg er så nøye etter å finne hunden som passer for meg?

Skrevet

takk vipsen :wink: Du fikk frem det jeg ønsket :D Det er vel like mye "fall luker" i Norge som i utlandet, og jeg har gått gjennom dette nøye, og fikk anbefalt flere kennler fra en aussiedommer :) Og ja, jeg vil gjerne stille i Norge, men det er utrolig mange utenlandske dommere som dømmer i Norge! Og jeg forhaster meg for all del ikke.

Og jeg har aldri sagt at kombinasjonen jeg får fra ikke er annet enn showhunder. Jeg sa faktisk det stikk motsatte, at dette IKKE er sofahunder som bare brukes til å stille ut! Den ene kennelen jeg er interessert i er i Belgia, og moren er utstillingchampion i tillegg til å være gjeterhund. Og jeg vet om folk i Norge som har iportert fra samme kennel, men gode resultater.

Og jeg sier det igjen:

Hunden jeg leter etter finner jeg ikke i Norge!

Hvordan kan du si at jeg forhaster meg når jeg er så nøye etter å finne hunden som passer for meg?

Nei, jeg mener bare at du finner minst like bra hunder her. Og der ER fler fallemmer i utlandet, for der bor du ikke, og du kjenner ikke personene. I tillegg til at du ikke kjenner rasens sykdommer.

Du sa jo bestemt på Vikingskipet at du garantert ikke skulle inportere før du hadde hatt en aussie og var blitt kjent med rasen. Det høres jo logisk ut. Og du ombestemmer deg jo hele tiden, først usa, england belgia, osv.. Og når begynte du å studere kennelen? hvor mange år? Det lønner seg å være i aussiemiljøet en stund før man gjør en slik stor operasjon.

Skrevet
Jeg aner ikke. Hvorfor skal du ha fra England?

har ikke sagt at jeg skal ha fra England, men letet etter linker til oppdrettere for å se om jeg fant noe som passet til meg - men det gjorde jeg ikke :wink: Grunnen til at jeg titter i utlandet er som sagt at jeg ikke finner den perfekte kombinasjonen her i Norge :)

Skrevet

jeg har aldri kalt det en prøvehund? quote det er du snill, for det kan jeg ikke huske! jeg bare sier at man bør bli kjent med rasens gode og vonde sider, og med dens helse og sykdommer før man investerer så mye tid og penger på å inportere.

Nei, da stiller man ikke for Norske dommere. Men jeg tror nok Handler91 vil ha en hund hun kan stille i Norge og. Hvertfall det hun sa til meg. Jeg er helt sikker på at Handler91 kommer til å matche perfekt med aussie, men hvorfor inportere så tidlig å så forhastet? Hvorfor ikke bli kjent med rasen og Norges aussie miljø? det er så mye å lære om aussien som kan være viktig å vite når man skal inportere for første gang. Og jeg er helt sikker på at Benedicte vil inportere en hund en gang, men det er virkelig lurt å bli kjent med rasen og rasens sykdommer før man gjør slike store operasjoner.

Eh.. jeg har aldri sagt at det var du som kalte det prøvehund jeg Vicky, jeg sa meg bare enig i hva vipsen og aya hadde skrevet... :wink:

Og handler91 får jo en hund hun kan stille i Norge også, hun må i såfall bare luke ut norske dommere.. :)

(Bare så det er sagt, jeg har også en utenlandsk hund, og mitt første eksemplar av rasen er det og.. har vel tatt sjansen på en utenlandsk "prøvehund" jeg og da... :D )

Skrevet
Nei, jeg mener bare at du finner minst like bra hunder her. Og der ER fler fallemmer i utlandet, for der bor du ikke, og du kjenner ikke personene. I tillegg til at du ikke kjenner rasens sykdommer.
Skrevet

Blander meg inn her for å si en ting...-det er alldeles ikke FLER fallemmer i utlandet enn her i Norge!! Jeg har ALDRI eid en norskfødt hund, og går på min 3 nå...-i disse dager, men så god kommunikasjon og så mye info ute i omløp, kommer man ikke bort i mer trøbbel enn her hjemme.

Etter å ha lest igjennom denne tråden, sitter jeg og igjen med spørsmålet - hvorfor er du så "bekymret" Vicky..? Fordi hun skal ha samme rase som deg...?

Nei...lykke til Benedicte! Om det er noe du lurer på ang imoprt og ikke finner ut av, så spør.

:wink:

Skrevet

Hvorfor er det så mye verre å kjøpe sin første hund av en rase fra utlandet, vs det å kjøpe hunden fra en kennel i Norge? Hvorfor er det så galt å kjøpe en hund, som man har undersøkt hele slekta av, som man har lett lenge etter å finne, som kommer fra en kjempeflott kennel som kan vise til resultater både innen utstilling og bruks - som er det Benedicte vil holde på med? For meg blir det helt bakvendt. Hvorfor er det så ille at Benedicte leter lenge - og også i utlandet - etter drømmekombinasjonen i stedet for å kjøpe en valp fra et hvilketsomhelst kull i Norge?

Og angående at showaussier er daffe - det blir hva man gjør det til. Se på Cita f.eks. - mange av hennes rasefrender er slappe dyr som bare så vidt får tur innimellom. Cita er i aktivitet på forskjellige måter i opptil fire timer hver dag. Og hun tar ikke energisprøyter eller noe. Og hun er slettes ikke daff, selv om mange labradorer i Norge er det. :wink:

Skrevet
Blander meg inn her for å si en ting...-det er alldeles ikke FLER fallemmer i utlandet enn her i Norge!! Jeg har ALDRI eid en norskfødt hund, og går på min 3 nå...-i disse dager, men så god kommunikasjon og så mye info ute i omløp, kommer man ikke bort i mer trøbbel enn her hjemme.

Etter å ha lest igjennom denne tråden, sitter jeg og igjen med spørsmålet - hvorfor er du så "bekymret" Vicky..? Fordi hun skal ha samme rase som deg...?

Nei...lykke til Benedicte! Om det er noe du lurer på ang imoprt og ikke finner ut av, så spør.

:wink:

det er fler fallemmer der når det gjelder aussien. hvertfall i USA, og f.eks land som Polen. Og jeg mener det virkelig lønner seg å bli kjent med rasen og dens gode og onde sider. Dobbermannen har ikke like mange fall lemmer når det gjelder helse og slikt. Dobbermann er ikke så ny. Jeg sier bare min mening, og jeg utrykker bekymring fordi inport av Australian Shepherd er en stor operasjon som krever mye kunnskap om rasen. Og det er langt ifra fordi hun skal ha samme rase som meg :) Jeg syns aussien er VERDENS FLOTTESTE rase, og jeg håper det er den Benedicte velger :D Men det er inporten av aussien når man ikke er satt inn i det som bekymrer meg...

Skrevet
Hvorfor er det så mye verre å kjøpe sin første hund av en rase fra utlandet, vs det å kjøpe hunden fra en kennel i Norge? Hvorfor er det så galt å kjøpe en hund, som man har undersøkt hele slekta av, som man har lett lenge etter å finne, som kommer fra en kjempeflott kennel som kan vise til resultater både innen utstilling og bruks - som er det Benedicte vil holde på med? For meg blir det helt bakvendt. Hvorfor er det så ille at Benedicte leter lenge - og også i utlandet - etter drømmekombinasjonen i stedet for å kjøpe en valp fra et hvilketsomhelst kull i Norge?

Og angående at showaussier er daffe - det blir hva man gjør det til. Se på Cita f.eks. - mange av hennes rasefrender er slappe dyr som bare så vidt får tur innimellom. Cita er i aktivitet på forskjellige måter i opptil fire timer hver dag. Og hun tar ikke energisprøyter eller noe. Og hun er slettes ikke daff, selv om mange labradorer i Norge er det. :wink:

jeg snakker om aussien generellt. den er noe helt annet enn en labrador.

Skrevet

Selv om du og familien din har hatt aussie i 4 (?) år så betyr ikke det automatisk at du kan mer om sykdommer/avl av aussien enn Benedicte gjør. Man kan godt kjenne en rases "fall-lemmer" uten å ha hatt en. Hvor går grensa på om man kjenner en rase godt nok til å iMportere mener du? Jeg mener det er ett fett hvilket land man kjøper fra. Hovedsake er å vite at det er riktig rase ens egen person.

Det er ikke noe mer alvorlig å kjøpe fra USA enn det er å kjøpe fra Norge!

Skrevet
Selv om du og familien din har hatt aussie i 4 (?) år så betyr ikke det automatisk at du kan mer om sykdommer/avl av aussien enn Benedicte gjør. Man kan godt kjenne en rases "fall-lemmer" uten å ha hatt en. Hvor går grensa på om man kjenner en rase godt nok til å iMportere mener du? Jeg mener det er ett fett hvilket land man kjøper fra. Hovedsake er å vite at det er riktig rase ens egen person.

jeg er oppvokst med aussie fra jeg var barn, og jeg har lært utrolig mye av min oppdretter som har lært meg utrolig mye bra. Og sykdommer er et tema jeg har studert nøye selv. Det er ikke sånt som blir gjort iløped av året liksom: og når du kjøper aussie er det ikke et fett hvor den kommer fra og hva slags type.

Skrevet

jeg snakker om aussien generellt. den er noe helt annet enn en labrador.

Det er ikke noe helt annet med labrador nei. Det er fort gjort å feile ved kjøp av labrador også, som har sykdommer som PRA, HD, AA, katarakt, osv. Hovedpoenget er å kunne se på linjene, og vite hva man skal se etter. Benedicte vet hva hun ser etter, så det er derfor null problem. Det er ikke noe forskjell på å importere en aussie enn det er å importere labrador!

Skrevet

Dobbermannen har ikke like mange fall lemmer når det gjelder helse og slikt. Dobbermann er ikke så ny. Jeg sier bare min mening, og jeg utrykker bekymring fordi inport av Australian Shepherd er en stor operasjon som krever mye kunnskap om rasen. Og det er langt ifra fordi hun skal ha samme rase som meg :) Jeg syns aussien er VERDENS FLOTTESTE rase, og jeg håper det er den Benedicte velger :D Men det er inporten av aussien når man ikke er satt inn i det som bekymrer meg...

Hva er det du sier ?????

Øyesykdommer, hjertesykdommer, wobbler, HD, blødesykdommer, og hudproblemer, kun for å nevne NOE !!

Så ikke kom her og si at aussien er en mer syk rase. Og ny rase ??? Dobberen er såvidt 100 år gammel - det er en av de yngste rasene vi har!

Import av hund er ikke en hjerteoperasjon. Med litt detektiv arbeid - som må gjøres UANSETT hvilket land man skal ha hund fra - og en litt oppegående person - vips...der har man en import.

Heller ikke kom å si at Benedicte ikke setter seg inn i ting. Jenta har et flott støtteapparat rundt seg, hvorav flere har erfaring med import av diverse raser fra før av. Jeg kjenner ikke jenta. Men det jeg klarer å lese meg frem til her forteller meg at det ikke kommer en dårlig bikkje inn i landet hvertfall, og jeg skulle ønske det var en dobber som kom inn!!!

Min rase trenger flere Benedicte`r .

Skrevet

Lykke til med valg av hund Benedicte, eneste rådet fra meg er å kanskje ta kontakt med en norsk aussie oppdretter.

De vet sikkert om en del seriøse oppdrettere i utlandet, slik at du ikke havner utfor noe snusk :)

Skrevet

Hvis man vet hva man skal se etter så er det ett fett!

øyet ser ikke det under bestandig.

Skrevet

Og nå gir jeg meg med diskusjonen, for nå har Calina hevet seg på med beskyldninger, og Charlotte er heller ikke helt begeistret for meg etter at jeg klagde på det stygge hun skrev om meg på dyrenett. Så jeg holder meg unna!

Skrevet

Jada, selvfølgelig er jeg og Calina store stygge ulver. Hvorfor begynner du å klage på oss? Kan du ikke bare si "javel, da vet vel Benedicte hva hun driver med. Import er sikkert kjempelurt!" i stedet for å spore helt av. Du er tom for argumenter, det er det du er!

Og jeg sier ingenting her med bakgrunn i hva jeg mener om personene personlig! Jeg diskuterer med bakgrunn i mine meninger og oppfatninger!

Skrevet
Og nå gir jeg meg med diskusjonen' date=' for nå har Calina hevet seg på med beskyldninger, og Charlotte er heller ikke helt begeistret for meg etter at jeg klagde på det stygge hun skrev om meg på dyrenett. Så jeg holder meg unna![/quote']

Nå må du GI deg...! Beskyldninger..?? Og hvor er de da ?!

Skrevet

Hvorfor ikke bare oppmuntre Benedicte? :wink: Selv om jeg aldri har møtt henne selv, vet jeg at hun er så dyktig med hund at hun ikke ville importert en aussi uten å være sikker i det hun gjorde! :) Stå på! :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...