Gå til innhold
Hundesonen.no

Stua - forbudt for hunden?


MiO

Recommended Posts

Jeg har 3 hunder, en vil ikke ligge på stua fordi det blir for varmt for han. (Leonberger) Nr 2 ligger i ro ca 5 min så tusler han seg og ut i gangen og legger seg der. Nr 3 er Alexis, ho kan godt være på stua sammen med oss, men er mye roligere når ho ligger i gangen sammen med dei to andre.

Og for meg er det helt ok at ikkje dei er på stua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ja hunder er hunder.. Men de er vel en del av familien for det? :ahappy: Du ser ikke på de som en del av familien din? De bare er der liksom..?

Nei de er absolutt ikke bare der, for det hadde etter mitt syn på dyr, vært tilnærmet dyreplageri. Men nei de er ikke familiemedlemmer eller barna mine eller ett eller annet substitutt. De er hunder, de har oppgaver fordi de er hunder. Jeg har hunder fordi det er en glede og berikelse i mitt liv i tillegg til at de fyller forskjellige funksjoner. Men de sover ikke i senga, de ligger ikke i sofaen, de erstatter ikke menneskelig kontakt. Det skal allikevel ikke frata hundene deres evne og rett til fysisk og psykisk morsjon, arbeidsoppgaver eller flokktilhørhighet.

Akkurat som jeg ikke har hestene mine i stua heller, for er det egentlig noen forskjell hvis man syns at dyr er familiemedlemmer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder har da ikke vondt av å ikke få være med over alt, i hele huset og til en hver tid. Jeg hadde ikke brydd meg om naboen hadde hatt hundeforbud i stuen i det hele tatt. Sånn har riktig nok ikke jeg det. Jeg har hunden med meg stort sett der jeg er, jeg har hunden i stuen, på kjøkkenet, i sofaen og i sengen (ja, også da jeg var eier av en sankt bernhardshund). Akkurat som at folk ikke synes så mye om å bli fordømt når det kommer til sine restriksjoner innen sitt hundehold, slik liker ikke jeg det heller. Og jeg forstår da godt at folk ikke pryder sengene sin sankt bernhardshunder og schäfere :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri sagt at hunder lider av å ikke få være i samme rom som eier.. :lol:

Og jeg synes det er forskjell på hunder og hester feks. Hestene er man ikke med på samme måte som når man har hund. Hvis hunden bor inne med menneskene. Hestene holder jo til i stallen fordi det er mest praktisk mtp. størrelse og andre behov hos hest enn hos hund. Nå var det ikke hester man snakket om heller, men hund.

Men alle har jo forskjellige måter å leve med hund på. JEG synes ihvertfall at hunden burde fått lov til å være med familien sin. Den burde hatt det som et alternativ til å være i gang/kjeller osv.. ihvetfall. Hvis den trives best i gangens å er det jo greit ok det, men den burde fått velge selv.. Men ingen er like i hundeholdet sitt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Aldri sagt at hunder lider av å ikke få være i samme rom som eier.. :lol:

Og jeg synes det er forskjell på hunder og hester feks. Hestene er man ikke med på samme måte som når man har hund. Hvis hunden bor inne med menneskene. Hestene holder jo til i stallen fordi det er mest praktisk mtp. størrelse og andre behov hos hest enn hos hund. Nå var det ikke hester man snakket om heller, men hund.

Men alle har jo forskjellige måter å leve med hund på. JEG synes ihvertfall at hunden burde fått lov til å være med familien sin. Den burde hatt det som et alternativ til å være i gang/kjeller osv.. ihvetfall. Hvis den trives best i gangens å er det jo greit ok det, men den burde fått velge selv.. Men ingen er like i hundeholdet sitt ;)

Dette må jeg bare få vite noe om. Hva er eksakt forskjellen på å se på hunden som familiemedlem "automatisk", men ikke hester? Jeg har de på ganske lik måte jeg. De er begge artene flokkdyr, de er begge artene anskaffet for å utfylle enkelte roller og oppgaver. Jeg har hatt hestene mine fra de ble født og de har vært håndtert og sosialisert på lik linje med hunder. Nei, vi diskuterte ikke hester, men jeg ser ikke helt hvorfor det skal være så stor forskjell, jeg. Det skal være en naturlig sak å ha hunden i senga og sofaen, endatil litt fordømmende å ikke ha det, men det er unaturlig å ha hesten i stua, fordi den er ikke et familiemedlem? Merkelig logikk :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HAR jeg sagt at man MÅ ha hund i SENG/SOFA/STOL osv?? Hva er det med sonenfolk å henge seg opp i ting som ikke har blitt sagt?

Det er unaturlig å ha hest i stua fordi ingen har det!? For ALL del ha hesten i stua, jeg bryr meg lite om akkurat det. Hester er familiemedlemmer de også, men ikke på samme måte som en hund. NETTOPP fordi hunden gjerne er i huset og med familien sin mye mer enn en hest er.

Har du virkelig hatt med hestene overalt? På tog, buss, i bil, i en ungeflokk, utsatt de for mange rare lyder og overflater, latt de møte utallige mennesker osv? For det er vel det man gjør med hunder? Så da er det vel det du gjør med føll også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at hunden vil lide noe nød sånn. Pøbel får absolutt ikke være på kjøkkenet, nettopp fordi vi driver med kildesortering (så bøttene må stå på gulvet, siden vi har miniplass på kjøkkenet). Og han får heller ikke lov til å være på PC-rommet/soverommet til han ene vi bor med. Det har han av en eller annen absurd grunn funnet ut skal være do nå og da, og smaker titt og ofte på det han finner. Da er han i stua, mens vi er der inne. :ahappy: Han klarer seg fint, for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

HAR jeg sagt at man MÅ ha hund i SENG/SOFA/STOL osv?? Hva er det med sonenfolk å henge seg opp i ting som ikke har blitt sagt?

Det er unaturlig å ha hest i stua fordi ingen har det!? For ALL del ha hesten i stua, jeg bryr meg lite om akkurat det. Hester er familiemedlemmer de også, men ikke på samme måte som en hund. NETTOPP fordi hunden gjerne er i huset og med familien sin mye mer enn en hest er.

Har du virkelig hatt med hestene overalt? På tog, buss, i bil, i en ungeflokk, utsatt de for mange rare lyder og overflater, latt de møte utallige mennesker osv? For det er vel det man gjør med hunder? Så da er det vel det du gjør med føll også?

Nå er det ikke bare du som svarer i denne tråden, da er det jo naturlig å ta med de punktene som folk forfekter, selv om jeg har quotet deg. En funksjon du burde lære deg, for da er det enklere å følge tråden.

Poenget mitt med hest kontra hund er jo at det blir hva man gjør det til. Mine hunder har like mye samvær med flokken sin som det hestene har. Fordi vi bruker mange timer på dem hver dag både i trening og omgang med folk og dyr. Jeg har ikke hundene på stua, ergo vil jeg ikke ha hestene der. Jeg ser ikke på hundene som familiemedlemmer, ergo ser jeg ikke på hestene som det heller. (Selv om jeg dog fikk en hest inn på kjøkkenet en gang). Hunder har ikke en særstilling i mitt liv, jeg kunne likegjerne ha sammenlignet med katta, det er et poeng jeg prøver å få frem. Noe som tydeligvis ikke var så enkelt.

For å svare på det du spør om; Ja jeg har med meg hestene mange steder, ja de møter masse mennesker både barn og voksne, ja vi trener på å gå på forskjellige flater og underlag, ja de omgås forskjellige dyr. Jeg har de selvfølgelig ikke med på tog og buss, men det gjør jeg ikke med hundene mine heller. Jeg kjører bil jeg, men jeg har med hestene på hengeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser vel heller ikke det helt store problemet med å ikke ha hund i bestemte rom. Jeg driver forskjellsbehandling av mine tre hunder, to av dem sover i senga, en av dem ikke. Samme nå, nå har jeg to i sofaen og en på kjøkkeneet, eller en i sofa og to på kjøkkenet, eller alle tre på kjøkkenet, eller alle tre i stua med meg. Jeg har også ene hunden min ute store deler av dagen om jeg er hjemme og været tillater det. Hun koser seg ute hun. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt vi er forskjellige da.. Jeg personlig syns at dagens hundeeiergenerasjon er rimelig hysteriske og lider av seperasjonsangst. Bikkjene står det nok litt bedre til med :lol::):D

Helt enig! Dessuten er det nok rimelig mye menneskeliggjøring ute og går tenker jeg - JEG synes og det er hyggelig å ha hunden ved føttene, men hvis hun ikke får lov til å ligge i sofaen vil hun helst ligge alene ute i gangen hun;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...