Gå til innhold
Hundesonen.no

hva kan man forvente av en unghund (7 måneder)


pernilsh

Recommended Posts

Hallo allesammen - da er vår lille Münsterländer blitt 7 måneder, og vi er storfornøyde med henne :wub: . Vår og sommer gikk til mye tid sammen , en god del trening, valpekurs ++. Hun har et flott gemytt, er rett og slett en veldig hyggelig hund å være sammen med :ahappy: . Dessuten er hun temmelig lettdressert, ikke minst fordi hun er så veldig glad i mat...

Vi går mye med henne fri i skogen (hver dag, ofte to ganger), og hun er blit nokså flink til å gå fot u bånd, spesielt m mannen min. Innkallingen har også fungert bra - hittil. For nå...har vi fått en tenåring i hus, skjønner vi. gradvis de siste par ukene har hun begynt å ignorere innkalling (i skogen først, men nå også ute i hagen når vi bare er ute på kort tissetur), og dessuten har hun tatt mot til seg og stikker av (mot en nabo er ikke gjerndet oppe ennå...bare halvveis) til noen nabohager. Roper jeg ser hun på meg, logrer på halen, og løper lenger bort! Hjelp...hva gjør jeg nå? Blir så irritert noen ganger at jeg er redd å ødelegge noe medmkontakten vår.

Så kjære alle dere som har hatt flere hunder enn meg, og har opplevd unghunder - har dere noen gylne triks på hvordan jeg fortsetter oppdragelsen på en positiv måte, uten å la henne ta over kontrollen i denne perioden? Det e rveldig viktig for meg at jeg både klarer å bevare leder (ok, nestleder, etter mannen min... :whistle: ) rollen, samtidig som jeg vil at kontakten vår skal være fortrinnsvis positiv og oppbyggelig.

Og - hva kan jeg egentlig forvente i de kommende månedene?

Takknemmelig for alle svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det hjelper å bli irritert under innkalling. Da er det i alle fall ikke kult å komme tilbake til deg. :ahappy: Men jeg vet hvor utrolig frustrerende det kan være når de er inne i den tiden, så man får egentlig bare gjøre det beste ut av det.

Hvordan er hun sånn ellers? Er hun selvstendig av seg, eller liker hun best at du er i nærheten? Mine tidligere hunder har vært ganske "avhengig" av meg (type mammadalter), så når de ga en god deng i å høre, stakk jeg bare av og gjemte meg. Og da ble det maaasse ros og kos og det som hører med. For det skal faktisk være kult å komme tilbake til deg også. Gjør heller en lek ut av innkallingene deres. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha hunden i bånd på tur og tren på innkalling på et inngjerdet område? Laika finner på å ignorere meg når det er noe spennende so men hund eller et menneske og hun er litt gira. Hun har ignorert meg en gang når hun snusa og da gikk jeg å ¨stelte meg bak en vegg også fikk ho gå der å lete, når hun var blitt passe fortvilet plystra jeg og når hun så meg da så vek hun ikke fra min side =P

Fenris derimot er san at hvis han komemr seg løs og du roper så stopper han og ser på deg (om du er heldig) før han løper videre i et enda større tempo. Han er aldri, undernoen omstendigheter løs ute. Vi trener en del på inkalling i langt bånd og inne og det er vel det som er lurest når de oppfører seg slik, så slipper man å risikere påkjørt hund eller sure naboer.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Ja, hvordan er hun ellers? Bortsett fra rent nyyydelig :whistle: , er hun litt både og - hun er absolutt ingen mammadalt, men heller ikke veldig selvstendig. Hun stikker f.eks aldri langt - bare til yndlingshagen hos ene naboen, hvor hun alltid finner noe gost (kaster dama ut matsøppelet i hagen, lurer jeg på?). Men - en dag drar hun kanskje lenger, tenker jeg, hvis ikke vi finner en konstruktiv måte å takle dette på.

Tror ikke det hjelper å trene innkalling på et inngjerdet område; hun var jo så å si 100% på innkallingen før, nå bare gidder hun ikke. Men inne, eller på steder hvor det ikke er så mye annet spennede, da kommer hun, ikke minst hvis hun ser godbiten. Det er litt sånn at "finnes det noe mer spennede, så gidder jeg ikke". Altså lyder hun jo egentlig ikke nå, men gjør som hun vil. Hjelper det å trene på et "lett" og altså lite spennende sted som er inngjerdet område? Hagen vår er jo snart helt inngjerdet...

Jeg startet derimot med langline på skogsturen igår, da har jeg jo en helt annen kontoll. Men jeg må nok prøve å ikke bli irritert, ja...for det er nok ikke noe kult å komme til mor da...Har forøvrig også gjemt meg en del, så hun passer egentlig ganke godt på når vi er ute i skogen...men det er liksom hun som styrer når hun kommer nå, og det vil jeg gjerne snu på... :ahappy:

Fler tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg gjorde med Laika når vi trener innkalling nå er frisbee! Hun har en rosa, bøyelig en som hun elsker over alt, når jeg kaller henne inn og hun kommer hiver jeg frisbeeen med en gang som belønning evt. starter drakamp og lek. Jeg prøver å gjøre det til SUPERKULT å komme til mor, mer kult en bare godbit og det fungerer kjempebra syntes jeg! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må prøves... vi har en frisbee (valpegave som aldri er brukt) av merket Kong. Trodde den var for større/eldre hunder. Men - Molly vil helst ikke gi fra seg det vi kaster uten t hun får noe i gjengjeld (les: godbit)...hvordan løser ejg det :whistle: ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...