Gå til innhold
Hundesonen.no

hva kan man forvente av en unghund (7 måneder)


pernilsh

Recommended Posts

Skrevet

Hallo allesammen - da er vår lille Münsterländer blitt 7 måneder, og vi er storfornøyde med henne :wub: . Vår og sommer gikk til mye tid sammen , en god del trening, valpekurs ++. Hun har et flott gemytt, er rett og slett en veldig hyggelig hund å være sammen med :ahappy: . Dessuten er hun temmelig lettdressert, ikke minst fordi hun er så veldig glad i mat...

Vi går mye med henne fri i skogen (hver dag, ofte to ganger), og hun er blit nokså flink til å gå fot u bånd, spesielt m mannen min. Innkallingen har også fungert bra - hittil. For nå...har vi fått en tenåring i hus, skjønner vi. gradvis de siste par ukene har hun begynt å ignorere innkalling (i skogen først, men nå også ute i hagen når vi bare er ute på kort tissetur), og dessuten har hun tatt mot til seg og stikker av (mot en nabo er ikke gjerndet oppe ennå...bare halvveis) til noen nabohager. Roper jeg ser hun på meg, logrer på halen, og løper lenger bort! Hjelp...hva gjør jeg nå? Blir så irritert noen ganger at jeg er redd å ødelegge noe medmkontakten vår.

Så kjære alle dere som har hatt flere hunder enn meg, og har opplevd unghunder - har dere noen gylne triks på hvordan jeg fortsetter oppdragelsen på en positiv måte, uten å la henne ta over kontrollen i denne perioden? Det e rveldig viktig for meg at jeg både klarer å bevare leder (ok, nestleder, etter mannen min... :whistle: ) rollen, samtidig som jeg vil at kontakten vår skal være fortrinnsvis positiv og oppbyggelig.

Og - hva kan jeg egentlig forvente i de kommende månedene?

Takknemmelig for alle svar!

Skrevet

Jeg tror ikke det hjelper å bli irritert under innkalling. Da er det i alle fall ikke kult å komme tilbake til deg. :ahappy: Men jeg vet hvor utrolig frustrerende det kan være når de er inne i den tiden, så man får egentlig bare gjøre det beste ut av det.

Hvordan er hun sånn ellers? Er hun selvstendig av seg, eller liker hun best at du er i nærheten? Mine tidligere hunder har vært ganske "avhengig" av meg (type mammadalter), så når de ga en god deng i å høre, stakk jeg bare av og gjemte meg. Og da ble det maaasse ros og kos og det som hører med. For det skal faktisk være kult å komme tilbake til deg også. Gjør heller en lek ut av innkallingene deres. :whistle:

Skrevet

Ha hunden i bånd på tur og tren på innkalling på et inngjerdet område? Laika finner på å ignorere meg når det er noe spennende so men hund eller et menneske og hun er litt gira. Hun har ignorert meg en gang når hun snusa og da gikk jeg å ¨stelte meg bak en vegg også fikk ho gå der å lete, når hun var blitt passe fortvilet plystra jeg og når hun så meg da så vek hun ikke fra min side =P

Fenris derimot er san at hvis han komemr seg løs og du roper så stopper han og ser på deg (om du er heldig) før han løper videre i et enda større tempo. Han er aldri, undernoen omstendigheter løs ute. Vi trener en del på inkalling i langt bånd og inne og det er vel det som er lurest når de oppfører seg slik, så slipper man å risikere påkjørt hund eller sure naboer.. :whistle:

Skrevet

Takk for svar!

Ja, hvordan er hun ellers? Bortsett fra rent nyyydelig :whistle: , er hun litt både og - hun er absolutt ingen mammadalt, men heller ikke veldig selvstendig. Hun stikker f.eks aldri langt - bare til yndlingshagen hos ene naboen, hvor hun alltid finner noe gost (kaster dama ut matsøppelet i hagen, lurer jeg på?). Men - en dag drar hun kanskje lenger, tenker jeg, hvis ikke vi finner en konstruktiv måte å takle dette på.

Tror ikke det hjelper å trene innkalling på et inngjerdet område; hun var jo så å si 100% på innkallingen før, nå bare gidder hun ikke. Men inne, eller på steder hvor det ikke er så mye annet spennede, da kommer hun, ikke minst hvis hun ser godbiten. Det er litt sånn at "finnes det noe mer spennede, så gidder jeg ikke". Altså lyder hun jo egentlig ikke nå, men gjør som hun vil. Hjelper det å trene på et "lett" og altså lite spennende sted som er inngjerdet område? Hagen vår er jo snart helt inngjerdet...

Jeg startet derimot med langline på skogsturen igår, da har jeg jo en helt annen kontoll. Men jeg må nok prøve å ikke bli irritert, ja...for det er nok ikke noe kult å komme til mor da...Har forøvrig også gjemt meg en del, så hun passer egentlig ganke godt på når vi er ute i skogen...men det er liksom hun som styrer når hun kommer nå, og det vil jeg gjerne snu på... :ahappy:

Fler tips?

Skrevet

Det jeg gjorde med Laika når vi trener innkalling nå er frisbee! Hun har en rosa, bøyelig en som hun elsker over alt, når jeg kaller henne inn og hun kommer hiver jeg frisbeeen med en gang som belønning evt. starter drakamp og lek. Jeg prøver å gjøre det til SUPERKULT å komme til mor, mer kult en bare godbit og det fungerer kjempebra syntes jeg! :whistle:

Skrevet

Det må prøves... vi har en frisbee (valpegave som aldri er brukt) av merket Kong. Trodde den var for større/eldre hunder. Men - Molly vil helst ikke gi fra seg det vi kaster uten t hun får noe i gjengjeld (les: godbit)...hvordan løser ejg det :whistle: ?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...