Gå til innhold
Hundesonen.no

hva kan man forvente av en unghund (7 måneder)


pernilsh

Recommended Posts

Skrevet

Hallo allesammen - da er vår lille Münsterländer blitt 7 måneder, og vi er storfornøyde med henne :wub: . Vår og sommer gikk til mye tid sammen , en god del trening, valpekurs ++. Hun har et flott gemytt, er rett og slett en veldig hyggelig hund å være sammen med :ahappy: . Dessuten er hun temmelig lettdressert, ikke minst fordi hun er så veldig glad i mat...

Vi går mye med henne fri i skogen (hver dag, ofte to ganger), og hun er blit nokså flink til å gå fot u bånd, spesielt m mannen min. Innkallingen har også fungert bra - hittil. For nå...har vi fått en tenåring i hus, skjønner vi. gradvis de siste par ukene har hun begynt å ignorere innkalling (i skogen først, men nå også ute i hagen når vi bare er ute på kort tissetur), og dessuten har hun tatt mot til seg og stikker av (mot en nabo er ikke gjerndet oppe ennå...bare halvveis) til noen nabohager. Roper jeg ser hun på meg, logrer på halen, og løper lenger bort! Hjelp...hva gjør jeg nå? Blir så irritert noen ganger at jeg er redd å ødelegge noe medmkontakten vår.

Så kjære alle dere som har hatt flere hunder enn meg, og har opplevd unghunder - har dere noen gylne triks på hvordan jeg fortsetter oppdragelsen på en positiv måte, uten å la henne ta over kontrollen i denne perioden? Det e rveldig viktig for meg at jeg både klarer å bevare leder (ok, nestleder, etter mannen min... :whistle: ) rollen, samtidig som jeg vil at kontakten vår skal være fortrinnsvis positiv og oppbyggelig.

Og - hva kan jeg egentlig forvente i de kommende månedene?

Takknemmelig for alle svar!

Skrevet

Jeg tror ikke det hjelper å bli irritert under innkalling. Da er det i alle fall ikke kult å komme tilbake til deg. :ahappy: Men jeg vet hvor utrolig frustrerende det kan være når de er inne i den tiden, så man får egentlig bare gjøre det beste ut av det.

Hvordan er hun sånn ellers? Er hun selvstendig av seg, eller liker hun best at du er i nærheten? Mine tidligere hunder har vært ganske "avhengig" av meg (type mammadalter), så når de ga en god deng i å høre, stakk jeg bare av og gjemte meg. Og da ble det maaasse ros og kos og det som hører med. For det skal faktisk være kult å komme tilbake til deg også. Gjør heller en lek ut av innkallingene deres. :whistle:

Skrevet

Ha hunden i bånd på tur og tren på innkalling på et inngjerdet område? Laika finner på å ignorere meg når det er noe spennende so men hund eller et menneske og hun er litt gira. Hun har ignorert meg en gang når hun snusa og da gikk jeg å ¨stelte meg bak en vegg også fikk ho gå der å lete, når hun var blitt passe fortvilet plystra jeg og når hun så meg da så vek hun ikke fra min side =P

Fenris derimot er san at hvis han komemr seg løs og du roper så stopper han og ser på deg (om du er heldig) før han løper videre i et enda større tempo. Han er aldri, undernoen omstendigheter løs ute. Vi trener en del på inkalling i langt bånd og inne og det er vel det som er lurest når de oppfører seg slik, så slipper man å risikere påkjørt hund eller sure naboer.. :whistle:

Skrevet

Takk for svar!

Ja, hvordan er hun ellers? Bortsett fra rent nyyydelig :whistle: , er hun litt både og - hun er absolutt ingen mammadalt, men heller ikke veldig selvstendig. Hun stikker f.eks aldri langt - bare til yndlingshagen hos ene naboen, hvor hun alltid finner noe gost (kaster dama ut matsøppelet i hagen, lurer jeg på?). Men - en dag drar hun kanskje lenger, tenker jeg, hvis ikke vi finner en konstruktiv måte å takle dette på.

Tror ikke det hjelper å trene innkalling på et inngjerdet område; hun var jo så å si 100% på innkallingen før, nå bare gidder hun ikke. Men inne, eller på steder hvor det ikke er så mye annet spennede, da kommer hun, ikke minst hvis hun ser godbiten. Det er litt sånn at "finnes det noe mer spennede, så gidder jeg ikke". Altså lyder hun jo egentlig ikke nå, men gjør som hun vil. Hjelper det å trene på et "lett" og altså lite spennende sted som er inngjerdet område? Hagen vår er jo snart helt inngjerdet...

Jeg startet derimot med langline på skogsturen igår, da har jeg jo en helt annen kontoll. Men jeg må nok prøve å ikke bli irritert, ja...for det er nok ikke noe kult å komme til mor da...Har forøvrig også gjemt meg en del, så hun passer egentlig ganke godt på når vi er ute i skogen...men det er liksom hun som styrer når hun kommer nå, og det vil jeg gjerne snu på... :ahappy:

Fler tips?

Skrevet

Det jeg gjorde med Laika når vi trener innkalling nå er frisbee! Hun har en rosa, bøyelig en som hun elsker over alt, når jeg kaller henne inn og hun kommer hiver jeg frisbeeen med en gang som belønning evt. starter drakamp og lek. Jeg prøver å gjøre det til SUPERKULT å komme til mor, mer kult en bare godbit og det fungerer kjempebra syntes jeg! :whistle:

Skrevet

Det må prøves... vi har en frisbee (valpegave som aldri er brukt) av merket Kong. Trodde den var for større/eldre hunder. Men - Molly vil helst ikke gi fra seg det vi kaster uten t hun får noe i gjengjeld (les: godbit)...hvordan løser ejg det :whistle: ?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kontakt raseklubben eller NKK for veiledning om dette. Det er ikke veldig vanlig, men det skjer at en oppdretter "leier" en tispe for et kull. De betaler da selvfølgelig alle utgifter i forbindelse med kullet,  men jeg er usikker på om de betaler noe mer enn det til eier, jeg mistenker det er tilsvarende prisen av en valp, evt. en av valpene. 
    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...