Gå til innhold
Hundesonen.no

Store forprodusenters interesse for mulige kunder


HHC

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har denne sommeren fått oppleve hvor lite interessert store forprodusenter kan være i å få nye kunder, og denne helgen på Hamar endte det opp i totalt lavmål følte jeg. I våres måtte vi bytte för da merket vi har föret hundene på hele livet ikke lenger var mulig å ta inn til Norge pga nye regler (noe av innholdet ble forbudt). Rundt tiden det var NKK utstilling i Drammen var vi i gang med siste sekken og valgte å besøke de ulike produsentenes stander for å høre litt rundt. I og med at vi alltid har brukt det andre foret har jeg ikke noe på de store utenom bekjentes meninger - dermed var jeg litt åpen for alt. Jeg forventer at disse har flinke folk på stand på en slik utstilling, da mange av personene som er der har litt mer kunnskap enn "mann i gata" - og dermed kanskje forventer litt mer informasjon. På alle stedene presenterte jeg hunden kort (hadde han med), fortalte hvilket för vi hadde brukt tidligere, at han ikke hadde noen spes. problemer - men at som følge av at han var utstillingshund var pelsen viktig. Kort fortalt gikk det slik:

Royal Canin: Hun som stod der kunne mindre enn jeg husket fra da jeg selv jobbet i dyrebutikk og solgte föret. Det eneste hun kunne fortelle var at jeg burde bruke large adult (pga hundens størrelse og alder). Fikk vel en liten brosjyre også. Hun sa hun andre på standen visste mer og at vi kunne komme tilbake om ca 15min - vi sa greit og gikk videre.

Eukanuba: Fikk en brosjyre og et gavekort på en prøvepose i hånda, pekte fort på en sekk som stod der. Så var de egentlig ikke interessert i å snakke mer, så etter at vi skjønte dette ruslet vi videre.

Pro Plan: disse hadde i grunn maks flaks da en golden oppdretter stod på standen for dem. Allikevel: vi fikk tips om ulike typer för vi kunne bruke, hva som var i det, hvilken effekt det skulle ha, hvorfor akkurat det foret hun anbefalte var bra på vannhunder, en annen type vi kunne bruke på den andre hunden vår, en prøvepose og beskjed om at dersom vi kjøpte noen av de typene med godbiter fikk vi med en pose til ovs...

Etter dette gikk vi allikevel en tur tilbake ti Royal Canin - fortsatt bare hun som visste så og si ingenting der. Trenger vel kanskje ikke si at det var et lett valg hvilket för vi prøvde?

Men så kommer det ultimate lavmål for min del: Da jeg ble best i rasen på Hamar i helgen fikk jeg et gavekort fra Eukanuba. Da jeg ble BIR på en utstilling var jeg faktisk "bra nok" til å få en 3kg sekk av dem. Da jeg var en vanlig potensiell kunde i Drammen fantes jeg ikke interessant for dem, verken og snakke med om föret eller å gi en prøve. Er det faktisk slik holdning disse produsentene har? Må man ha en storvinner for og være interessant? Håper flere har meninger eller erfaringer om dette :wub:

Skrevet

Har går bare rundt hos fôrprodusentene på store utstillinger som dogs4all (og tidligere NKK Hamar), hvor produsentene har store stands. Mange er ofte opptatt med kunder, men har ikke opplevd dårlig kundeservice når noen har vært ledige. Spesielt Eukanuba-selgere har jeg hatt mange gode samtaler med på stands, hvor jeg har blitt tilbudt oppdretteravtale osv (selv om jeg ikke er oppdretter). Jeg syns det er mange dyktige folk som står på de standsene hvertfall. :wub:

Men ja, generelt har jeg opplevd god kundeservice hos de fleste fôrprodusentene.

Guest lijenta
Skrevet

Har tatt runden selv på NKK utstilling, og fått direkte lunken mottakelse hos noen av de store for produsentene og god hos andre. også fortalte hvaslaks raser jeg hadde, og hva jeg drev med og da tippet dem helt ut ikke info heller ikke prøveposer og fikk det plutselig travelt med annet som å rydde i sekkene somsto pent stablet

Skrevet

For å si det sånn.. Jeg fikk klart bedre fôravtaler etter meg når jeg gikk i gruppene på NKK-utstillingene oftere..

Men tja - Pro Plan fikk i alle fall meg på kroken med godt tilbud, fornuftig og hyggelig selger med masse kunnskap - på en utstilling i Rogaland for en god del år siden. Har brukt dem mer eller mindre regelmessig siden da.

Eukanuba har alltid vært litt sånn "du skal være stolt OM du får kjøpe vårt fôr" liksom... Og jeg har alltid syntes de var "skumle" å handle av... :wub:

MEN - en selger som imponerte meg (og det skjer veeeldig sjelden) var han som sto på standen for 1st Choice-fôret på NKK Trondheim. DER var det service, info og så mye man ville høre på uten at de "maste" på deg. De spurte til og med pent om de fikk sende info og tilbud på fôr - og nada mas med det. Og ja - fôret så kjempefristende ut også...

Susanne

Skrevet

Jeg snakket lenge med de på proplan standen, og virket på meg som de hadde mye kunnskap og engasjement iallefall. Men nå var det fôrtønner og storforbrukeravtaler vi snakket om da, ikke selve fôret, de har jo fått meg på kroken for lengst.

Skrevet

Jeg vet en venn med 12 hunder, som har slitt med å få noen storforbrukeravtale, fordi h*n har 12 hannhunder, og altså ikke er oppdretter med registrert kennelnavn. Nå har h*n fått en avtale med selve zoobutikken, ikke produsenten, men det burde jo være interessant for produsent å samarbeide med en som har 12 hunder, 12 hunder spiser litt på et år.

Skrevet

Jeg vet en venn med 12 hunder, som har slitt med å få noen storforbrukeravtale, fordi h*n har 12 hannhunder, og altså ikke er oppdretter med registrert kennelnavn. Nå har h*n fått en avtale med selve zoobutikken, ikke produsenten, men det burde jo være interessant for produsent å samarbeide med en som har 12 hunder, 12 hunder spiser litt på et år.

Spesielt.... Må da være mer attraktivt enn en med kennelnavn og 1 eller 2 hunder...

Det kan vel tenkes at det har noe med reklameverdien på hunden å gjøre?

Jeg også skjønner at det er greit å bli forbundet med en hund som vinner i bøtter og spann. Men det hadde jo vært fint å selge för til litt flere enn de 20 hundene som vinner mye her til lands liksom, men kanskje bare meg ikke som ikke har skjønt greia...

Skrevet

Det kan vel tenkes at det har noe med reklameverdien på hunden å gjøre?

Jo, men alle månner drar - i mitt eksempels tilfelle så er nesten alle hundene championer, de har vært mestvinnende i rasen, de stilles aktivt, brukes i avl - så om konkurrenter og valpekjøpere spør hvilket fôr som gir hundene den pelsen og blablabla, vil det jo være mange i min venns omgangskrets som hører om det fôret.

Jeg vil heller høre på en venn med samme rase hva gjelder fôranbefaling, enn å bytte fôr fordi en BIS-vinnende dachs - med helt andre behov og pelsstruktur - nevnes i samme setning som et fôrmerke. For eksempel.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...