Gå til innhold
Hundesonen.no

Store forprodusenters interesse for mulige kunder


HHC

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har denne sommeren fått oppleve hvor lite interessert store forprodusenter kan være i å få nye kunder, og denne helgen på Hamar endte det opp i totalt lavmål følte jeg. I våres måtte vi bytte för da merket vi har föret hundene på hele livet ikke lenger var mulig å ta inn til Norge pga nye regler (noe av innholdet ble forbudt). Rundt tiden det var NKK utstilling i Drammen var vi i gang med siste sekken og valgte å besøke de ulike produsentenes stander for å høre litt rundt. I og med at vi alltid har brukt det andre foret har jeg ikke noe på de store utenom bekjentes meninger - dermed var jeg litt åpen for alt. Jeg forventer at disse har flinke folk på stand på en slik utstilling, da mange av personene som er der har litt mer kunnskap enn "mann i gata" - og dermed kanskje forventer litt mer informasjon. På alle stedene presenterte jeg hunden kort (hadde han med), fortalte hvilket för vi hadde brukt tidligere, at han ikke hadde noen spes. problemer - men at som følge av at han var utstillingshund var pelsen viktig. Kort fortalt gikk det slik:

Royal Canin: Hun som stod der kunne mindre enn jeg husket fra da jeg selv jobbet i dyrebutikk og solgte föret. Det eneste hun kunne fortelle var at jeg burde bruke large adult (pga hundens størrelse og alder). Fikk vel en liten brosjyre også. Hun sa hun andre på standen visste mer og at vi kunne komme tilbake om ca 15min - vi sa greit og gikk videre.

Eukanuba: Fikk en brosjyre og et gavekort på en prøvepose i hånda, pekte fort på en sekk som stod der. Så var de egentlig ikke interessert i å snakke mer, så etter at vi skjønte dette ruslet vi videre.

Pro Plan: disse hadde i grunn maks flaks da en golden oppdretter stod på standen for dem. Allikevel: vi fikk tips om ulike typer för vi kunne bruke, hva som var i det, hvilken effekt det skulle ha, hvorfor akkurat det foret hun anbefalte var bra på vannhunder, en annen type vi kunne bruke på den andre hunden vår, en prøvepose og beskjed om at dersom vi kjøpte noen av de typene med godbiter fikk vi med en pose til ovs...

Etter dette gikk vi allikevel en tur tilbake ti Royal Canin - fortsatt bare hun som visste så og si ingenting der. Trenger vel kanskje ikke si at det var et lett valg hvilket för vi prøvde?

Men så kommer det ultimate lavmål for min del: Da jeg ble best i rasen på Hamar i helgen fikk jeg et gavekort fra Eukanuba. Da jeg ble BIR på en utstilling var jeg faktisk "bra nok" til å få en 3kg sekk av dem. Da jeg var en vanlig potensiell kunde i Drammen fantes jeg ikke interessant for dem, verken og snakke med om föret eller å gi en prøve. Er det faktisk slik holdning disse produsentene har? Må man ha en storvinner for og være interessant? Håper flere har meninger eller erfaringer om dette :wub:

Skrevet

Har går bare rundt hos fôrprodusentene på store utstillinger som dogs4all (og tidligere NKK Hamar), hvor produsentene har store stands. Mange er ofte opptatt med kunder, men har ikke opplevd dårlig kundeservice når noen har vært ledige. Spesielt Eukanuba-selgere har jeg hatt mange gode samtaler med på stands, hvor jeg har blitt tilbudt oppdretteravtale osv (selv om jeg ikke er oppdretter). Jeg syns det er mange dyktige folk som står på de standsene hvertfall. :wub:

Men ja, generelt har jeg opplevd god kundeservice hos de fleste fôrprodusentene.

Guest lijenta
Skrevet

Har tatt runden selv på NKK utstilling, og fått direkte lunken mottakelse hos noen av de store for produsentene og god hos andre. også fortalte hvaslaks raser jeg hadde, og hva jeg drev med og da tippet dem helt ut ikke info heller ikke prøveposer og fikk det plutselig travelt med annet som å rydde i sekkene somsto pent stablet

Skrevet

For å si det sånn.. Jeg fikk klart bedre fôravtaler etter meg når jeg gikk i gruppene på NKK-utstillingene oftere..

Men tja - Pro Plan fikk i alle fall meg på kroken med godt tilbud, fornuftig og hyggelig selger med masse kunnskap - på en utstilling i Rogaland for en god del år siden. Har brukt dem mer eller mindre regelmessig siden da.

Eukanuba har alltid vært litt sånn "du skal være stolt OM du får kjøpe vårt fôr" liksom... Og jeg har alltid syntes de var "skumle" å handle av... :wub:

MEN - en selger som imponerte meg (og det skjer veeeldig sjelden) var han som sto på standen for 1st Choice-fôret på NKK Trondheim. DER var det service, info og så mye man ville høre på uten at de "maste" på deg. De spurte til og med pent om de fikk sende info og tilbud på fôr - og nada mas med det. Og ja - fôret så kjempefristende ut også...

Susanne

Skrevet

Jeg snakket lenge med de på proplan standen, og virket på meg som de hadde mye kunnskap og engasjement iallefall. Men nå var det fôrtønner og storforbrukeravtaler vi snakket om da, ikke selve fôret, de har jo fått meg på kroken for lengst.

Skrevet

Jeg vet en venn med 12 hunder, som har slitt med å få noen storforbrukeravtale, fordi h*n har 12 hannhunder, og altså ikke er oppdretter med registrert kennelnavn. Nå har h*n fått en avtale med selve zoobutikken, ikke produsenten, men det burde jo være interessant for produsent å samarbeide med en som har 12 hunder, 12 hunder spiser litt på et år.

Skrevet

Jeg vet en venn med 12 hunder, som har slitt med å få noen storforbrukeravtale, fordi h*n har 12 hannhunder, og altså ikke er oppdretter med registrert kennelnavn. Nå har h*n fått en avtale med selve zoobutikken, ikke produsenten, men det burde jo være interessant for produsent å samarbeide med en som har 12 hunder, 12 hunder spiser litt på et år.

Spesielt.... Må da være mer attraktivt enn en med kennelnavn og 1 eller 2 hunder...

Det kan vel tenkes at det har noe med reklameverdien på hunden å gjøre?

Jeg også skjønner at det er greit å bli forbundet med en hund som vinner i bøtter og spann. Men det hadde jo vært fint å selge för til litt flere enn de 20 hundene som vinner mye her til lands liksom, men kanskje bare meg ikke som ikke har skjønt greia...

Skrevet

Det kan vel tenkes at det har noe med reklameverdien på hunden å gjøre?

Jo, men alle månner drar - i mitt eksempels tilfelle så er nesten alle hundene championer, de har vært mestvinnende i rasen, de stilles aktivt, brukes i avl - så om konkurrenter og valpekjøpere spør hvilket fôr som gir hundene den pelsen og blablabla, vil det jo være mange i min venns omgangskrets som hører om det fôret.

Jeg vil heller høre på en venn med samme rase hva gjelder fôranbefaling, enn å bytte fôr fordi en BIS-vinnende dachs - med helt andre behov og pelsstruktur - nevnes i samme setning som et fôrmerke. For eksempel.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...