Gå til innhold
Hundesonen.no

Store forprodusenters interesse for mulige kunder


HHC

Recommended Posts

Jeg har denne sommeren fått oppleve hvor lite interessert store forprodusenter kan være i å få nye kunder, og denne helgen på Hamar endte det opp i totalt lavmål følte jeg. I våres måtte vi bytte för da merket vi har föret hundene på hele livet ikke lenger var mulig å ta inn til Norge pga nye regler (noe av innholdet ble forbudt). Rundt tiden det var NKK utstilling i Drammen var vi i gang med siste sekken og valgte å besøke de ulike produsentenes stander for å høre litt rundt. I og med at vi alltid har brukt det andre foret har jeg ikke noe på de store utenom bekjentes meninger - dermed var jeg litt åpen for alt. Jeg forventer at disse har flinke folk på stand på en slik utstilling, da mange av personene som er der har litt mer kunnskap enn "mann i gata" - og dermed kanskje forventer litt mer informasjon. På alle stedene presenterte jeg hunden kort (hadde han med), fortalte hvilket för vi hadde brukt tidligere, at han ikke hadde noen spes. problemer - men at som følge av at han var utstillingshund var pelsen viktig. Kort fortalt gikk det slik:

Royal Canin: Hun som stod der kunne mindre enn jeg husket fra da jeg selv jobbet i dyrebutikk og solgte föret. Det eneste hun kunne fortelle var at jeg burde bruke large adult (pga hundens størrelse og alder). Fikk vel en liten brosjyre også. Hun sa hun andre på standen visste mer og at vi kunne komme tilbake om ca 15min - vi sa greit og gikk videre.

Eukanuba: Fikk en brosjyre og et gavekort på en prøvepose i hånda, pekte fort på en sekk som stod der. Så var de egentlig ikke interessert i å snakke mer, så etter at vi skjønte dette ruslet vi videre.

Pro Plan: disse hadde i grunn maks flaks da en golden oppdretter stod på standen for dem. Allikevel: vi fikk tips om ulike typer för vi kunne bruke, hva som var i det, hvilken effekt det skulle ha, hvorfor akkurat det foret hun anbefalte var bra på vannhunder, en annen type vi kunne bruke på den andre hunden vår, en prøvepose og beskjed om at dersom vi kjøpte noen av de typene med godbiter fikk vi med en pose til ovs...

Etter dette gikk vi allikevel en tur tilbake ti Royal Canin - fortsatt bare hun som visste så og si ingenting der. Trenger vel kanskje ikke si at det var et lett valg hvilket för vi prøvde?

Men så kommer det ultimate lavmål for min del: Da jeg ble best i rasen på Hamar i helgen fikk jeg et gavekort fra Eukanuba. Da jeg ble BIR på en utstilling var jeg faktisk "bra nok" til å få en 3kg sekk av dem. Da jeg var en vanlig potensiell kunde i Drammen fantes jeg ikke interessant for dem, verken og snakke med om föret eller å gi en prøve. Er det faktisk slik holdning disse produsentene har? Må man ha en storvinner for og være interessant? Håper flere har meninger eller erfaringer om dette :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har går bare rundt hos fôrprodusentene på store utstillinger som dogs4all (og tidligere NKK Hamar), hvor produsentene har store stands. Mange er ofte opptatt med kunder, men har ikke opplevd dårlig kundeservice når noen har vært ledige. Spesielt Eukanuba-selgere har jeg hatt mange gode samtaler med på stands, hvor jeg har blitt tilbudt oppdretteravtale osv (selv om jeg ikke er oppdretter). Jeg syns det er mange dyktige folk som står på de standsene hvertfall. :wub:

Men ja, generelt har jeg opplevd god kundeservice hos de fleste fôrprodusentene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har tatt runden selv på NKK utstilling, og fått direkte lunken mottakelse hos noen av de store for produsentene og god hos andre. også fortalte hvaslaks raser jeg hadde, og hva jeg drev med og da tippet dem helt ut ikke info heller ikke prøveposer og fikk det plutselig travelt med annet som å rydde i sekkene somsto pent stablet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn.. Jeg fikk klart bedre fôravtaler etter meg når jeg gikk i gruppene på NKK-utstillingene oftere..

Men tja - Pro Plan fikk i alle fall meg på kroken med godt tilbud, fornuftig og hyggelig selger med masse kunnskap - på en utstilling i Rogaland for en god del år siden. Har brukt dem mer eller mindre regelmessig siden da.

Eukanuba har alltid vært litt sånn "du skal være stolt OM du får kjøpe vårt fôr" liksom... Og jeg har alltid syntes de var "skumle" å handle av... :wub:

MEN - en selger som imponerte meg (og det skjer veeeldig sjelden) var han som sto på standen for 1st Choice-fôret på NKK Trondheim. DER var det service, info og så mye man ville høre på uten at de "maste" på deg. De spurte til og med pent om de fikk sende info og tilbud på fôr - og nada mas med det. Og ja - fôret så kjempefristende ut også...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet en venn med 12 hunder, som har slitt med å få noen storforbrukeravtale, fordi h*n har 12 hannhunder, og altså ikke er oppdretter med registrert kennelnavn. Nå har h*n fått en avtale med selve zoobutikken, ikke produsenten, men det burde jo være interessant for produsent å samarbeide med en som har 12 hunder, 12 hunder spiser litt på et år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet en venn med 12 hunder, som har slitt med å få noen storforbrukeravtale, fordi h*n har 12 hannhunder, og altså ikke er oppdretter med registrert kennelnavn. Nå har h*n fått en avtale med selve zoobutikken, ikke produsenten, men det burde jo være interessant for produsent å samarbeide med en som har 12 hunder, 12 hunder spiser litt på et år.

Spesielt.... Må da være mer attraktivt enn en med kennelnavn og 1 eller 2 hunder...

Det kan vel tenkes at det har noe med reklameverdien på hunden å gjøre?

Jeg også skjønner at det er greit å bli forbundet med en hund som vinner i bøtter og spann. Men det hadde jo vært fint å selge för til litt flere enn de 20 hundene som vinner mye her til lands liksom, men kanskje bare meg ikke som ikke har skjønt greia...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan vel tenkes at det har noe med reklameverdien på hunden å gjøre?

Jo, men alle månner drar - i mitt eksempels tilfelle så er nesten alle hundene championer, de har vært mestvinnende i rasen, de stilles aktivt, brukes i avl - så om konkurrenter og valpekjøpere spør hvilket fôr som gir hundene den pelsen og blablabla, vil det jo være mange i min venns omgangskrets som hører om det fôret.

Jeg vil heller høre på en venn med samme rase hva gjelder fôranbefaling, enn å bytte fôr fordi en BIS-vinnende dachs - med helt andre behov og pelsstruktur - nevnes i samme setning som et fôrmerke. For eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...