Gå til innhold
Hundesonen.no

Destruktiv hund


Litz

Recommended Posts

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Hvis jeg ikke har gått glipp av noe, har ingen i tråden stusset over at konklusjonene i en tre dagers gammel forumtråd er tilstrekkelige til å bytte ut en fantastisk hund med litt peace of mind. Jeg kjente meg sykt ofte igjen i trådstarters ord i begynnelsen, så gikk det over til "du prøver å rettferdiggjøre en unnskyldning" til "du burde gitt det mer tid".

Jeg har masse sympati, samtidig har jeg ingen sympati.

Jeg henger ikke med i hva du mener? :)

Da jeg startet tråden var jeg fortvilet... jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg aner fremdeles ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er lei meg for at vi ikke finner noen annen løsning enn omplassering, jeg er lei meg fordi det viser seg at vi ikke har mulighet til å gi hunden det den fortjener.

Skulle gjerne beholdt han, men jeg syns det vil være feil når jeg vet at jeg aldri kan gi han mulighet til å løpe i 1-2 timer hver dag. Jeg kan ikke sykle over lengre distanser, og jogging er utelukket. Datteren min er skeptisk til hunden siden han er såpass voldsom under lek.

Jeg er ikke ute etter sympati, jeg er ute etter at hunden skal få det best mulig.

Det har tatt mange dager før jeg har villet innrømme overfor meg selv at dette ikke er riktig hund for min familie.

Så jeg er usikker på hva du vil fram til. :)

Hvis det var ett stikk og ett hint om at jeg burde tenkt på dette før, så er jeg fullstendig klar over det.

Jeg trenger ingen andre til å gi meg dårlig samvittighet for akkurat det...det klarer jeg fint på egen hånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok over gjennomsnittet treg, men jeg skjønner ikke hva du mener. :) Kan du omformulere?

Samtidig så stusser jeg veldig over hvaslags hund trådstarter skal finne som ikke er retriver, ikke er langhåret, ikke bjeffer, ikke har vakt i seg, ikke er reservert og ikke er for krevende fysisk og samtidig stor. Støtter å ta det rolig med jakten på neste hund, og hvertfall vente til gubben er 100% med på det og innser at destruksjon kan være en del av det å ha valp/unghund.

Valp er utelukket uansett. Jeg vil ikke ha valp, aldri villet ha det, kommer aldri til å ville ha det.

Tja, neste rase... den perfekte hunden finnes ikke tror jeg. Men det betyr ikke at man ikke kan finne en hund som passer.

AH er utelukket pga det ekstremt store aktivitetsnivået de har. Jeg fikk fortalt at det ikke var noe problem så lenge han fikk ett par gode og lange turer hver dag... det har han fått hele tiden mens han har vært her. Men det har jeg jo fått erfare at ikke er nok.

Men når jeg har kriterier til raser så er dette ett ønske og ikke noe som er bombastisk. (med unntak av at jeg ikke vil ha liten hund, og ikke langhåret) Så alle raser over en viss størrelse og som er korthåret er i grunnen aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan hadde du tenkt at dette skulle løses da?..

At forrige eier jobbet med dette :lol:

Ehm, ja - men for å jobbe med slikt bør man ha dem fra de er valp...

Og joda, jeg har også en riesen som ikke er særlig til vakthund, en basenji som elsker mennesker og en saluki som ikke spiser høns og ikke finnes reservert ovenfor mennesker, men jeg hadde ikke turt å skaffe meg en halvvoksen/voksen av noen av dem og satset på at det skulle gå bra om det var kravene mine.

Som skrevet over, du overtar jo ikke da en bjeffete hund. Faktisk er det mye lettere å sikre seg en hund man vet hva slags egenskaper og kvaliteter innehar.

Nå mener ikke jeg at man bør skaffe seg en typisk vakthund, eksempelet med GD var fordi jeg aldri har møtt en bjeffete sådan, ei en med lang pels, som krever ekstremt mye trim, reservert for fremmede.. og liten :ahappy: Meeeen nå anbefaler ikke jeg rasen på noen måte det var bare for å vise at det går an å finne en rase som passer for seg og sine, men av og til må man nok velge bort noen ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leking med ball til bikkja ikke orker å løpe etter ballen mer, det høres for meg ut som bikkja har blitt veldig stressa... Å løpe etter ball og ball og ball og løpe mer etter ball, for så å komme hjem og ikke ha noe stimuli... Stresset sitter i allikevel, det er jo ikke noe man kan "skru av". Tenk for en husky å ha så mye jakt, å ruse seg så høyt opp i stress, og så pang, uten noe "nedjogg" eller "nedstress" så er det hjem og ikke gjøre noe. Da vil hunden leke - den er overstadig, den mister hemninger og blir voldsom.

For meg virker det som den mest logiske forklaringen på den atferden - bare for å ha den forklart fra mitt synspunkt. Kan hende det finnes andre meninger, hadde vært interessant å høre andres atferdsanalyse.

Jeg reagerte også på dette. Ved å kaste ball så trigger du hundens jakt - drepe innstinkt. De får bare den mest stressende delen av jakten, og kan gire opp en hund voldsomt om man holder lenge på med det. Jeg tror at det nok har stresset han veldig, og det kan være årsaken til at han hadde det utfallet mot datteren din.

Jeg må bare si at jeg vil støtte deg på den avgjørelsen dere har tatt om å omplassere han. Det er ikke et nederlag, det er å ta ansvar for at hunden skal få et hjem som kan gi han mer enn dere kan. Det betyr ikke at dere ikke kan ha hund, dere kan bare ikke ha en såpass krevende hund som en husky faktisk er. Det er mye bedre å omplassere han enn å klamre seg til stoltheten, og beholde han, når han tydelig viser at han ikke har det optimalt. Det er altfor mange som absolutt skal klare det selv, og tilslutt så ender det tragisk med at hunden gjør noe dumt pga understimulering eller stress. Prøv å tenk positivt, dere har gått på en smell med dette nå, men hvis dere er helt ærlige med dere selv og hverandre når det gjelder hva dere kan tilby en hund, så vil dere finne en rase som fungerer godt sammen med dere :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er vel det jeg prøver å tenke... men det svir i stoltheten uansett.

Jeg vet at det ikke er ett nederlag å ta avgjørelsen, men like fullt føles det som ett nederlag å ikke kunne gi hunden det den fortjener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg skulle oppdatere litt med hva som skjer.

Har vært i kontakt med flere hundekjørere og fikk tips om et par som var på utkikk etter en husky til. Skal prate med dem i kveld.

Flere hundekjørere som sprer ordet videre til sine bekjente og fora... annonse ligger ute på blandt annet hundekjørerpostlista på Yahoo (som har over 1000 brukere) og ordet er spredd til medlemmer av Oslomarka Trekkhundklubb.

Fikk også tips av ei i familien som er aktiv i Norske Redningshunder... hun visste om ett par hundekjørere som kunne være interessert.

Så da er det bare å krysse fingrene for at han kommer til noen som vil bruke han til det han er avlet for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo supert ;)

I mellomtiden kan du jo f eks prøve å trene mer hodetrim, og se om det gjør hunden roligere?

Det kan jo hende du blir boende med bikkja en stund til. :P En hund har begrenset hjernekapasitet, så må de bruke den, konker de fortere ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har Shadow fått et nytt hjem i Numedalen.

www.sledehunder.no

Blandede følelser her nå. Jeg er veldig lei meg fordi det ikke funket her hos oss... samtidig er jeg både glad og lettet over at han nå får komme til noen som kan bruke han og gi han det livet han fortjener. :heart::lol::getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...