Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi eller mentalt?


malingull

Recommended Posts

Skrevet

Min tispe på 2 og et halvt år har over en lang periode gnaget av seg "potelæret" og gnager seg sår og rød i potene. Etter flere vetrinærbesøk har vi bare fått beskjed om å sette henne på allergifôr. I tillegg har vi satt henne på lakseolje. Pelsen har blitt bedre og flassingen er så og si borte, men gnagingen fortsetter og fortsetter.

Derfor lurer jeg på om dette kan være mentalt? Hvordan kan jeg eventuelt trene henne slik at hun ikke gnager. Jeg har prøvd å spraye på sånn spray som smaker vondt, men dette hjelper heller ikke. Hvis jeg smører på ting, blir det bare enda mere spennende å sleike. Hver gang jeg tar henne i å gnage slutter hun i 5 minutter, men fortsetter etter en liten stund. Det har til og med gått så langt at hun gjemmer seg på kjøkken, bad, terasse og soverom bare for å gnage. Hun får mosjon ved sykling og lange turer, så tviler på at dette kommer av kjedsomhet.

Hun fikk kortisonpiller en liten periode, og det virket som om dette hjalp.

Er ganske rådvill her.

Noen som har vært igjennom det samme?

Jeg vurderer alternativ behandling. Er dette noe å anbefale?

Det kan legges til at hun er en bullehund- og de har jo ofte hudproblemer.

Håper noen kan gjøre meg klokere.

Skrevet

Du skriver at du har vært hos vet. flere ganger, har hun noen gang tatt en skikkelig allergitest? Uten det å se på blir det bare synsing fra vet'ens side. Så det første jeg ville gjort var å ta en test og se hva hun evt. reagerer på. Og deretter behandle henne for det, kanskje du bare behøver å kutte på noen få ting..

Hva mede å få en time hos Are Thoresen, han regnes jo for å være blant de beste på hud. Og i tillegg holder han jo til i Vestfold, og det gjør jo du også såvidt jeg kan se

Skrevet

Du skriver at du har vært hos vet. flere ganger, har hun noen gang tatt en skikkelig allergitest? Uten det å se på blir det bare synsing fra vet'ens side. Så det første jeg ville gjort var å ta en test og se hva hun evt. reagerer på. Og deretter behandle henne for det, kanskje du bare behøver å kutte på noen få ting..

Hun får ingenting annet enn allergifor. Ikke engang en pølsebit. Dette for å utelukke eller bekrefte om hun har allergi. Det virker som om vetrinæren ikke vil ta allergitest faktisk. Har vært hos to vetrinærer og begge har sagt det samme: at det mest sannsynlig er furunklose og at å finne ut av allergier er en lang og dyr prosess- noe som ikke er meg i mot, så lenge hunden har det bra!

Derfor lurer jeg på om jeg blir nødt til å finne ut av det her selv, siden vetrinærene er så trege.

Skrevet

Allergifôr er vel og bra det, men det hjelper jo lite om hunden reagerer på husstøvmidd f eks... eller midden som finnes i alt av tørrfôr.

Og dette er to relativt vanlige allergier hos hunder.

Så jeg ville dratt til veterinæren og bedt dem ta en utvidet allergiprøve så dere får klarlagt nøyaktig _hva_ han reagerer på.

Gnagingen kan være en blanding av allergi og mentalt. Dvs, det kan ha startet som kløing pga allergi, men kan fortsette som en tvangshandling selv om han ikke klør lenger pga at hunden er vant til å gjøre det. (akkurat som jukking... det kan starte pga hormoner, men kan fortsette selv etter kastrering fordi det da er innlært adferd)

Skrevet

Areeeeeeee Thoreseeeeeeeeen!

Når skal du høre på meg? :)

Jeg hører på deg, men jeg har hukommelsestaaaap :wub: hehe!

Og jeg begynner å bli mer og mer overbevist om at det er tvangshandlinger :)

Skrevet

Syntes det høres ut som det sitter i hodet, og da ville jeg prøvd Gry Løberg. Men det skader uansett ikke å gå til Are Thoresen, man kan behandle psykiske tilstander også med alternativ medisin.

Lykke til, det høres ikke gøy ut for noen av dere.

Skrevet

Min forrige hund gnaget på labbene sine pga smerter i bena.

Veterinæren mente det var allergi, ett røntgenbilde (som forøvrig veterinæren var helt imot og nesten nektet) viste at han hadde forkalkninger i albuer, skuldre og rygg.

Skrevet

Men hva med å sette på sokker inne for en stund? Bare pass på at det er noen tynne og litt luftige så hunden ikke blir klam på labbene.

Slutta hun å gnage når hun fikk kortison?

Hva slgs bullehund er det?

Skrevet

Få tatt en skikkelig alergitest og få tatt røntgen av føttene. I tilegg så sier du at den er nok aktivisert, noe som er bra, men vær obs på at stress kan være en like sannsynlig grunn til slikking og biting som kjedsomhet, og stress kan de ha fordi om de blir trent, de kan også få stress om de blir trent for mye eller feil type trening.

Skrevet

Ja, hun har litt stessa tendenser. Selv om jeg merker dette mest når vi er ute. Hun er jo en hund med fart og spenst og som liker aktivitet. Hun har allikevel roet seg MYE siden tenåringsperioden.

Når det kommer til sokker, går dem rett av på noen få sekunder hvis vi ikke passer på- konstant. Som sagt tidligere, alt man putter på labbene gjør det mer interessant.

Ja, hun ble mye bedre av kortisonen, så jeg blir litt forvirret. Det går veldig i perioder med slikkingen og gnagingen. Noen ganger er hun helt fin, mens andre ganger gjør hun ikke annet enn å snike seg unna for å gnage.

Nå får hun snart løpetid, men vet ikke om dette skal ha noen innvirkning på stressnivå med tanke på hormoner osv.?

Håper virkelig ikke det er noe galt med beina hennes, stakkars liten.

Takker for svar. Må nok ta litt tak i disse dyrlegene og be dem om å ta det her på alvor. Begynner å bli ganske slitsomt for alle sammen.

Hadde håpet så fælt på at allergifôret hjalp, men det ser dårlig ut. Det eneste jeg kan se forskjell på, er at pelsen skinner mer.

Skrevet

Så trasig at hunden din er plaget med kløe og gnaging. Jeg har selv en hund med noen de samme problemene, bla 24/7 potegnaging og generell kløe i huden, men takket være Thoresen og diett (Vom og hundemat og grønnsaker) har han blitt enormt mye bedre og er på god vei til å bli helt frisk. Da jeg konsulterte min vanlige (skolemedisinske)veterinær ville h*n pøse på med kortisonkrem, dyre blodprøver og allergifôr (som han ikke tålte) og kun behandle symptomene fordi årsaken til kløen kunne være så mangt.. Jeg valgte å prøve Thoresen og har ikke angret på det, og jeg vil påstå jeg har også spart masse penger siden hans behandling ikke innebærer blodprøver, rådyrt diettfôr og all slags kremer ol. ;)

Skrevet

Ettersom hunden ble mye bedre av kortison tror ikke jeg det er mentalt. Da burde ikke kortisonen hatt noen virkning.

En skikkelig allergi test og Thoresen tror jeg at jeg ville prøvd.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...