Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi eller mentalt?


malingull

Recommended Posts

Min tispe på 2 og et halvt år har over en lang periode gnaget av seg "potelæret" og gnager seg sår og rød i potene. Etter flere vetrinærbesøk har vi bare fått beskjed om å sette henne på allergifôr. I tillegg har vi satt henne på lakseolje. Pelsen har blitt bedre og flassingen er så og si borte, men gnagingen fortsetter og fortsetter.

Derfor lurer jeg på om dette kan være mentalt? Hvordan kan jeg eventuelt trene henne slik at hun ikke gnager. Jeg har prøvd å spraye på sånn spray som smaker vondt, men dette hjelper heller ikke. Hvis jeg smører på ting, blir det bare enda mere spennende å sleike. Hver gang jeg tar henne i å gnage slutter hun i 5 minutter, men fortsetter etter en liten stund. Det har til og med gått så langt at hun gjemmer seg på kjøkken, bad, terasse og soverom bare for å gnage. Hun får mosjon ved sykling og lange turer, så tviler på at dette kommer av kjedsomhet.

Hun fikk kortisonpiller en liten periode, og det virket som om dette hjalp.

Er ganske rådvill her.

Noen som har vært igjennom det samme?

Jeg vurderer alternativ behandling. Er dette noe å anbefale?

Det kan legges til at hun er en bullehund- og de har jo ofte hudproblemer.

Håper noen kan gjøre meg klokere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at du har vært hos vet. flere ganger, har hun noen gang tatt en skikkelig allergitest? Uten det å se på blir det bare synsing fra vet'ens side. Så det første jeg ville gjort var å ta en test og se hva hun evt. reagerer på. Og deretter behandle henne for det, kanskje du bare behøver å kutte på noen få ting..

Hva mede å få en time hos Are Thoresen, han regnes jo for å være blant de beste på hud. Og i tillegg holder han jo til i Vestfold, og det gjør jo du også såvidt jeg kan se

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at du har vært hos vet. flere ganger, har hun noen gang tatt en skikkelig allergitest? Uten det å se på blir det bare synsing fra vet'ens side. Så det første jeg ville gjort var å ta en test og se hva hun evt. reagerer på. Og deretter behandle henne for det, kanskje du bare behøver å kutte på noen få ting..

Hun får ingenting annet enn allergifor. Ikke engang en pølsebit. Dette for å utelukke eller bekrefte om hun har allergi. Det virker som om vetrinæren ikke vil ta allergitest faktisk. Har vært hos to vetrinærer og begge har sagt det samme: at det mest sannsynlig er furunklose og at å finne ut av allergier er en lang og dyr prosess- noe som ikke er meg i mot, så lenge hunden har det bra!

Derfor lurer jeg på om jeg blir nødt til å finne ut av det her selv, siden vetrinærene er så trege.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergifôr er vel og bra det, men det hjelper jo lite om hunden reagerer på husstøvmidd f eks... eller midden som finnes i alt av tørrfôr.

Og dette er to relativt vanlige allergier hos hunder.

Så jeg ville dratt til veterinæren og bedt dem ta en utvidet allergiprøve så dere får klarlagt nøyaktig _hva_ han reagerer på.

Gnagingen kan være en blanding av allergi og mentalt. Dvs, det kan ha startet som kløing pga allergi, men kan fortsette som en tvangshandling selv om han ikke klør lenger pga at hunden er vant til å gjøre det. (akkurat som jukking... det kan starte pga hormoner, men kan fortsette selv etter kastrering fordi det da er innlært adferd)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det høres ut som det sitter i hodet, og da ville jeg prøvd Gry Løberg. Men det skader uansett ikke å gå til Are Thoresen, man kan behandle psykiske tilstander også med alternativ medisin.

Lykke til, det høres ikke gøy ut for noen av dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund gnaget på labbene sine pga smerter i bena.

Veterinæren mente det var allergi, ett røntgenbilde (som forøvrig veterinæren var helt imot og nesten nektet) viste at han hadde forkalkninger i albuer, skuldre og rygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva med å sette på sokker inne for en stund? Bare pass på at det er noen tynne og litt luftige så hunden ikke blir klam på labbene.

Slutta hun å gnage når hun fikk kortison?

Hva slgs bullehund er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få tatt en skikkelig alergitest og få tatt røntgen av føttene. I tilegg så sier du at den er nok aktivisert, noe som er bra, men vær obs på at stress kan være en like sannsynlig grunn til slikking og biting som kjedsomhet, og stress kan de ha fordi om de blir trent, de kan også få stress om de blir trent for mye eller feil type trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun har litt stessa tendenser. Selv om jeg merker dette mest når vi er ute. Hun er jo en hund med fart og spenst og som liker aktivitet. Hun har allikevel roet seg MYE siden tenåringsperioden.

Når det kommer til sokker, går dem rett av på noen få sekunder hvis vi ikke passer på- konstant. Som sagt tidligere, alt man putter på labbene gjør det mer interessant.

Ja, hun ble mye bedre av kortisonen, så jeg blir litt forvirret. Det går veldig i perioder med slikkingen og gnagingen. Noen ganger er hun helt fin, mens andre ganger gjør hun ikke annet enn å snike seg unna for å gnage.

Nå får hun snart løpetid, men vet ikke om dette skal ha noen innvirkning på stressnivå med tanke på hormoner osv.?

Håper virkelig ikke det er noe galt med beina hennes, stakkars liten.

Takker for svar. Må nok ta litt tak i disse dyrlegene og be dem om å ta det her på alvor. Begynner å bli ganske slitsomt for alle sammen.

Hadde håpet så fælt på at allergifôret hjalp, men det ser dårlig ut. Det eneste jeg kan se forskjell på, er at pelsen skinner mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trasig at hunden din er plaget med kløe og gnaging. Jeg har selv en hund med noen de samme problemene, bla 24/7 potegnaging og generell kløe i huden, men takket være Thoresen og diett (Vom og hundemat og grønnsaker) har han blitt enormt mye bedre og er på god vei til å bli helt frisk. Da jeg konsulterte min vanlige (skolemedisinske)veterinær ville h*n pøse på med kortisonkrem, dyre blodprøver og allergifôr (som han ikke tålte) og kun behandle symptomene fordi årsaken til kløen kunne være så mangt.. Jeg valgte å prøve Thoresen og har ikke angret på det, og jeg vil påstå jeg har også spart masse penger siden hans behandling ikke innebærer blodprøver, rådyrt diettfôr og all slags kremer ol. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...