Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi eller mentalt?


malingull

Recommended Posts

Skrevet

Min tispe på 2 og et halvt år har over en lang periode gnaget av seg "potelæret" og gnager seg sår og rød i potene. Etter flere vetrinærbesøk har vi bare fått beskjed om å sette henne på allergifôr. I tillegg har vi satt henne på lakseolje. Pelsen har blitt bedre og flassingen er så og si borte, men gnagingen fortsetter og fortsetter.

Derfor lurer jeg på om dette kan være mentalt? Hvordan kan jeg eventuelt trene henne slik at hun ikke gnager. Jeg har prøvd å spraye på sånn spray som smaker vondt, men dette hjelper heller ikke. Hvis jeg smører på ting, blir det bare enda mere spennende å sleike. Hver gang jeg tar henne i å gnage slutter hun i 5 minutter, men fortsetter etter en liten stund. Det har til og med gått så langt at hun gjemmer seg på kjøkken, bad, terasse og soverom bare for å gnage. Hun får mosjon ved sykling og lange turer, så tviler på at dette kommer av kjedsomhet.

Hun fikk kortisonpiller en liten periode, og det virket som om dette hjalp.

Er ganske rådvill her.

Noen som har vært igjennom det samme?

Jeg vurderer alternativ behandling. Er dette noe å anbefale?

Det kan legges til at hun er en bullehund- og de har jo ofte hudproblemer.

Håper noen kan gjøre meg klokere.

Skrevet

Du skriver at du har vært hos vet. flere ganger, har hun noen gang tatt en skikkelig allergitest? Uten det å se på blir det bare synsing fra vet'ens side. Så det første jeg ville gjort var å ta en test og se hva hun evt. reagerer på. Og deretter behandle henne for det, kanskje du bare behøver å kutte på noen få ting..

Hva mede å få en time hos Are Thoresen, han regnes jo for å være blant de beste på hud. Og i tillegg holder han jo til i Vestfold, og det gjør jo du også såvidt jeg kan se

Skrevet

Du skriver at du har vært hos vet. flere ganger, har hun noen gang tatt en skikkelig allergitest? Uten det å se på blir det bare synsing fra vet'ens side. Så det første jeg ville gjort var å ta en test og se hva hun evt. reagerer på. Og deretter behandle henne for det, kanskje du bare behøver å kutte på noen få ting..

Hun får ingenting annet enn allergifor. Ikke engang en pølsebit. Dette for å utelukke eller bekrefte om hun har allergi. Det virker som om vetrinæren ikke vil ta allergitest faktisk. Har vært hos to vetrinærer og begge har sagt det samme: at det mest sannsynlig er furunklose og at å finne ut av allergier er en lang og dyr prosess- noe som ikke er meg i mot, så lenge hunden har det bra!

Derfor lurer jeg på om jeg blir nødt til å finne ut av det her selv, siden vetrinærene er så trege.

Skrevet

Allergifôr er vel og bra det, men det hjelper jo lite om hunden reagerer på husstøvmidd f eks... eller midden som finnes i alt av tørrfôr.

Og dette er to relativt vanlige allergier hos hunder.

Så jeg ville dratt til veterinæren og bedt dem ta en utvidet allergiprøve så dere får klarlagt nøyaktig _hva_ han reagerer på.

Gnagingen kan være en blanding av allergi og mentalt. Dvs, det kan ha startet som kløing pga allergi, men kan fortsette som en tvangshandling selv om han ikke klør lenger pga at hunden er vant til å gjøre det. (akkurat som jukking... det kan starte pga hormoner, men kan fortsette selv etter kastrering fordi det da er innlært adferd)

Skrevet

Areeeeeeee Thoreseeeeeeeeen!

Når skal du høre på meg? :)

Jeg hører på deg, men jeg har hukommelsestaaaap :wub: hehe!

Og jeg begynner å bli mer og mer overbevist om at det er tvangshandlinger :)

Skrevet

Syntes det høres ut som det sitter i hodet, og da ville jeg prøvd Gry Løberg. Men det skader uansett ikke å gå til Are Thoresen, man kan behandle psykiske tilstander også med alternativ medisin.

Lykke til, det høres ikke gøy ut for noen av dere.

Skrevet

Min forrige hund gnaget på labbene sine pga smerter i bena.

Veterinæren mente det var allergi, ett røntgenbilde (som forøvrig veterinæren var helt imot og nesten nektet) viste at han hadde forkalkninger i albuer, skuldre og rygg.

Skrevet

Men hva med å sette på sokker inne for en stund? Bare pass på at det er noen tynne og litt luftige så hunden ikke blir klam på labbene.

Slutta hun å gnage når hun fikk kortison?

Hva slgs bullehund er det?

Skrevet

Få tatt en skikkelig alergitest og få tatt røntgen av føttene. I tilegg så sier du at den er nok aktivisert, noe som er bra, men vær obs på at stress kan være en like sannsynlig grunn til slikking og biting som kjedsomhet, og stress kan de ha fordi om de blir trent, de kan også få stress om de blir trent for mye eller feil type trening.

Skrevet

Ja, hun har litt stessa tendenser. Selv om jeg merker dette mest når vi er ute. Hun er jo en hund med fart og spenst og som liker aktivitet. Hun har allikevel roet seg MYE siden tenåringsperioden.

Når det kommer til sokker, går dem rett av på noen få sekunder hvis vi ikke passer på- konstant. Som sagt tidligere, alt man putter på labbene gjør det mer interessant.

Ja, hun ble mye bedre av kortisonen, så jeg blir litt forvirret. Det går veldig i perioder med slikkingen og gnagingen. Noen ganger er hun helt fin, mens andre ganger gjør hun ikke annet enn å snike seg unna for å gnage.

Nå får hun snart løpetid, men vet ikke om dette skal ha noen innvirkning på stressnivå med tanke på hormoner osv.?

Håper virkelig ikke det er noe galt med beina hennes, stakkars liten.

Takker for svar. Må nok ta litt tak i disse dyrlegene og be dem om å ta det her på alvor. Begynner å bli ganske slitsomt for alle sammen.

Hadde håpet så fælt på at allergifôret hjalp, men det ser dårlig ut. Det eneste jeg kan se forskjell på, er at pelsen skinner mer.

Skrevet

Så trasig at hunden din er plaget med kløe og gnaging. Jeg har selv en hund med noen de samme problemene, bla 24/7 potegnaging og generell kløe i huden, men takket være Thoresen og diett (Vom og hundemat og grønnsaker) har han blitt enormt mye bedre og er på god vei til å bli helt frisk. Da jeg konsulterte min vanlige (skolemedisinske)veterinær ville h*n pøse på med kortisonkrem, dyre blodprøver og allergifôr (som han ikke tålte) og kun behandle symptomene fordi årsaken til kløen kunne være så mangt.. Jeg valgte å prøve Thoresen og har ikke angret på det, og jeg vil påstå jeg har også spart masse penger siden hans behandling ikke innebærer blodprøver, rådyrt diettfôr og all slags kremer ol. ;)

Skrevet

Ettersom hunden ble mye bedre av kortison tror ikke jeg det er mentalt. Da burde ikke kortisonen hatt noen virkning.

En skikkelig allergi test og Thoresen tror jeg at jeg ville prøvd.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...