Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi eller mentalt?


malingull

Recommended Posts

Skrevet

Min tispe på 2 og et halvt år har over en lang periode gnaget av seg "potelæret" og gnager seg sår og rød i potene. Etter flere vetrinærbesøk har vi bare fått beskjed om å sette henne på allergifôr. I tillegg har vi satt henne på lakseolje. Pelsen har blitt bedre og flassingen er så og si borte, men gnagingen fortsetter og fortsetter.

Derfor lurer jeg på om dette kan være mentalt? Hvordan kan jeg eventuelt trene henne slik at hun ikke gnager. Jeg har prøvd å spraye på sånn spray som smaker vondt, men dette hjelper heller ikke. Hvis jeg smører på ting, blir det bare enda mere spennende å sleike. Hver gang jeg tar henne i å gnage slutter hun i 5 minutter, men fortsetter etter en liten stund. Det har til og med gått så langt at hun gjemmer seg på kjøkken, bad, terasse og soverom bare for å gnage. Hun får mosjon ved sykling og lange turer, så tviler på at dette kommer av kjedsomhet.

Hun fikk kortisonpiller en liten periode, og det virket som om dette hjalp.

Er ganske rådvill her.

Noen som har vært igjennom det samme?

Jeg vurderer alternativ behandling. Er dette noe å anbefale?

Det kan legges til at hun er en bullehund- og de har jo ofte hudproblemer.

Håper noen kan gjøre meg klokere.

Skrevet

Du skriver at du har vært hos vet. flere ganger, har hun noen gang tatt en skikkelig allergitest? Uten det å se på blir det bare synsing fra vet'ens side. Så det første jeg ville gjort var å ta en test og se hva hun evt. reagerer på. Og deretter behandle henne for det, kanskje du bare behøver å kutte på noen få ting..

Hva mede å få en time hos Are Thoresen, han regnes jo for å være blant de beste på hud. Og i tillegg holder han jo til i Vestfold, og det gjør jo du også såvidt jeg kan se

Skrevet

Du skriver at du har vært hos vet. flere ganger, har hun noen gang tatt en skikkelig allergitest? Uten det å se på blir det bare synsing fra vet'ens side. Så det første jeg ville gjort var å ta en test og se hva hun evt. reagerer på. Og deretter behandle henne for det, kanskje du bare behøver å kutte på noen få ting..

Hun får ingenting annet enn allergifor. Ikke engang en pølsebit. Dette for å utelukke eller bekrefte om hun har allergi. Det virker som om vetrinæren ikke vil ta allergitest faktisk. Har vært hos to vetrinærer og begge har sagt det samme: at det mest sannsynlig er furunklose og at å finne ut av allergier er en lang og dyr prosess- noe som ikke er meg i mot, så lenge hunden har det bra!

Derfor lurer jeg på om jeg blir nødt til å finne ut av det her selv, siden vetrinærene er så trege.

Skrevet

Allergifôr er vel og bra det, men det hjelper jo lite om hunden reagerer på husstøvmidd f eks... eller midden som finnes i alt av tørrfôr.

Og dette er to relativt vanlige allergier hos hunder.

Så jeg ville dratt til veterinæren og bedt dem ta en utvidet allergiprøve så dere får klarlagt nøyaktig _hva_ han reagerer på.

Gnagingen kan være en blanding av allergi og mentalt. Dvs, det kan ha startet som kløing pga allergi, men kan fortsette som en tvangshandling selv om han ikke klør lenger pga at hunden er vant til å gjøre det. (akkurat som jukking... det kan starte pga hormoner, men kan fortsette selv etter kastrering fordi det da er innlært adferd)

Skrevet

Areeeeeeee Thoreseeeeeeeeen!

Når skal du høre på meg? :)

Jeg hører på deg, men jeg har hukommelsestaaaap :wub: hehe!

Og jeg begynner å bli mer og mer overbevist om at det er tvangshandlinger :)

Skrevet

Syntes det høres ut som det sitter i hodet, og da ville jeg prøvd Gry Løberg. Men det skader uansett ikke å gå til Are Thoresen, man kan behandle psykiske tilstander også med alternativ medisin.

Lykke til, det høres ikke gøy ut for noen av dere.

Skrevet

Min forrige hund gnaget på labbene sine pga smerter i bena.

Veterinæren mente det var allergi, ett røntgenbilde (som forøvrig veterinæren var helt imot og nesten nektet) viste at han hadde forkalkninger i albuer, skuldre og rygg.

Skrevet

Men hva med å sette på sokker inne for en stund? Bare pass på at det er noen tynne og litt luftige så hunden ikke blir klam på labbene.

Slutta hun å gnage når hun fikk kortison?

Hva slgs bullehund er det?

Skrevet

Få tatt en skikkelig alergitest og få tatt røntgen av føttene. I tilegg så sier du at den er nok aktivisert, noe som er bra, men vær obs på at stress kan være en like sannsynlig grunn til slikking og biting som kjedsomhet, og stress kan de ha fordi om de blir trent, de kan også få stress om de blir trent for mye eller feil type trening.

Skrevet

Ja, hun har litt stessa tendenser. Selv om jeg merker dette mest når vi er ute. Hun er jo en hund med fart og spenst og som liker aktivitet. Hun har allikevel roet seg MYE siden tenåringsperioden.

Når det kommer til sokker, går dem rett av på noen få sekunder hvis vi ikke passer på- konstant. Som sagt tidligere, alt man putter på labbene gjør det mer interessant.

Ja, hun ble mye bedre av kortisonen, så jeg blir litt forvirret. Det går veldig i perioder med slikkingen og gnagingen. Noen ganger er hun helt fin, mens andre ganger gjør hun ikke annet enn å snike seg unna for å gnage.

Nå får hun snart løpetid, men vet ikke om dette skal ha noen innvirkning på stressnivå med tanke på hormoner osv.?

Håper virkelig ikke det er noe galt med beina hennes, stakkars liten.

Takker for svar. Må nok ta litt tak i disse dyrlegene og be dem om å ta det her på alvor. Begynner å bli ganske slitsomt for alle sammen.

Hadde håpet så fælt på at allergifôret hjalp, men det ser dårlig ut. Det eneste jeg kan se forskjell på, er at pelsen skinner mer.

Skrevet

Så trasig at hunden din er plaget med kløe og gnaging. Jeg har selv en hund med noen de samme problemene, bla 24/7 potegnaging og generell kløe i huden, men takket være Thoresen og diett (Vom og hundemat og grønnsaker) har han blitt enormt mye bedre og er på god vei til å bli helt frisk. Da jeg konsulterte min vanlige (skolemedisinske)veterinær ville h*n pøse på med kortisonkrem, dyre blodprøver og allergifôr (som han ikke tålte) og kun behandle symptomene fordi årsaken til kløen kunne være så mangt.. Jeg valgte å prøve Thoresen og har ikke angret på det, og jeg vil påstå jeg har også spart masse penger siden hans behandling ikke innebærer blodprøver, rådyrt diettfôr og all slags kremer ol. ;)

Skrevet

Ettersom hunden ble mye bedre av kortison tror ikke jeg det er mentalt. Da burde ikke kortisonen hatt noen virkning.

En skikkelig allergi test og Thoresen tror jeg at jeg ville prøvd.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...