Bitehemming

[Djervekvinnen]

Jeg har tenkt litt på dette med biting, og hvor ulike hunder er når det kommer til biting.

Noen hunder har kjempegod bitehemming, andre biter så snart de får sjangsen. Tenker nå mot andre hunder.

Chanti har veldig god bitehemming. Hun har vært i konflinkter flere ganger, men de andre hundene har aldri fått bittsår fra henne, men hun derimot får nesten alltid sår. Hun har også omgått miniatyrhunder i tidligere hjem og røket ihop med dem uten at det har blitt en eneste skramme, kun bare lyd.

Nitro derimot biter ingenting, han er typen underkaster seg tvert, og hyler og jamrer. Jeg kan ikke se for meg han sloss med noen i det hele tatt..

Jeg har møtt hunder som biter så snart de får sjangsen. Som feks den som bet mine to igår. En leonberger hanne (2,5 år). Han har slosst med en annen hanne da de møttes i bånd og den andre hannen ble ganske skadet. Siden da har de ikke følt seg trygg på han og har begynt å komme på treninger med klubben for å trene med han. Eieren mistet han på trening, men har var bundet i et tre i langtau, og han løp rett bort til en annen hanne og rakk den akkurat før tauet strammet seg, og bet han over ryggen. Ble ingen skader for de skilte de fort. Og igår røk han av seg grima ved et nykk da han var bundet, når vi var på fellestur og han kom løpende bort til mine, Nitro var bundet i et tre og Chanti slapp jeg. Han føk rett på Nitro og bet han, selv om Nitro hyla og skrek og løp rundt og rundt treet. Han bet også Chanti da hun fløy på han og bjeffa.

Svigersøstera mi har ei tispe som også tyr kjempelett til biting hvis det blir konflinkt..

Min forrige tispe hadde også god bitehemming, og selv om det ble noen komflinkter iblant, ble det aldri noen sår.

Hvorfor er det slik at noen hunder tyr så lett til biting? Hvordan kan man unngå dette når man får seg hund? Er det i gemyttet, eller pregning, psyke? Jeg prøver å forstå bedre dette, og hva folk gjør feil eller hva som har betydning for at det blir sånn..

Noen hunder glefser jo mye lettere når de er redde, og andre igjen glefser ikke i det hele tatt når de er redde..

[trulte]

Vet noen oppdrettere har valpen til de er 9 uker for de mener de trenger den ekstra uken hos søsken/mor å lære bitehemming. Vet ikke om det er noe i det eller ikke.

[Gåsa]

Spennende tema lurer på det jeg også Hun jeg har nå er som Nitro.Forrige hunden min(Engelsk setter) var en veldig bestemt dame på de gamle dagene til andre hunder ofte var et blikk nok men,holdt ikke det dyttet hun nesa hardt i siden på de!Haha,komisk ting å gjøre Så jeg var aldri redd for hun skulle skade noen da hun aldri bet.

[Djervekvinnen]

Ja jeg syns også det er interessant. Skulle likt å vite litt mer om temaet. Håper noen har noen teorier å komme med (foreløpig ser det mørkt ut hehe. kanskje det ikke er så mange som vet noe om dette?)

Ang leveringstid tror jeg faktisk ikke det har så mye å si.. Ihvertfall basert på egne erfaringer.

[Huldra]

Jeg har også lest at valper lærer bitehemming fra de er 8 til de er 9 uker. Neimen om jeg vet. Det må i så fall være i forhold til mor og søsken, og ikke gjelde mennesker. Det kan forsåvidt godt hende at det stemmer, men om kun èn uke tidlig i valpens liv skal kunne forutsi absolutt alt om bitehemming senere i livet, det tviler jeg i grunnen på. Det eneste jeg kan komme på nå, er Ian Dunbar som har sagt at bittet kan være med å kategorisere hvor "farlig" en hund anses å være, mtp hundeaggresivitet. Eksempelet var xxxxx som slåss ofte, men aldri gir bittskader, kontra Hund2 som slåss ekstremt sjelden men alltid gir store bittskader. Sistnevnte er mye farligere enn første. Men det sier jo ikke noe om hvorfor de har blitt sånn da.. Kanskje du finner ut mer hvis du søker på bitehemming, Ian Dunbar og hundeaggresjon?