Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitehemming


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har tenkt litt på dette med biting, og hvor ulike hunder er når det kommer til biting.

Noen hunder har kjempegod bitehemming, andre biter så snart de får sjangsen. Tenker nå mot andre hunder.

Chanti har veldig god bitehemming. Hun har vært i konflinkter flere ganger, men de andre hundene har aldri fått bittsår fra henne, men hun derimot får nesten alltid sår. Hun har også omgått miniatyrhunder i tidligere hjem og røket ihop med dem uten at det har blitt en eneste skramme, kun bare lyd.

Nitro derimot biter ingenting, han er typen underkaster seg tvert, og hyler og jamrer. Jeg kan ikke se for meg han sloss med noen i det hele tatt..

Jeg har møtt hunder som biter så snart de får sjangsen. Som feks den som bet mine to igår. En leonberger hanne (2,5 år). Han har slosst med en annen hanne da de møttes i bånd og den andre hannen ble ganske skadet. Siden da har de ikke følt seg trygg på han og har begynt å komme på treninger med klubben for å trene med han. Eieren mistet han på trening, men har var bundet i et tre i langtau, og han løp rett bort til en annen hanne og rakk den akkurat før tauet strammet seg, og bet han over ryggen. Ble ingen skader for de skilte de fort. Og igår røk han av seg grima ved et nykk da han var bundet, når vi var på fellestur og han kom løpende bort til mine, Nitro var bundet i et tre og Chanti slapp jeg. Han føk rett på Nitro og bet han, selv om Nitro hyla og skrek og løp rundt og rundt treet. Han bet også Chanti da hun fløy på han og bjeffa.

Svigersøstera mi har ei tispe som også tyr kjempelett til biting hvis det blir konflinkt..

Min forrige tispe hadde også god bitehemming, og selv om det ble noen komflinkter iblant, ble det aldri noen sår.

Hvorfor er det slik at noen hunder tyr så lett til biting? Hvordan kan man unngå dette når man får seg hund? Er det i gemyttet, eller pregning, psyke? Jeg prøver å forstå bedre dette, og hva folk gjør feil eller hva som har betydning for at det blir sånn..

Noen hunder glefser jo mye lettere når de er redde, og andre igjen glefser ikke i det hele tatt når de er redde..

Skrevet

Vet noen oppdrettere har valpen til de er 9 uker for de mener de trenger den ekstra uken hos søsken/mor å lære bitehemming. Vet ikke om det er noe i det eller ikke.

Skrevet

Spennende tema lurer på det jeg også :) Hun jeg har nå er som Nitro.Forrige hunden min(Engelsk setter) var en veldig bestemt dame på de gamle dagene til andre hunder ofte var et blikk nok men,holdt ikke det dyttet hun nesa hardt i siden på de!Haha,komisk ting å gjøre ;) Så jeg var aldri redd for hun skulle skade noen da hun aldri bet.

Skrevet

Ja jeg syns også det er interessant. Skulle likt å vite litt mer om temaet. Håper noen har noen teorier å komme med :D (foreløpig ser det mørkt ut hehe. kanskje det ikke er så mange som vet noe om dette?)

Ang leveringstid tror jeg faktisk ikke det har så mye å si.. Ihvertfall basert på egne erfaringer.

Skrevet

Jeg har også lest at valper lærer bitehemming fra de er 8 til de er 9 uker. Neimen om jeg vet. Det må i så fall være i forhold til mor og søsken, og ikke gjelde mennesker. Det kan forsåvidt godt hende at det stemmer, men om kun èn uke tidlig i valpens liv skal kunne forutsi absolutt alt om bitehemming senere i livet, det tviler jeg i grunnen på. Det eneste jeg kan komme på nå, er Ian Dunbar som har sagt at bittet kan være med å kategorisere hvor "farlig" en hund anses å være, mtp hundeaggresivitet. Eksempelet var xxxxx som slåss ofte, men aldri gir bittskader, kontra Hund2 som slåss ekstremt sjelden men alltid gir store bittskader. Sistnevnte er mye farligere enn første. Men det sier jo ikke noe om hvorfor de har blitt sånn da.. Kanskje du finner ut mer hvis du søker på bitehemming, Ian Dunbar og hundeaggresjon?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...