Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruks- og viltsporchampionat


SandyEyeCandy

Recommended Posts

I championatreglene for brukschampionatet står det følgende:

5. NORSK BRUKSCHAMPIONAT (N BCH)

Gjelder samtlige raser:

Tre ganger certifikat på offisiell bruksprøve i gruppen spor (Sp), rundering (Ru) eller rapport (Ra) i Norge, under minst to forskjellige dommere. En gang minst 2. pr. etter fylte 24 mnd. på utstilling i et av de nordiske landene, unntatt de raser som kan oppnå N UCh ved 15 mnd. alder.

Jeg må ha det i klartekst: Jeg antar at det er A-spor man må gå og få cert i, og at det altså ikke er tilstrekkelig å gjøre det dritbra i D-spor...? :icon_confused:

Når det gjelder viltsporchampionatet:

6. NORSK VILTSPORCHAMPIONAT (N VCH)

Gjelder samtlige raser.

Tre ganger 1.pr. på blodsporprøve i Norge under tre forskjellige dommere. Minst

en av blodsporprøvene må være oppnådd på ordinærprøve. To ganger minst

2.pr. på utstilling etter fylte 24 mnd.

Er det forskjellig lengde på blodsporprøvene, eller teller det med uansett, bare man får 1.pr.?

Takker for svar! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I championatreglene for brukschampionatet står det følgende:

5. NORSK BRUKSCHAMPIONAT (N BCH)

Gjelder samtlige raser:

Tre ganger certifikat på offisiell bruksprøve i gruppen spor (Sp), rundering (Ru) eller rapport (Ra) i Norge, under minst to forskjellige dommere. En gang minst 2. pr. etter fylte 24 mnd. på utstilling i et av de nordiske landene, unntatt de raser som kan oppnå N UCh ved 15 mnd. alder.

Jeg må ha det i klartekst: Jeg antar at det er A-spor man må gå og få cert i, og at det altså ikke er tilstrekkelig å gjøre det dritbra i D-spor...? :icon_redface:

Stemmer :no: Først må man ha opprykk til A, også må man få 3 cert.

Når det gjelder viltsporchampionatet:

6. NORSK VILTSPORCHAMPIONAT (N VCH)

Gjelder samtlige raser.

Tre ganger 1.pr. på blodsporprøve i Norge under tre forskjellige dommere. Minst

en av blodsporprøvene må være oppnådd på ordinærprøve. To ganger minst

2.pr. på utstilling etter fylte 24 mnd.

Er det forskjellig lengde på blodsporprøvene, eller teller det med uansett, bare man får 1.pr.?

Takker for svar! :)

Etter det jeg har forstått er en blodsporprøve en blodsporprøve. Mener sporene er 600 meter lange, og 3 x 1. premie gir altså championat.

Og da irriterer jeg meg grønn når enkelte skryter over at de nesten har championat i "tracking" på hunden sin når de skal forklare ting på engelsk, når det er helt andre krav for å faktisk få championat i vanlig spor... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer :icon_redface: Først må man ha opprykk til A, også må man få 3 cert.

Etter det jeg har forstått er en blodsporprøve en blodsporprøve. Mener sporene er 600 meter lange, og 3 x 1. premie gir altså championat.

Og da irriterer jeg meg grønn når enkelte skryter over at de nesten har championat i "tracking" på hunden sin når de skal forklare ting på engelsk, når det er helt andre krav for å faktisk få championat i vanlig spor... :icon_confused:

Det er klart at brukschampionatet ligger høyere enn viltspor, fordi man faktisk må ha den lydigheten inne også. Så uansett om mine trollboller hadde vært helt ukarakteristisk førerorienterte og faktisk gjort det bra i lydighet, så utgår opprykk til A pga stigeklatringa. De er altfor små, hehe. Jeg skal starte i D til våren med Aiko, så får vi se åssen det går. Sporet er ikke noe problem, men den lydigheten, altså... :no:

Vi satser på viltspor! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at brukschampionatet ligger høyere enn viltspor, fordi man faktisk må ha den lydigheten inne også. Så uansett om mine trollboller hadde vært helt ukarakteristisk førerorienterte og faktisk gjort det bra i lydighet, så utgår opprykk til A pga stigeklatringa. De er altfor små, hehe. Jeg skal starte i D til våren med Aiko, så får vi se åssen det går. Sporet er ikke noe problem, men den lydigheten, altså... :icon_confused:

Stigeklatring teller jo ikke allverdens (tror den teller veldig lite egentlig), så 0 der gjør jo ikke noe om resten er bra. Ellers går venninnen min sin silky terrier stigen som bare det :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stigeklatring teller jo ikke allverdens (tror den teller veldig lite egentlig), så 0 der gjør jo ikke noe om resten er bra. Ellers går venninnen min sin silky terrier stigen som bare det :icon_redface:

Haha, hysj! Nå er det som sagt ikke akkurat stigen det står og faller på, men lydigheten i seg sjøl.. Men Aiko kan nok aldri gå stigen med den ryggen uansett, ikke verdens beste balanse, akkurat. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sniker inn et lite spørsmål jeg. Kan man ta alle tre 1 premiene før hunden er 24 mnd? Man skal jo ha to 2 premier etter hunden er fylt 24 mnd...

Det er på utstilling. Det står ingenting i reglene om når 1. premiene på sporet skal tas, så da leser jeg det som at det er irrelevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da irriterer jeg meg grønn når enkelte skryter over at de nesten har championat i "tracking" på hunden sin når de skal forklare ting på engelsk, når det er helt andre krav for å faktisk få championat i vanlig spor... :wub:

Jeg bruker å skrive "tracking after wounded animals" når jeg skal forklare blodspor jeg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at brukschampionatet ligger høyere enn viltspor, fordi man faktisk må ha den lydigheten inne også. Så uansett om mine trollboller hadde vært helt ukarakteristisk førerorienterte og faktisk gjort det bra i lydighet, så utgår opprykk til A pga stigeklatringa. De er altfor små, hehe. Jeg skal starte i D til våren med Aiko, så får vi se åssen det går. Sporet er ikke noe problem, men den lydigheten, altså... :)

Vi satser på viltspor! :D

Spor er gøy, hihi. Har aldri prøvd viltspor, men er hekta på NBF-spor. Skal starte i klasse D neste helg :wub: Men kunne også tenke meg å gå blodsporkurs etterhvert.

Jeg bruker å skrive "tracking after wounded animals" når jeg skal forklare blodspor jeg :ahappy:

:) Synes det er bra at du prøver å forklare hva det er, og ikke bare kaller det "tracking." Jeg vet ikke hva den korrekte oversettelsen er. Vet om ei som skriver "blood tracking". Høres makabert ut, hihi. Synes bare det er litt dårlig gjort å skryte på seg "tracking champion" når man "bare" har viltsporchampion, med tanke på alt tilleggsarbeidet som ligger bak et NBF-spor championat. Ble litt OT, dette, hihi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var utstillinga jeg tenkte på med 2 premiene :wub: Har heller ikke funnet noe anngående 1 premie i viltspor, så da har jeg egentlig konkludert det samme som du skrev :)

Det betyr altså at etter at hunden har fylt 2 år, så må den få minst 2 blå sløyfer på utstilling. Om den får 2 røde, gjør jo ikke det noe. :D

Wildah, lykke til! :ahappy:

Aiko og jeg skal starte D-spor til våren, og skal også gå blodsporkurs da. Gleder meg masse! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blodspor er blodspor - det er samme lengde på dem. Dvs: 600 m, 12-24 t gamle, 4 vinkler med 2 blodopphold hvorav minst den ene i en vinkel. 3 dl blod brukes på hele strekningen (start, sårleie og sporslutt samt selve sporet).

Du kan ta alle tre 1 premiene så snart hunden har oppnådd godkjent alder (som er 9 mnd. I tillegg må den være ID-merka).

Du må ta minst en av 1 premiene på en ordinær blodsporprøve. Når hunden oppnår kravene på utstillingen så søker du om tittelen N VCH.

Det er kun renrasede hunder som kan bli VCH.

Jeg skriver "wild game tracking champion" når jeg er inne på utenlandske viltsporforum (Nederland, USA osv) og det virker som om det er den gjengse benevnelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da lurer jeg på noe vedr Blodspor - er det krav om mentaltest der? Sånn som i bruks over 18 mnd? Er det i det hele tatt egentlig bare å melde seg på blodsporprøve daeller - om bikkja er gammel nok, renraset og chipmerka?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har trent mye menneskespor, Hr Hund 11 mnd, er ganske pålitelig på lange avstander. 600m er nok i lengste laget enda da men. Aldri fått somla oss til blodspor..lurer på om det ikke blir mye av det samme? Er det enklere for hunden å følge tro? Noen erfaringer? Bare sånn til vi får gått dette kurset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...