Gå til innhold
Hundesonen.no

Påkjørte dyr


Cairmal

Recommended Posts

Og hva er galt i at unger får med seg at det ligger en død kråke i veikanten? That's life! Jeg husker en gang vi hadde en voldsom seanse i barnehagen min, da en av barnehagetantene arrangerte begravelse for et dødt pinnsvin. Husker jeg synes det var stas å få være med på nettopp det.

Ellers som meg som tok en død fugl vekk fra klatrestativet for å fryse den ned. Har den hjemme i fryseren nå, og skal brukes til apporttrening med Tinka :ahappy:

Men nå har jeg attpåtil sluttet å være redd for småkryp nettopp fordi jeg føler at det hjelper barna masse at jeg er 100% trygg og kan plukke dem opp.

Uff.. nå fløy jeg OT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette sant? Hvordan blir søppelet og slike ting borte da...? Plastikk og lignende ting brytes da vel ikke ned så fort..!?

Midt på E18 i byen, så ha da hadde jeg nok rett og slett ikke turt. Sorry altså, dere får kalle meg kaldhjertet, men jeg ofrer ikke livet mitt for at noen skal få grave ned sitt eget kjære dyr. Men jeg ønsker da heller ikke at noen skal ofre livet for at jeg skal få tilbake et stykk død Tinka.

Dessuten, lapper i slike situasjoner.. ja hvor henger man det opp!?

Jeg skjønner det skjer på et lite sted. Hadde jeg f.eks. kjørt på en katt eller noe i gaten jeg bor i, så hadde jeg selvfølgelig stoppet osv osv. samme med lignende gater.

Men i denne "sjangeren" med veier har jeg heller aldri sett døde dyr.

Når fartsgrensen sniker seg over 60km/t så er det ikke bare bare altså, og det er også på slike veier dyr blir mest påkjørt.

Du sier altså at om noen hadde kjørt på hunden din, så skulle de heller latt henne ligge og blitt overkjørt flere hundre ganger, enn å prøve å få den med seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stopper om jeg kan og tar dyret ut av veien, om det er vilt lar jeg den være. Er det katter/hunder prøver jeg å se om den kan identifiseres på en måte. Har ofte prøvd å stoppe i 100km/t på e18 når jeg ser noe men er vanskelig å få stoppet og kommet seg ut også.

Når noen kjørte på katten vår engang la den i en plastikkpose i postkassen vår....... det var ikke veldig hyggelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier altså at om noen hadde kjørt på hunden din, så skulle de heller latt henne ligge og blitt overkjørt flere hundre ganger, enn å prøve å få den med seg?

Jeg tror du misforsto innlegget mitt, jeg tenkte liksom da i tilfeller hvor det faktisk er uforsvarlig.

Så nei, jeg ønsker ikke at noen skal bryte vegtrafikkloven ved å gå til fots på motorvei bare for at jeg skal få den døde hunden min, og faktisk risikert livet sitt.

Med andre ord, jeg hadde ikke forventet mer av andre, enn jeg kan gjøre selv. Klart hadde jeg kontaktet politi og sånn og evt. meldt ifra til Asker & Bærum Budstikka (om det skjedde her i nærområdet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man kjører på et dyr, så er man faktisk pliktig å sjekke om det lever, og avlive det hvis det lider. Jeg skjønner ikke folk som kjører på dyr og bare durer videre uten å bry seg. Joda, det kan være farlig midt på motorveien, men det er ikke bare der man ser sånt.

Alle dyr fortjener og har krav på å ikke bli forlatt lidende.

Har selv stoppet inntil kanten på motorveien og avlivet en påkjørt katt som led. Dessverre var det midt på natta og vi hadde ikke noe å putte den i (er såpass egoistiske at vi ikke vil ha most katt i interiøret ja), men vi la ut beskjed på nettkatten (mistet/funnet). Har også plukket opp døde katter og levert inn til veterinær i åpningstiden. Det kan jo hende dyret er merket, og da er det trivelig om folk får vite hvor dyret deres har tatt veien hen (selv om jeg helt ærlig må si jeg blir irritert av mengden påkjørte katter på motorveien, undrer hvor mye de egentlig bryr seg).

Men jeg er ikke enig i at vi trenger noen utrykningstjeneste for roadkill - biltrafikk dreper, sånn er livet. Ser stadig døde dyr i veikanten her, grevlinger, pinnsvin, osv., og så lenge det er ordentlig dødt og ikke ligger og pines, så plager det ikke meg stort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det hadde vært på natten (på en motorvei) så hadde også jeg gjort alt jeg kunne. Poenget mitt, er bare at jeg ønsker ikke at andre, og jeg kommer heller ikke selv, til å risikere livet mitt for et dyr som er dødt.

Andre steder er det jo veldig lett å ta seg av situasjonen, men slike "rolige" veier ser ikke jeg noen most dyr. Jeg har kun sett det langs trafikkerte og hurtiggående veier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...