Gå til innhold
Hundesonen.no

Påkjørte dyr


Cairmal

Recommended Posts

Og hva er galt i at unger får med seg at det ligger en død kråke i veikanten? That's life! Jeg husker en gang vi hadde en voldsom seanse i barnehagen min, da en av barnehagetantene arrangerte begravelse for et dødt pinnsvin. Husker jeg synes det var stas å få være med på nettopp det.

Ellers som meg som tok en død fugl vekk fra klatrestativet for å fryse den ned. Har den hjemme i fryseren nå, og skal brukes til apporttrening med Tinka :ahappy:

Men nå har jeg attpåtil sluttet å være redd for småkryp nettopp fordi jeg føler at det hjelper barna masse at jeg er 100% trygg og kan plukke dem opp.

Uff.. nå fløy jeg OT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette sant? Hvordan blir søppelet og slike ting borte da...? Plastikk og lignende ting brytes da vel ikke ned så fort..!?

Midt på E18 i byen, så ha da hadde jeg nok rett og slett ikke turt. Sorry altså, dere får kalle meg kaldhjertet, men jeg ofrer ikke livet mitt for at noen skal få grave ned sitt eget kjære dyr. Men jeg ønsker da heller ikke at noen skal ofre livet for at jeg skal få tilbake et stykk død Tinka.

Dessuten, lapper i slike situasjoner.. ja hvor henger man det opp!?

Jeg skjønner det skjer på et lite sted. Hadde jeg f.eks. kjørt på en katt eller noe i gaten jeg bor i, så hadde jeg selvfølgelig stoppet osv osv. samme med lignende gater.

Men i denne "sjangeren" med veier har jeg heller aldri sett døde dyr.

Når fartsgrensen sniker seg over 60km/t så er det ikke bare bare altså, og det er også på slike veier dyr blir mest påkjørt.

Du sier altså at om noen hadde kjørt på hunden din, så skulle de heller latt henne ligge og blitt overkjørt flere hundre ganger, enn å prøve å få den med seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stopper om jeg kan og tar dyret ut av veien, om det er vilt lar jeg den være. Er det katter/hunder prøver jeg å se om den kan identifiseres på en måte. Har ofte prøvd å stoppe i 100km/t på e18 når jeg ser noe men er vanskelig å få stoppet og kommet seg ut også.

Når noen kjørte på katten vår engang la den i en plastikkpose i postkassen vår....... det var ikke veldig hyggelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier altså at om noen hadde kjørt på hunden din, så skulle de heller latt henne ligge og blitt overkjørt flere hundre ganger, enn å prøve å få den med seg?

Jeg tror du misforsto innlegget mitt, jeg tenkte liksom da i tilfeller hvor det faktisk er uforsvarlig.

Så nei, jeg ønsker ikke at noen skal bryte vegtrafikkloven ved å gå til fots på motorvei bare for at jeg skal få den døde hunden min, og faktisk risikert livet sitt.

Med andre ord, jeg hadde ikke forventet mer av andre, enn jeg kan gjøre selv. Klart hadde jeg kontaktet politi og sånn og evt. meldt ifra til Asker & Bærum Budstikka (om det skjedde her i nærområdet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man kjører på et dyr, så er man faktisk pliktig å sjekke om det lever, og avlive det hvis det lider. Jeg skjønner ikke folk som kjører på dyr og bare durer videre uten å bry seg. Joda, det kan være farlig midt på motorveien, men det er ikke bare der man ser sånt.

Alle dyr fortjener og har krav på å ikke bli forlatt lidende.

Har selv stoppet inntil kanten på motorveien og avlivet en påkjørt katt som led. Dessverre var det midt på natta og vi hadde ikke noe å putte den i (er såpass egoistiske at vi ikke vil ha most katt i interiøret ja), men vi la ut beskjed på nettkatten (mistet/funnet). Har også plukket opp døde katter og levert inn til veterinær i åpningstiden. Det kan jo hende dyret er merket, og da er det trivelig om folk får vite hvor dyret deres har tatt veien hen (selv om jeg helt ærlig må si jeg blir irritert av mengden påkjørte katter på motorveien, undrer hvor mye de egentlig bryr seg).

Men jeg er ikke enig i at vi trenger noen utrykningstjeneste for roadkill - biltrafikk dreper, sånn er livet. Ser stadig døde dyr i veikanten her, grevlinger, pinnsvin, osv., og så lenge det er ordentlig dødt og ikke ligger og pines, så plager det ikke meg stort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det hadde vært på natten (på en motorvei) så hadde også jeg gjort alt jeg kunne. Poenget mitt, er bare at jeg ønsker ikke at andre, og jeg kommer heller ikke selv, til å risikere livet mitt for et dyr som er dødt.

Andre steder er det jo veldig lett å ta seg av situasjonen, men slike "rolige" veier ser ikke jeg noen most dyr. Jeg har kun sett det langs trafikkerte og hurtiggående veier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...