Gå til innhold
Hundesonen.no

Påkjørte dyr


Cairmal

Recommended Posts

Og hva er galt i at unger får med seg at det ligger en død kråke i veikanten? That's life! Jeg husker en gang vi hadde en voldsom seanse i barnehagen min, da en av barnehagetantene arrangerte begravelse for et dødt pinnsvin. Husker jeg synes det var stas å få være med på nettopp det.

Ellers som meg som tok en død fugl vekk fra klatrestativet for å fryse den ned. Har den hjemme i fryseren nå, og skal brukes til apporttrening med Tinka :ahappy:

Men nå har jeg attpåtil sluttet å være redd for småkryp nettopp fordi jeg føler at det hjelper barna masse at jeg er 100% trygg og kan plukke dem opp.

Uff.. nå fløy jeg OT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette sant? Hvordan blir søppelet og slike ting borte da...? Plastikk og lignende ting brytes da vel ikke ned så fort..!?

Midt på E18 i byen, så ha da hadde jeg nok rett og slett ikke turt. Sorry altså, dere får kalle meg kaldhjertet, men jeg ofrer ikke livet mitt for at noen skal få grave ned sitt eget kjære dyr. Men jeg ønsker da heller ikke at noen skal ofre livet for at jeg skal få tilbake et stykk død Tinka.

Dessuten, lapper i slike situasjoner.. ja hvor henger man det opp!?

Jeg skjønner det skjer på et lite sted. Hadde jeg f.eks. kjørt på en katt eller noe i gaten jeg bor i, så hadde jeg selvfølgelig stoppet osv osv. samme med lignende gater.

Men i denne "sjangeren" med veier har jeg heller aldri sett døde dyr.

Når fartsgrensen sniker seg over 60km/t så er det ikke bare bare altså, og det er også på slike veier dyr blir mest påkjørt.

Du sier altså at om noen hadde kjørt på hunden din, så skulle de heller latt henne ligge og blitt overkjørt flere hundre ganger, enn å prøve å få den med seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stopper om jeg kan og tar dyret ut av veien, om det er vilt lar jeg den være. Er det katter/hunder prøver jeg å se om den kan identifiseres på en måte. Har ofte prøvd å stoppe i 100km/t på e18 når jeg ser noe men er vanskelig å få stoppet og kommet seg ut også.

Når noen kjørte på katten vår engang la den i en plastikkpose i postkassen vår....... det var ikke veldig hyggelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier altså at om noen hadde kjørt på hunden din, så skulle de heller latt henne ligge og blitt overkjørt flere hundre ganger, enn å prøve å få den med seg?

Jeg tror du misforsto innlegget mitt, jeg tenkte liksom da i tilfeller hvor det faktisk er uforsvarlig.

Så nei, jeg ønsker ikke at noen skal bryte vegtrafikkloven ved å gå til fots på motorvei bare for at jeg skal få den døde hunden min, og faktisk risikert livet sitt.

Med andre ord, jeg hadde ikke forventet mer av andre, enn jeg kan gjøre selv. Klart hadde jeg kontaktet politi og sånn og evt. meldt ifra til Asker & Bærum Budstikka (om det skjedde her i nærområdet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man kjører på et dyr, så er man faktisk pliktig å sjekke om det lever, og avlive det hvis det lider. Jeg skjønner ikke folk som kjører på dyr og bare durer videre uten å bry seg. Joda, det kan være farlig midt på motorveien, men det er ikke bare der man ser sånt.

Alle dyr fortjener og har krav på å ikke bli forlatt lidende.

Har selv stoppet inntil kanten på motorveien og avlivet en påkjørt katt som led. Dessverre var det midt på natta og vi hadde ikke noe å putte den i (er såpass egoistiske at vi ikke vil ha most katt i interiøret ja), men vi la ut beskjed på nettkatten (mistet/funnet). Har også plukket opp døde katter og levert inn til veterinær i åpningstiden. Det kan jo hende dyret er merket, og da er det trivelig om folk får vite hvor dyret deres har tatt veien hen (selv om jeg helt ærlig må si jeg blir irritert av mengden påkjørte katter på motorveien, undrer hvor mye de egentlig bryr seg).

Men jeg er ikke enig i at vi trenger noen utrykningstjeneste for roadkill - biltrafikk dreper, sånn er livet. Ser stadig døde dyr i veikanten her, grevlinger, pinnsvin, osv., og så lenge det er ordentlig dødt og ikke ligger og pines, så plager det ikke meg stort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det hadde vært på natten (på en motorvei) så hadde også jeg gjort alt jeg kunne. Poenget mitt, er bare at jeg ønsker ikke at andre, og jeg kommer heller ikke selv, til å risikere livet mitt for et dyr som er dødt.

Andre steder er det jo veldig lett å ta seg av situasjonen, men slike "rolige" veier ser ikke jeg noen most dyr. Jeg har kun sett det langs trafikkerte og hurtiggående veier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...