Gå til innhold
Hundesonen.no

Påkjørte dyr


Cairmal

Recommended Posts

Tipper jeg ikke er alene om å se påkjørte katter,grevlinger,ekorn etc etc omtrent daglig. Dette gjør med SÅ frustrert!

Jeg sitter i bil 2 timer daglig,og bare idag har jeg allerede passert en død grevling og en katt.

Hva kan man gjøre med dette? Hvorfor gjør ikke vedkomne noe som kjørte over det stakkars dyret?! :icon_confused: Merker de det ikke selv? Jeg har nå ikke kjørt på noe dyr noen gang(heldigvis),så aner ikke hvordan det føles. Men jeg føler jo for å stoppe bilen å i det minste få dyret ut av veien,istedet for at det blir liggende å bli påkjørt i tusen biter... Såå.. Hvem har ansvaret for å fjerne dem når slikt skjer? Hvem kan man ringe f.eks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja.. det er fælt.. :icon_confused: Kommer jo an på hvilket dyr man kjører på om man kjenner det eller ikke da. Men jeg også synes man burde stoppe å fjerne, eventuelt avlive, dyret man har truffet.

Kan man ikke ringe viltnemda? De tar jo seg av slike ting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener jeg ringte viltnemnda for en kunde en gang, som hadde kommet over en død grevling. Han mannen spurte hvor det var, også dro han og fjerna den dagen etter, siden jeg ringte så seint. Jeg kjørte forresten på en mus en gang, jeg så den først, også kjente jeg et skvis under dekket (vet ikke åssen jeg kan forklare det, men jeg kjente liksom under foten at bilen kjørte over noe. Men det er ikke sikkert jeg hadde kjent det om ikke jeg hadde sett den først, og forberedte meg på det), så jeg regner jo med at man merker om man kjører på en katt eller rev eller grevling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagen etter? :icon_redface: det syns jeg er altfor dårlig. Mangel på respekt overfor dyr. Det er nå tross alt ikke bare voksne som ferdes i bil heller. Også barn i alle aldre. Det er ikke akkurat et fint syn å se en katt kjørt i fillebiter :icon_confused: Og som du sier,så vil jeg også tro man merker det om man treffer noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så om det var noens hund f.eks hadde det bare vært ok å la den ligge i grøften fordi den allerede var død?

Mente ikke å rette til akkurat den hendelsen din med at den ble hentet dagen etter. Vet da godt ikke unger vanligvis et ute på den tiden,men er nå ikke bare på kveldstid slikt skjer. Har opplevd å kjørt forbi et dyr kveldstid,for så å høre fra samboeren at han så akkurat samme dyret tidligere på dagen. Jeg mener det burde vært mer kjent for folk hvem man kan tilkalle,slik at dyret blir fjernet fortest mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro meg,en dag gjør jeg det. Til nå har det vært mest kun på travle motorveier,og er ikke bare bare å skulle bråstoppe å løpe ut midt i veien da. Nei,så et bedre opplegg syns jeg dyrene fortjener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro meg,en dag gjør jeg det. Til nå har det vært mest kun på travle motorveier,og er ikke bare bare å skulle bråstoppe å løpe ut midt i veien da. Nei,så et bedre opplegg syns jeg dyrene fortjener.

Nettopp, så du mener at den som kjørte på dyret skal bråstoppe og løpe midt ut i veien?

Jeg er enig i at det ikke ser pent ut, men det gjør heller ikke hjulkapsler og annenslags søppel. Dyret er dødt, det er ikke så mye å gjøre med det.

Hvem har ansvar for annen rengjøring av veier?

Selvfølgelig, om man kjenner at man kjører på noe, og man har mulighet til å stoppe så er det jo på sin plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener ikke at absolutt alle bare driter i det. Men skulle likt å visst hvor mange som ringer viltnemda(eller hvem man skal ringe?) etter å ha gjort det.. Hadde jeg kjørt over en katt hadde jeg stoppet ved nærmeste stopp og gått tilbake å hjulpet/fjernet dyret på best mulig måte når trafikken roet seg.

Jeg har ikke vært ute for å se så mye slikt før,da jeg ikke har pleid å kjøre så mye tidligere. Det er etter at jeg i det siste har sett så og si hver eneste dag et dyr på den måten at jeg har blitt helt guffen,og føler ansvar for å gjøre noe. Er det viltnemda man skal ringe om man kjører på eller ser en katt også?

Jeg lurer her på hva det beste er å gjøre? Tenkt noen ganger å snu å hente dyret,men hva så..? Skal jeg ta det med hjem å begrave det i hagen.. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? Jeg har ferdet ganske mye over hele Norge, og jeg ser aldri katter ligge smurt utover veien. De døde dyrene jeg ser ligger ved veikanten, med mindre det er på motorveien, og da er det som oftest fugler. Kan umulig se at det er så ille at dyrene må fjernes på timen, men kanskje det er jeg som ikke er på de riktige veiene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt forferdet selv. Denne uken så jeg en katt uten hode, hvor hodet og involler lå strødd bortover veien. Jeg sitter nærmest og holder meg for øynene med munnen på vidt gap. Vet ikke hvorfor det har vært så ille i det siste,men makan har jeg aldri opplevd før. Det høres kanskje ut som jeg overdriver,men det gjør jeg ikke. Skulle ønske heller det var tilfellet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist jeg så en påkjørt katt må være når jeg var 11-12 år eller noe :icon_confused: Jeg har sett noen påkjørte piggsvin da jeg bodde i byen, men bortsett fra det er det svært sjeldent jeg kommer over påkjørte dyr (og jeg har fartet mye) . Noen flate fugler ser man jo. Her er det mye mer elg påkjørsler, men det er jo i litt større skala, med store bil skader, personskader, og leting etter skadet dyr osv. Heldigvis aldri opplevd det sev *bank i bordet*

Men kjører man på dyr, burde man stoppe og sjekke om det er dødt. Er det det, kan jeg godt la det ligge i grøfta til neste dag feks, eller henge opp lapp på butikken om at en katt er påkjørt. Vet ikke helt hva jeg kan gjøre mer. Grave det ned?

Mamma kom over en reveunge som hadde blitt påkjørt. Det slepte bakbeina etter seg og var skikkelig såret. Den var livredd og lå bak noen busker. Da ringte hun etter noen som kunne komme å skyte den, og heldigvis kom det noen ganske fort. Ved skader, er jeg veldig nøye på at avlivning evnt. hjelp må skje så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så om det var noens hund f.eks hadde det bare vært ok å la den ligge i grøften fordi den allerede var død?

Uhm.. Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men nå har jeg altså ikke kjørt på noe større enn ei mus, og jeg stoppa ikke for å sjekke hvordan det gikk med den, og jeg skrapte ikke opp restene av den sånn at andre skulle slippe å se den og få arr på sjelen sin. Jeg håper jeg kan påstå at om jeg hadde kjørt på en katt eller rev eller pinnsvin eller noe annet større dyr, som kanskje ikke umiddelbart dør av å bli klemt mellom asfalt og bildekk, så vil jeg stoppe og undersøke om det er dødt, og evt ringe viltnemnda etter det. Hvis jeg finner nummeret til viltnemnda i den kommunen jeg befinner meg i, det er ikke alltid like lett det heller, har jeg erfart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjørte på en katt en gang, og da stoppet jeg for å sjekke. Nå var ikke dette en veldig trafikkert vei, så da var det greit.

Jeg kjører ofte E18 mellom Tønsberg og Sandefjord, og der er det stadig både katter og grevling som ligger ihjelkjørt langs (og midt i) veien. Men hvor farlig ville ikke det blitt trafikkmessig, om man skulle stoppet opp på en veldig trafikkert vei, med 90 km/t? Sjansen for at katten/grevlingen ikke blir alene om å bli kjørt i hjel er ganske stor :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener ikke at absolutt alle bare driter i det. Men skulle likt å visst hvor mange som ringer viltnemda(eller hvem man skal ringe?) etter å ha gjort det.. Hadde jeg kjørt over en katt hadde jeg stoppet ved nærmeste stopp og gått tilbake å hjulpet/fjernet dyret på best mulig måte når trafikken roet seg.

Jeg har ikke vært ute for å se så mye slikt før,da jeg ikke har pleid å kjøre så mye tidligere. Det er etter at jeg i det siste har sett så og si hver eneste dag et dyr på den måten at jeg har blitt helt guffen,og føler ansvar for å gjøre noe. Er det viltnemda man skal ringe om man kjører på eller ser en katt også?

Jeg lurer her på hva det beste er å gjøre? Tenkt noen ganger å snu å hente dyret,men hva så..? Skal jeg ta det med hjem å begrave det i hagen.. :ahappy:

Vet du hvor langt det kan være mellom stopp på store veier (som f.eks. motorveier)? Vi snakker rundt kilometeren her, om ikke mer (hvis du faktisk skal parkere, noe du må om du skal gå tilbake).

Om dette skjer kl. 16.00 her like utenfor Oslo, så må jeg sitte å vente i minst 1time før trafikken roer seg, men da kommer det fremdeles en og annen bil i 100km/t.

Dessuten er det faktisk ikke lov å ferdes til fots i motorveier.

Håper uansett at personer som vandrer langs andre veier for å fjerne døde dyr, tar på seg refleksvest, uansett om det er mørkt eller lyst.

Selv ser jeg da et og annet påkjørt vesen, har flere ganger sett rev og andre ting. Men ikke sånn fryktelig mye heller da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At dyr dør er dessverre en del av livet. Hvis viltnemda eller andre offentlige instanser skulle rykke ut for å fjerne hver katt, grevling, pinnsvin eller fugl som var påkjørt, tror jeg ikke de hadde fått tid til annet ... Alle bør stoppe og forsikre seg om at dyret er dødt, og helst få det ut av veien, mer enn det tror jeg ikke man kan gjøre ....

Har forøvrig en plett på samvittigheten der selv, jeg kjørte over (ikke på) et ekorn en gang. Jeg stoppet, og så i speilet at det rykket til noen ganger før det ble stille ... BURDE ha gått ut av bilen og sjekket :ahappy: Da jeg kom tilbake samme vei etter et par minutter, var det borte! Håper virkelig det bare hadde besvimt eller noe sånt ... Uff :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har forøvrig en plett på samvittigheten der selv, jeg kjørte over (ikke på) et ekorn en gang. Jeg stoppet, og så i speilet at det rykket til noen ganger før det ble stille ... BURDE ha gått ut av bilen og sjekket :wub: Da jeg kom tilbake samme vei etter et par minutter, var det borte! Håper virkelig det bare hadde besvimt eller noe sånt ... Uff :)

Jeg har også opplevd det! Jeg var passasjer da, men vi kjørte på et ekorn. Faren til exen min som kjørte. Vi stoppet opp eller sakket farten. Jeg insisterte på å få gå ut å sjekke men han bare kjørte videre. Da vi kjørte tilbake andre veien var det borte! Jeg håper at det døde momentant og at en rev hadde fått ferten av det.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mindre dyr som mus og ekorn tar det bare minutter før blir spis av andre dyr/fugler...

Større dyr som katt grevling ol, bør man om det er forsvarlig, forsikre seg om at er 101% dødt, dyr skal ikke pines står det i en eller annen lov...

en gang kjørte jeg på en katt, den dummeste idiotkatten jeg har sett, den løp over veien 40meter foran bilen, når den var over å så bilen så sprang den pinadø tilbake samme vei den kom å ble kakket i hodet i 80km/t...

Etter noen sekunder med dødskrampe ble den stille, 101% død, faktisk så tok jeg idiotdyret inn i bilen å kjørte til nærmeste hus (eneste hus i km omkrets), urin rant ut av katten inne i bilen, å pisset til en død katt lukter ikke noe bedre en pisset fra en levende katt.., å de som bodde der hadde aldri sett denne katten, men han skulle ta seg av den = (kaste den i fraukjelleren)...

Det beste man kan gjøre er å utsette seg selv for fare ved å gå ut i veien for å kaste dyret i grøfta, det utgjør ofte mindre fare for alle å la det ligge der det ligger...

Mus har jeg kjørt over flere ganger og endel fugler i grillen på bilen, men slikt stopper jeg ikke for, der er det enten eller, partert hjernemos eller ikke truffet..

Død er en del av livet...

At vi er så skånet som vi er i Norge er ganske utrolig, når en død katt i veien er det verste vi kommer til å se...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dessverre ingen som har ansvar for å rydde opp utenfor vegbanen. Det hadde nok blitt kaos også, hvis det skulle blitt hentet med en gang det skjedde. Dyr blirt påkjørt ganske ofte, liksom...og på motorveien er det andre ting som er viktigere enn et dyr som allerede er dødt. Jeg syns forsåvidt det er bedre å se en katt uten hode enn en som ser tilsynelatende OK ut, jeg. Da har den i alle fall dødd momentant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere kjører på en katt, lar dere den bare ligge, eventuelt ligger den til sides??

Altså, den katten er mest sannsynlig like kjært dyr til noen som din hund er for deg! Hvis noen hadde kjørt på min hund og lagt den i veikanten, hadde jeg blitt forbanna, uansett hvor død den var.

Ta med deg dyret, og heng opp lapper om den! (Hvor du skal gjøre av den vet jeg faktisk ikke, grave den ned i en skog?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig! Det samme tenker jeg. Mangel på respekt overfor dyrene å ikke gjøre noe.

Har virkelig ingen ansvar for å fjerne dyrene?!

Igår var det en grevling og en katt. Idag var det en katt eller rev jeg så. Så den på motorveien da. Dette var i 9 tiden om morgenen,da jeg kjørte samme vei tilbake lå den der fortsatt,bare enda mer kjørt i fillebiter. Er vi virkelig så dårlige at vi ikke har noen som kan ta seg av dette? Folk trenger å vite om noen man kan kontakte,eller hva som er best å gjøre i en slik situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dessverre ingen som har ansvar for å rydde opp utenfor vegbanen. Det hadde nok blitt kaos også, hvis det skulle blitt hentet med en gang det skjedde. Dyr blirt påkjørt ganske ofte, liksom...og på motorveien er det andre ting som er viktigere enn et dyr som allerede er dødt. Jeg syns forsåvidt det er bedre å se en katt uten hode enn en som ser tilsynelatende OK ut, jeg. Da har den i alle fall dødd momentant.

Er dette sant? Hvordan blir søppelet og slike ting borte da...? Plastikk og lignende ting brytes da vel ikke ned så fort..!?

Om dere kjører på en katt, lar dere den bare ligge, eventuelt ligger den til sides??

Altså, den katten er mest sannsynlig like kjært dyr til noen som din hund er for deg! Hvis noen hadde kjørt på min hund og lagt den i veikanten, hadde jeg blitt forbanna, uansett hvor død den var.

Ta med deg dyret, og heng opp lapper om den! (Hvor du skal gjøre av den vet jeg faktisk ikke, grave den ned i en skog?)

Midt på E18 i byen, så ha da hadde jeg nok rett og slett ikke turt. Sorry altså, dere får kalle meg kaldhjertet, men jeg ofrer ikke livet mitt for at noen skal få grave ned sitt eget kjære dyr. Men jeg ønsker da heller ikke at noen skal ofre livet for at jeg skal få tilbake et stykk død Tinka.

Dessuten, lapper i slike situasjoner.. ja hvor henger man det opp!?

Jeg skjønner det skjer på et lite sted. Hadde jeg f.eks. kjørt på en katt eller noe i gaten jeg bor i, så hadde jeg selvfølgelig stoppet osv osv. samme med lignende gater.

Men i denne "sjangeren" med veier har jeg heller aldri sett døde dyr.

Når fartsgrensen sniker seg over 60km/t så er det ikke bare bare altså, og det er også på slike veier dyr blir mest påkjørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sommerhalvåret ligger det småkryp som padder, mus og huggorm smurt utover veien, der jeg bodde tidligere. Og neimen om jeg noen gang stoppet for å skrelle opp noen av disse. Æsj!

Og hva er galt i at unger får med seg at det ligger en død kråke i veikanten? That's life! Jeg husker en gang vi hadde en voldsom seanse i barnehagen min, da en av barnehagetantene arrangerte begravelse for et dødt pinnsvin. Husker jeg synes det var stas å få være med på nettopp det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...