Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Klee Kai


Izno

Recommended Posts

Skrevet

Linjer har lite å si ang bjeffing... Mor til bikkja mi bjeffer og varsler så det ljomer, bikkja mi er derimot helt knyst. Helt. Bror til bikkja mi gneldrer litt.

Ellers så sier jeg bare lykke til. Eneste du lyver og unnskylder deg til er deg selv, du som skal bo med ei potensielt mistilpass bikkje som du valgte på bakgrunn av utseende - ikke match med livsstilen din.

Ja, jeg må si meg ganske enig her altså. Det er ikke noen forbrytelse å velge hund på bakgrunn av utseende, man må bare ta konsekvensene av nettopp det. Jeg vet veldig lite om "rasen" alaskan klee kai, annet enn at den stammer rimelig direkte fra huskyen, en polarhund med ganske solide meninger om ting og tang, kanskje spesielt jakt.

Og når det kommer til lundehund vs kai'en så vet jeg hva jeg ville valgt. Min praktiske erfaring med mini huskyen er kanskje ikke-eksisterende, men lundehunden er en pen, morsom, liten rase som jeg ikke hadde vegret meg for å anskaffe (hvis mine kriterier var identiske med Iznos).

(Når det kommer til shibaen så hadde jeg styrt unna, litt for egenrådig, liten sak, spør du meg :lol: )

Skrevet

En Shiba er generelt ikke gneldrete, men det har jo Shibafolket allerede besvart.

De har blandet i ymse små raser. Jeg husker ikke hvilke raser de har brukt. Leser du om AKK, så står det ganske tydelig, på alle AKK sider, at hunden har vaktinnstinkt. Dette har IKKE huskyen. Og er ikkenoe man trener på, det ligger jo i hunden.

Ellers er den generelle beskrivelsen av AKK ganske langt unna adferden til en husky.

I tillegg til småbikkjene, har man jo og brukt Alaska Huskyer som utgangspunkt, som ikke er noen ren rase. (Selv om den gjengse AH oppførsel er ganske lik)

De såkalte trekkegenskapene visse referer til, er nok mer "ulydig hund trekker i bånd", og ikke trekkhund oppførsel. :)

Hun som hadde Norges første AKK fortalte at dette var en miniatyr ugave av Siberian Husky. Og fortalte om oppførsel og gemytt på sine hunder. Hun ble fort satt på plass av norske SH-eiere, og lærte da at dette er ingen minihusky, bare utseendemessig. Men nå er det uansett ikke noen polarhund TS ønsker :D

Størrelse på leilighet har null betydning når det kommer til valg av hund ihvertfall :no: Er ute dyret skal trimmes.

Hvis TS er redd for å få en "utehund" inn, hvorfor da AKK? De har lav gneldre og graveterskel er oppdrettere og eiere enig om?

Det er tydelig at dette sporer helt av og vi snakker forbi hverandre her. Hvis du sikter til mallamuten sine trekkegenskaper går den på plass i band, trekker i sele og lystrer hø og ve...

Når det gjelder bjeffing inne så har jeg hatt 2 chihuahua så jeg vet godt hvordan jeg blir kvitt det.

Når det gjelder at AKK stammer fra Husky så skjønner jeg ikke hvordan dere leser dere til det? Det står jo svart på hvit at den er avlet på Alaska-husky.

Nå er det lojaliteten og flokkinstinktet jeg liker ved AKK i tillegg til utseende. Resten er en bonus :icon_redface:

Men takk for alle innspill, har i ihvertfall fått nesen opp for andre raser.

Eneste du lyver og unnskylder deg til er deg selv, du som skal bo med ei potensielt mistilpass bikkje som du valgte på bakgrunn av utseende - ikke match med livsstilen din.

Jo takk for den mest konstruktive setningen fra deg som kjenner livsstilen min :)

Er vel rett før denne tråden hører hjemme under diskusjons forumet :icon_confused:

  • 2 months later...
Skrevet

Før eg seier noko om det eg har lest meg fram til AKK, so vil eg føye til nokre kommentarar ang lundehunden. No er det ikkje min eigen, men foreldra mine sin lundehund eg snakkar om, men sidan eg er på besøk fleire gongar i veka er eg godt kjent med hunden, dei har jo hatt den i 2,5 år no sidan den var 4mnd'ar gamal. Ei flott tispe som trivast like godt på tur i skog og mark som i sofakroken! :whistle: Lundehund, ikkje ein selskapshund?? Vil seie det er mykje selskap i denne hunden iallefall! :wub: Ho gneldrar ikkje nemneverdig mykje, men litt er jo det; om nokon kjem inn døra, ringeklokka, eller om nokon er so frekke at dei ruslar ein tur på vegen forbi huset (verste er barnevogner, huff!), hehe :) Mykje av dette kan vere fordi mor mi har vore klar og tydeleg i dressering av hunden og gir ein enkel kommando når nok er nok, og hunden er ikkje vanskeleg av seg, og lystrar.

Men tilbake til AKK; eg er sjølv interessert i rasa, i tillegg til lundehund, sjølv om det er eitt par år opp og fram i tid før kjøp av eigen hund vert aktuelt (grunna utdanning og tid). Slik eg har forstått det, oppstod ideen om rasa når ei kvinne (som eg ikkje hugsar namnet på...) såg ein liten artig hund med utsjånaden til ein Alaskan Husky, men mindre - ein gatemix av Alaskan Husky og ukjent selskapshund. Ho byrja og krysse fram med Alaskan Husky og med innslag av Sibirsk Husky for utsjånaden, men mindre selskapshundar for lynne og storleik. So ja, der er SH i rasa, men ikkje like mykje som AH. Kva selskapshundar ho har brukt, veit eg ikkje, men sikkert små spisshundar eller noko liknar (Schipperke o.l.).

Difor liknar ikkje AKK so mykje på AH i væremåte; dei varslar, er gode vakthundar, både bjeffar og ular. Dei kan vere noko reserverte ovanfor framande, men ikkje nervøse. Dei har heller ikkje noko problem i møte med andre hundar. Foreløpig er det heller ikkje mykje sjukdommar i rasa, men der har dukka opp to dei no forskar på; Factor VII Deficiency og hypothyroidism (veit ikkje norske namn på desse sjukdommane). Men elles er rasa frisk og rask, og eksteriør og utsjånad vert vektlagt saman med helse og lynne. Dama som starta prosjektet har visstnok pensjonert seg og overlatt skuta til fleire andre.

Kan linke til denne diskusjonen; http://www.canis.dk/innlegg.php?id=577624 - ei som er norsk oppdrettar har vore her og kommentert litt, håpar dette kan avklare :)

Håpar eg ikkje har rota altfor mykje no :) Men det er dette eg har lest meg fram til, håpar informasjonen min stemmer best mogleg :)

Skrevet

Shiba var vel det valget falt på før jeg fant akk, men konkluderte vel med at den blir for stor.

Tja, det er vel ikke SÅ vanlig med shibaer som er over 14 kilo...

Jeg har en stor/høy tispe som veier rundt 10 kilo og en litt lavere som veier rundt 9 kilo. Så innenfor ønsket ditt om 10-14 kilo, så er det vel unntaksvis at en shiba blir for stor...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...