Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Klee Kai


Izno

Recommended Posts

Linjer har lite å si ang bjeffing... Mor til bikkja mi bjeffer og varsler så det ljomer, bikkja mi er derimot helt knyst. Helt. Bror til bikkja mi gneldrer litt.

Ellers så sier jeg bare lykke til. Eneste du lyver og unnskylder deg til er deg selv, du som skal bo med ei potensielt mistilpass bikkje som du valgte på bakgrunn av utseende - ikke match med livsstilen din.

Ja, jeg må si meg ganske enig her altså. Det er ikke noen forbrytelse å velge hund på bakgrunn av utseende, man må bare ta konsekvensene av nettopp det. Jeg vet veldig lite om "rasen" alaskan klee kai, annet enn at den stammer rimelig direkte fra huskyen, en polarhund med ganske solide meninger om ting og tang, kanskje spesielt jakt.

Og når det kommer til lundehund vs kai'en så vet jeg hva jeg ville valgt. Min praktiske erfaring med mini huskyen er kanskje ikke-eksisterende, men lundehunden er en pen, morsom, liten rase som jeg ikke hadde vegret meg for å anskaffe (hvis mine kriterier var identiske med Iznos).

(Når det kommer til shibaen så hadde jeg styrt unna, litt for egenrådig, liten sak, spør du meg :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Shiba er generelt ikke gneldrete, men det har jo Shibafolket allerede besvart.

De har blandet i ymse små raser. Jeg husker ikke hvilke raser de har brukt. Leser du om AKK, så står det ganske tydelig, på alle AKK sider, at hunden har vaktinnstinkt. Dette har IKKE huskyen. Og er ikkenoe man trener på, det ligger jo i hunden.

Ellers er den generelle beskrivelsen av AKK ganske langt unna adferden til en husky.

I tillegg til småbikkjene, har man jo og brukt Alaska Huskyer som utgangspunkt, som ikke er noen ren rase. (Selv om den gjengse AH oppførsel er ganske lik)

De såkalte trekkegenskapene visse referer til, er nok mer "ulydig hund trekker i bånd", og ikke trekkhund oppførsel. :)

Hun som hadde Norges første AKK fortalte at dette var en miniatyr ugave av Siberian Husky. Og fortalte om oppførsel og gemytt på sine hunder. Hun ble fort satt på plass av norske SH-eiere, og lærte da at dette er ingen minihusky, bare utseendemessig. Men nå er det uansett ikke noen polarhund TS ønsker :D

Størrelse på leilighet har null betydning når det kommer til valg av hund ihvertfall :no: Er ute dyret skal trimmes.

Hvis TS er redd for å få en "utehund" inn, hvorfor da AKK? De har lav gneldre og graveterskel er oppdrettere og eiere enig om?

Det er tydelig at dette sporer helt av og vi snakker forbi hverandre her. Hvis du sikter til mallamuten sine trekkegenskaper går den på plass i band, trekker i sele og lystrer hø og ve...

Når det gjelder bjeffing inne så har jeg hatt 2 chihuahua så jeg vet godt hvordan jeg blir kvitt det.

Når det gjelder at AKK stammer fra Husky så skjønner jeg ikke hvordan dere leser dere til det? Det står jo svart på hvit at den er avlet på Alaska-husky.

Nå er det lojaliteten og flokkinstinktet jeg liker ved AKK i tillegg til utseende. Resten er en bonus :icon_redface:

Men takk for alle innspill, har i ihvertfall fått nesen opp for andre raser.

Eneste du lyver og unnskylder deg til er deg selv, du som skal bo med ei potensielt mistilpass bikkje som du valgte på bakgrunn av utseende - ikke match med livsstilen din.

Jo takk for den mest konstruktive setningen fra deg som kjenner livsstilen min :)

Er vel rett før denne tråden hører hjemme under diskusjons forumet :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Før eg seier noko om det eg har lest meg fram til AKK, so vil eg føye til nokre kommentarar ang lundehunden. No er det ikkje min eigen, men foreldra mine sin lundehund eg snakkar om, men sidan eg er på besøk fleire gongar i veka er eg godt kjent med hunden, dei har jo hatt den i 2,5 år no sidan den var 4mnd'ar gamal. Ei flott tispe som trivast like godt på tur i skog og mark som i sofakroken! :whistle: Lundehund, ikkje ein selskapshund?? Vil seie det er mykje selskap i denne hunden iallefall! :wub: Ho gneldrar ikkje nemneverdig mykje, men litt er jo det; om nokon kjem inn døra, ringeklokka, eller om nokon er so frekke at dei ruslar ein tur på vegen forbi huset (verste er barnevogner, huff!), hehe :) Mykje av dette kan vere fordi mor mi har vore klar og tydeleg i dressering av hunden og gir ein enkel kommando når nok er nok, og hunden er ikkje vanskeleg av seg, og lystrar.

Men tilbake til AKK; eg er sjølv interessert i rasa, i tillegg til lundehund, sjølv om det er eitt par år opp og fram i tid før kjøp av eigen hund vert aktuelt (grunna utdanning og tid). Slik eg har forstått det, oppstod ideen om rasa når ei kvinne (som eg ikkje hugsar namnet på...) såg ein liten artig hund med utsjånaden til ein Alaskan Husky, men mindre - ein gatemix av Alaskan Husky og ukjent selskapshund. Ho byrja og krysse fram med Alaskan Husky og med innslag av Sibirsk Husky for utsjånaden, men mindre selskapshundar for lynne og storleik. So ja, der er SH i rasa, men ikkje like mykje som AH. Kva selskapshundar ho har brukt, veit eg ikkje, men sikkert små spisshundar eller noko liknar (Schipperke o.l.).

Difor liknar ikkje AKK so mykje på AH i væremåte; dei varslar, er gode vakthundar, både bjeffar og ular. Dei kan vere noko reserverte ovanfor framande, men ikkje nervøse. Dei har heller ikkje noko problem i møte med andre hundar. Foreløpig er det heller ikkje mykje sjukdommar i rasa, men der har dukka opp to dei no forskar på; Factor VII Deficiency og hypothyroidism (veit ikkje norske namn på desse sjukdommane). Men elles er rasa frisk og rask, og eksteriør og utsjånad vert vektlagt saman med helse og lynne. Dama som starta prosjektet har visstnok pensjonert seg og overlatt skuta til fleire andre.

Kan linke til denne diskusjonen; http://www.canis.dk/innlegg.php?id=577624 - ei som er norsk oppdrettar har vore her og kommentert litt, håpar dette kan avklare :)

Håpar eg ikkje har rota altfor mykje no :) Men det er dette eg har lest meg fram til, håpar informasjonen min stemmer best mogleg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shiba var vel det valget falt på før jeg fant akk, men konkluderte vel med at den blir for stor.

Tja, det er vel ikke SÅ vanlig med shibaer som er over 14 kilo...

Jeg har en stor/høy tispe som veier rundt 10 kilo og en litt lavere som veier rundt 9 kilo. Så innenfor ønsket ditt om 10-14 kilo, så er det vel unntaksvis at en shiba blir for stor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...