Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Klee Kai


Izno

Recommended Posts

Linjer har lite å si ang bjeffing... Mor til bikkja mi bjeffer og varsler så det ljomer, bikkja mi er derimot helt knyst. Helt. Bror til bikkja mi gneldrer litt.

Ellers så sier jeg bare lykke til. Eneste du lyver og unnskylder deg til er deg selv, du som skal bo med ei potensielt mistilpass bikkje som du valgte på bakgrunn av utseende - ikke match med livsstilen din.

Ja, jeg må si meg ganske enig her altså. Det er ikke noen forbrytelse å velge hund på bakgrunn av utseende, man må bare ta konsekvensene av nettopp det. Jeg vet veldig lite om "rasen" alaskan klee kai, annet enn at den stammer rimelig direkte fra huskyen, en polarhund med ganske solide meninger om ting og tang, kanskje spesielt jakt.

Og når det kommer til lundehund vs kai'en så vet jeg hva jeg ville valgt. Min praktiske erfaring med mini huskyen er kanskje ikke-eksisterende, men lundehunden er en pen, morsom, liten rase som jeg ikke hadde vegret meg for å anskaffe (hvis mine kriterier var identiske med Iznos).

(Når det kommer til shibaen så hadde jeg styrt unna, litt for egenrådig, liten sak, spør du meg :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Shiba er generelt ikke gneldrete, men det har jo Shibafolket allerede besvart.

De har blandet i ymse små raser. Jeg husker ikke hvilke raser de har brukt. Leser du om AKK, så står det ganske tydelig, på alle AKK sider, at hunden har vaktinnstinkt. Dette har IKKE huskyen. Og er ikkenoe man trener på, det ligger jo i hunden.

Ellers er den generelle beskrivelsen av AKK ganske langt unna adferden til en husky.

I tillegg til småbikkjene, har man jo og brukt Alaska Huskyer som utgangspunkt, som ikke er noen ren rase. (Selv om den gjengse AH oppførsel er ganske lik)

De såkalte trekkegenskapene visse referer til, er nok mer "ulydig hund trekker i bånd", og ikke trekkhund oppførsel. :)

Hun som hadde Norges første AKK fortalte at dette var en miniatyr ugave av Siberian Husky. Og fortalte om oppførsel og gemytt på sine hunder. Hun ble fort satt på plass av norske SH-eiere, og lærte da at dette er ingen minihusky, bare utseendemessig. Men nå er det uansett ikke noen polarhund TS ønsker :D

Størrelse på leilighet har null betydning når det kommer til valg av hund ihvertfall :no: Er ute dyret skal trimmes.

Hvis TS er redd for å få en "utehund" inn, hvorfor da AKK? De har lav gneldre og graveterskel er oppdrettere og eiere enig om?

Det er tydelig at dette sporer helt av og vi snakker forbi hverandre her. Hvis du sikter til mallamuten sine trekkegenskaper går den på plass i band, trekker i sele og lystrer hø og ve...

Når det gjelder bjeffing inne så har jeg hatt 2 chihuahua så jeg vet godt hvordan jeg blir kvitt det.

Når det gjelder at AKK stammer fra Husky så skjønner jeg ikke hvordan dere leser dere til det? Det står jo svart på hvit at den er avlet på Alaska-husky.

Nå er det lojaliteten og flokkinstinktet jeg liker ved AKK i tillegg til utseende. Resten er en bonus :icon_redface:

Men takk for alle innspill, har i ihvertfall fått nesen opp for andre raser.

Eneste du lyver og unnskylder deg til er deg selv, du som skal bo med ei potensielt mistilpass bikkje som du valgte på bakgrunn av utseende - ikke match med livsstilen din.

Jo takk for den mest konstruktive setningen fra deg som kjenner livsstilen min :)

Er vel rett før denne tråden hører hjemme under diskusjons forumet :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Før eg seier noko om det eg har lest meg fram til AKK, so vil eg føye til nokre kommentarar ang lundehunden. No er det ikkje min eigen, men foreldra mine sin lundehund eg snakkar om, men sidan eg er på besøk fleire gongar i veka er eg godt kjent med hunden, dei har jo hatt den i 2,5 år no sidan den var 4mnd'ar gamal. Ei flott tispe som trivast like godt på tur i skog og mark som i sofakroken! :whistle: Lundehund, ikkje ein selskapshund?? Vil seie det er mykje selskap i denne hunden iallefall! :wub: Ho gneldrar ikkje nemneverdig mykje, men litt er jo det; om nokon kjem inn døra, ringeklokka, eller om nokon er so frekke at dei ruslar ein tur på vegen forbi huset (verste er barnevogner, huff!), hehe :) Mykje av dette kan vere fordi mor mi har vore klar og tydeleg i dressering av hunden og gir ein enkel kommando når nok er nok, og hunden er ikkje vanskeleg av seg, og lystrar.

Men tilbake til AKK; eg er sjølv interessert i rasa, i tillegg til lundehund, sjølv om det er eitt par år opp og fram i tid før kjøp av eigen hund vert aktuelt (grunna utdanning og tid). Slik eg har forstått det, oppstod ideen om rasa når ei kvinne (som eg ikkje hugsar namnet på...) såg ein liten artig hund med utsjånaden til ein Alaskan Husky, men mindre - ein gatemix av Alaskan Husky og ukjent selskapshund. Ho byrja og krysse fram med Alaskan Husky og med innslag av Sibirsk Husky for utsjånaden, men mindre selskapshundar for lynne og storleik. So ja, der er SH i rasa, men ikkje like mykje som AH. Kva selskapshundar ho har brukt, veit eg ikkje, men sikkert små spisshundar eller noko liknar (Schipperke o.l.).

Difor liknar ikkje AKK so mykje på AH i væremåte; dei varslar, er gode vakthundar, både bjeffar og ular. Dei kan vere noko reserverte ovanfor framande, men ikkje nervøse. Dei har heller ikkje noko problem i møte med andre hundar. Foreløpig er det heller ikkje mykje sjukdommar i rasa, men der har dukka opp to dei no forskar på; Factor VII Deficiency og hypothyroidism (veit ikkje norske namn på desse sjukdommane). Men elles er rasa frisk og rask, og eksteriør og utsjånad vert vektlagt saman med helse og lynne. Dama som starta prosjektet har visstnok pensjonert seg og overlatt skuta til fleire andre.

Kan linke til denne diskusjonen; http://www.canis.dk/innlegg.php?id=577624 - ei som er norsk oppdrettar har vore her og kommentert litt, håpar dette kan avklare :)

Håpar eg ikkje har rota altfor mykje no :) Men det er dette eg har lest meg fram til, håpar informasjonen min stemmer best mogleg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shiba var vel det valget falt på før jeg fant akk, men konkluderte vel med at den blir for stor.

Tja, det er vel ikke SÅ vanlig med shibaer som er over 14 kilo...

Jeg har en stor/høy tispe som veier rundt 10 kilo og en litt lavere som veier rundt 9 kilo. Så innenfor ønsket ditt om 10-14 kilo, så er det vel unntaksvis at en shiba blir for stor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...