Gå til innhold
Hundesonen.no

Fransk Bulldog


Flyfilla

Recommended Posts

Hvis man ikke kan ha Fransk Bulldog som førstegangs hund så tror jeg ikke det er mange raser igjen å velge mellom altså.. Men rasen er uproblematisk, kjælen, hengiven, snorker som et middels sagbruk. De kan være sta, men lar seg som regel kjøpe av en skikkelig godbit. De krever ikke all verdens morsjon men setter pris på det. Det viktigste man må kunne tilby en FB er å være et deltagende familiemedlem. Det er ingen hund man kjøper for at den skal stå i hundegård. Jeg anbefaler kennel Ambolt i Båstad. De er opptatt av helse, sunnhet og selvfødende linjer i tillegg til at de rasker med seg premier på utstilling. Vettuge og trivelige flinke folk som også har rottweiler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke kan ha Fransk Bulldog som førstegangs hund så tror jeg ikke det er mange raser igjen å velge mellom altså.. Men rasen er uproblematisk, kjælen, hengiven, snorker som et middels sagbruk. De kan være sta, men lar seg som regel kjøpe av en skikkelig godbit. De krever ikke all verdens morsjon men setter pris på det. Det viktigste man må kunne tilby en FB er å være et deltagende familiemedlem. Det er ingen hund man kjøper for at den skal stå i hundegård. Jeg anbefaler kennel Ambolt i Båstad. De er opptatt av helse, sunnhet og selvfødende linjer i tillegg til at de rasker med seg premier på utstilling. Vettuge og trivelige flinke folk som også har rottweiler.

En av mine nære venninner har en FB, hann, som nå straks er 2 år, og hun har en helt annen erfaring av rasen enn det du beskriver der. Jeg vil faktisk gå så langt å si at etter det individet å dømme (som vistnok ikke er veldig raseutypisk hannhund) så er FB en veldig ugrei førstegangshund, som absolutt krever kunnskap hos eierne. Min venninne fikk langt mer enn hun hadde forestilt seg, og har vært nær å gi opp flere ganger på disse 2 årene. Og hun er både hundevant fra før og har virkelig jobbet mye med hunden.

Etter hva jeg har forstått er det stor forskjell på hann og tispe, og skal man ha en FB uten å ha hatt samme type hund (bulldog el.l) tidligere så bør man velge tispe.

OBS! at dette kun er min erfaring med rasen, basert på ett individ. Men det er likevel en FB fra seriøs oppdretter, som er beskrevet som en rasetypisk hund hva gemytt angår. Det skal også sies at hunden er utrolig morsom og herlig, men som sagt krevende og problematisk i mange sammenhenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå spurte jeg på vegne av noen andre, fordi jeg hadde konto her.

Men må si at personlig så mener jeg at FB er blant de letteste bikkjene du får...

Når noen ikke takler ett kjæledyr, så er det gjerne ikke dyret som er problemet, men rett og slett det at eier ikke er dyrevandt, eller har evnen til å sette seg inn i ting :icon_confused:

Men takk for anbefalinger av oppdrettere :lol: Å få en frisk hund av rasen er vel som å vinne i lotto (som med andre raser), men skal se om vi får gravd mest mulig i linjer her :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå spurte jeg på vegne av noen andre, fordi jeg hadde konto her.

Men må si at personlig så mener jeg at FB er blant de letteste bikkjene du får...

Når noen ikke takler ett kjæledyr, så er det gjerne ikke dyret som er problemet, men rett og slett det at eier ikke er dyrevandt, eller har evnen til å sette seg inn i ting :P

Men takk for anbefalinger av oppdrettere :P Å få en frisk hund av rasen er vel som å vinne i lotto (som med andre raser), men skal se om vi får gravd mest mulig i linjer her :P

Og jeg sier at jeg har fulgt dette paret disse to årene og at det ikke er noe å si på innsatsen til vedkommende. Hun har virkelig prøvd alt (kurs, adferdsspesialist osv). Jeg har jo sett hunden mye, og han ER vanskelig. Utrolig teit å bare avfeie denne erfaringen jeg kommer med med at eier av hunden er problemet :ahappy: Menmen, sorry at jeg sa noe :P

Hvorfor spørre om erfaringer/meninger om du har bestemt deg og ikke vil høre? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg sier at jeg har fulgt dette paret disse to årene og at det ikke er noe å si på innsatsen til vedkommende. Hun har virkelig prøvd alt (kurs, adferdsspesialist osv). Jeg har jo sett hunden mye, og han ER vanskelig. Utrolig teit å bare avfeie denne erfaringen jeg kommer med med at eier av hunden er problemet :ahappy: Menmen, sorry at jeg sa noe :P

Hvorfor spørre om erfaringer/meninger om du har bestemt deg og ikke vil høre? :P

Beklager, var ikke meningen å avfeie deg :P

Men om denne hunden virkelig er så ille, kanskje den ikke har livets rett? Og er den da rasetypisk?

Og hva folk mener er problematisk adferd, er også ganske forskjellig :P En slik hund har begrensa fysisk makt, den er liten, "stiv" i kroppen, og har generelt lite å stille opp med mot ett voksent menneske.

Men jeg vil gjerne høre akkurat hva som gjør denne hunden vanskelig? :P

Og ja, du har rett, alle erfaringer er like viktige :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv eier av en Fransk bulle, min nåværende bulle er en tispe på 7 mnd. Min første bulle var også en tispe.

I utgangspunktet vil jeg si at en tispe er lettere å håndtere enn hannhund, dette gjelder vel for alle raser. Jeg vil heller ikke umiddelbart anbefale en FB som førstegangshund selv om det rasetypiske individet er milde, lett håndterbare hunder. Min første bulle var av det rasetypiske slaget, mild, snill mot alle og enhver, hengiven, aldri noe problem med noe sett bort fra helsen. :lol: Hun hadde ikke den beste helsen viste det seg og måtte desverre avlives i en alder av 3,5 år. :)

Min andre (nåværende bulle) er av et helt annet kaliber, veldig viljesterk, sta og obsternasig, rett og slett ganske krevende til tider. Så jeg vil si at det finnes ulike individer innenfor samme rase også selv om de rasetypiske egenskapene ligger i bunn.

Når det gjelder mosjon så blir en bulle det man gjør den til, den kan gå turer i fjellet (såfremt den er vant til lange turer) eller den kan ta korte rusleturer i nabolaget, en bulle er stort sett fornøyd uansett. :lol: Men de har uansett godt av å komme seg på tur hver dag.

Når det gjelder å alenetrening har jeg bare positive erfaringer. Ingen av mine hunder har hatt problemer med å være alene, men jeg har tatt meg god tid til å venne dem til å være alene.

Jeg vil også understreke som Gråtass nevnte at de må inkluderes i familien fullt og helt, det er absolutt ikke en hund man bare kan hive ut i en hundegård, for den del ikke settes i hundegård overhode.

Nå ble dette innlegget kanskje litt vel negativt, må ikke glemme at bullene også er veldig sjarmerende med en artig/morsom personlighet, jeg får meg mang en god latter til daglig. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje et veldig dumt spørsmål, men er det virkelig slik at FB ikke kan vaske seg selv i rumpa? Leste om det i vi med hund nå, artikkel om en hund med furunkulose (eller hvordan det skrives), og i en bisetning sto det at hun syntes det var så deilig å bli vasket i rumpa, for der kom hun ikke til selv... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje et veldig dumt spørsmål, men er det virkelig slik at FB ikke kan vaske seg selv i rumpa? Leste om det i vi med hund nå, artikkel om en hund med furunkulose (eller hvordan det skrives), og i en bisetning sto det at hun syntes det var så deilig å bli vasket i rumpa, for der kom hun ikke til selv... :lol:

Du har helt rett. Kroppen er konstruert slik at de ikke kommer til bak, klarer ikke å bøye seg tilstrekkelig. Derfor må man til med en rumpevask i ny og ne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fransk bulldog er absolutt en rase jeg kunne tenkt meg, om jeg skulle hatt liten hund. Ja, de kan være sta, men det er jo ikke akkurat verdens største problem. Jeg opplever dem som stabile og trivelige, små hunder. Noen slektninger av meg eide en fransk bulldog tidligere, dette var en tispe, med tydelige issues i forhold til andre hunder, hun gjorde for det meste som hun selv ville og hun vær ikke spesielt enkel når det kom til innkalling. Men spør du meg var dette bagateller med tanke på hvor mye annet denne hunden kunne gi av seg selv, som en trygg og snill familiehund.

Når det gjelder dette med egenrådighet, så er ikke dette noe jeg finner så veldig uoverkommelig hos denne rasen heller, når jeg tenker meg om.

Og Stella, jeg tror ikke hannhund vs tispe har all verden å si i denne sammenhengen. En bulldog er en bulldog, enten det er tispe eller hannhund man har i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...