Trenbarhet

[Poter]

Ja, det er vel det jeg prøver å komme frem til ihvertfall, selv om jeg nå tydeligvis har blitt litt usikker på hva jeg egentlig mente.. hehe

Ikke så lett å holde tunga rett i munnen med alle disse begrepene

Men egentlig blir det jo ganske logisk, tenker jeg, at trenbarhet er en kompleks egenskap satt sammen av flere egenskaper, for hvis man tenker på hva trenbarhet inneholder, så er det jo nettopp det: flere egenskaper. Samarbeid, konsentrasjon, lek, koordinering... Men er trenbarnhet det samme som evnen til læring?

[Wildah]

Njaaa.. Det er ikke så enkelt heller, for en hund kan ha samarbeidslyst, men mangle evne til å konsentrere seg, f.eks? Eller om den har dårlig koordinering?

Eller har vanskelig for å lære.

Nei, det er nok ikke den eneste faktoren, men den er vel nokså viktig? Det er jo viktig for trenbarheten at hunden er "godt belønnbar"; at det finnes noe hunden har veldig lyst på. Men jeg må innrømme at jeg har store problemer med å se for meg en hund som har kjempelyst å samarbeide, men som har rævva konsentrasjon, haha, den kombinasjonen vet jeg ikke om hodet mitt klarer i dag. Eksempel? Og hva mener du med dårlig koordinering?

Jeg har gått på valpekurs/grunnkurs med hunder som syntes å ha godt samarbeid med fører, men som feks manglet tempo, de daffet rundt når de helst burde løpe, eller som hadde vanskelig for å lære nye ting. De ville gjerne, men var rett og slett ikke trenbare på det vi holdt på med, som var lydighetsøvelser.

I mine øyner tror jeg en trenbar hund har iallfall følgende egenskaper:

Samarbeidslyst, arbeidsglede, tempo, lekelyst, god konsentrasjon, førbarhet (altså lar seg lett dirigere) og er passe selvstendig og miljøsterk.

[Guest 2ne]

Jepp, da ble det med ett så mye mer forståelig! Så for meg en klumsete hund jeg, og skjønte ikke helt hva det hadde å si for akkurat trenbarhet, skjønt en klumsete hund sikkert kan være en utfordring å trene..

hehe - Nei, det var ikke sånn dårlig koordinert jeg mente

Brister er jo ikke bra nei, og miljøberørthet vil selvsagt påvirke. Spesielt i en konkurransesituasjon bør man ha en hund med et visst minimum, for at det i det hele tatt skal kunne fungere.

Ja, nemlig.. En hund kan jo ha høyt samarbeid, men allikevel ha så mye redsler og brister at h*n ikke klarer å samarbeide, tror jeg var tanken? At den vil mye, betyr ikke nødvendigvis at den får det til

Ikke så lett å holde tunga rett i munnen med alle disse begrepene

Men egentlig blir det jo ganske logisk, tenker jeg, at trenbarhet er en kompleks egenskap satt sammen av flere egenskaper, for hvis man tenker på hva trenbarhet inneholder, så er det jo nettopp det: flere egenskaper. Samarbeid, konsentrasjon, lek, koordinering... Men er trenbarnhet det samme som evnen til læring?

For å ta det siste først, så nei.. Egentlig så syns jeg jo at hunder som går for å være trenbare er passe kørka i huet, de gjør jo hva som helst for ingenting, nesten. Alaska huskyen jeg hadde, var ikke spesielt trenbar i forhold til tervekrapylet, men han var jo langt mer intelligent enn hva hun er - bare at han lærte sånne ting som jeg ikke egentlig syns at han trengte, som hvordan åpne dører samme hvilken vei den slår og samme hva slags vei dårhåndtaket sto..

Men jo, trenbarhet er en kompleks egenskap sammensatt av flere egenskaper. En trenbar hund vil f.eks være glad i å repetere tenker jeg, altså at det er like gøy å løpe ut til kjegla for 359 gang - for en hund som syns det er gøy bare 2-3 ganger vil man jo bruke lang tid på å lære en øvelse, ikke sant? Så da er svaret mitt fortsatt at selv om man til en viss grad kan se om en hund er trenbar på en test, så er det ikke ett enkelt moment som sier noe om det, men summen av testen (og resultater?), liksom