Trenbarhet

[Huldra]

Finnes det som måler en hunds trenbarhet? Er det noe i mentaltester eller MH som sier noe om hvor trenbar en hund er, eller er dette noe man må prøve seg frem på? Jeg tenker ikke nødvendigvis på hvor lett den er å belønne eller straffe, men hvor fort den "tar" ting, uavhengig av hvor gode treneregenskaper en fører har.

Diverse mentaltester er jo brukt for å finne de beste brukshundene, og jeg skjønner jo at en god test er viktig for å få en god bruks eller tjenestehund. Men er det noe i disse testene som sier hvor enkel en hund er å trene? Hva hjelper det hvor nervefast eller høyt i drifter en hund er, dersom man ikke "når inn" til den?

[Iner]

Jeg tror alt og alle kan trenes. Noen er bare litt tregere enn andre og trenger derfor litt mer spesial tilpasset trening. Det kommer vel an på trenerens tålmodighet :-)

[SiriEveline]

Jeg tror alt og alle kan trenes. Noen er bare litt tregere enn andre og trenger derfor litt mer spesial tilpasset trening. Det kommer vel an på trenerens tålmodighet :-)

Det spørres jo ikke om hunder kan trenes, for selvfølgelig kan alle trenes. Meeen hvor "lette" de er å trene, hvor raskt det går på en måte, og hvor godt det sitter.

Min hund vil jeg si at er veldig trenbar, da ting har gått utrolig automatisk og kjapt. En typisk basenji vil jeg si at er lite trenbar, men det er jo mulig for det.

Dog vet jeg ikke om det er en spesifikk del av slike tester som kan gi deg svar, så jeg tror det blir en kombinasjon av div. punkter som f.eks. føreroppmerksomhet, lek, belønning og "intelligens"

[Guest 2ne]

Finnes det som måler en hunds trenbarhet? Er det noe i mentaltester eller MH som sier noe om hvor trenbar en hund er, eller er dette noe man må prøve seg frem på? Jeg tenker ikke nødvendigvis på hvor lett den er å belønne eller straffe, men hvor fort den "tar" ting, uavhengig av hvor gode treneregenskaper en fører har.

Diverse mentaltester er jo brukt for å finne de beste brukshundene, og jeg skjønner jo at en god test er viktig for å få en god bruks eller tjenestehund. Men er det noe i disse testene som sier hvor enkel en hund er å trene? Hva hjelper det hvor nervefast eller høyt i drifter en hund er, dersom man ikke "når inn" til den?

Vel, ja og nei, bare for å være vanskelig Det er ikke noe enkeltmoment i testen som sier noe om trenbarhet, men hele testen sett under ett kan i det minste indikere hvor trenbar hunden er, om man kan si det sånn? Legger man til resultater, så får man en veldig god indikasjon på hvor trenbar hunden er. Så fortsatt, ja og nei.. hehe

En hund med mange og/eller store brister, vil jo være vanskeligere å trene enn en uten. En hund som vil samarbeide er lettere å trene enn en uten, selv om den skulle ha noen brister. En hund med høy lekelyst er lettere å trene enn en uten, selv om den skulle mangle noe på samarbeide eller ha brister.

En belgeroppdretter har skrevet litt kort om dette her:

Mentalitet – et grunnlag for trening og konkurranse

For alle som trener hund er kunnskap om dens mentale egenskaper verdifull informasjon. Med hensyn til mentaliteten kan man lettere skape riktig opplevelse og følelser hos hunden både i trening og på konkurranse. I trening er det verdifullt å kjenne til din hunds disposisjon for sosial selvsikkerhet. En sosialt selvsikker og trygg hund engasjerer seg oftest i samarbeid med føreren uten å forstyrres av andre personer eller hunder som befinner seg i miljøet. I motsatt fall vil en sosialt usikker hund ha problemer med at andre mennesker og hunder involverer seg direkte i et moment. Dette gjelder både stevneledere, publikum, under tannvisning, andre hunder i fellesdekk for å nevne noe. Den miljøberørte hunden som blir forstyrret eller redd i nye miljøer legger ned all sin energi i å få kontroll på omgivelsene. En hund som derimot er miljøsterk har større muligheter til å fokusere på momentene og samarbeidet med føreren. Videre er en sosialt usikker hund mer sensitiv for førers følelser, noe som har betydning dersom fører blir nervøs i konkurransesituasjonen.

Individer har ulik disposisjon for å beholde fokus på en oppgave og ikke minst å skifte fokus på en riktig måte. Brister i konsentrasjonen innebærer ofte at hunden bryter før oppgaven er ferdig. Neseprøven og feltsøk er øvelser som krever stor konsentrasjon og ikke minst evnen til å skifte fokus. God utholdenhet er svært viktig egenskap ved all trening. En hund som kan jobbe aktivt og lenge for å få sin belønning er enklere å trene enn en hund med dårlig utholdenhet. Videre er hundens tilpasningsevne viktig i trening, den sier noe om hvor lett en hund lærer.

Boldness

Kenth Svartberg (Mentalitetsboken 2007) skriver om Boldness som betyr ”allmenn uredd” og kan leses ut fra egenskapene sosialitet, jaktinteresse, lekelyst, nysgjerrighet og aggressivitet. Med høy Boldness menes stor lekeinteresse, stor interesse til å hilse på fremmede, stor nysgjerrighet, god avreaksjon (liten tendens til flukt) og stor interesse for å jakte etter et bytte. Svartberg har sett på sammenhengen mellom høy Boldness og fremganger på bruksprøver hos Tervueren og Schäferhund. På begge rasene fant han at høy Boldness hadde betydning for hvor høyt opp i klassene hundene hadde kommet. I begge rasene og hos begge kjønnene hadde de hunder som nådde opp til de høyeste klasser høyere Boldness-verdi enn de hundene som ikke hadde nådd så langt. Schäferhund lå høyere enn Tervueren, og hannene lå høyere enn tispene med unntak i den høyeste klassen.

Fordeler med høy Boldness er

· Hundens store lekelyst gjør den lett motivert for trening og er i tillegg lett å belønne

· En uredd og trygg hund forstyrres ikke av omgivelsene på konkurranser

EDIT: Enda en side om ønsket raseprofil og hvorfor her, denne gangen på schäfer

[Benedicte]

Min hund vil jeg si at er veldig trenbar, da ting har gått utrolig automatisk og kjapt. En typisk basenji vil jeg si at er lite trenbar, men det er jo mulig for det.

Men hva måles det i? Er det evne til å lære som måles, eller i hvilken grad hunden har et ønske om å samarbeide, eller hvor enkelt hunden belønnes?

Jeg kan tro at basenjier er mindre interessert i å samarbeide med mennesker enn eks. en gjeterhund, og muligens også vanskeligere å belønne, men evne til å LÆRE tviler jeg på.

Jeg tror "trenbarhet" (å bli trent av et menneske) er avhengig av så utrolig mye. For det første skal jo treneren være god såklart, og forholdene skal ligge til rette for at læring kan skje effektivt (ikke høyt stressnivå, lite forstyrrelser osv). I tillegg kommer erfarenhet. En hund som har blitt trent tidligere vil lettere kunne ta til seg ny læring enn en utrent hund. Hvor positivt oppfatter hunden ulike forsterkere? Også mtp erfarenhet - har hunden koblet forsterker med atferden den gjør?

Jeg tror også at sammarbeidsvilje har mye å si. Det er ikke tvil om at noen hunder har et større ønske om å samarbeide med fører enn andre hunder, som er mer selvstendige og har "andre interesser". En fuglehund mitt i rypeland vil være mindre trenbar enn en papillon i samme område liksom Generell mentalitet spiller jo også selvsagt en rolle.

MH tester jo hvertfall "samarbeid" i en veldig liten grad, hvorvidt hunden vil komme tilbake med leke eller ikke. Korningen tester vel konsentrasjonsevne?

[Carina]

Jeg personlig setter egentlig veldig liten lit til mentaltester for å finne noe ut om trenbarhet og arbeidsvilje. Jeg ser hunder som går middels tester, men som er arbeidsjern og enkle å trene. Og motsatt, hunder som ligger tett opp til en ønskeprofil, men som er vanskeligere å trene pga diverse andre egenskaper som ikke kommer godt frem på testene.

Jeg har bla trent med en schäfer som har gått en meget god funksjonsanalyse, men det er en av de mest ustabile hundene jeg har sett - treningsmessig.

[Mailin]

Jeg personlig setter egentlig veldig liten lit til mentaltester for å finne noe ut om trenbarhet og arbeidsvilje. Jeg ser hunder som går middels tester, men som er arbeidsjern og enkle å trene. Og motsatt, hunder som ligger tett opp til en ønskeprofil, men som er vanskeligere å trene pga diverse andre egenskaper som ikke kommer godt frem på testene.

Jeg har bla trent med en schäfer som har gått en meget god funksjonsanalyse, men det er en av de mest ustabile hundene jeg har sett - treningsmessig.

Og så kommer spørsmålet; hva ER en meget god funksjonsanalyse, eller ønskeprofil?

Om en ser på feks den svenske MT'n så er det ofte de hundene som ligger i mellomsjiktet poengmessig som er lettest (og morsomst) å trene med. De som får høye poengsummer er ofte vanskeligere da de er mer selvstendig og kanskje ikke engasjerer seg så mye i det som skjer på samme måte som de som får lavere poengsum.

Også har man jo alt det man ikke kan se av et skjema, men som man kunne sett på en video, feks av MH; Hvor mye engaskjerer hunden seg, hvor mye jobber den med momentet? Er den konsentrert? Hvordan er koordinasjonen? Slike ting spiller jo inn.

Uansett; det enkleste for å se hvor trenbar (i form av å ville trene med fører) en hund er er jo å se på søsken, foreldre, halvsøsken og resterende slekt; hvor mye har de gjort, hvor mye har de konkurrert. Var de så inspirerende å trene med at folk har konkurrert med de?

[Huldra]

*klippe for å forkorte innlegget*

Hmm... Jeg har lest belger-linken din tidligere, og det er forsåvidt interessant, men jeg synes det sier litt lite om trening. Scäfer-linken sa litt mer synes jeg, men jeg følte ikke den besvarte helt det jeg er ute etter å finne ut. Jeg forstår at det finnes ønskeprofiler, og jeg forstår hvorfor, men jeg synes det sier lite om trening. Eller ta boldness da; der virker jo fokuset å være at "hvis hunden ikke har god boldness, vil den ikke kunne fungere i en konkurransesituasjon". Greit nok, men hva gjør den enkel å trene da? Den blir ikke enkel å trene bare fordi den ikke blir redd sin egen skygge, eller fordi den ikke påvirkes av førers nerver. Kanskje er den så selvstendig at den driter en god dag i fører og at det er derfor den ikke bryr seg om nervene til den som sies å eie den? Hvor i mentaltester testes evt selvstendighet; hvilke moment?

Jeg personlig setter egentlig veldig liten lit til mentaltester for å finne noe ut om trenbarhet og arbeidsvilje. Jeg ser hunder som går middels tester, men som er arbeidsjern og enkle å trene. Og motsatt, hunder som ligger tett opp til en ønskeprofil, men som er vanskeligere å trene pga diverse andre egenskaper som ikke kommer godt frem på testene.

Jeg har bla trent med en schäfer som har gått en meget god funksjonsanalyse, men det er en av de mest ustabile hundene jeg har sett - treningsmessig.

Veldig interessant! Jeg har jo meget begrenset grunnlag da, men for å dra inn mine hunder, så kan jeg si at Aynï gjorde en veldig bra MH og er helt ubrukelig til trening, Tulla gjorde en grei MH, men er veldig morsom å trene. Det får meg til å føle at det er noe som mangler i disse testene - fett nok med en stødig hund altså, men hva med trenbarheten? Kan man ikke teste det, eller få en pekepinn på sånt via en test?

Har du sett noen likhetstrekk ved MH'ene til de hundene som har vært enkel å trene? Ser du hva som skiller seg ut?

Og så kommer spørsmålet; hva ER en meget god funksjonsanalyse, eller ønskeprofil?

Om en ser på feks den svenske MT'n så er det ofte de hundene som ligger i mellomsjiktet poengmessig som er lettest (og morsomst) å trene med. De som får høye poengsummer er ofte vanskeligere da de er mer selvstendig og kanskje ikke engasjerer seg så mye i det som skjer på samme måte som de som får lavere poengsum.

Også har man jo alt det man ikke kan se av et skjema, men som man kunne sett på en video, feks av MH; Hvor mye engaskjerer hunden seg, hvor mye jobber den med momentet? Er den konsentrert? Hvordan er koordinasjonen? Slike ting spiller jo inn.

Uansett; det enkleste for å se hvor trenbar (i form av å ville trene med fører) en hund er er jo å se på søsken, foreldre, halvsøsken og resterende slekt; hvor mye har de gjort, hvor mye har de konkurrert. Var de så inspirerende å trene med at folk har konkurrert med de?

Er dette en "almenn godtatt sannhet"? At de hundene som er best å trene ikke ligger på ønskeprofilen, at de ligger i et middelskjikte? Kommer dette fram på feks en FA/MT?

[Mailin]

Er dette en "almenn godtatt sannhet"? At de hundene som er best å trene ikke ligger på ønskeprofilen, at de ligger i et middelskjikte? Kommer dette fram på feks en FA/MT?

Men, hva er ønskeprofilen? For meg kan jo ønskeprofilen være 150poeng på MT, for deg kan det være 220 ? Også kommer det jo ann på hva de har tatt poeng i da, hvor de poengene ligger. De fleste som vil ha sportshunder, være seg bruks, lp eller ipo vil ofte ha hunder som ikke har så høy poengsum på MT ja, men så kommer det jo ann på hva en skal bruke hunden til også.

På FA får en ikke poeng på den måten.

[Huldra]

Men, hva er ønskeprofilen? For meg kan jo ønskeprofilen være 150poeng på MT, for deg kan det være 220 ? Også kommer det jo ann på hva de har tatt poeng i da, hvor de poengene ligger. De fleste som vil ha sportshunder, være seg bruks, lp eller ipo vil ofte ha hunder som ikke har så høy poengsum på MT ja, men så kommer det jo ann på hva en skal bruke hunden til også.

På FA får en ikke poeng på den måten.

For å spørre på en annen måte da: er høy poengsum på MT korrelert med lav trenbarhet? Og skyldes dette for stor selvstendighet? I så fall; finnes det i andre tester eller på MH noe som måler en hunds selvstendighet?

[Tora]

For å spørre på en annen måte da: er høy poengsum på MT korrelert med lav trenbarhet? Og skyldes dette for stor selvstendighet? I så fall; finnes det i andre tester eller på MH noe som måler en hunds selvstendighet?

Veldig selvstendige hunder kan jo være vanskeligere å engasjere - hvilket jo nødvendigvis ikke er negativt, i enkelte ting vil en jo ha hunder som gjør sine egne vurderinger uten å måtte ha førerhjelp

Kikket på testene du nevnte (Tulla og Ayna) og jeg syns ikke Ayna ser noe lett ut å trene utfra den. Hun virker jo å gjøre mesteparten av testen alene, kunne sikkert gått den med hvem som helst uten at det gjorde noen forskjell. Men vil tro hun er en enkel hund i hverdagen å leve med.

Tester som og tester trenbarhet er det jo mange av, bruks, IPO, LP, Jakt, gjeting, Spor etc etc etc.

Selvstendighet ser du jo i de fleste testene på hvordan hunden løser hvert moment og hvor lang tid det tar - ønsker de å se at fører syns det er greit, eller gir de F** i hva fører tenker om saken.

Men tror ikke det fins noen ønskeprofil satt for hva som er best, kommer jo helt an på både rase og hva den er tenkt til. Greiest er det vel å se hvordan slekta har prestert på prøver over tid og om det er hunder som yter i den sporten de er valgt til. På prøveresultatene ser en jo hvordan hunden evner å bruke de egenskapene den besitter og om den engasjerer seg i aktivitetene.

Er vel ingen som avler brukshund utfra mentaltester heller, de gir ett bilde av hundens egenskaper, og slektens egenskaper - og hvor jevne de er - prøveresultatene sier hva hunden bruker dem til.

[Guest 2ne]

Hmm... Jeg har lest belger-linken din tidligere, og det er forsåvidt interessant, men jeg synes det sier litt lite om trening. Scäfer-linken sa litt mer synes jeg, men jeg følte ikke den besvarte helt det jeg er ute etter å finne ut. Jeg forstår at det finnes ønskeprofiler, og jeg forstår hvorfor, men jeg synes det sier lite om trening. Eller ta boldness da; der virker jo fokuset å være at "hvis hunden ikke har god boldness, vil den ikke kunne fungere i en konkurransesituasjon". Greit nok, men hva gjør den enkel å trene da? Den blir ikke enkel å trene bare fordi den ikke blir redd sin egen skygge, eller fordi den ikke påvirkes av førers nerver. Kanskje er den så selvstendig at den driter en god dag i fører og at det er derfor den ikke bryr seg om nervene til den som sies å eie den? Hvor i mentaltester testes evt selvstendighet; hvilke moment?

Det står jo som eget avsnitt hva som er fordelen med høy boldness:

Fordeler med høy Boldness er

· Hundens store lekelyst gjør den lett motivert for trening og er i tillegg lett å belønne

· En uredd og trygg hund forstyrres ikke av omgivelsene på konkurranser

Jeg er ikke helt sikker på om jeg har lyst til å forklare hva jeg tenker om min skrulle sin MH, og hva jeg ser der i forhold til trening, da det lett blir en diskusjon om belgermentalitet, og da særlig hennes mentalitet, og hva evt. andre tolker av det jeg skriver i forhold til sine hunder - MEN, hun har ikke gått en spesielt bra MH, og jeg tør påstå at hun i aller høyeste grad er trenbar.

Men det er jo en sammensetning av egenskaper som utgjør en hund, liksom. Nei, en svært selvstendig hund vil neppe være særlig trenbar, den har jo hverken behov eller ønske om å jobbe med føreren. En svært Uselvstendig hund derimot, kan være vanskelig å få til å løse oppgaver hvor den må ut fra føreren, som f.eks feltsøk, apportdirigering eller bare det å ligge på fellesdekk (og med det så sier jeg IKKE at hunder som sliter med en eller flere av disse øvelsene, er uselvstendige - men det kan være en forklaring). Men både en selvstendig og en uselvstendig hund kan "reddes" av høy lekelyst - det krever dog litt mer trening enn en hund som er akkurat passe selvstendig (derav midt på treet-hunder, vil jeg tro).

Det er ikke noe eget "selvstendighetsmoment" i en MH, og det nærmeste man kommer på en FA er vel punkt 15 - Mot (hundens evne til selvstendig å løse en oppgave). Man kan derimot lese litt i MH'en om man ser på hvor mye førerhjelp hunden trenger på f.eks avstandslek, kjeledressen, skrammelet og spøkelsene. Om hunden løper ut til avstandslek-figuranten uten hjelp, om den går bort til kjeledressen og skrammelet uten førerhjelp, om den står foran fører på spøkelsene, så har den sannsynligvis en viss porsjon selvstendighet og mot. Men for å kunne vise at den er selvstendig i en testsituasjon, så må nesten hunden være nysgjerrig - er den ikke interessert i folk eller lek så vil neppe bikkja gidde å sjekke ut en avstandslek-figurant heller, men den kan jo være selvstendig allikevel.

[SiriEveline]

Men hva måles det i? Er det evne til å lære som måles, eller i hvilken grad hunden har et ønske om å samarbeide, eller hvor enkelt hunden belønnes?

Jeg kan tro at basenjier er mindre interessert i å samarbeide med mennesker enn eks. en gjeterhund, og muligens også vanskeligere å belønne, men evne til å LÆRE tviler jeg på.

Jeg mener det er en kombinasjon av alle de tre. Og at det er individuelt hos oss mennesker hva vi er flinkest til å bedre.

Noen ønsker en hund som samarbeider best, andre en som er lettest å belønne osv osv.

[Guest 2ne]

Noen ønsker en hund som samarbeider best, andre en som er lettest å belønne osv osv.

Vil ikke en hund som samarbeider "best", være enkel å belønne da?

[Wildah]

Vil ikke en hund som samarbeider "best", være enkel å belønne da?

Signerer denne.

Har en frøken her som ikke har gått verdens beste MH, den var helt grei. Men hun er fantastisk trenbar, har god hukommelse, er lett å belønne, og veldig uavhengig av meg (løper fint ut fra meg) og uberørt i trenings-/konkurransesituasjon. Hun er også uberørt av mine konkurransenerver, eller kanskje mer skjerpet.

Forrige frøken gjorde en veldig bra K-test (ikke like omfattendes som en MH, selvsagt, men det er alt jeg har på henne), og var mye mer selvstendig. Men hun lot seg påvirke veldig av mine konkurransenerver, var ikke like lett å belønne, selv om hun likte å leke og var generelt sett mindre trenbar. Litt avhengig var det selvsagt av at hun var prøvekluten min, og jeg ikke var så flink hundetrener som nå.

Den største forskjellen på disse to er kanskje deres aksjonsradius i forhold til meg *fundere* Forrige frøken hadde en radius på ca 100 - 150 meter, mens nåværende frøken sjelden eller aldri er lenger fra meg enn 50 meter.

[SiriEveline]

Vil ikke en hund som samarbeider "best", være enkel å belønne da?

Da må du nesten forklare deg, for jeg skjønner ikke hva du sikter til..

Signerer denne.

Har en frøken her som ikke har gått verdens beste MH, den var helt grei. Men hun er fantastisk trenbar, har god hukommelse, er lett å belønne, og veldig uavhengig av meg (løper fint ut fra meg) og uberørt i trenings-/konkurransesituasjon. Hun er også uberørt av mine konkurransenerver, eller kanskje mer skjerpet.

Forrige frøken gjorde en veldig bra K-test (ikke like omfattendes som en MH, selvsagt, men det er alt jeg har på henne), og var mye mer selvstendig. Men hun lot seg påvirke veldig av mine konkurransenerver, var ikke like lett å belønne, selv om hun likte å leke og var generelt sett mindre trenbar. Litt avhengig var det selvsagt av at hun var prøvekluten min, og jeg ikke var så flink hundetrener som nå.

Den største forskjellen på disse to er kanskje deres aksjonsradius i forhold til meg *fundere* Forrige frøken hadde en radius på ca 100 - 150 meter, mens nåværende frøken sjelden eller aldri er lenger fra meg enn 50 meter.

Uavhengig av deg? Hvordan mener du da at hun samarbeider best da?

[Huldra]

Veldig selvstendige hunder kan jo være vanskeligere å engasjere - hvilket jo nødvendigvis ikke er negativt, i enkelte ting vil en jo ha hunder som gjør sine egne vurderinger uten å måtte ha førerhjelp

Kikket på testene du nevnte (Tulla og Ayna) og jeg syns ikke Ayna ser noe lett ut å trene utfra den. Hun virker jo å gjøre mesteparten av testen alene, kunne sikkert gått den med hvem som helst uten at det gjorde noen forskjell. Men vil tro hun er en enkel hund i hverdagen å leve med.

Tester som og tester trenbarhet er det jo mange av, bruks, IPO, LP, Jakt, gjeting, Spor etc etc etc.

Selvstendighet ser du jo i de fleste testene på hvordan hunden løser hvert moment og hvor lang tid det tar - ønsker de å se at fører syns det er greit, eller gir de F** i hva fører tenker om saken.

Men tror ikke det fins noen ønskeprofil satt for hva som er best, kommer jo helt an på både rase og hva den er tenkt til. Greiest er det vel å se hvordan slekta har prestert på prøver over tid og om det er hunder som yter i den sporten de er valgt til. På prøveresultatene ser en jo hvordan hunden evner å bruke de egenskapene den besitter og om den engasjerer seg i aktivitetene.

Er vel ingen som avler brukshund utfra mentaltester heller, de gir ett bilde av hundens egenskaper, og slektens egenskaper - og hvor jevne de er - prøveresultatene sier hva hunden bruker dem til.

Interessant! Og takk, det er noe sånt svar jeg er ute etter. Og du har sikkert helt rett; Aynï kunne gått den testen med hvem som helst, hun "driter" litt i hvem som er med henne, og gjør mye på egen hånd. Dog tar hun lite ansvar, og hvis noe blir for "mye" for henne på egen hånd (spøkelsene), så snur hun rumpa til og lar meg ta støyten..

Men når det kommer til IPO, jakt, gjeting osv - og at dette viser en hunds trenbarhet; greit nok det, men da har man jo allerede trent hunden, man har allerede valgt seg ut den hunden for å trene. Jeg skulle jo ønske det fantes noe som kunne si meg, via en mentaltest eksempelvis, om denne hunden var noe å satse på treningsmessig.

Det står jo som eget avsnitt hva som er fordelen med høy boldness:

Fordeler med høy Boldness er

· Hundens store lekelyst gjør den lett motivert for trening og er i tillegg lett å belønne

· En uredd og trygg hund forstyrres ikke av omgivelsene på konkurranser

Jeg er ikke helt sikker på om jeg har lyst til å forklare hva jeg tenker om min skrulle sin MH, og hva jeg ser der i forhold til trening, da det lett blir en diskusjon om belgermentalitet, og da særlig hennes mentalitet, og hva evt. andre tolker av det jeg skriver i forhold til sine hunder - MEN, hun har ikke gått en spesielt bra MH, og jeg tør påstå at hun i aller høyeste grad er trenbar.

Men det er jo en sammensetning av egenskaper som utgjør en hund, liksom. Nei, en svært selvstendig hund vil neppe være særlig trenbar, den har jo hverken behov eller ønske om å jobbe med føreren. En svært Uselvstendig hund derimot, kan være vanskelig å få til å løse oppgaver hvor den må ut fra føreren, som f.eks feltsøk, apportdirigering eller bare det å ligge på fellesdekk (og med det så sier jeg IKKE at hunder som sliter med en eller flere av disse øvelsene, er uselvstendige - men det kan være en forklaring). Men både en selvstendig og en uselvstendig hund kan "reddes" av høy lekelyst - det krever dog litt mer trening enn en hund som er akkurat passe selvstendig (derav midt på treet-hunder, vil jeg tro).

Det er ikke noe eget "selvstendighetsmoment" i en MH, og det nærmeste man kommer på en FA er vel punkt 15 - Mot (hundens evne til selvstendig å løse en oppgave). Man kan derimot lese litt i MH'en om man ser på hvor mye førerhjelp hunden trenger på f.eks avstandslek, kjeledressen, skrammelet og spøkelsene. Om hunden løper ut til avstandslek-figuranten uten hjelp, om den går bort til kjeledressen og skrammelet uten førerhjelp, om den står foran fører på spøkelsene, så har den sannsynligvis en viss porsjon selvstendighet og mot. Men for å kunne vise at den er selvstendig i en testsituasjon, så må nesten hunden være nysgjerrig - er den ikke interessert i folk eller lek så vil neppe bikkja gidde å sjekke ut en avstandslek-figurant heller, men den kan jo være selvstendig allikevel.

Interessant dette også! Bare som en kommentar til det første ang boldness; Aynï har jo nokså høy lekelyst, og hun er upåvirket av det meste, og jeg vil tro hun har relativt høy boldness. Til tross for det er hun jo en møkkahund å trene..

Ellers er det interessant og tankevekkende det du skriver etterpå. Må tygge litt på det.

[Wildah]

Uavhengig av deg? Hvordan mener du da at hun samarbeider best da?

Formulerte meg litt klønete Altså, hun synes ikke det er ekkelt å jobbe på avstand fra meg i lydighetsringen. Dette er det jo en del av de veldig førerorienterte hundene som sliter med. De vil helst være inne og jobbe hos fører hele tiden, og er vanskelig å få ut til å ligge i fellesdekk, ut til rute, apportdirigering og låser seg på avstandskommandering. Men: Hun løper ikke fra meg i en situasjon hvor jeg ikke har kommandert henne ut. Og jeg ser feks for meg at jeg ville slite med å få henne ut i en budføring, da blir nok avstandene for store.

Var det mer forståelig hva jeg mente?

[Tora]

Men når det kommer til IPO, jakt, gjeting osv - og at dette viser en hunds trenbarhet; greit nok det, men da har man jo allerede trent hunden, man har allerede valgt seg ut den hunden for å trene. Jeg skulle jo ønske det fantes noe som kunne si meg, via en mentaltest eksempelvis, om denne hunden var noe å satse på treningsmessig.

du har jo allerede hatt hunden i 12-18 mnd før du tar en MH, så til da vet du jo om den er trenbar eller ikke - en test vil jo ikke forandre på det. Skal man kjøpe hund til en sport så har jo gjerne foreldredyrene noe å vise til, samt dems søsken og eventuelt tidligere kull. De er jo en indikator på hvor trenbare de er.

Om ingen i slekta til kommende hund er brukt til noe og ikke prøvd på noe -så er jo det en indikator på hvor morsomme de er å holde på med.

edit: skriveleif

[Huldra]

du har jo allerede hatt hunden i 12-18 mnd før du tar en MH, så til da vet du jo om den er trenbar eller ikke - en test vil jo ikke nødvendigvis på det. Skal man kjøpe hund til en sport så har jo gjerne foreldredyrene noe å vise til, samt dems søsken og eventuelt tidligere kull. De er jo en indikator på hvor trenbare de er.

Om ingen i slekta til kommende hund er brukt til noe og ikke prøvd på noe -så er jo det en indikator på hvor morsomme de er å holde på med.

Nja..njo.. i raser hvor det er mer tradisjon for å bruke hundene, så er det jo det, men i raser hvor de fleste går som familiehunder, så er det kanskje ikke det. Hvis man da skal forsøke å finne foreldredyr feks, så blir det jo litt vanskelig. Si at jeg vil ha en cairn jeg skal gå agility med, da vil jo jeg ønske å se en MH (eller en test) som jeg tror kan vise en trenbar hund. Sjansen for å finne foreldredyr som har konkurrert i ag er jo mindre enn liten (så kan vi jo også se bort ifra at sjansen for å finne to med MH/test er enda mindre enn minimal.. ). Jeg tror også det finnes hunder som er morsomme å trene med, men som har feil eier - en eier som ikke konkurrerer. Kanskje har de tatt en test, og ut i fra den ønsker jeg å se om denne hunden er trenbar. Jeg skjønner jo at problemstillingen kanskje høres rar ut hvis det er snakk om doberman, rottweiler, belger, eller andre typiske brukshunder..

[Guest 2ne]

Da må du nesten forklare deg, for jeg skjønner ikke hva du sikter til..

Du skreiv:

Noen ønsker en hund som samarbeider best, andre en som er lettest å belønne osv osv.

Og jeg mener jo at en hund som har høy samarbeidslyst, er lettest å belønne. Den VIL jo jobbe med deg, bare det å jobbe er en slags belønning i seg selv. Da blir lek og mat bare ekstra belønning oppå det å få lov til å jobbe, ikke sant?

Interessant dette også! Bare som en kommentar til det første ang boldness; Aynï har jo nokså høy lekelyst, og hun er upåvirket av det meste, og jeg vil tro hun har relativt høy boldness. Til tross for det er hun jo en møkkahund å trene..

Ellers er det interessant og tankevekkende det du skriver etterpå. Må tygge litt på det.

Ja, men Aynï er vel forholdsvis selvstendig også? Og kanskje ikke all verdens av samarbeidslyst?

[Huldra]

Ja, men Aynï er vel forholdsvis selvstendig også? Og kanskje ikke all verdens av samarbeidslyst?

Nemlig, og det var det som var tankevekkende og tyggbart. Må titte litt mer på den MH'en hennes, det dukket opp litt nye tanker her.

[Benedicte]

Tror det kan være svært vanskelig å lese trenbarhet ut fra en MH. Jeg skulle tro at en trenbar hund er en som faktisk gjør en "helt grei" MH, med mye samarbeidslyst og lek, men mangler litt på motet og trenger litt støtte fra fører, men ikke såpass mye at det blir en dårlig hund som ikke takler ringen. Men samtidig er jo det motsatte bevist, hunder som går "ønskeprofilen" til mange (fullt på mot og løser ting selvstendig, avreagerer med en gang, helt uberørt i ettertid) er enkle hunder å trene, som også er førerorienterte.

En venninne av meg har en unghund nå, en valp som var veldig nøye planlagt. Jeg kjenner til slekten til den hunden og det er veldig bra (blant de hundene som går til toppsum på MT), og hun er også en veldig dyktig trener. Men makan til selvstendig dyr med altfor mye egne meninger. Veldig trenbar? Neh, ikke enda hvertfall.

[Tora]

Nja..njo.. i raser hvor det er mer tradisjon for å bruke hundene, så er det jo det, men i raser hvor de fleste går som familiehunder, så er det kanskje ikke det. Hvis man da skal forsøke å finne foreldredyr feks, så blir det jo litt vanskelig. Si at jeg vil ha en cairn jeg skal gå agility med, da vil jo jeg ønske å se en MH (eller en test) som jeg tror kan vise en trenbar hund. Sjansen for å finne foreldredyr som har konkurrert i ag er jo mindre enn liten (så kan vi jo også se bort ifra at sjansen for å finne to med MH/test er enda mindre enn minimal.. ). Jeg tror også det finnes hunder som er morsomme å trene med, men som har feil eier - en eier som ikke konkurrerer. Kanskje har de tatt en test, og ut i fra den ønsker jeg å se om denne hunden er trenbar. Jeg skjønner jo at problemstillingen kanskje høres rar ut hvis det er snakk om doberman, rottweiler, belger, eller andre typiske brukshunder..

Tenker jo om at man absolutt vil ha cairn til agility så må en vel gå etter individer man liker, fordi man digger rasen som den er - og ikke for hva den kunne vært med f.eks en spaniel eller border collies innhold. Jeg tenker jo at det er pri. en at rasen innehar de egenskapene man ønsker i en hund som en jevnet innad i rasen for at man satser på den - ikke for å lete etter de minst rasetypiske - da fins det jo andre raser. Setter man virkelig pris på den rasens egenskaper og den passer en som person - så vil man jo og bli god, fordi man liker måten den tenker og handler på, utfra de forutsetninger de har.

[Huldra]

Tenker jo om at man absolutt vil ha cairn til agility så må en vel gå etter individer man liker, fordi man digger rasen som den er - og ikke for hva den kunne vært med f.eks en spaniel eller border collies innhold. Jeg tenker jo at det er pri. en at rasen innehar de egenskapene man ønsker i en hund som en jevnet innad i rasen for at man satser på den - ikke for å lete etter de minst rasetypiske - da fins det jo andre raser. Setter man virkelig pris på den rasens egenskaper og den passer en som person - så vil man jo og bli god, fordi man liker måten den tenker og handler på, utfra de forutsetninger de har.

Ok, ikke tenk avl, tenk valpekjøper. Hvis jeg som valpekjøper skulle valgt en valp fra en rase som vanligvis ikke brukes til noe spesielt, men at jeg ønsker å bruke den til noe. Jeg ville ikke hatt noe å gå etter, fordi de jo ikke har bruksresultater å vise til, eller kanskje er det få av disse resultatene. Hvis rasen derimot hadde en tradisjon for å gå MH eller test, hva skulle jeg da sett etter hvis jeg ville kjøpe valp etter to trenbare foreldre? Det er liksom spørsmålet mitt, ønsket bare å presisere, men jeg føler jeg begynner å få ganske gode svar nå.