Omplassering til enhver pris?

[Inustaff]

Mye mulig jeg er rar,men altså..Det var bare noe jeg reagerte på...

Når enkelte mennesker velger å omplassere en hund som beskrives som aggressiv mot fremmede,og som tydeligvis er vaktsom og skeptisk i den grad at det virker som den er drøyt skarp,så lurer jeg på hva det er med folk som omplasserer hunder som dette?

Jeg lurer også på hva som får folk til å feks omplassere hunder som har bitt/angrepet fordi de vil "redde hunden" for avliving.

Jeg synes voksne hunder av ovenstående karakter ikke har noe med å omplasseres.Førstnevnte pga at det er en påkjenning for en sånn type hund og flytte til ny fremmede person (som helt sikkert ikke er venneløs)og derfor ender hunden om med et helt nytt nettverk med mange mennesker,og mange nye potensielle situasjoner.

Og for rhunder som har angrepet så utsetter man hund og eier for en drøy utfordring hvis hunden er av et sånt kaliber at den faktisk er aggressiv,og derfor kan komme til å angripe nye mennesker i en ny krets.

Spesielt om hunden er halvgammel og omplasseres som følger av sånt så synes jeg eier er direkte ansvarsløs,man vet aldri hva som kan skje i hundens nye hjem og omgivelser...

Jeg ser på annonsesteder hele tiden hunder som er litt vel spesiell som skal omplasseres,og mener det er å skyve problemet videre.At enkelte raser/individer er ekstra skarpe og/eller skal være skarpe og vaktsomme/skeptiske etc er en ting,men dette er hunder jeg mener man IKKE omplasserer ,de bør være der de vokser opp.Man har ikke respekt for egenskapene vell,om man omplasserer en hund som er sånn ekstrem?

En hund som det må man gjerne ha for min del,om man har kontroll på dyret etc,men da bør man bo ganske øde og være passe paranoid for situasjoner som kan oppstå,for å være føre var.

Men å ha en hund fra fødsel til død som er slik,i egne former hvor man "vet best selv" er kanskje ikke fullt så galt som å faktisk omplassere en slik hund...

Men det er min mening da..

Edit :Denne hørte kanskje bedre hjemme i kjelleren :-P

[simira]

Jeg er veldig enig i en del av det du skriver. Terskelen for avliving av hunder burde vært lavere av og til, ikke etter loven, men etter folks tankegang. Det sliter veldig i meg spesielt for tiden, fordi vi har en veldig vanskelig periode med Odin. Slik han er nå, orker ikke jeg å leve med ham i ti år til. Men omplassere? Vil det hjelpe? Hvem vil ha en stresset og aggressiv hund (han har dog aldri skadet hverken hund eller menneske, men slik han er nå kan han i "rett/feil" situasjon ende med å skade en hund - eller bli skadet).

Etter min mening bør han heller avlives enn omplasseres. Ikke fordi jeg ikke tror det er mennesker der ute som kan gjøre en langt bedre jobb med ham enn jeg har gjort hittil. Men fordi jeg ikke tror slike mennesker lever for å plukke opp nettopp hunder som ham... Og det at avliving er det tilsynelatende eneste reelle alternativet gjør at jeg nå prøver enda en god del før jeg evt. gir opp.

(feil tidspunkt å svare på denne tråden på, da vi har kommet hjem fra vår verste kurskveld på så lenge jeg kan huske)

[mhm90]

Jeg valgte å avlive istedet for å omplassere, da jeg ikke ville ha det på samvittigheten min om jeg fikk høre at han hadde bitt flere mennesker. Selvfølgelig var det utrolig trist men jeg føler selv at det var det riktige å gjøre da han var hunde/menneske/mataggressiv, og glefset og beit. Han var ikke riktig i hodet stakkars, og da syns jeg ikke det er forsvarlig å omplassere.

[pippin]

Det er vel vanskeligere for enkelte å ta den avlivningsavgjørelsen. De lever vel i håpet om at "noen " der ute kan "redde" hunden fra sprøyta og at de derfor velger å omplassere. Det er jo veldig dumt å omplassere en aggresiv hund. Hvis hunden er aggresiv mot fremmede og så skal man gi den til en ny og fremmed person som liksom kanskje kan gjøre det bedre. Virker vel litt mot sin hensikt..

Jeg synes det er uansvarlig å levere ifra seg en aggresiv hund. Hadde den bare vært nervøs kunne jeg skjønne det, men å skyve aggresiviteten over på noen nye eiere, det blir feil.

[ipadda]

Tja, jeg er både enig og uenig. Enig fordi man overfører et problem videre, uenig fordi det ikke alltid er hunden som er problemet

[Flipp]

en død hund lider ikke, sa en klok gammel dame til meg en gang.

Men lider gjør det barnet som kanskje blir bitt av en omplassringshund, der den som omplasserte den VISSTE at den ikke likte barn og hadde tendenser til å bite, og som kanskje omplasserte den til en singel mann, i den troen at da kom den ikke til å ha unger rundt seg. Men så treffer mannen en dame, og så kanskje hun har barn, eller de får barn etc...

Jeg har både omplassert og avlivet hunder, og jeg var heldigvis heldig med begge avgjørelsene. Men jeg vil heller avlive hunden, og vite at nå har den ro i sinnet, den vil aldri kunne skade noen, og ingen kan gjøre den noe vondt heller, enn å få melding om at en hund jeg har sendt fra meg har skadet noen.

[Midas]

Jeg synes ikke man skal omplassere for enhver pris.

Jeg var selv i den situasjonen med Casper. Han hadde ikke bitt, men det var ene og alene fordi jeg stoppet han fra det. Han var agressiv mot barn, og var veldig preget av frykt og stress. Først prøvde jeg å få hjelp til å jobbe med han av atferdsspesialist. Uten effekt så hadde jeg to alternativ. Det ene var å avlive, det andre var å gi han til oppdretter. Jeg ville aldri omplassert han til fremmede mennesker, for å bli kvitt problemet selv.

Grunnen til at oppdretter var et alternativ, var fordi hun bor øde på fjellet. Uten barn, og har inngjerdet område hvor hundene kan leke. Dette gjorde at faren for at han skulle komme opp i situasjoner med barn minket betrakelig i forhold til den situasjonen jeg var i.

Han flyttet dit, og har roet seg veldig. Nå er det snart tre år siden, og han har det fint. Han har blitt mye mer harmonisk, og reagerer ikke så mye på barn lenger. Han er ikke velfungerende ovenfor andre hunder, men fungerer greit med de han bor med.

Jeg synes selvfølgelig at det var fint at det endte slik for han. Han fikk leve, og forholdene ble lagt til rette for at han skulle fungere. Hadde ikke dette vært et alternativ ville jeg avlivd han. Jeg kunne ikke ha på samvittigheten hvis han bet et barn i sitt nye hjem. Jeg synes ikke det er forsvarlig å omplassere hunder som er sånn. Man skyver problemet fra seg, men hunden har det like vondt, om ikke værre, ved bytte av miljø og familie. Jeg tror nok at mange kunne gjort en bedre jobb med han enn jeg gjorde, med den sjangsen ville ikke jeg ta.

[Line&Luna]

Tja, jeg er både enig og uenig. Enig fordi man overfører et problem videre, uenig fordi det ikke alltid er hunden som er problemet

Litt enig det du sier her. Men som eier, så er det vel ikke alltid lett å se at det er en selv, eller situasjonen det er noe galt med.

Og på den andre siden, hvorfor sjanse på at det var eier det var noe galt med?

Men å omplassere for enhver pris, nei det synes jeg ikke. (og det er sikkert veldig lett å si når man ikke har vært i den situasjonen! )

[Arkan]

Synes det er helt greit å omplassere. MEN du skal være ærlig om hvor ille det er OG du skal sørge for at den som overtar hunden virkelig kan jobbe med hund og at h*n vet hva h*n begir seg ut på.

Det er egentlig her jeg tror det største problemet ligger, de som virkelig har kompetanse til å ta til seg en 'møkka' hund vet hva slags dritt jobb det er. Så de vil sjeldent gjøre det.