Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering til enhver pris?


Inustaff

Recommended Posts

Mye mulig jeg er rar,men altså..Det var bare noe jeg reagerte på...

Når enkelte mennesker velger å omplassere en hund som beskrives som aggressiv mot fremmede,og som tydeligvis er vaktsom og skeptisk i den grad at det virker som den er drøyt skarp,så lurer jeg på hva det er med folk som omplasserer hunder som dette?

Jeg lurer også på hva som får folk til å feks omplassere hunder som har bitt/angrepet fordi de vil "redde hunden" for avliving.

Jeg synes voksne hunder av ovenstående karakter ikke har noe med å omplasseres.Førstnevnte pga at det er en påkjenning for en sånn type hund og flytte til ny fremmede person (som helt sikkert ikke er venneløs)og derfor ender hunden om med et helt nytt nettverk med mange mennesker,og mange nye potensielle situasjoner.

Og for rhunder som har angrepet så utsetter man hund og eier for en drøy utfordring hvis hunden er av et sånt kaliber at den faktisk er aggressiv,og derfor kan komme til å angripe nye mennesker i en ny krets.

Spesielt om hunden er halvgammel og omplasseres som følger av sånt så synes jeg eier er direkte ansvarsløs,man vet aldri hva som kan skje i hundens nye hjem og omgivelser...

Jeg ser på annonsesteder hele tiden hunder som er litt vel spesiell som skal omplasseres,og mener det er å skyve problemet videre.At enkelte raser/individer er ekstra skarpe og/eller skal være skarpe og vaktsomme/skeptiske etc er en ting,men dette er hunder jeg mener man IKKE omplasserer ,de bør være der de vokser opp.Man har ikke respekt for egenskapene vell,om man omplasserer en hund som er sånn ekstrem?

En hund som det må man gjerne ha for min del,om man har kontroll på dyret etc,men da bør man bo ganske øde og være passe paranoid for situasjoner som kan oppstå,for å være føre var.

Men å ha en hund fra fødsel til død som er slik,i egne former hvor man "vet best selv" er kanskje ikke fullt så galt som å faktisk omplassere en slik hund...

Men det er min mening da..

Edit :Denne hørte kanskje bedre hjemme i kjelleren :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i en del av det du skriver. Terskelen for avliving av hunder burde vært lavere av og til, ikke etter loven, men etter folks tankegang. Det sliter veldig i meg spesielt for tiden, fordi vi har en veldig vanskelig periode med Odin. Slik han er nå, orker ikke jeg å leve med ham i ti år til. Men omplassere? Vil det hjelpe? Hvem vil ha en stresset og aggressiv hund (han har dog aldri skadet hverken hund eller menneske, men slik han er nå kan han i "rett/feil" situasjon ende med å skade en hund - eller bli skadet).

Etter min mening bør han heller avlives enn omplasseres. Ikke fordi jeg ikke tror det er mennesker der ute som kan gjøre en langt bedre jobb med ham enn jeg har gjort hittil. Men fordi jeg ikke tror slike mennesker lever for å plukke opp nettopp hunder som ham... Og det at avliving er det tilsynelatende eneste reelle alternativet gjør at jeg nå prøver enda en god del før jeg evt. gir opp.

(feil tidspunkt å svare på denne tråden på, da vi har kommet hjem fra vår verste kurskveld på så lenge jeg kan huske)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte å avlive istedet for å omplassere, da jeg ikke ville ha det på samvittigheten min om jeg fikk høre at han hadde bitt flere mennesker. Selvfølgelig var det utrolig trist men jeg føler selv at det var det riktige å gjøre da han var hunde/menneske/mataggressiv, og glefset og beit. Han var ikke riktig i hodet stakkars, og da syns jeg ikke det er forsvarlig å omplassere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel vanskeligere for enkelte å ta den avlivningsavgjørelsen. De lever vel i håpet om at "noen " der ute kan "redde" hunden fra sprøyta og at de derfor velger å omplassere. Det er jo veldig dumt å omplassere en aggresiv hund. Hvis hunden er aggresiv mot fremmede og så skal man gi den til en ny og fremmed person som liksom kanskje kan gjøre det bedre. Virker vel litt mot sin hensikt..

Jeg synes det er uansvarlig å levere ifra seg en aggresiv hund. Hadde den bare vært nervøs kunne jeg skjønne det, men å skyve aggresiviteten over på noen nye eiere, det blir feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

en død hund lider ikke, sa en klok gammel dame til meg en gang.

Men lider gjør det barnet som kanskje blir bitt av en omplassringshund, der den som omplasserte den VISSTE at den ikke likte barn og hadde tendenser til å bite, og som kanskje omplasserte den til en singel mann, i den troen at da kom den ikke til å ha unger rundt seg. Men så treffer mannen en dame, og så kanskje hun har barn, eller de får barn etc...

Jeg har både omplassert og avlivet hunder, og jeg var heldigvis heldig med begge avgjørelsene. Men jeg vil heller avlive hunden, og vite at nå har den ro i sinnet, den vil aldri kunne skade noen, og ingen kan gjøre den noe vondt heller, enn å få melding om at en hund jeg har sendt fra meg har skadet noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man skal omplassere for enhver pris.

Jeg var selv i den situasjonen med Casper. Han hadde ikke bitt, men det var ene og alene fordi jeg stoppet han fra det. Han var agressiv mot barn, og var veldig preget av frykt og stress. Først prøvde jeg å få hjelp til å jobbe med han av atferdsspesialist. Uten effekt så hadde jeg to alternativ. Det ene var å avlive, det andre var å gi han til oppdretter. Jeg ville aldri omplassert han til fremmede mennesker, for å bli kvitt problemet selv.

Grunnen til at oppdretter var et alternativ, var fordi hun bor øde på fjellet. Uten barn, og har inngjerdet område hvor hundene kan leke. Dette gjorde at faren for at han skulle komme opp i situasjoner med barn minket betrakelig i forhold til den situasjonen jeg var i.

Han flyttet dit, og har roet seg veldig. Nå er det snart tre år siden, og han har det fint. Han har blitt mye mer harmonisk, og reagerer ikke så mye på barn lenger. Han er ikke velfungerende ovenfor andre hunder, men fungerer greit med de han bor med.

Jeg synes selvfølgelig at det var fint at det endte slik for han. Han fikk leve, og forholdene ble lagt til rette for at han skulle fungere. Hadde ikke dette vært et alternativ ville jeg avlivd han. Jeg kunne ikke ha på samvittigheten hvis han bet et barn i sitt nye hjem. Jeg synes ikke det er forsvarlig å omplassere hunder som er sånn. Man skyver problemet fra seg, men hunden har det like vondt, om ikke værre, ved bytte av miljø og familie. Jeg tror nok at mange kunne gjort en bedre jobb med han enn jeg gjorde, med den sjangsen ville ikke jeg ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg er både enig og uenig. Enig fordi man overfører et problem videre, uenig fordi det ikke alltid er hunden som er problemet :icon_confused:

Litt enig det du sier her. Men som eier, så er det vel ikke alltid lett å se at det er en selv, eller situasjonen det er noe galt med.

Og på den andre siden, hvorfor sjanse på at det var eier det var noe galt med?

Men å omplassere for enhver pris, nei det synes jeg ikke. (og det er sikkert veldig lett å si når man ikke har vært i den situasjonen! :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er helt greit å omplassere. MEN du skal være ærlig om hvor ille det er OG du skal sørge for at den som overtar hunden virkelig kan jobbe med hund og at h*n vet hva h*n begir seg ut på.

Det er egentlig her jeg tror det største problemet ligger, de som virkelig har kompetanse til å ta til seg en 'møkka' hund vet hva slags dritt jobb det er. Så de vil sjeldent gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...