Gå til innhold
Hundesonen.no

Targeting


pippin

Recommended Posts

Når jeg trente klikker med Tila så brukte jeg ett lokk som jeg la på bakken. Målet var å få henne til å ta på lokket med potene. Jeg fikk henne først da i utgangsstilling for så å si "tapå" , ja et litt teit ord.. :D, men hun skjønte jo poenget. Og jeg klikket og ga henne belønning når hun gjorde det jeg forventet. Tror jeg startet med å legge lokket ned og når hun da tråkket på det så fikk hun belønning. Så var vel uten lyd de første gangene. Hun tok ting utrolig fort.

Bruker dere ord når dere trener targeting eller er dere stille slik at hunden finner ut av det selv, for så å kanskje legge på ett ord senere? Jeg bare la på ordet for å få henne til å skjønne at når jeg sa tapå så betydde det at hun skulle ta på enten ett lokk eller en post-itlapp osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge deler. Altså, står jeg rett opp og ned og venter på at hundene skal tilby atferder, så toucher de musematte om det er en i nærheten. Men jeg har også kommando-ord på det, når jeg vil at hundene skal løpe og touche når jeg vil det. Eks kan jeg ha musematte i ruten, sette fra meg hunden og gå på den andre siden av ruten og så si "touch". Da skal hunden touche når jeg sier touch, uten å løpe bort til meg. Det blir jo akkurat som med alle andre øvelser. Ser hundene en apportbukk når de skal tilby atferd, så plukker de opp den, men vi har også kommandoord på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi ikke brukt så mye targeting med Hermes. Han er vel heller ikke kommet så veldig langt enda, og vil vel neppe bli noen lydighetschampion. Men, sånn generelt tenker jeg at det ikke er nødvendig med noen kommando så sant det ikke er noe som kan brukes i hverdagslivet. Vi trener targeting slik at han skjønner poenget med det (man kan jo finne på mye luddig med det, og slik sett er det fin hjernetrim), uten å si noe som helst. Men jeg bruker også targeting når jeg trener innkalling (bruker håndflaten, så jeg får han helt inntil meg, får fysisk kontakt), og da bruker jeg innkallingsord/navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I inntreningsfasen så venter jeg på initiativ fra hunden. F.eks. holder jeg targetsticken mot hunden, enten så tar den jo snuten rett på den og jeg får klikket inn ønsket atferd med en gang.

Ellers så har jeg opplevd å måte shape inn target, ved da å klikke for å bevege seg nærmere, og slik til hunden faktisk toucher og jackpot!

Til vanlig, altså under kommando, så skal hun jo vente til hun får beskjed. Men om vi trener, og hun bare skal tilby, da blir hun belønnet for å touche target eller musematte.

Nå har jeg ikke kommet så langt med targetsticken at jeg bruker kommandoord, men vi er på vei dit, men jeg belønner fremdeles om jeg ikke har sagt ordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...