Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke sove i egen seng


Jooli

Recommended Posts

Vi har endelig fått oss ett firbent familiemedlem! Er så lykkelig :icon_confused: En nydelig liten blanding av Dachs og Yorkshire Terrier,som nå er rett rundt 10 uker. Men vi har et lite problem. Han nekter å sove i sengen sin eller i buret. Putter vi han i buret blir han fryktelig ulykkelig,og bare gråter. Har prøvd å legge ham inn i buret etter han har sovnet, eller å legge litt snacks inn så han forbinder buret med noe godt, men det hjelper ikke.Han vil ikke sove i hundesengen sin heller. Han sover på teppet eller i sofaen eller hvor enn det passer ham å sove. Nytter ikke å ta vekk teppet for at det skal bli mindre komfortabelt,for han liker like godt å sove rett på gulvet. Det vi er litt bekymret for er dette med trygghet rundt soveplassen. Han får jo ikke det når han sover over alt. Virker som han sover greit, flytter seg litt rundt, men sover gjennomsnittlig en time,og er våken noen timer også sover han en time igjen. Sovner han i 10-tiden på kvelden,våkner han kanskje en gang om natten,også er han rolig igjen frem til 6-7 tiden på morran, så han sover jo greit, men ser jo helst at han har en fast liggeplass. Noen grei måte å trene han på til å trives i buret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når valpen kan legge seg til å sove "hvor som helst" tror jeg ikke dere skal tenke så mye på trygghet rundt soveplassen, valpen føler seg visst trygg overalt hos dere da :)

Dere har vel ikke ett rom han kan være på istedenfor bur?

Ellers kan dere jo gi han mat i buret, kose med han mens han er inni buret osv.. La burdøren stå åpen så lillemann kan sjekke ut dette helt av seg selv. Frivillig, også kanskje det kan ligge noe godt inni buret? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her bruker vi bare bur om natten. Det å ligge i bur om natten og dagen kan nok bli litt vel mye for en valp. Om natten lå hun ved siden av sengen til hun sov hele natten og vel så det før vi gradvis flyttet henne ut av rommet.

Ja hun gråt når hun ble puttet i bur om natten, men det overseer vi å da legger dem seg som regel ned å sover evt tok jeg hånden til henne gjennom sprinklene og snakket litt med henne. Og etterhvert tar det kortere tid og nå går hun i buret når det er leggetid. Husk bare at valpen er trøtt og ferdig luftet når dere går å legger dere. Er valpen ikke vant med å ligge i bur så burde dere ha buret ved sengen slik at valpen ser og hører dere og h*n føler seg trygg hos dere.

Husk bare at når dere tar ut valpen når den gråter så vil den bare gråte mer neste gang for å få viljen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sluttet å stresse med soveplassen. Høres ut som om dere har en valp som føler seg trygg i hjemmet deres. La den sove der den vil. :) Hundesengen er det jo bare å ha stående fremme, og så legger den seg der hvis den ønsker.

Valpen her er akkurat lik, sover over alt. Bak sofaen, i kroken med pianoet, midt på gulvet(så alle snubler over ham :icon_confused: ), i sofaen, på kjøkkenet, i trappen, under bordet, med hodet inn i bokhyllen og så videre. Helt normalt! :) Hundesengene liker han å tisse i(:)), så de har vi gjemt inntil videre... Vår sover på soverommet(i sengen) om natten. Ser ingen gode grunner til å bruke bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp var veldig sterk vilje og hun bare hylte og gråt og lagde et leven om jeg satte henne i buret. Løsningen etter en telefon med oppdretter var å sette henne på et rom jeg ikke hørte så godt,ta et teppe over og hun hylte første dagen en time, så stilt hele natta, neste dag 30 minutter, deretter gikk det 5 minutter hver kveld.

Etter vi flyttet hus har vi overført samme greiene til gangen hvor hun har sin plass. Hun har vaskerommet og der har hun seng og gulv og noen leker, drar for gardinene og lukker døra så er det som regel stilt med en gang nå, kan komme en lyd om hun ikke er enig i at det er kvelden.

Det med "fast" soveplass er jo litt humbug. Jeg satte senga til amiga på fast plass, den lå alltid der, men hun dro den gjerne med seg og fant et annet sted å ligge. Nå som hun er 5 mnd vet hun hvor senga hennes er, hun sover overalt andre steder i huset, men tusler ut i senga når hun vil ha ro og fred. Jeg ville ikke sett på det som et problem at valpen sover overalt, se det positivit, bedre at hunden kan sove overalt enn "BARE" i senga.

Er den veldig sterk grunn for å ha valpen sovende i buret? Vi hadde som sagt vår valp i bur en mnds tid fordi hun var på trass våken og hylte og skrek med mindre vi la over et teppe så det ble mørkt og lot henne stå på et rom helt i fred.

Min 7 år gamle Border collie legger seg i senga når vi legger oss, og 10 minutetr etterpå hører jeg henne legger seg på gulvet. Hun sover akkurat hvor hun vil, enten i senga elelr på gulvet. De er som oss, orker ikke en stilling hele natta.

Valpen min sover også på samme måten, i senga, utafor senga, innat dørkarmen, klemt inn i hjørnet på veggen.

Ting pleier å gå seg til, man gir den et par dager også begynner den å skjønne at den senga er min etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...