Gå til innhold
Hundesonen.no

NHL - Norges Hunder Landsforbund


SiriEveline

Recommended Posts

Har vært diskutert her tidligere:

Her

og litt her

Utover det har jeg vel ikke så mye å tilføye. Synes det har et litt amatørmessig preg?

Ok, jeg søkte både NHL og Norges Hunder Landsforbund i søkefunksjonen her på Hundesonen, og fant ingenting. Men takk for linkene :)

(Men det var absolutt ikke mening å lage en ny tråd om gammelt tema :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det har et litt amatørmessig preg?

Det er jo en veldig liten klubb som hverken er eller prøver å være en konkurrent til NKK. De er et alternativ, og ikke et fullgodt et, noe de selv er helt klar over. Jeg vet ikke helt etter hvilke premisser du dømmer NHL til å være amatørmessig, men klubben er liten og drives iallfall av noen få ildsjeler på frivillig basis, og for min del betyr det at kravene senkes en del hakk. De forsøker å ha et så godt tilbud som mulig med de ressursene de har. Noen ganger lykkes de, andre ganger ikke.

Jeg forstår at det virker som en tulleklubb sammenlignet med NKK, men som frittstående klubb synes jeg de gjør en god innsats for hunder her til lands. Personlig synes jeg at det er bare positivt at det finnes flere tilbud for hundeeiere i Norge.

For min del har NHL vært uunnværlig. De er likestilt stambokførende instans med NKK, og jeg har sånn farlig og forbudtlignende kamphund som ikke kan registreres i NKK. På grunn av NHL og Amerikansk Bulldog Klubb Norge kan en Amerikansk Bulldog ferdes trygt i Norges gater. Så vi er mange hundeeiere i Norge som er svært takknemlige for at NHL eksisterer. :wub:

Ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en veldig liten klubb som hverken er eller prøver å være en konkurrent til NKK. De er et alternativ, og ikke et fullgodt et, noe de selv er helt klar over. Jeg vet ikke helt etter hvilke premisser du dømmer NHL til å være amatørmessig, men klubben er liten og drives iallfall av noen få ildsjeler på frivillig basis, og for min del betyr det at kravene senkes en del hakk. De forsøker å ha et så godt tilbud som mulig med de ressursene de har. Noen ganger lykkes de, andre ganger ikke.

Jeg forstår at det virker som en tulleklubb sammenlignet med NKK, men som frittstående klubb synes jeg de gjør en god innsats for hunder her til lands. Personlig synes jeg at det er bare positivt at det finnes flere tilbud for hundeeiere i Norge.

For min del har NHL vært uunnværlig. De er likestilt stambokførende instans med NKK, og jeg har sånn farlig og forbudtlignende kamphund som ikke kan registreres i NKK. På grunn av NHL og Amerikansk Bulldog Klubb Norge kan en Amerikansk Bulldog ferdes trygt i Norges gater. Så vi er mange hundeeiere i Norge som er svært takknemlige for at NHL eksisterer. :wub:

Ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe. :)

Jeg synser litt(derfor spørsmålstegnet). Har liten erfaring med NHL, men sammenligner man med NKK som et likestilt alternativ, så virker det jo amatørmessig. Sier ikke at de ikke gjør en god jobb av den grunn. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg stusser mest over er at jeg så en oppdretter som har hundene sine registrert der, og avlet på dem derifra. Dette er rett og slett ikke spesielt rasetypiske individer, og om klubben mener de har strengere avlskrav, med flere dommere tilstede, så lurer jeg litt på hvordan en hund kan se så annerlede ut enn f.eks. en NKK champion.

Dessuten har jeg aldri hørt om dem før jeg bumpet borti det nå, syntes det er helt utrolig at det har eksistert sånn under nesen min.

Kan jeg f.eks. registrere Tinka der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synser litt(derfor spørsmålstegnet). Har liten erfaring med NHL, men sammenligner man med NKK som et likestilt alternativ, så virker det jo amatørmessig. Sier ikke at de ikke gjør en god jobb av den grunn. :wub:

De er på ingen måte et likestilt alternativ til NKK. :) Det prøver de heller ikke å være. Men de arrangerer utstillinger og konkurranser, driver klubber, og tilbyr et miljø hvor alle hundeeiere er velkomne. Det synes jeg er veldig positivt.

NKK har helt andre ressurser enn NHL, de har lønnede ansatte, tonnevis av underklubber, og et medlemstall som får NHLs til å blekne.

Man kan ikke helt sammenligne NHL med NKK, de opererer rett og slett på så innmari forskjellige nivåer.

Det jeg stusser mest over er at jeg så en oppdretter som har hundene sine registrert der, og avlet på dem derifra. Dette er rett og slett ikke spesielt rasetypiske individer, og om klubben mener de har strengere avlskrav, med flere dommere tilstede, så lurer jeg litt på hvordan en hund kan se så annerlede ut enn f.eks. en NKK champion.

Jeg tipper NHL er de beste å spørre om akkurat det. Om jeg var nysgjerrig nok ville jeg vel også spurt den spesifikke oppdretter hvorfor h*n velger å stille og registrere i NHL kontra NKK. H*n har nok sine grunner, og det er vel dumt å spekulere uten å ha spurt den det gjelder først.

Kan jeg f.eks. registrere Tinka der?

Det spørs vel hvor Tinka er registrert. NHL registrer kun hunder som har stamtavler fra visse klubber. Hvilke spesifikke klubber disse er vet jeg ikke.

Men man kan ikke komme med en hvilken som helst hund og forvente papirer på at den er en Amerikansk Bulldog for eksempel. Da ville jo hele poenget med å være en stambokførense instans være borte. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs vel hvor Tinka er registrert. NHL registrer kun hunder som har stamtavler fra visse klubber. Hvilke spesifikke klubber disse er vet jeg ikke.

Men man kan ikke komme med en hvilken som helst hund og forvente papirer på at den er en Amerikansk Bulldog for eksempel. Da ville jo hele poenget med å være en stambokførense instans være borte. :icon_confused:

Den skjønner jeg, men jeg vet jo hvem foreldrene er. De er begge registrert i NKK, men dette var bare hypotetisk. Det er ikke aktuelt for meg å registrere henne noe sted altså :)

Som sagt det som overrasket meg mest er at jeg aaldri har hørt om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...