Gå til innhold
Hundesonen.no

CIE & CIB


Guest Jonna

Recommended Posts

I Finland ser jeg nå at de registrer både CIB og CIE på hunder som har resultatene til det.

Noen andre som har sett det i andre land? Er det noen som har prøvd å søke om begge i Norge?

Jeg lurer litt siden jeg skal til DK i november og om Blaze får CACIB der også så er hun også kvalifisert for CIE.

Norge får vi jo ikke den "riktige" internasjonale tittelene ettersom NKK enda skriver Intuch...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Finland ser jeg nå at de registrer både CIB og CIE på hunder som har resultatene til det.

Noen andre som har sett det i andre land? Er det noen som har prøvd å søke om begge i Norge?

Jeg lurer litt siden jeg skal til DK i november og om Blaze får CACIB der også så er hun også kvalifisert for CIE.

Norge får vi jo ikke den "riktige" internasjonale tittelene ettersom NKK enda skriver Intuch...

Dette har også jeg lurt på faktisk... Ser jo en del som opererer med begge titlene i utlandet, men tviler nesten på at NKK vil registrere det ? De er jo så sære på alt med titler egentlig (med visse unntak). Jeg vurderer jo om jeg burde søkt på Babs - hun har jo begge titlene, egentlig (også om man ser alle CACIB'ene hver for seg - hun har minst 4 CACIB i 3 ulike land + to cacib i to ulike land i tillegg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner også norskregistrerte hunder som har registrert C.I.B-tittelen. Forstod det sånn at de kunne søkt om C.I.E, men valgte det visstnok bort. Forstod det også sånn at de ikke kunne fått begge, men måtte velge. Gjelder springer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner også norskregistrerte hunder som har registrert C.I.B-tittelen. Forstod det sånn at de kunne søkt om C.I.E, men valgte det visstnok bort. Forstod det også sånn at de ikke kunne fått begge, men måtte velge. Gjelder springer.

Merkelig. Jeg vet om iallfall to belgere i utlandet som har begge titlene. Er det bare i Norge de er sære på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig. Jeg vet om iallfall to belgere i utlandet som har begge titlene. Er det bare i Norge de er sære på dette?

Det er det jeg lurer på også? Nå har jeg ikke sjekket Sverige, men i Finland gir de nå begge tittlene.

Itillegg så bruker ikke NKK CIB på Blaze iallefall selv om hun fikk tittelene etter endringen og diplomet mitt står det CIB på.

Da sendte jeg mail til regavd til NKK så får vi se hva de kommer fram til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg lurer på også? Nå har jeg ikke sjekket Sverige, men i Finland gir de nå begge tittlene.

Itillegg så bruker ikke NKK CIB på Blaze iallefall selv om hun fikk tittelene etter endringen og diplomet mitt står det CIB på.

Da sendte jeg mail til regavd til NKK så får vi se hva de kommer fram til.

Den ene som har begge titlene er Rinas halvbror i Finland, og den andre er en fransk hund.

Vi venter spent på svaret :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig. Jeg vet om iallfall to belgere i utlandet som har begge titlene. Er det bare i Norge de er sære på dette?

Det aner jeg ingenting om, det har liksom ikke vært aktuelt for oss.. :D

Men jeg kjenner altså hun som har en hund eller to kvalifisert for både C.I.B og C.I.E. Hun fortalte meg sine tanker rundt dette; at sjansen for at folk ville bruke hunden i avl, var større hvis han hadde C.I.B enn C.I.E, fordi andre ville være redd for at han var for "krevende" eller noe i den dur, pluss at folk ville tro at han ikke var så pen med en C.I.E i forhold til en C.I.B.. Jeg ville trodd at hunden ville tiltrukket seg flere potensielle avlspartnere ved å ha begge titlene, men det virket ikke som om det var aktuelt, det virket som om hun måtte velge.

Blir spennende å høre svaret JeanetteH får. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aner jeg ingenting om, det har liksom ikke vært aktuelt for oss.. :D

Men jeg kjenner altså hun som har en hund eller to kvalifisert for både C.I.B og C.I.E. Hun fortalte meg sine tanker rundt dette; at sjansen for at folk ville bruke hunden i avl, var større hvis han hadde C.I.B enn C.I.E, fordi andre ville være redd for at han var for "krevende" eller noe i den dur, pluss at folk ville tro at han ikke var så pen med en C.I.E i forhold til en C.I.B.. Jeg ville trodd at hunden ville tiltrukket seg flere potensielle avlspartnere ved å ha begge titlene, men det virket ikke som om det var aktuelt, det virket som om hun måtte velge.

Blir spennende å høre svaret JeanetteH får. :D

Tror du mener omvendt :D

CIB er med brukskrav og kun 2 CACIB i to forsjellige land. CIE er 4 Cacib i 3 forsjellige land :P

Men jeg venter spent på svar. Spurte også hvorfor man fikk tittelen INTUCH framfor den tittelen man faktisk får av FCI.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du mener omvendt :D

CIB er med brukskrav og kun 2 CACIB i to forsjellige land. CIE er 4 Cacib i 3 forsjellige land :D

Men jeg venter spent på svar. Spurte også hvorfor man fikk tittelen INTUCH framfor den tittelen man faktisk får av FCI.

Hahaha, ja, jeg mener vel omvendt da! :D Og for ordens skyld valgte eieren da CIB, selv om hunden hadde oppfylt kravet til CIE også. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Etter 1 mnd fikk jeg tilslutt svar (og en purring).

Jeg sendte dette spørsmålet:

Hei

Jeg fikk godkjent mitt Intuch etter at den nye regelen med CIB/CIE kom. På diplomet mitt fra FCI står det CIB, men hos NKK blir det fortsatt registret til intuch. Er det noen grunn til at tittelen blir endret av NKK?

Også ser jeg nå at andre land registrer både CIB og CIE om hunden er kvalifisert til begge tittlene, og tydeligvis har fått godkjent begge tittlene av FCI. Hvordan går man fram for å søke om CIE når man alt har fått CIB?

Mvh

Jeanette

Svaret jeg har fått:

Vi har fornorsket betegnelsen CIB og i Norge heter tittelen INT UCH.

Når det gjelder søknad om CIE sender du inne søknad på dette på lik linje med andre championat søknader.

Skjema for dette finner du her: http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=2679

Så slik jeg forstår der så står man fritt til å også søke om CIE om man er kvalifisert til det. Så da får jeg håpe på Cacib i DK i november og teste om det fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hmm.. Men vil dette altså si at jeg kan fortsette å "sanke" (:lol:) CACIB etter at han har blitt INTUCH (CIB)? Trodde CACIBene gikk videre til nestemann så lenge hunden var INTUCH liksom.

Ikke i andre land tydeligvis,både Finland og Danmark registrerer hunder med CIB og CIE, og NKK gir liksom ikke såååå klart svar på det syns jeg. Virker ikke helt som de klarer si nei/ja :lol: :lol:

Jeg har nå sendt inn søknad og må vel vente noen år på svar på den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...