Vennespørsmål

[Djervekvinnen]

Når mener du at en venn/veninne blir/er for krevende?

Og når blir det en dårlig venn/veninne?

Og når det gjelder disse to tingene, hvor lenge lar du det gå før du evnt kutter kontakten, eller gjør du det i det hele tatt?

[Midas]

Når en venninne kun tar kontakt når det er noe hun trenger, og aldri har tid om du vil gjøre noe. Når en venn eller venninne suger all energien fra deg, og er selvopptatt konstant. Generelt venner eller venninner som alltid krever og forventer, som er lite forståelsesfull og som kun er opptatt av sitt eget, så gidder jeg ikke.

Jeg kutter kontakten med sånne folk. Jeg orker ikke å samle på dårlige venner som ikke gir meg noen ting. Er kanskje litt sær sånn, og mange mener kanskje at jeg er vanskelig, men folk som tar fra meg energien, gidder jeg rett og slett ikke å bruke tid på.

[Nirm]

En venn blir vel for krevende, når man selv blir fysisk/psykisk sliten på en negativ måte av å være sammen med de, eller snakke med de. Jeg stiller gjerne opp og lytter om venner vil prate om ting, men jeg er ikke psykolgen deres, og kommer aldri til å bli det. Det finnes en mellomting mellom å prate om problemer, og skal analysere hver minste lille del av livhistorien.

Gnåling på negative ting i det ustadige blir jeg ofte litt lei og sliten av. Særlig om det egentlig er fillete bagateller de gnåler om. Jeg lever veldig i nuet selv, og orker ikke stadig gnåling om hvor fælt man hadde det som liten, på skolen etc. Ting man ikke kan gjøre en dritt med, fordi det er fortid. Evinnelig sykdomsprat går litt under der også. Det er ting jeg synes er krevende å forholde meg til. Misforstå meg riktig. Jeg sitter gjerne å lytter og gir noen trøstende ord om jeg har, men ikke hele tiden.

Stadig bryting av avtaler uten grunn, eller finne på noe mer som er kult/henge med noen andre. Jeg gidder ikke å være noen "reserve venn" man kan leke med når ingen andre vil leke, og starter folk med noe slikt, så kutter jeg kontakten tvert. Og et skal ikke mange slike hendelser til før jeg gjør det heller. Selvfølgelig kan ting skje at man må jobbe, blir syk, men jeg anser ikke "se på TV" og "regn" som gode grunner da (det finnes både opptaker og regntøy liksom).

Jeg er rask til å kutte kontakten med folk. Jeg orker ikke folk som ikke har noe positivt å bidra med, eller overhode ikke bidrar med en dritt fordi de er så travle med alt og alle ellers. Jeg vil heller ha noen få gode venner, enn en haug med overflatiske folk rundt meg.

[Djervekvinnen]

Jeg opplever at venner ikke har tid tid å treffes, men de har jo barn, mann/samboer, jobb, andre venner,aktiviteter osv. Hvor lenge skal man vente før man vet at de ikke prioriterer deg som venn? Bør de ikke ta kontakt på annet vis for å holde vennskapet vedlike? Prøve å prioritere et lite treff, sende en melding, ringe eller noe sånnt.

Jeg er en person som gjerne vil ha litt tilbake, ikke at jeg bare gir. Jeg vil at de skal vise interesse for meg også. Ikke at det bare er jeg som skal på besøk eller ringe.

Noen ganger føler jeg meg litt krevende, men jeg er jo egentlig ikke det. jeg vil jo bare at de skal vise meg at de vil holde kontakten.. Skal jo ikke mye til, eller?

Har selv kutta kontakten med to tidligere gode veninner, fordi de ikke var noen lyd fra dem, og hver eneste gang det ble snakk om å treffes, ble det avlyst, uten noe form for å finne andre muligheter. Ble så skuffet hver gang det skjedde, ville gi det en ny sjangs, men det samme skjedde igjen, og jeg ble så lei meg fordi jeg hadde gledet meg sånn. Tilslutt kutta jeg kontakten helt. Vil ikke bli skuffet mer.

Men jeg tenker litt på om jeg overreagerer.. litt derfor jeg skrev dette innlegget. For å høre om deres synspunkter.

EDIT: så innlegget ditt Nirm. Og jeg tenker litt sånn jeg og! Jeg vil heller ikke bruke tiden på folk som ikke vil prioritere meg, jeg har nok av "kjenninger".

[Flyfilla]

Hvis jeg velger å kutte ut venner, så har hyppigheten av kontakt ingenting å si.

Jeg har venner jeg har hatt i årevis, som jeg plutselig ikke ser på mange mnd. Faktisk også år!

Mange venninner er "periodeheng", vi prater mye og henger mye i perioder, også plutselig sklir det ut, pga jobb, kjærester, utdanning osv.

Møtte ei for litt siden som jeg ikke hadde sett på over ett år. Men det som da kjennetegner en venn, er at man begynner prate som om man traff hverandre igår Kjemien er der, man har det gøy, også kommer man alltid inn på at man MÅ treffes oftere.

En av mine beste kompiser fikk seg ny dame, som da ikke var overbegeistret for typens single blonde venninne... Vi slutta henge, og vips, hadde det gått to år. Traff hverandre igjen, og de to årene var som ei uke

Gode venner er der for deg, selv om du ikke ser de eller prater med de så ofte. Jobber man mye, har kjæreste/samboer, hund, hobby osv, så er det ikke lett å få tid alltid. Når man først har tid til overs, så bruker man den gjerne på familie.

For min del, så vet jeg at det å dra til ei venninne for å snakke en time, er dødfødt, vi må ha meer tid. Og ofte henger man etter med alt annet man har i livet, og da er det lett å avlyse, eller ikke lage avtaler, som man vet vil ta en hel kveld.

Det som derimot kvalifiserer til vennskapsbrudd, er mennesker som tar energien din. Som andre her har sagt, de som ringer bare fordi du har stor bil, og kan kjøre flyttelass, eller som bare snakker om seg selv.... Eller kritiserer livstilen og valgene dine. Mennesker man ikke blir glad av å henge med rett og slett

Men som sagt, TID er mangelvare i dagens samfunn, så det betyr ingenting

[Guest 2ne]

Hmm.. Skal man konkludere med noe ut fra denne tråden, så kan det nesten virke som at man skal kutte ut vennene sine om de enten får seg familie eller en hobby man ikke deler, eller de har det vanskelig?

[Midas]

Jeg kutter ikke ut venner for noen av de grunnene du nevner der 2ne. Jeg vil gjerne stille opp for folk jeg, og anser meg selv som en hjelpsom person som mer enn gjerne stiller opp for de rundt meg. MEN, hvis jeg blir utnyttet, og aldri får noe igjen, da orker ikke jeg heller å gi og gi. Hvis en person er utrolig selvopptatt og snakker bare om seg selv, og ikke er intr. i å høre hvordan jeg og mine har det, så får jeg veldig lite ut av vennskapet. Jeg viker ikke unna når mine venner har problemer eller dårlig tid. Jeg har forståelse for det. Jeg har også mine problemer som gjør det vanskelig for meg å komme meg ut i sosiale sammenkomster, og mine venner respekterer det. Det er gjensidig. Venner som ringer KUN de gangene typen har vært en idiot, og aldri har tid ellers, har jeg ikke bruk for. Hvis du synes det er kynisk, so be it.

[SiriEveline]

Når venninnen min ringer (og er en helg i Oslo, bor i Lillehammer) og spørr om å låne PC-lader.. men itno ang. finne på noe sammen da blir jeg oppgitt.

Meeen i dette tilfellet har vi vært venner siden barselgruppe, og kommer nok alltid til å være gode bekjente.. meeen jeg vil dog ikke kalle oss bestisser akkurat.

Dog, er dette en venninne jeg ikke kaster bort noe tid og krefter på lenger. Men passer det for begge å finne på noe, tja, da er det jo bare greit da..

Hun andre beste venninnen min er virkelig det.. ok, vi kan krangle og ha uoverenstemmelser.. og det er slitsomt, men vi finner hverandre alltid, selv etter flere måneder med stahet.

Ellers er jeg vel enig med de fleste her.. dessverre er jeg litt uheldig på vennefronten da jeg tre ganger har flyttet fra dem, flyttet til Skottland (2år), deretter til Mexico (3år) og så tilbake til Norge (nå 3år siden). Derfor har nettverkene mine blitt "revet" i stykker gang på gang.

Så nå holder jeg godt på venner, og ofrer litt ekstra, meeeen krysser noen "grensen" da legger jeg ikke mye mer i det.

[Djervekvinnen]

Jeg har god tid jeg også, og aksepterer at folk har mye å gjøre og at det blir mindre tid til venner når man har barn, eller at veninna blir bortevekk i mange måneder når hun har fått ny type, men jeg syns det skal være unødvendig å måtte bli skuffet hver gang fordi vennen ikke prioriterer deg, somsagt det skal ikke mye til, send en sms med hvordan går det. Eller ihvertfall ha en viss dialog om ting. Jeg har også mistet kontakt i mange måneder /år for så å få tilbake kontakten tvert igjen og man har god kjemi, men for at det skal være noe mer enn bare å møtes og si hei, bør man prioritere litt mer enn akkurat ett møte annenhvert år og så helt tyst.

Feks det som skjedde sist med en av veninnene mine så hadde vi planlagt lenge at hun skulle komme på besøk til meg siden hun aldri har vært hos meg siden jeg flyttet (må reise 1 time), det har aldri blitt noe av, og så prøvde jeg å gjøre alvor av dette og hun var helt med. Da jeg spurte om jeg skulle finne dag å reise på, fikk jeg plutselig til svar at hun var så lei seg og nedfor pga en type og hun gadd ikke reise til meg ( dette var 5 dager før evnt reise). Jeg tenkte jaja, hun er vel deppa da. Neste dag stod det på facebook at hun skulle på cafe med noen veninner og det var en så bra dag og de hadde det så moro, og så var alt helt normalt igjen etter det og hun fartet mye. Men det ble ingen snakk om å komme til meg.

Neste gang vi møttes da jeg kom til ho ble det samme snakk om at hun skulle komme til meg igjen. Nok en gang glede seg veldig i mange uker, hørte ingenting ifra henne og så spurte jeg om nårtid kommer du, og svaret var: nei det blir ikke noe av fordi blablabla noe om jobb og tid og type. Det er alltid noe som kommer opp. Jeg ble så skuffa på nytt og sitter igjen med følelsen at hun ikke prioriterer meg overhodet og vi bare er slike som treffes iblant og sier hei. Da bestemte jeg meg for å kutte ut ønsket om noe mer enn bare en kjenning, for jeg vil ikke bruke tid på å bli skuffet over folk som ikke bryr seg på samme måte som jeg.

Jeg har veldig få gode venner, og derfor blir det en big deal for meg å miste noen av de jeg har. Derfor jeg tenker mye på om det er det rette å gjøre når man velger å kutte ut noen.

[Midas]

Jeg har god tid jeg også, og aksepterer at folk har mye å gjøre og at det blir mindre tid til venner når man har barn, eller at veninna blir bortevekk i mange måneder når hun har fått ny type, men jeg syns det skal være unødvendig å måtte bli skuffet hver gang fordi vennen ikke prioriterer deg, somsagt det skal ikke mye til, send en sms med hvordan går det. Eller ihvertfall ha en viss dialog om ting. Jeg har også mistet kontakt i mange måneder /år for så å få tilbake kontakten tvert igjen og man har god kjemi, men for at det skal være noe mer enn bare å møtes og si hei, bør man prioritere litt mer enn akkurat ett møte annenhvert år og så helt tyst.

Feks det som skjedde sist med en av veninnene mine så hadde vi planlagt lenge at hun skulle komme på besøk til meg siden hun aldri har vært hos meg siden jeg flyttet (må reise 1 time), det har aldri blitt noe av, og så prøvde jeg å gjøre alvor av dette og hun var helt med. Da jeg spurte om jeg skulle finne dag å reise på, fikk jeg plutselig til svar at hun var så lei seg og nedfor pga en type og hun gadd ikke reise til meg ( dette var 5 dager før evnt reise). Jeg tenkte jaja, hun er vel deppa da. Neste dag stod det på facebook at hun skulle på cafe med noen veninner og det var en så bra dag og de hadde det så moro, og så var alt helt normalt igjen etter det og hun fartet mye. Men det ble ingen snakk om å komme til meg.

Neste gang vi møttes da jeg kom til ho ble det samme snakk om at hun skulle komme til meg igjen. Nok en gang glede seg veldig i mange uker, hørte ingenting ifra henne og så spurte jeg om nårtid kommer du, og svaret var: nei det blir ikke noe av fordi blablabla noe om jobb og tid og type. Det er alltid noe som kommer opp. Jeg ble så skuffa på nytt og sitter igjen med følelsen at hun ikke prioriterer meg overhodet og vi bare er slike som treffes iblant og sier hei. Da bestemte jeg meg for å kutte ut ønsket om noe mer enn bare en kjenning, for jeg vil ikke bruke tid på å bli skuffet over folk som ikke bryr seg på samme måte som jeg.

Jeg har veldig få gode venner, og derfor blir det en big deal for meg å miste noen av de jeg har. Derfor jeg tenker mye på om det er det rette å gjøre når man velger å kutte ut noen.

Synes ikke dette virker som en veldig god venn jeg. Bruk heller tid og energi på de gode vennene dine

[Nirm]

Det er jo forskjell på ha det vanskelig og ha evinnelig hakk i plata... I tillegg til at når enkelte har tid til alt mulig rart som å fly på fester, byen, helgeturer hit og dit og masse annet rart, så skulle man jo tru at de kunne avsette et par timer til andre venner også.

[Djervekvinnen]

Takk! Jeg har tenkt mye på dette, og det føles vanskelig siden vi har vært så gode venner før i tiden, men samtidig riktig med tanke på meg selv og mine følelser. Må jo bare innse at man kanskje ikke er en så god venn for noen som man kanskje skulle ønsket på dette stadiet. Man kan jo vokse ifra hverandre også. Kanskje jeg ikke har vært god nok venn tidligere og derfor har det blitt sånn? Det er litt derfor jeg har mye mer fokus på dette nå, være mye mer tydelig på de jeg vil ha god kontakt med og prøve å pleie det jevnlig.

Det er godt å ha noen skikkelig nære, selv om det er få.

Jeg er jo også glad for alle de kjenningene jeg har også! Det er godt å kunne møtes litt tilfelig nå og da og prate litt, gå tur med hund feks. uten å føle at man må så mye mer.

[Bambings]

Mine venner kan gjøre ganske mye galt før jeg kutter dem ut, men jeg forventer det samme tilbake Det må nok et alvorlig svik uten anger til for at jeg skal kutte noen ut...

Det jeg tenker, er at det var jo en grunn til at vi ble venner i første omgang, så ting som at man ikke har noe felles, at de prater for mye, dårlig personlighetsmatch osv har jeg ikke tatt med i beregningen her.

[Mirai]

Vel sånn jeg ser det er et godt vennskap et forhold der begge føler at de får noe positivt ut av det. Man må både gi og få. Har jo selv noen venner som har blitt borte med tiden og sklidd litt over i bekjentskaper. Jeg har også blitt sånn at jeg ikke orker å gi så mye av meg selv om jeg ikke får noe tilbake eller at forholdet går begge veier. Det er jo såklart lov å være opptatt i perioder eller at man ikke ser hverandre hver dag, helt klart. Men da bør det ikke være sånn at når man først skal møtes igjen er det kun på den enes premisser eller det skal alltid passe best for den ene.

Hadde også blitt oppgitt i ditt tilfelle Djervekvinnen, når hun ikke tilbyr seg å ordne ny avtale og heller går avgårde med noen andre. Mens det funker tydeligvis helt fint at DU alltid skal reise til henne.

[Blondiemamma]

Som alenemor til to gutter, hundeeier, og for tiden i full jobb, så er jeg nok ikke verdens beste venninne... Døgnet har rett og slett ikke mange nok timer. Dagene går i ETT frem til barnas leggetid, og da er det å rydde/vaske/brette klær, smøre matpakker, legge frem klær og ta frem middag fra fryseren, pakke sekker etc... Og så har man kanskje en time på rumpa forran tv'n før det er nattinatt og opp kl 06.

Men har jeg lovet venninnene mine å finne på noe, så holder jeg alltid ord. Jeg lover ikke noe jeg ikke kan stå for. Det verste jeg vet selv er at venninner avlyser i siste liten fordi de plutselig får "bedre tilbud" Har jeg lovet noe med venninne nr1 så avlyser jeg ikke bare fordi venninne nr 2 kommer med et morsommere tilbud til meg.. En avtale er en avtale...

[Nirm]

Men har jeg lovet venninnene mine å finne på noe, så holder jeg alltid ord. Jeg lover ikke noe jeg ikke kan stå for. Det verste jeg vet selv er at venninner avlyser i siste liten fordi de plutselig får "bedre tilbud" Har jeg lovet noe med venninne nr1 så avlyser jeg ikke bare fordi venninne nr 2 kommer med et morsommere tilbud til meg.. En avtale er en avtale...

Det synes jeg kjennertegner en god venn. Enkelte er ufattelig flinke til å avlyse avtaler fordi det har kommet opp noe mer spennende...