Gå til innhold
Hundesonen.no

Hente valp med fly


Kitano

Recommended Posts

Jeg har gjort flere søk på det samme spørsmålet jeg stiller og forsåvidt funnet flere gode tips, men jeg velger å starte en egen tråd for å kunne delta aktivt i diskusjonen selv.

I skrivende stund sitter jeg i telefonkø hos SAS for å ordne det slik at jeg får tatt med valp på fly. Den skal hentes i Sandefjord og flys til Trondheim, en tur som tar omtrent 70 minutter. Deretter blir det 35 minutter på buss inn til sentrum. Valpen fraktes i en godkjent bag som jeg får låne av oppdretter.

Så er spørsmålet hva jeg trenger å ha i bakhånd på reisen. Hva kan skje? Jeg tar med papir, en liten biteleke med smak, og vann. Holder det? Jeg vurderer også å la valpen gå den siste biten fra holdeplassen og hjem. Det er en distanse som normalt sett tar fem minutter.

Foruten tips, setter jeg pris på generelle erfaringer om det å hente valp med fly (og bil).

Jeg er helt fersk, så all info er nyttig info.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valp!

Valper er veldig forskjellig - noen gråter sårt på reisen hjem, mens andre sover seg gjennom hele ferden. Vær forberedt på begge deler, så går det nok bra.

En trøst for valpen kan være å få med et teppe med kjent lukt fra oppdretter - og sørg selvfølgelig for at oppdretter har latt valpen prøve baggen noen ganger før dere drar hjem, slik at det ikke blir altfor mye nytt med en gang.

Jeg ville hatt med bæsjeposer - både for hundebæsj, og for å kunne kvitte seg med papir hvis valpen kaster opp og du tørker opp uten å være i nærheten av søppelkasse. Veldig greit å oppbevare ting som lukter i disse posene en stund.

Vann - da har du vel også med en liten vannskål? Bare dobbeltsjekker :) Husk at du ikke får ta med vann gjennom sikkerhetskontrollen.

Noen godbiter i bakhånd kan også være en idé.

Om dere skal gå hjem eller ei tar du på sparket - sover den i veska eller er den energisk og tisseklar?

Lykke til, det går som regel bra - det er sikkert mange mennesker som vil kose med valpen, og mest sannsynlig blir den så sliten av all oppmerksomhet og nye inntrykk at den sovner rimelig kjapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fløy med amiga 2 strekninger og hun sov som en sten hver gang flyet tok av. I bergen flyplass tok jeg å fikk et pappkrus av damen som solgte mat og gikk på handicap toalettet. Der tisset hun på sluket og fikk vann og litt mat i pappkruset, hadde jeg tenkte lengre før skulle jeg tatt med en liten skål istedenfor ;-)

Oppi bag'en så hadde jeg tissepapir, sånn papir som trekker inn tisset og er tørr og gjør at det lukter ikke. Det trengte jeg ikke i det hele tatt, og pakka er bare åpnet og brukt 1 bit av :)

Sånn ellers får du vel med en leke eller noe sånt av oppdretter? fant ut at det var ikke så goood plass i de små carry-on burene at det holdt med den jeg fikk fra oppdretter og fleecepleddet jeg hadde i bånn. På flyet får du ikke ha hunden opp av buret eller i setet. Skal stå på gulvet hele tiden, men ene strekningen syntes alle rundt meg og vertinnene at den var så søt så vi fikk ha henne mellom oss i buret sitt med hode stikkende opp.

Så, ha med noe papir/avis i bånn, om du ikke får teppe fra oppdretter selger ikea bbillige hundefleece pledd som fylte bånnen fint og lagde det mykt og godt. ta med en liten skål. Ellers trenger du egentlig ikke så mye, du får jo mat etc fra oppdretteren.

Lykke til,jeg var helstressa og døde nærmest på meg før jeg skulle fly men alt gikk knirkefritt og valper er jo så søte at ALLE må jo hilse og prate ;-)

sikkerhetskontrollen så må du være forberedt på å ta valpen ut av buret og gi den til en av vekterne, så går de med de igjenom og du sender buret etc.

det går bra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg har lest gjennom hele den tråden og der lå det mye bra info. Jeg har sittet i kø frem til nå og fikk beskjed om at søknaden blir behandlet innen 24 timer.

Jeg har forsøkt å regne meg frem til total reisetid den dagen og det vil være noe omtrent slik:

20 min biltur fra oppdretter til flyplass

70 min flytur

40 min busstur

Det vil nødvendigvis også bli en del venting i mellom etappene. Er dette i overkant mye tid på reisefot for en valp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hentet den yngste her foreløp det ca sånn:

-15 min kjøretur fra oppdretter til flyplass

- 20 til innsjekk av valp osv

-10 min tissepause ute før jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen

- ca 40 min venting inne i avgangshallen, fikk hilse på mange

- 30 min flytur Gøteborg/Oslo

- 15 min gjennom toll, tissepause ute, gjennom ny sikekrhetssjekk

- 15 min ventetid i avgangshall

- 50 min flytur Oslo/Trondheim

- 50 min biltur hjem

Dette var ikkeno problem i det hele tatt. Bare pass på at den får tisse, og drikke når det er passende pauser til det.

Ang sikkerhetskontrollen så tok jeg henne selv gjennom den mens bagen ble gjennomlyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...